Arv og testamente.

[AnonymDiskusjon]

Jeg har noen makabre spørsmål i forbindelse med arv og testament.

 

Kan jeg i mitt testament tilsidesette verdipapirer til mine barn, men som skal stå i min ektefelles navn frem til en gitt dato/hendelse?

 

Jeg har betraktelig mer oppsparte midler og egenkapital enn min kone. Mye av dette er arv etter mine foreldre. Om jeg skulle dø, og mine barn og samboer senere går bort. Kan jeg på noen måte ordne det slik at den delen av arven etter dem som opprinnelig var fra mine foreldre tilfaller mine søstre heller enn hennes familie?

 

Hvordan blir egentlig arveoppgjør der barn dør sammen med en gjenlevende forelder? Må man fastsette forskjellige dødstidspunkter for å avgjøre hvem som har arverett? Hva om det ikke er mulig?

 

Anonymous poster hash: 346ce...e66

[krikkert]

"Stå i navn" er ikke en juridisk relevant sak. Du må avklare hva dette innebærer - skal det være en begrensning for barna, og hvilke eventuelle begrensninger skal ektefellen ha?

 

Dersom dine barn skal arve verdipapirer fra deg kan du bestemme at arven skal forvaltes av din ektefelle inntil et gitt tidspunkt eller en gitt hendelse. Hvis verdiene du bestemmer over i testamentet overstiger frie midler ved din død kreves imidlertid "særlige grunner" (og at hensynet til arvingen taler for det), jf. arvelova § 32.

 

To tredjedeler av arven din er pliktdelsarv. Denne kan du bare bestemme over ved "særlige grunner", som nevnt. I tillegg kommer en fjerdedel som er ektefellearv. Denne kan du begrense til fordel for barna, men ektefellen skal være kjent med det.

 

Du kan ikke besteme over arv fra dine barn. Da må barna opprette testamente. Som hovedregel arver foreldre sine barn, jf. arvelova § 2, og er en forelder død arver den andre alt. Det gjelder imidlertid en særregel, "KrF-regelen" - hvis barna dør mens de er mindreårige, og foreldrene ikke har vært gift, skal besteforeldrene likevel arve sitt døde barn (den døde forelderen).

 

Dersom flere dør samtidig regnes arvingen for å ha dødd først, jf. arvelova § 72. Der en forelder og et barn dør samtidig vil barnet således ikke bli arving til forelderen, og forelderen heller ikke til barnet. Ved arverekkefølgen tas begge bort som arvinger for hverandre.