Gå til innhold

karakterer på ingeniørutdanning.


dokado

Anbefalte innlegg

Mitt inntrykk fra HiST er at det ikke var spesielt vanskelig å få gode karakterer.

Jeg gikk ut med ren A i vektet snitt, og jeg kan verken derivere eller integrere - dessuten var jeg bortreist 180-200 dager i året ettersom jeg hadde fulltidsjobb samtidig.

 

Da jeg begynte på NTNU fikk jeg en kalddusj jeg aldri glemmer. Det første halvåret var steinhardt, og mine fire første karakterer ble DDEE. Heldigvis bedret dette seg straks man ble "akklimatisert" og vant til arbeidsmetodene. Jeg gikk ut med rett under B i snitt, men jobbet mye mye hardere på masteren enn på bacheloren.

 

PS; kan fremdeles verken derivere eller integrere.

Korleis får du A i snitt utan å kunne derivere og integrere? Me hadde ein del derivering og integrering på Y-veien Elkraft og det er jo ganske enkle greier på det nivået, som går meir på pugging og bruk av reglar enn forståing. Du må vel ha hatt det på eksamen og kunne finne riktig svar for å få A?
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Mitt inntrykk fra HiST er at det ikke var spesielt vanskelig å få gode karakterer.

Jeg gikk ut med ren A i vektet snitt, og jeg kan verken derivere eller integrere - dessuten var jeg bortreist 180-200 dager i året ettersom jeg hadde fulltidsjobb samtidig.

 

Da jeg begynte på NTNU fikk jeg en kalddusj jeg aldri glemmer. Det første halvåret var steinhardt, og mine fire første karakterer ble DDEE. Heldigvis bedret dette seg straks man ble "akklimatisert" og vant til arbeidsmetodene. Jeg gikk ut med rett under B i snitt, men jobbet mye mye hardere på masteren enn på bacheloren.

 

PS; kan fremdeles verken derivere eller integrere.

Korleis får du A i snitt utan å kunne derivere og integrere? Me hadde ein del derivering og integrering på Y-veien Elkraft og det er jo ganske enkle greier på det nivået, som går meir på pugging og bruk av reglar enn forståing. Du må vel ha hatt det på eksamen og kunne finne riktig svar for å få A?

 

 

 

Jeg pugget eksamener.

Om igjen og om igjen.

 

 

I tillegg lærte meg jeg alle triksene man kunne bruke kalkulatoren til (Casio, ikke-symbolsk). 

Jeg laget grafiske løsninger eller brukte likningsløseren til å sirkle meg inn til svaret, og tok det "baklengs" derfra.

 

I elektrofag med difflikninger så er det stort sett fire veldig like fremgangsmåter; kapasitiv eller induktiv krets med enten opplading eller utlading. Pugget fremgangsmåten ved å kopiere LF ørten ganger.

 

 

Årsaken til alt dette er hull fra matematikken helt tilbake til ungdomsskolen. Hull som blir vanskeligere og vanskeligere å tette.

I dag så har jeg god kontroll på det meste, unntatt håndregningen. Noe jeg uansett ikke er særlig interessert i å lære meg ettersom en ingeniørs viktigste oppgave er å finne frem til likningen man vil løse - ikke faktisk løse den med papir og blyant, det har man dataverktøy til.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-239845

 

 

Det er overhodet ikke overdrevent. 

 

Jeg refererte til den påståtte nivåforskjellen mellom ingeniørmatematikk på høyskole og på NTNU. Har sammenlignet både emneplaner og eksamensoppgaver og jeg kan ikke se at forskjellen er så stor som enkelte i tråden her hevder.

 

Vanskeligere? Godt mulig. Men i denne tråden blir jo høyskolematematikk fremstilt som om det skulle være barneskolepensum og at man ikke trenger om å være flink i matematikk for å få A.

 

Jeg gjorde det bra på eksamen fordi jeg pugget eksamensett om igjen og om igjen.

 

Det er håndregningen jeg ikke klarer. Som ingeniør i arbeidslivet foretar man aldri beregninger av den typen for hånd, man bruker matlab eller comsol og liknende for å finne frem til verdiene man trenger - og akkurat det er jeg mer enn kapabel til.

 

I så fall er dette en enorm bragd og dere må ha veldig like eksamenssett fra år til år. Med en så god fotografisk hukommelse burde du jo fint kunne lære deg i det minste enkel derivasjon og integrasjon. I hvert fall av polynomer. Regneteknisk er det jo mer eller mindre bare å pugge noen regler. Ofte er reglene også lagt ved på eksamen.

 

I det faget jeg nå tar er jo selve regnebiten det minst vanskelige og ofte består jo oppgaven i å sette opp et beregningsklart uttrykk (som man som du sier kan utføre på Matlab eller lignende). Men å sette opp uttrykket kan være krevende og ikke nødvendigvis bare å pugge en fremgangsmåte. Mange vrier som dukker opp og eksamenssettene varierer mye fra år til år.

 

Ellers rører du jo ved noe som jeg tok opp i en annen tråd, nettopp det at det er mulig å lære seg algoritmer og metoder uten å nødvendigvis forstå hva man driver med. Har selv opplevd å ha en følelse av bred og god forståelse i et fag, men hvor jeg endte opp med en C. Har tilsvarende opplevd å få A i fag hvor jeg følte at forståelsen var lavere enn i C-faget, men hvor jeg hadde lært meg bedre eksamensteknikk.

Lenke til kommentar

Jeg er sikker på at noen på NTNU kan sende deg noen eksamensett fra matte1-4 slik at du ser hva forskjellen er.

(Edit: de ser like ut i starten - helt til man begynner å løse de og finner ut at man gjerne mangler info som typisk gitt på lavere nivå osv)

 

Selv om emneplanen er lik så ligger fokuset mye mer på teoretisk dybdeforståelse i gløshaugenemner enn i høyskoleemner.

Endret av Twinflower
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-239845

Man finner en del her:

 

https://wiki.math.ntnu.no/_media/tma4100/eksamen/alle_matte1_inntil_2015k.pdf

 

Legger ved lignende eksamen for M1000 ved HiOA. 

 

Jeg bestrider ikke at ting er vanskeligere på NTNU og at de krever mer, jeg tror bare forskjellen er noe overdrevet. Men mulig jeg tar feil. :)

 

Du greier ikke en A på den M1000 eksamenen uten å være flink i matematikk eller ha andre talenter som fotografisk hukommelse eller enorme mengder flaks. Enkelt og greit. 

BYFE1000.pdf

Lenke til kommentar

Du er mer enn karakterene dine :) Ja, det er viktig for grovsiling før noen velges ut til intervju, men det er fortsatt en helhetsvurdering. Du kan kompensere med relevant deltidsjobb eller faglige verv (har selv liten tro på at arbeidsgiver vektlegger at du har rigget et telt under UKA f.eks... )
 

 

I tillegg lærte meg jeg alle triksene man kunne bruke kalkulatoren til (Casio, ikke-symbolsk). 

Jeg laget grafiske løsninger eller brukte likningsløseren til å sirkle meg inn til svaret, og tok det "baklengs" derfra.

 

Det er virkelig imponerende. Kan du utdype hvordan Casio'en du får bruke på NTNU kan brukes som ligningsløser? Skjønner ikke hvordan du kan få til en ekvivalent av å integrere med en ikke-symbolsk kalkulator. 

Endret av Balder987
Lenke til kommentar

 

I tillegg lærte meg jeg alle triksene man kunne bruke kalkulatoren til (Casio, ikke-symbolsk). 

Jeg laget grafiske løsninger eller brukte likningsløseren til å sirkle meg inn til svaret, og tok det "baklengs" derfra.

 

Det er virkelig imponerende. Kan du utdype hvordan Casio'en du får bruke på NTNU kan brukes som ligningsløser? Skjønner ikke hvordan du kan få til å integrere med en ikke-symbolsk kalkulator. 

 

 

Nå snakket jeg om casioen fra høyskolen. Den integrerer så lenge man har verdier, men kan ikke integrere uttrykk osv.

På NTNU begynner man på fjerdeåret, og man har ikke samme behovet for å integrere på eksamen ettersom dette er noe man skal ha lært fra før og ikke er noe man blir testet i. 

 

Det har dog kommet noen "vis at.."-oppgaver på eksamen hvor man må derivere/partiellderivere/integrere uttrykk, spesielt første semester (i fjerdeåret) hvor jeg virkelig brente meg og fikk et par velfortjente E-er.

Endret av Twinflower
Lenke til kommentar

Jeg er sikker på at noen på NTNU kan sende deg noen eksamensett fra matte1-4 slik at du ser hva forskjellen er.

(Edit: de ser like ut i starten - helt til man begynner å løse de og finner ut at man gjerne mangler info som typisk gitt på lavere nivå osv)

 

Selv om emneplanen er lik så ligger fokuset mye mer på teoretisk dybdeforståelse i gløshaugenemner enn i høyskoleemner.

 

Jeg er helt enig.

 

Jeg refererte til den påståtte nivåforskjellen mellom ingeniørmatematikk på høyskole og på NTNU. Har sammenlignet både emneplaner og eksamensoppgaver og jeg kan ikke se at forskjellen er så stor som enkelte i tråden her hevder.

 

Vanskeligere? Godt mulig. Men i denne tråden blir jo høyskolematematikk fremstilt som om det skulle være barneskolepensum og at man ikke trenger om å være flink i matematikk for å få A.

 

Det stemmer. Godt at du har tatt poenget. Du trenger ikke å være flink i matte for å få A på eksamen i matte på en høgskole.

Endret av Den Perfekte Jobben
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-239845

Det stemmer. Godt at du har tatt poenget. Du trenger ikke å være flink i matte for å få A på eksamen i matte på en høgskole.

 

 

Useriøs kommentar. Useriøs debattant.

Lenke til kommentar

Siden mesteparten av karakterene mine er C føler jeg det blir godt lagt merke til av en evt arbeidsgiver. Hvordan blir denne karakteren sett på?

Hvordan er det å få jobb med slike karakterer?

 

Ein C er definert som ein "god" karakter der kandidaten har vist å kunne dei viktigaste elementa i faget og at ein til ein viss grad kan jobbe sjølvstendig i faget.

Ein C-student kan med andre ord jobbe sjølvstendig, men bør jobbe i eit fagmiljø.

 

Til samanlikning vil ein B-student være ein student som kan jobbe sjølvstendig med faget, og ein D-student er ikkje god nok til å jobbe åleine, men kan inngå i eit fagmiljø.

 

Det å ha eit snitt på C er på ingen måte imponerande, men med mindre du søker på jobbar der du åleine skal ha fagansvaret så er du godt kvalifisert med eit C-snitt.

 

 

Korleis det er å få seg jobb vil være avhengig av kva det objektive kunnskapskravet for stillinga er, og kor stor konkurranse det er frå andre arbeidssøkarar ved søketidspunktet.

Er du den einaste søkaren så får du stort sett jobben med mindre jobben objektivt sett er meir faglig krevande enn kva du har kompetanse til å stå inne for. Som E-student så kan du ikkje bli tilbudt ein jobb der du sjølv skal stå for lastberekningane på ei bru eller stort byggverk på grunn av konsekvensane dersom du reknar feil (som ein E-student lett kan gjere).

 

 

Ein anna ting som det er verdt å nevne er at karakterane er heller ikkje alt. Gode karakterar er ofte eit krav for å kome gjennom nålauget for å få tilbud om jobbintervju. Men har du fyrst fått deg eit jobbintervju så vil personlegheit og faglig refleksjon ofte kunne være vell så viktig for ein del stillingar.

 

Det vil også være langt lettare å få seg jobbintervju dersom du i tillegg til karakterane kan vise til diverse verv og funksjonar som du har hatt, samt arbeidserfaring.

 

 

Det som er viktig når du ikkje har dei aller sterkaste karakterane er å legge ekstra vekt på korleis du skriv søknaden, og at du bør være selektiv på kva stillingar du søker på. Med svakare karakterar så vil ikkje fyrste jobben din være senioringeniør med fagansvaret for ei heil avdeling.

Du bør også være forberedt på å flytte litt på deg for å skaffe deg den arbeidserfaringa som du treng for å få betre jobbar.

Det kan f.eks. være lurt å søke på ingeniørjobbar litt utanfor dei største byane, og deretter søke deg inn på dei meir populære jobbane når du har eit par år med rellevant arbeidserfaring å vise til.

Det er betre å ha hatt ein dårlig ingeniørjobb nokre år etter du blir ferdig med studiane, enn det er å ha gått arbeidsledig nokre år fordi du venter på eit meir attraktivt jobbtilbud.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...