[Løst] Diktanalyse av ''Tross alt''- Kolbein Falkeid

[lølz]

Hei! jeg må skrive en diktanalyse, men forstår virkelig ikke diktet, og ja jeg har prøvd nå i flere dager uten å komme meg noe videre. Noen som har lest den og som kanskje kunne prøvd å forklare meg hva de klarer å tolke ut av diktet?

 

Selve diktet legger jeg i innlegget hvis det er noen som vil ta en skikk på det!

 

 

http://litentanketank.blogspot.no/2009/06/tross-alt.html

 

takk for alle svar

Endret 1. desember 2016 av lølz

[lølz]

Vakker er kroppen din,
dette diktet av hud og varme innvoller.
Med åpne hender leser jeg det
igjen og igjen.
Hver gang like forbløffet
over en ukjent poets ferdigheter.

Vakrere er landet bak blikket ditt.
Livet har romestert mer der. Herjet og brent, satt opp piggtrådsperringer,
lagt ut minefelt, valset landsbyer ned
og bortført hele befolkninger av illusjoner.
Vakrere likevel,
fordi en jentunge går og rydder opp der inne.
Dette udrepelige håpet
som holder verden oppreist. Tross alt.

 

Kolbein Falkeid

[Budeia]

Det er vel en mann som hyller sin kvinne.

 

Først skriver han om kroppen hennes, som er som et dikt.

 

Deretter skriver han om sjelen hennes, eller det mentale. Tross alt er det det indre som er det vakreste, fordi det har kjempet mer. Det har liksom blitt utkjempet kriger der, han nevner til og med våpen.

Han antyder at hennes sjel er som en jentunge som tross alt bevarer håpet.

 

Bibelen sier forresten at "håpet er sjelens anker", det vil si at uten håpet vil sjelen flyte av sted helt uten styring eller retning.

 

Det er vel ulike metaforer, der han sier at kroppen er som et dikt som er skapt av en poet (dikter).

Han bruker metaforen krigføring for å beskrive kampene som går for seg i hennes indre. Som han ser for seg en hær som herjer og brenner, setter opp piggtrådsperringer, legger ut minefelt, og valser ned landsbyer og bortfører befolkninger.

Det er sterke uttrykk han bruker der.

Men det er alltid vanskelig å skrive lange analyser om korte dikt. Hvis du virkelig vil det hardt nok, klarer du sikkert å skrive ned enda mer

 

Han antyder vel at han tror på en Gud, ved å si at kroppen hennes må være designet av en med ferdigheter. Det vil si av en Skaper, eller Gud.

[lølz]

Det er vel en mann som hyller sin kvinne.

 

Først skriver han om kroppen hennes, som er som et dikt.

 

Deretter skriver han om sjelen hennes, eller det mentale. Tross alt er det det indre som er det vakreste, fordi det har kjempet mer. Det har liksom blitt utkjempet kriger der, han nevner til og med våpen.

Han antyder at hennes sjel er som en jentunge som tross alt bevarer håpet.

 

Bibelen sier forresten at "håpet er sjelens anker", det vil si at uten håpet vil sjelen flyte av sted helt uten styring eller retning.

 

Det er vel ulike metaforer, der han sier at kroppen er som et dikt som er skapt av en poet (dikter).

Han bruker metaforen krigføring for å beskrive kampene som går for seg i hennes indre. Som han ser for seg en hær som herjer og brenner, setter opp piggtrådsperringer, legger ut minefelt, og valser ned landsbyer og bortfører befolkninger.

Det er sterke uttrykk han bruker der.

Men det er alltid vanskelig å skrive lange analyser om korte dikt. Hvis du virkelig vil det hardt nok, klarer du sikkert å skrive ned enda mer

 

Han antyder vel at han tror på en Gud, ved å si at kroppen hennes må være designet av en med ferdigheter. Det vil si av en Skaper, eller Gud.

Tuseeeeen tusen takk poetikern !!:-)

Endret 1. desember 2016 av lølz