Norge - et land kun for vestlig kultur?

[jjkoggan]

ok, da er vi uenige i definisjonene.

Religion har ikke noe å gjøre med kultur? Endret 2. desember 2016 av jjkoggan

[Civilix]

Religion har ikke noe å gjøre med kultur?

 

Offtopic, hvis du vil diskutere det kan du godt starte en ny tråd.

 

Men nei, selv om religion påvirker kultur mener jeg ikke at religion er kultur.

[jjkoggan]

 

Religion har ikke noe å gjøre med kultur?

Offtopic, hvis du vil diskutere det kan du godt starte en ny tråd.

 

Men nei, selv om religion påvirker kultur mener jeg ikke at religion er kultur.

Lettere hvis du viser oss hvordan du definerer kultur.

[del_diablo]

Er man ikke i Norge ganske flinke til å adoptere kulturinnslag fra ikke-vestlige land? Det er i Norge enkelt å finne mat, musikk, litteratur osv. som stammer fra andre kulturer rundt om i hele verden synes jeg. Har du noen konkrete eksempler på fremmede kulturinnslag som man er i overkant skeptiske til her i landet?

Det vanligste eksemplet man fort løfter frem er det Norske kjøkken: Mye USA import, litt import fra Fransk kjøkken via Sverige, Kebab via Sverige/Tysk matkultur, noen Danske småkager, og mye potet. Det er ved andre ord ekstremt lite kulturimport, noe som gjør litt utenlandsk mat meget eksotisk og annerledes.

Det norske kjøkken er skeptisk til utenlandsk mat, ofte av mange grunner, men den store gjenganger er ofte: fordi man faktisk må ete den maten man lager. Og ingredienser har ikke vært noen begrensing siden 60-tallet.....

 

Og jeg prater ikke om Det Norske Kokkekjøkkenet for Konkuranser. Jeg prater om Det Norske Hjemmekjøkken og De Vanlige Norske Restauranter

Kokkelandslaget og Det Norske Elitekjøkken lager mye spennede, mest sannsynligvis for å øke kontrasten og hvor eksotisk maten skal være.

[Gjest Bruker-239845]

Hva i alle dager skulle hensikten være med å prøve å skille religion fra kultur? 

 

http://ndla.no/nb/node/9747?fag=36

 

 

I Norge er hele lovverket bygget på kristen tradisjon helt fra 1000-tallet. Her er det kristendommens oppfatning av hva som er rett og galt, som påvirker utformingen av lovene. Blant annet er det en grunntanke at alle mennesker er like mye verd.

Høytider og ukedager er ofte bestemt av religionen i landet. Dermed styrer den når folk har fritid og fester.

 

 

 

Alt det som er nevnt ovenfor, viser at religionen utgjør en stor del av kulturen i et land. Som oftest betyr dette positive opplevelser for folk, men vi har også eksempler på at religionen kan stoppe utfoldelsen av liv og glede, og det er mange eksempler på at religionen blir brukt til å skaffe seg makt over andre. Det kan skje ved at statsledere påberoper seg guddommelig utnevnelse i sin maktposisjon, som for eksempel de gamle eneveldige kongene i Norden som påberopte seg at deres posisjon var gitt fra Gud, eller som vi ser i Iran, der statslederen styrer etter tolkninger av islamske lover. Mer lokalt kan det være at religiøse ledere utnytter sine lederposisjoner til å skaffe seg makt over andre mennesker og bestemmer både hva de skal tenke, og hva de skal gjøre.

 

[Civilix]

Det vanligste eksemplet man fort løfter frem er det Norske kjøkken: Mye USA import, litt import fra Fransk kjøkken via Sverige, Kebab via Sverige/Tysk matkultur, noen Danske småkager, og mye potet. Det er ved andre ord ekstremt lite kulturimport, noe som gjør litt utenlandsk mat meget eksotisk og annerledes.

Det norske kjøkken er skeptisk til utenlandsk mat, ofte av mange grunner, men den store gjenganger er ofte: fordi man faktisk må ete den maten man lager. Og ingredienser har ikke vært noen begrensing siden 60-tallet.....

 

Og jeg prater ikke om Det Norske Kokkekjøkkenet for Konkuranser. Jeg prater om Det Norske Hjemmekjøkken og De Vanlige Norske Restauranter

Kokkelandslaget og Det Norske Elitekjøkken lager mye spennede, mest sannsynligvis for å øke kontrasten og hvor eksotisk maten skal være.

 

Kan ikke være helt enig med at vi har lite importert matkultur og at det er en skepsis i folket, når det kommer til vandlige restauranter har vi jo en kinamat alle steder med over 5 boliger, bruker nå kinamat om alle de asiatiske da jeg er klar over at de ikke alle er kinesiske. Vi har noe vi kaller "fredagstaco" alle er kjent med, tapas er veldig vanlig som mat når man har sammenkomster, norges mest solgte ferdigmat er pizza ikke fjorland. Hamburger og kebab er den maten som er lettest å få tak i, curry er noe vi alle har i skapet(selv om det er svak variant). Hva mat er det vi egentlig ikke har importert? Australsk og afrikansk er det som popper opp i hodet, astralsk mat er bare dårlig(smakt både krokodille og kengeru i Sverige) afrikansk mat kan jeg ikke forklare da de har mange gode retter men det blir mer som unntaket som bekrefter regelen.

 

Nordmenn tar til deg all matkultur de kommer over, norsk matkultur inneholder i dag mer retter med utenlandsk opprinnelse enn vi har tradisjonelle norske retter, hvordan kan du da si at vi er skeptiske?

 

For hva jeg definerer som kultur synes jeg denne artikkelen er en god beskrivelse: http://merkur4.cappelendamm.no/c394091/merkurmodul/vis.html?tid=394119

Endret 3. desember 2016 av Civilix

[lada1]

 

ok, da er vi uenige i definisjonene.

Religion har ikke noe å gjøre med kultur?

 

 

Selvsagt har det det. Religion kan bidra til å sementere kultur. Hva har jødisk kultur blitt av gjennom tidene uten religion? Og hvordan ville det gå med "klan-kultur" blant våre innvandrere uten f.eks. islam?  Sannsynlig med  frie kvinner og frie tanker under islam - uavhengig av "bestefar" som passer på? OK, kanskje for noen - men da må man helst ikke være konfliktsky og økonomisk/sosialt avhengig :-)

 

Har du forresten hørt om bondekultur uten bønder?

Endret 3. desember 2016 av lada1

[Gjest Slettet+921324]

mange områder der fremmed kultur kommer i konflikt med norsk lov og moral. Kan nevne eksempel som kvinnesyn, nikab, omskjæring, barneoppdragelse, lynne, tvangsgifte, giftealder, polygami, blodhevn og mange flere.

 

 

Støtter meg til det du sa tidligere i tråden. Tror det er mange som blir brunbeiset over å simpelthen ytre bekymringer for tidligere nevnt ukultur. 

 

Hva angår spørsmålet om hva kultur er, så husker jeg et bruddstykke fra en forelesning på universitetet. Etter en lengre drøfting rundt kulturbegrepet, ble det oppsummert noe sånn som: Kultur er summen av... Og så husker jeg ikke mer av den setninga. Noen som kommer på hvordan resten av sitatet er, og hvem som i utgangspunktet har definert det sånn?

 

Forøvrig kult å lese en tråd om innvandring uten masse støy. Uten enkle eller inhumane løsninger på problemer, nedsettende snakk om alle innvandrere, kulturrelativistisk idioti, osv. Fort gjort at debatten blir sånn som dette:

 

[Skatteflyktning]

 

Hva angår spørsmålet om hva kultur er, så husker jeg et bruddstykke fra en forelesning på universitetet. Etter en lengre drøfting rundt kulturbegrepet, ble det oppsummert noe sånn som: Kultur er summen av... Og så husker jeg ikke mer av den setninga.

Google gir avsluttningen som

 

norsk kultur er ”summen av det vi feirer på 17. mai”

https://www.minervanett.no/om-norsk-kultur/

 

Mao: Ingen vet hva norsk kultur er, men vil utvilsomt gjenkjenne den når de ser den. Litt som amerikanske dommeres forhold til pornografi i sin tid.

 

Dog, hva kan man forvente om man setter sammen to meningsløse begreper: "Norsk" og "Kultur"

Endret 3. desember 2016 av Skatteflyktning

[del_diablo]

 

Jeg har veldig enkelt lyst til å si bare "Nei".

Du kikker for overfladisk på hva vi har importert av matkultur, og hvordan det praktiseres.

Kikker du litt dypere, ser du at vi i mange tilfeller ikke importer mye.

-F.eks Bastardisert taco, hvor det eneste eksotiske blir krydderet.

-Tapas basert på import og kommersialisering via importør. Gjerne med mye tradisjonelle ting blandet med importhermetikk. Rent estetisk er det Koldtbord med andre typer kjøtt og krydder

-Kinamat er et spennende tema, siden vi på mange måter er allerede tilvent hovedingrediensen: Ris. Resten av Kinamaten går på andre måter å tilberede Norske råvarer, med svak krydderimport på siden

Og man ser spesielt kontrasten når man kikker over den hjemmelagde Kinamaten, kontra catering eller restaurant.

-Pizzaen har en spesiel plass, da det på mange måter er et glorifisert luksussmørbrød/flatbrød på alle måter. Og trenden startet via restaurantimport

 

Men tilbake til hovedargumentet

>Hva mat er det vi egentlig ikke har importert?

Ja, spør innvanderne. Det første de vil si, er at vi eter poteter med salt og pepper. Og veldig mye milt umarinerte retter.

Det er ikke langt fra sannheten.

Og det øyeblikket du kikker på restaurantmaten, ser du også at vi kun importerer noen få retter, gjerne gatemat via USA eller Tyskland.

 

 

Og mye av dette er hva som gjør Nordmenn så glade i Sydenturer, matmessig. Og restauranter. Og kebab.

 

 

 

Hva i alle dager skulle hensikten være med å prøve å skille religion fra kultur?

Det kan summeres til Religionshat, at forksjellige religioner har forskjellig fokus, troen på Romersk eller Germansk kulturarv, og et par andre ting.

Det er en akademisk trend hvor man prøver å distansere seg fra Religionen, selv om Religion er intigrert i samfunnsmoralen på alle plan.

 

Det hører også litt sammen med Luthersk tradisjon, siden Protestantisk Kristendom har litt mindre plass i kulturen enn Religionsbolken den brøt seg ut av.

Gjerne videre blandet med en ignoranse om at Religioner ikke fungerer på samme måte.

Islam gjennomsyrer sine Samfunn mye sterke enn f.eks Buddhisme, hvor mange ikke har noen tro bortsett fra deres Presteskap. Og selv innad i religioner er det stor forksjell, i noen er det f.eks kun Høytstående som er troende og gjennomsyret, mens andre samfunnsklasser er i praksis Agnostiske.

 

tl:dr Pga historisk distansering mellom Akademia og Kirken, ønsker man å overse kulturbiten av en religion, derav tulleargumentet at Religion ikke er Kultur.

[Civilix]

Jeg har veldig enkelt lyst til å si bare "Nei".

Du kikker for overfladisk på hva vi har importert av matkultur, og hvordan det praktiseres.

Kikker du litt dypere, ser du at vi i mange tilfeller ikke importer mye.

-F.eks Bastardisert taco, hvor det eneste eksotiske blir krydderet.

-Tapas basert på import og kommersialisering via importør. Gjerne med mye tradisjonelle ting blandet med importhermetikk. Rent estetisk er det Koldtbord med andre typer kjøtt og krydder

-Kinamat er et spennende tema, siden vi på mange måter er allerede tilvent hovedingrediensen: Ris. Resten av Kinamaten går på andre måter å tilberede Norske råvarer, med svak krydderimport på siden

Og man ser spesielt kontrasten når man kikker over den hjemmelagde Kinamaten, kontra catering eller restaurant.

-Pizzaen har en spesiel plass, da det på mange måter er et glorifisert luksussmørbrød/flatbrød på alle måter. Og trenden startet via restaurantimport

 

Men tilbake til hovedargumentet

>Hva mat er det vi egentlig ikke har importert?

Ja, spør innvanderne. Det første de vil si, er at vi eter poteter med salt og pepper. Og veldig mye milt umarinerte retter.

Det er ikke langt fra sannheten.

Og det øyeblikket du kikker på restaurantmaten, ser du også at vi kun importerer noen få retter, gjerne gatemat via USA eller Tyskland.

 

 

Og mye av dette er hva som gjør Nordmenn så glade i Sydenturer, matmessig. Og restauranter. Og kebab

 

Vel det er tingen med kultur, etter at man tar den inn blir den bastardisert, det er slik kultur fungerer. Slik er det i hele verden, når kultur blir introdusert på ett nytt sted blir det integrert med den lokale kulturen, ingen kultur er statisk.

 

Hvis dette er prosessen med integrering av kultur du er mot er det en ting, men det betyr ikke at vi ikke tar imot ny kultur. 

[Husam]

Jeg skjønner ikke innvendingen til del_diablo. Fornorskede versjoner av internasjonale matretter er jo nærmest det perfekte eksempelet på vellykkede kulturpåvirkninger. At tacoen må lages på den autentiske mexicanske måten for å kunne kalles en kulturimport er absurd.

[Gjest Slettet+921324]

 

norsk kultur er ”summen av det vi feirer på 17. mai”

 

Nei, dette var ikke det jeg var på utkikk etter. Det var en renomert sosiolog som definerte kultur som sådan, ikke bare norsk kultur.

[del_diablo]

Jeg skjønner ikke innvendingen til del_diablo. Fornorskede versjoner av internasjonale matretter er jo nærmest det perfekte eksempelet på vellykkede kulturpåvirkninger. At tacoen må lages på den autentiske mexicanske måten for å kunne kalles en kulturimport er absurd.

Er man virkelig "flink" til å adoptere noe, vis man bare skummer fløten av melken?

Spesielt når det vi adopterer ofte er ting som er tidligere intigrert, f.eks ris kontra risengryn.

 

Eller ordlagt bedre: Er vi virkelig kulturpåvirket, med en så mild påvirkning?

[Husam]

 

Jeg skjønner ikke innvendingen til del_diablo. Fornorskede versjoner av internasjonale matretter er jo nærmest det perfekte eksempelet på vellykkede kulturpåvirkninger. At tacoen må lages på den autentiske mexicanske måten for å kunne kalles en kulturimport er absurd.

Er man virkelig "flink" til å adoptere noe, vis man bare skummer fløten av melken?

Spesielt når det vi adopterer ofte er ting som er tidligere intigrert, f.eks ris kontra risengryn.

 

Eller ordlagt bedre: Er vi virkelig kulturpåvirket, med en så mild påvirkning?

 

 

Jeg synes ikke påvirkningen er mild i det hele tatt. De aller fleste retter på norske middagsbord er i stor grad hentet fra utenlandske matkulturer, selvsagt med visse tilpasninger. Nordmenn elsker for eksempel indisk mat, men denne maten er langt mildere krydret i Norge enn i India, fordi man der tradisjonelt var nødt til å krydre ekstremt sterkt for å dempe smaken av fordervet kjøtt. Det slipper man å ta hensyn til i Norge i 2016. Det betyr ikke at den norske versjonen av indisk mat ikke kan regnes som en kulturimport. Matrettene våre hadde sett fullstendig annerledes ut om vi ikke hadde blitt påvirket av andre kulturer.

[Kablam]

Nordmenn er ganske konfliktsky, og når det kommer nye kulturer kan det føre med seg nye irriterende krav og konflikter vi ikke gidder å bruke tid på. 

Det å hente kultur hit og introdusere det til de som liker det er én ting. Problemet er om det kommer noen som har en helt annen kultur og vi blir redde for at de skal tvinge på oss masse ting som vi ikke ønsker å bruke tid på å argumentere mot. 

De kulturene som ikke tvinger seg på folk er vel velkommen? Det er mer spytting etter kvinner, dødsstraff for å forlate Islam, og slike ting, som bare er unødvendige irritasjonsmomenter.

[marius77]

Jeg har i en lenger periode interessert nå interessert meg i andre kulturer, da jeg har blitt kjent med flere mennesker som har flyktet hit til Norge. Det jeg har tenkt mye på er hvorfor så mange mennesker er så skeptisk til andre kulturer, hovedsaklig ikke-vestlig kultur. Mye av norsk kultur stammer jo ikke akkurat originalt fra Norge. Bare det at for eksempel poteter, som Norge har hatt og fortsatt har et nært forhold til, stammer fra Sør-Amerika. Eller høytider som Halloween eller Valentinsdag?

 

Vi har et veldig nært forhold til det man altså kan kalle vestlig kultur og verdier, men burde man ikke møte annen kultur, innen rimelige grenser, med et åpent sinn? Eller er det bare plass for vestlige kulturpåvirkninger her i Norge? Kanskje en god blanding av litt av hvert funger? Jeg håper noen andre har noen interessante tanker og meninger, som de vil dele med meg. Takk!

 

er poteter, selleri og kålhoder "kultur" eller er det grønnsaker?

 

jeg trodde kultur først og fremst gikk på historie som legger grunnlag for utbredte nedarvede sosiale koder, livs og verdenssyn. F.eks det å hilse på fremmede, er et kulturelt trekk som er utbredt stort sett over alt, men en kristen afghaner jeg kjenner er veldig reservert ovenfor fremmede og ser ikke fremmede inn i øynene, men ser veldig alvorlig ut og vekk/ned og holder avstand, først etter flere møter viser han glede og ser deg i øynene, noe jeg finner merkelig i norge men som jeg kjenner litt igjen ifra min krigerske morfar som var veldig old school og involvert i mye rart (soldat). Den måten å opptre på er tydeligvis et tegn på usikkerhet fordi han ikke vet hvem den fremmede er og hva slags baktanker han har, det å se den fremmede inn i øynene og smile er et tegn på tillit, dvs at man ikke forventer noe ondt fra den andre parten og dermed et utrykk for at man er oppvokst i en kultur med stor grad av tillit og lite vold. Og da er vi inne på kulturelle ting.

 

Skottene skal angivelig ha mye av skylden for at sørstatene i USA er så voldelig (i forhold til nordstatene som har like liberale våpenlover men er mye mer fredelig - mange steder på nivå med norge) fordi skottene med sin klan-kultur brakte med seg fenomenet "blodhevn" til USA, og noe som bet seg fast der, i tillegg til at sørstatene er områder mange svarte bor i og svart kultur er også preget av vold og agressivitet, antagelig pga at de i årtier har vært fattige og levd i de mest belastede områdene, for ikke å snakke om indianerkrigene. I norge har vi istedet hatt en solid velferdsstat, en etnisk homogen befolkning samlet rundt lutheransk kristendom og lite fattigdom med stor grad av tillit, som har vært konfliktdempende.

 

Nordmenn kommer fra en kristen kultur med høy grad av tillit uten fokus på storfamilier/klaner/stammer hvor staten har erstattet de rollene disse strukturene har og hvor kristendomen i seg selv terper hardt på dette med å få på plass "tillit" og fred, mens muslimer kommer fra en islamsk kultur med varierende men i stor grad lav grad av tillit utenfor familien/klanen/stammen (mer lik skottene med klaner, blodhevn og æresdrap som riktignok er dempet kraftig ned siste 1-200 årene) og med en mye mer konfliktbasert tro (konseptet jihad etc) og feiring av andre høytider enn kristne. Muslimer kan såklart forandre seg ved å bo i norge og forhåpentligvis og forandre tro, men det er gode eksempler på hva som er "kultur". Kristendommen la hele grunnlaget for den vestlige sivilisasjonen, med ulike grunnlover som tok utgangspunkt i kristen tro og tenkning og senere individualismen (alt fra ytringsfrihet og friheten til å kle meg som jeg vil og ta egne valg i livet heller enn at en keiser, greve eller kommisar bestemmer dette for meg). Og som jeg i bredere kontekst er en del av og som er en del av min identitet. Her hører jeg hjemme, og sånn tenker jeg om livet.

 

Poteten er noe folk som ivrer for å mixe sammen kulturer og trosretninger liker å fremheve som "kultur" for å forsøke å fremstille det som at det koker ned til noe så tåpelig som supper og lefser. Men jeg spiser gjerne en kebab, men jeg har ellers lite til felles muslimer. Jeg er kristen, vestlig og norsk, og italiensk pizza, bananer, appelsiner eller pakistansk kebab har jeg aldri sett på som noe utvanning av norsk kultur. Juletreet er koselig, men om det og forsvant er det ingen trussel mot min kultur, det er bare et kulturelt utrykk.

Endret 4. desember 2016 av marius77

[Anatman]

Jeg har i en lenger periode interessert nå interessert meg i andre kulturer, da jeg har blitt kjent med flere mennesker som har flyktet hit til Norge. Det jeg har tenkt mye på er hvorfor så mange mennesker er så skeptisk til andre kulturer, hovedsaklig ikke-vestlig kultur. Mye av norsk kultur stammer jo ikke akkurat originalt fra Norge. Bare det at for eksempel poteter, som Norge har hatt og fortsatt har et nært forhold til, stammer fra Sør-Amerika. Eller høytider som Halloween eller Valentinsdag?

 

Vi har et veldig nært forhold til det man altså kan kalle vestlig kultur og verdier, men burde man ikke møte annen kultur, innen rimelige grenser, med et åpent sinn? Eller er det bare plass for vestlige kulturpåvirkninger her i Norge? Kanskje en god blanding av litt av hvert funger? Jeg håper noen andre har noen interessante tanker og meninger, som de vil dele med meg. Takk!

Synes det er spnennde med alle kulturer så lenge en ikke tar det på alvor. Når folk begynner å ta kultur på alvor synes jeg det blir ubehagelig. Akkurat det gjelder i aller høyeste grad vår egen norske kultur også.

 

Det samme kan jeg vel si om religion

Endret 4. desember 2016 av Anatman

[RulleRimfrost]

Ser ikke kultur som en ting, men mer som en prosess. Det er alle de verdier og handlinger som overføres mellom generasjoner i et samfunn for å unngå konflikt rundt disse, og effektivisere samhandlingen i dette samfunnet. Noen uttrykk som mat, musikk og historier er uvesentlige, selv om også disse også skaper identitetspolitiske brudd.

 

Det viktige er verdiene. Mange asiatiske kulturer har sterke familiebånd, men å gjenta diskusjoner rundt klan vs stat er kontraproduktivt i Norge. Religiøse og konservative kulturer begrunner lovgivning med magi, men vi trenger ingen ny diskusjon rundt religionsfrihet. Noen kulturer som vokser i Norge viderefører mellom sine generasjoner spesielle syn på ting som ære, behandling av barn/oppdragelse, aksept for vold osv. som vår humanistiske og liberale kultur avviser.

 

Siden funksjonen til kultur er å styre samhandling mellom individene, så kan man ikke blande kultur i et samfunn. Man får da to parallelle samfunn.

 

Et spenstig forslag i så måte er å innføre virtuelle samfunn. Dvs at kommunikasjonen nå er så bra, at man egentlig bør kunne melde seg inn i det samfunnet man føler seg mest hjemme i, uavhengig av hvor man bor (for så å følge lover og verdier fra dette)

[Anatman]

 

 

Jeg skjønner ikke innvendingen til del_diablo. Fornorskede versjoner av internasjonale matretter er jo nærmest det perfekte eksempelet på vellykkede kulturpåvirkninger. At tacoen må lages på den autentiske mexicanske måten for å kunne kalles en kulturimport er absurd.

Er man virkelig "flink" til å adoptere noe, vis man bare skummer fløten av melken?

Spesielt når det vi adopterer ofte er ting som er tidligere intigrert, f.eks ris kontra risengryn.

 

Eller ordlagt bedre: Er vi virkelig kulturpåvirket, med en så mild påvirkning?

Jeg synes ikke påvirkningen er mild i det hele tatt. De aller fleste retter på norske middagsbord er i stor grad hentet fra utenlandske matkulturer, selvsagt med visse tilpasninger. Nordmenn elsker for eksempel indisk mat, men denne maten er langt mildere krydret i Norge enn i India, fordi man der tradisjonelt var nødt til å krydre ekstremt sterkt for å dempe smaken av fordervet kjøtt. Det slipper man å ta hensyn til i Norge i 2016. Det betyr ikke at den norske versjonen av indisk mat ikke kan regnes som en kulturimport. Matrettene våre hadde sett fullstendig annerledes ut om vi ikke hadde blitt påvirket av andre kulturer.

Er du sikker på at det ikke er en myte det du sier om fordervet kjøtt? Vet for eksempel at ekstremt overdreven bruk av krydder i gamle tider var en måte vise sin velstand på. Siden krydder gjerne var dyrt