Forskjellige alderstrinn i barnehage gruppe

[Corp Por]

Her ønsker jeg helst kun input fra dere med direkte relevant erfaring. Jeg er av erfaring i utgangspunktet negativ til moderne pedagogikk men åpen for meningene til dere som er utdannet i faget.

 

Det skal sies at dette med barnehage er helt nytt for meg.

 

Vi har nylig deltatt på første introduksjonsmøte med barnehage og barna som skal være på sammme avdeling.

 

Her la jeg umiddelbart merke til at det var et barn som var betraktelig mye eldre enn resten av våre barn.

Jeg vil anslå barnet til tre år mens resten er litt under og over ett år.

 

Jeg vil anta at grunnen til at dette barnet har blitt plassert på en avdeling for mindre er pga utenlandsk opprinnelse og at det har blitt gjort en vurdering mht barnets språklige evner.

 

Barnet virket hyggelig og foreldrene var hyggelige (men lite norsktalende). Foreldrene var, som alle andre, Oppfølgende og deltok på lik linje med alle andre foreldre med å hjelpe barna å leke pent. Har i utgangspunktet ingen problemer med dette.

 

Det som får meg til å stusse er at alle barn går igjennom diverse faser og disse fasene er til en viss grad forutsigbare.

 

Dette barnet er utviklingsmessig da på et helt annet nivå enn resten av avdelingen og jeg kan se for meg at barnets størrelse, motorikk og kognitive evner automatisk vil gi barnet en autoritær og påvirkende kraft på resten av gruppen. Da han vil kreve helt andre typer mestring ser jeg for meg at han, alderen tatt i betraktning, fort kan ende opp som en bølle i gruppen og resten av guttene vil ta etter og etterape hans eksempel.

 

For hans egen del ser jeg for meg at det vil være hemmende for sin egen utvikling å da hele tiden omgås mindre unger.

 

Det jeg altså lurer på er om dette er helt normalt i barnehager og uproblematisk eller om dette faktisk er noe jeg burde ta opp med barnehagen?

 

Jeg vil også legge til at det ikke finnes et fnugg av rasisme i min rasjonalisering og det at de er utlendinger ikke bryr meg en døyt. Min eneste tanke er at han, som alle andre barn, har faser å gjennomgå og må mestre disse i sitt tempo som våre barn også må igjennom når den tid kommer.

Min bekymring stammer til dels også utifra meg selv som barn da jeg alltid var med eldre barn og følte et sterkt behov for å være like tøff som de eldre gutta og emulerte dem i stor grad selv om jeg ikke var moden nok til mye av det vi fant på.

 

Jeg ser da at min egen sønn er tilsvarende fascinert av denne store tøffe gutten og følger etter ham overalt og kopierer ham. Noe som er kjempesøtt sålenge den store gutten er snill, men i denne alderen er det jo mye som endrer seg fort og idoler forblir idoler uansett hva de gjør

 

Tanker?

[Kablam]

Det må være lov å uttrykke bekymring, du kan jo spørre hvor lenge han skal være der? Kanskje det bare er ett år helt til han lærer nok norsk til å være med 4-åringene?

[krikkert]

Jeg hadde gjort meg mye de samme tankene uavhengig av barnets nasjonale opprinnelse. Nå finnes det mye man kan kritisere ved den rådende jevnalderorienteringseffekten man får av å isolere barn per årskull, men å introdusere ett større barn (med dertil hørende egenskaper) vil ikke nødvendigvis være bra for det sosiale miljøet i barnegruppen som helhet.

 

Jeg hadde tatt opp dette med barnehagen, ut fra min egen erfaring (som jeg ikke har tenkt å beskrive - litt for lite miljø, og litt for enkelt å finne ut av).

[darkness|]

Er du sikker på at barnet faktisk er eldre enn 3 år da? Det er ganske vanlig med 0-3 år på småbarnsavdeling. Er det en kommunal barnehage så flytter trolig dette barnet over på storbarnsavdeling til høsten igjen.