Hvorfor lærte vi aldri noe om hvor penger kommer fra?

[Gamle ørn]

Som trådtittelen sier, hvorfor lærte vi aldri noe om hvordan penger skapes i Norge i løpet av grunnskolen og videregående? Er det fordi bankene bokstavelig talt lager penger ut av løse lufta? (i form av gjeld vel å merke) Og dette rett og slett er sånt vi ikke vil at unga skal høre?

 

Spør du en lærer, en bekjent, en økonomiutdannet e.l om hva penger er og hvor det kommer fra får man egentlig aldri noe godt svar. Veldig få mennesker i Norge har et helt konkret grep om hvordan penger skapes og settes i omløp.

 

Har du 40 millioner kroner på bok i Norge kan du starte en bank sett at du får tillatelse fra finanstilsynet (og derav kongen) På disse 40 millionene kan du faktisk låne ut 360 millioner du ikke har, og høste renteinntektene på dette. Med forbehold om at forholdet mellom finanstilsynets krav til faktisk kapital (eller bankens egen gjeld) i forhold til gjeld banken skaper er 9:1

 

Det er jo en en skummel tanke at hele systemet er bygd på gjeld, som er bygd på gjeld, igjen bygd på gjeld. Klart at dette ikke er noe problem så lenge folk stoler på systemet, og at det funker. Sentralbanklovens paragraf 14 gjør penger til tvunget betalingsmiddel i Norge, og det er jo derfor systemet fungerer så godt som det gjør, eller fungerer i det hele tatt kanskje? 

 

Jeg sier ikke at det å gå tilbake til en verdibasert pengebeholdning som gull er løsningen, ettersom dette faktisk ville ende opp med at bankene til slutt ville sittet på all verdi i landet, og de som ikke fikk tak i gull heller ikke ville hatt penger. Det er bare veldig fascinerende hvordan det hele henger sammen.

 

Dere får rette på meg om jeg har tatt med feilaktige påstander her. Og bare en liten edit; når jeg sier skaper penger, så mener jeg selvfølgelig skaper en avtale hvor du som lånetager lover å betale tilbake en nylig opprettet kreditt, i tillegg til rentene på dette.

Endret 28. november 2016 av Gamle ørn

[Papegøye]

Jeg tror det har noe å gjøre med at det i deler av mainstream samfunnsøkonomisk teori, så har man det som kalles for "neutrality of money", altså at penger ikke har noen betydning for realøkonomiske størrelser, og således legger man ikke mye fokus på hva penger er og hvordan de oppstår.

 

Jeg tror også det har betydning at flere teorier gir tilnærmet samme konklusjoner dersom pengemengden styres 100% av staten, som dersom pengemengden styres av bankene (og der utlånsmengden bestemmes av renten satt av sentralbanken). 

[zeebra]

Fordi vi har enorme mangler på viktig lære i den Norske grunnskolen. Økonomi er et eksempel. Ikke bare økonomi generelt, men også huslholdnings og privatøkonomi som alle må forholde seg til i livet. Bevis for store tomrom i faget? Se på samfunnet og hvor mange som roter med økonomien.

Samme gjelder egentlig sport og aktivitetsfag som er elendige i Norge. Folk lærer ikke å leve sunt og aktivt.

 

Samme gjelder jo mat og ernæring. Ikke rart folk er så feite og usunne og spiser så mye vemmelig mat.

 

Den Norske skolen mangler enormt på ting som har enorm praktisk betydning i livene til folk flest. Da kan vi gjerne kutte litt på norsk litteratur og profesjonalisere "gymfaget" og "matlaging" eller hva det nå heter. Økonomi burde være et eget fag i grunnskolen.

 

Dog hjelper det lite hvis man lærer økonomi av folk som er indoktrinert i en økonomisk vranglære istedenfor realøkonomi og klassisk/praktisk økonomi innenfor logikk og mattematikk. Det er det som er problemet med økonomer idag. De har lært økonomifaget av folk som er indoktrinert i en økonomisk modell som ikke fungerer og som er dårlig for verden. Så lærer de videre den samme elendige læren.

 

Hadde folk flest vært klar over hvordan økonomien fungerer i dagens verden tror jeg det hadde skjedd en revolusjon rimelig fort. Det er muligens årsaken til at systemet ikke vil at folk flest skal lære om samfunnsøkonomi.

 

F.eks synes jo folk på gaten det er mye penger når Britene bruker noen hundre millioner på å fikse Buckingham Palace. Men det er bare småpenger. Hvert eneste år sløser Britene titalls milliard Pund på renter på statslånene sine. Rett og slett overførsler fra folket til bankene og investorer. Penger som kunne blitt brukt mye bedre. Folk ser ikke ting i perspektiv. Samme gjelder Norge. Inntil for noen år siden betalte vi 22 milliard hvert år på renter og kostnader på et statslån vi ikke hadde trengt. Da blir det tåpelig å syte om noen hundre millioner her og der hvis man ikke setter det i perspektiv. Vi betaler fortsatt rundt 10 milliard hvert år. Selvsagt småpenger i forhold til sosialsystemet, men kunne kommet godt med i forsvaret f.eks.

 

Som sagt, hadde folk vært klar over hvordan det økonomiske systemet fungerer tror jeg revolusjonen hadde kommet rimelig fort.

[zeebra]

Kan forresten anbefale denne lille dokumentaren som sendes på RT for tiden:

https://www.rt.com/shows/documentary/348731-economic-crisis-double-journey/

 

"I know where the money is, Mom!"

 

Ellers kan jeg anbefale til de som ønsker å lære litt å se "Four Horsemen"

[Krozmar]

Er på en øde øy, treffer 10 personer som er sulten.

 

Jeg har en eple.. Hvor mange vil ha den eplen..

 

Den koster ingen ting for meg... .

 

Verdien i eplet ligger i hvor skjelden og vesentlig den er.... For de som ikke har andre alternativer er du nå ett mål som kanskje kan skaffe flere epler...

 

Du alene er verdifull.. Kan ikke drepe deg.. Om du går konkurs må vi gi deg litt flere epler så du holder økonomien i livet...

[krikkert]

Av samme grunn som at vi ikke lærte hvorfor jorden ikke faller inn i solen.

[Kikert]

Hvorfor lærer ikke skolen bort "ditten datten og tralalallala"? Det er et ganske åpenbart svar; prioriteringer. Skolen har ikke tid til å lære bort alt og gå i dybden på alt.

 

Det store problemet er at unger ikke lærer noe hjemme lenger. Foreldre er opptatt og/eller gir litt fasan som gjør at ungene er overlatt til seg selv. Foreldre og andre voksne i barns liv styrer dem ikke lengre siden "frihet er så viktig", selv for unger på 5-6 år... Det er ikke noe galt i å få ungene til å studere selv, sett dem til å lese en faktabok eller to. Det er ikke noe galt i å få ungene til å hjelpe til med mat og lære dem om ernæring samtidig. Det er ikke noe galt i å droppe treningsstudio og ta med ungene på tur.

[Bigzz]

Skulle gjerne byttet vekk tredjegradsligninger med litt mer relevant økonomi opplæring. 

[krikkert]

Når ble tredjegradsligninger fellespensum i skolen?

[Prusk]

Når ble tredjegradsligninger fellespensum i skolen?

 

Har de tatt bort det også nå?! 

 

[Nimrad]

Som trådtittelen sier, hvorfor lærte vi aldri noe om hvordan penger skapes i Norge i løpet av grunnskolen og videregående? Er det fordi bankene bokstavelig talt lager penger ut av løse lufta? (i form av gjeld vel å merke) Og dette rett og slett er sånt vi ikke vil at unga skal høre?

Først tror jeg det har noe med hva man anser som viktig lærdom og ikke. Selv om penger egentlig bare er oppdiktet, føler jeg dette er mer et filosofisk tema mer enn et problem. Det er større (og i mine øyne viktigere) problemer innen økonomi som heller burde tas opp og læres til våre barn. Selv om det teoretisk sett er mulig at folk plutselig mister tillit til penger og alt kollapser, så er det nok per i dag såpass lite sannsynlig at det ikke blir mer enn et tankekors. Lavrenterregimet, sentralbankenes pengetrykking og økte ulikheter er jeg personlig mye mer redd for enn selve tilliten til penger som en valuta.

 

Dersom du er interessert anbefaler jeg deg å lese om rai stones. De brukes av et lite øysamfunn som valuta og er elsket av økonomer for å forklare hva penger egentlig er. Den mest kjente historien er om en gang noen skulle frakte en svær rai stone med båt. Noe gikk galt og steinen sank til bunnen av havet. Selv om de da mistet steinen så var alle enige om at den måtte ligge på bunnen av havet og den ble fortsatt brukt som valuta og skiftet eier ved handler selv om den aldri fysisk skiftet eier. Alt er bare basert på tillit til at alle vet hvem som eier den steinen som ligger der på bunnen av havet.

 

Fordi vi har enorme mangler på viktig lære i den Norske grunnskolen. Økonomi er et eksempel. Ikke bare økonomi generelt, men også huslholdnings og privatøkonomi som alle må forholde seg til i livet. Bevis for store tomrom i faget? Se på samfunnet og hvor mange som roter med økonomien.

Samme gjelder egentlig sport og aktivitetsfag som er elendige i Norge. Folk lærer ikke å leve sunt og aktivt.

 

Samme gjelder jo mat og ernæring. Ikke rart folk er så feite og usunne og spiser så mye vemmelig mat.

 

Den Norske skolen mangler enormt på ting som har enorm praktisk betydning i livene til folk flest. Da kan vi gjerne kutte litt på norsk litteratur og profesjonalisere "gymfaget" og "matlaging" eller hva det nå heter. Økonomi burde være et eget fag i grunnskolen.

Kanskje vi skulle gjeninnføre o-fag?

 

Dog hjelper det lite hvis man lærer økonomi av folk som er indoktrinert i en økonomisk vranglære istedenfor realøkonomi og klassisk/praktisk økonomi innenfor logikk og mattematikk. Det er det som er problemet med økonomer idag. De har lært økonomifaget av folk som er indoktrinert i en økonomisk modell som ikke fungerer og som er dårlig for verden. Så lærer de videre den samme elendige læren.

Hvilke modeller er det du snakker om egentlig? Posten din startet så bra med begrunnet kritikk, og så sporer du helt av på noe du virkelig ikke virker å kunne forsvare. Dette blir bare virkelig ikke troverdig. Det er mye delvis svada modeller i økonomi som bare ikke funker i praksis, med det er noe økonomiforskere er veldig klar over selv. Å studere økonomi er ikke som å studere fysikk hvor man har universelle lover.

 

Hadde folk flest vært klar over hvordan økonomien fungerer i dagens verden tror jeg det hadde skjedd en revolusjon rimelig fort. Det er muligens årsaken til at systemet ikke vil at folk flest skal lære om samfunnsøkonomi.

 

F.eks synes jo folk på gaten det er mye penger når Britene bruker noen hundre millioner på å fikse Buckingham Palace. Men det er bare småpenger. Hvert eneste år sløser Britene titalls milliard Pund på renter på statslånene sine. Rett og slett overførsler fra folket til bankene og investorer. Penger som kunne blitt brukt mye bedre. Folk ser ikke ting i perspektiv. Samme gjelder Norge. Inntil for noen år siden betalte vi 22 milliard hvert år på renter og kostnader på et statslån vi ikke hadde trengt. Da blir det tåpelig å syte om noen hundre millioner her og der hvis man ikke setter det i perspektiv. Vi betaler fortsatt rundt 10 milliard hvert år. Selvsagt småpenger i forhold til sosialsystemet, men kunne kommet godt med i forsvaret f.eks.

 

Som sagt, hadde folk vært klar over hvordan det økonomiske systemet fungerer tror jeg revolusjonen hadde kommet rimelig fort.

Jeg foreslår at du retter fokuset ditt mot tema som faktisk er et problem. Studer heller globaliseringens effekt på voksende ulikheter. Eller noe som er veldig relevant nå for tiden, økonomiske effekter av økt proteksjonisme.

[Gjest Bruker-239845]

Men hvordan mener du dette er et problem, trådstarter? 

 

Se på samfunnet og hvor mange som roter med økonomien.

 

 

 

Er det mange som roter med økonomien? Har du statistikk på dette?

 

Inntrykket mitt er at folk flest har en ryddig økonomi. De som ikke har det er gjerne de av oss som er mindre smarte for å si det enkelt. Ser man på Luksusfellen så er det jo tydelig at det finnes folk med enorme problemer, men i prosent eller promille, så antar jeg at dette må være et fåtall.

 

Samme gjelder jo mat og ernæring. Ikke rart folk er så feite og usunne og spiser så mye vemmelig mat.

 

Når jeg var liten var det omtrent tre sjokolader å velge mellom i butikken og godteri var forbeholdt lørdager. Jeg tror ikke folk spiser usunt fordi de ikke vet hva som er sunt. Det kommer av at vi lever i et overflodssamfunn/velferdssamfunn hvor vi har en ekstrem tilgang på godteri og penger til å bruke på dette. 

[Bigzz]

Når ble tredjegradsligninger fellespensum i skolen?

 

Det har vel alltid vært felles, uansett om du går yrkesfag eller allmen. Var vertfall det i 2008 da jeg gikk VG1 osv. Har dessverre ikke fått brukt denne kunnskapen til nå, men jeg er fortsatt ung... 

Endret 1. desember 2016 av Bigzz

[krikkert]

Den gangen jeg gikk på skolen, og jeg gikk ut før K06 ble innført, så var tredjegradsligninger pensum i 2MX (det som i dag er R1-matte), så det var absolutt ikke fellespensum. Høres ut som om det kom inn i 2006.

 

(På den annen side, vi hadde økonomi og informasjonsbehandling, og lærte å sette opp budsjetter. Problemet er at dette er ikke informasjon som er egnet til klasseromsopplæring, dette må læres i praksis.)

Endret 1. desember 2016 av krikkert

[Armador]

Som trådtittelen sier, hvorfor lærte vi aldri noe om hvordan penger skapes i Norge i løpet av grunnskolen og videregående? Er det fordi bankene bokstavelig talt lager penger ut av løse lufta? (i form av gjeld vel å merke) Og dette rett og slett er sånt vi ikke vil at unga skal høre?

 

Spør du en lærer, en bekjent, en økonomiutdannet e.l om hva penger er og hvor det kommer fra får man egentlig aldri noe godt svar. Veldig få mennesker i Norge har et helt konkret grep om hvordan penger skapes og settes i omløp.

 

Har du 40 millioner kroner på bok i Norge kan du starte en bank sett at du får tillatelse fra finanstilsynet (og derav kongen) På disse 40 millionene kan du faktisk låne ut 360 millioner du ikke har, og høste renteinntektene på dette. Med forbehold om at forholdet mellom finanstilsynets krav til faktisk kapital (eller bankens egen gjeld) i forhold til gjeld banken skaper er 9:1

 

Det er jo en en skummel tanke at hele systemet er bygd på gjeld, som er bygd på gjeld, igjen bygd på gjeld. Klart at dette ikke er noe problem så lenge folk stoler på systemet, og at det funker. Sentralbanklovens paragraf 14 gjør penger til tvunget betalingsmiddel i Norge, og det er jo derfor systemet fungerer så godt som det gjør, eller fungerer i det hele tatt kanskje? 

 

Jeg sier ikke at det å gå tilbake til en verdibasert pengebeholdning som gull er løsningen, ettersom dette faktisk ville ende opp med at bankene til slutt ville sittet på all verdi i landet, og de som ikke fikk tak i gull heller ikke ville hatt penger. Det er bare veldig fascinerende hvordan det hele henger sammen.

 

Dere får rette på meg om jeg har tatt med feilaktige påstander her. Og bare en liten edit; når jeg sier skaper penger, så mener jeg selvfølgelig skaper en avtale hvor du som lånetager lover å betale tilbake en nylig opprettet kreditt, i tillegg til rentene på dette.

 

Nei, man kan ikke starte bank med NOK 40m, man trenger NOK 427m og det er ikke lov for en person/ett selskap å eie mer en 9.99% av banken. (Man kan søke om unntak opp mot 25%).

 

Hvor mange ganger kjernekapitalen kan lånes opp avhenger også av bransjen banken ønsker og operere i, men typisk mellom 6:1-9:1. Disse pengene lånes da i depositumsmarkedet hvor Ola Nordmann setter inn sine sparepenger i den banken han ønsker, ofte der utlånsrenten er høyest. Når pengene er lånt inn (i dag til mellom 0.5% - 1.7%) kan banken låne disse videre til høyere rente (Forbruksbanker, typ 15%, utlån til eiendom, typ 3% og Skip, typ 5% ).

 

Er en grunn til at dette har vært big business. Videre kan man nevne at alle bankinnskudd fra privatperson opp mot NOK 2m er garantert av staten.

[zeebra]

Men hvordan mener du dette er et problem, trådstarter? 

 

Se på samfunnet og hvor mange som roter med økonomien.

 

 

 

Er det mange som roter med økonomien? Har du statistikk på dette?

 

Inntrykket mitt er at folk flest har en ryddig økonomi. De som ikke har det er gjerne de av oss som er mindre smarte for å si det enkelt. Ser man på Luksusfellen så er det jo tydelig at det finnes folk med enorme problemer, men i prosent eller promille, så antar jeg at dette må være et fåtall.

 

Samme gjelder jo mat og ernæring. Ikke rart folk er så feite og usunne og spiser så mye vemmelig mat.

 

Når jeg var liten var det omtrent tre sjokolader å velge mellom i butikken og godteri var forbeholdt lørdager. Jeg tror ikke folk spiser usunt fordi de ikke vet hva som er sunt. Det kommer av at vi lever i et overflodssamfunn/velferdssamfunn hvor vi har en ekstrem tilgang på godteri og penger til å bruke på dette. 

 

Bra svar det. Men jeg er uenig.

 

Angående rot med økonomien er det enormt mange inkassosaker i Norge. Jeg fant ikke noe statistikk akkurat nå, men det dreier seg om flere hundre tusen mennesker har jeg lest. Og inkassosaker er bare toppen av isberget av økonomisk husholdningsrot. Jeg vil påstår at så mange som 1/4 av befolkningen sliter med økonomiske problemer og at enda flere har en uryddig økonomi.

 

Ja, vi har til og med programmer på TV som omhandler dette temaet, så samfunns relevant er det.

 

Dog snakker jeg ikke bare om inkasso, jeg snakker om ryddig økonomi og kontroll over økonomien. Hadde folk hatt kontroll over økonomien hadde folk flest hatt langt bedre økonomi enn det som er tilfellet idag. Hvor mange tror du det er som fører regnskap i dagens Norge? Hvor mange er det som setter opp budsjetter? Jeg vil tro det er svært få som gjør det, og svært få som har evne til å gjøre det, fordi de mangler kunnskapen. Folk har dårlig oversikt over egen økonomi, noe som kan liknes med at de har en økonomi i kaos. Den er iallefall ikke ryddig. Ryddig er en økonomi hvis man har total kontroll over den, fører regnskap, driver budsjetter og har full oversikt over hvor mye penger man bruker og på hva. Når Norge i tillegg er i verdenstoppen i gjeld, understreker det bare poenget mitt. Og det er verdenstoppen i gjeld i forhold til lønn. Der ligger vi på topp sammen med Danmark og Nederland.

 

Det er mye som tyder på at det ikke er sant som du sier at "folk flest har en ryddig økonomi".

 

Angående usunn levestil kan det godt hende dette har med hva som er tilgjengelig å gjøre og eventuelt folks mangel på tid i hverdagens som gjør at de velger usunne løsninger. Men det kan vi trekke tilbake til økonomien igjen faktisk. Hadde folk hatt bedre kontroll på økonomien og forbruket, kunne de fått det samme som de får idag, for mindre arbeidstid. Folk kunne lett kuttet 1/3 av forbruket, noe som også betyr at de kunne kuttet 1/3 av arbeidstiden om de ville og dermed hatt mer tid til å lage sunn mat og leve en sunn livsstil. Jeg tror ikke de fleste vet hvordan de lager mat når de blir slengt ut i verden, og at det er et av hovedproblemene som fører til en usunn livsstil, ikke som et valg, men som en nødvendighet. Fordi folk ikke har lært om ernæring og hvordan de skal/kan spise sunt. Selv kan jeg disse tingene, men jeg har måtte lære de selv etter skolen, fordi jeg ikke lærte om disse viktige tingene gjennom den Norske skolen, noe jeg anser som skammelig. Vi lærer realfag og andre ting til et høyt nivå, men vi kan ikke de mest grunnleggende tingene som er nødvendig i livet, når vi er ferdig på skole. Jeg støtter høyt realfagsnivå, men jeg skulle ønske skolen forberedte folk bedre på ting som er praktisk livskunnskap, som matlaging, sport og økonomi. Jeg har måtte lære alle disse selv, på egenhånd, noe jeg også har gjort. Men slik er det ikke for de fleste, de fleste har ikke anledning eller interesse nok til å lære disse tingene, og da hadde det vært greit å lære disse tingene gjennom grunnutdanningen.

 

Alikevel er det lys i mørket. Det er mange nordmenn som er interessert i disse tingene og lærer de selv. Vi har enormt mange hobbykokker i Norge og trening har blitt en ny folkeaktivitet. I min formening burde vi bruke disse kunnskapsrike menneskene til å løfte disse fagene i den Norske skolen. Løfte barn og unges kunnskap og sport og ernæring slik at de kan vokse opp og leve et sunnt liv. Det er det jeg mener med profesjonalisering av matlagingsfaget og gymfaget i den Norske skolen. Vi har allerede avsatt timer til disse fagene, men de er generelt sett elendige. Vi må ansette folk som vet hva de driver med til å lære de unge om disse tingene. Alle bloggerne som lager mat, alle hobbykokkene, alle som har tilegnet seg enorme kunnskaper om sport og aktivitet og løfte gymfaget og matlaging til et høyt nivå heller enn dagens slappe nivå hvor de "lærer" disse tingene av folk som ikke er interessert i disse tingene, vanlige lærere som er interessert i andre ting.

 

Angående økonomi, er jo det en del av samfunnsfag, men det burde være et separat fag, fordi det er så enormt viktig, ikke bare samfunnsøkonomi, men også husholdningsøkonomi, altså det mer praktiske aspektet. Tar vi bort en time samfunnsfag og skaper et økonomifag av det, og tar bort en time Norsk litteratur kan vi ha 2 timer hver uke i den Norske skolen hvor barn og ungdom lærer økonomi som et eget fag og lærer den praktiske delen av økonomi i tillegg, altså husholdningsøkonomi.

[zeebra]

Kanskje vi skulle gjeninnføre o-fag?

Hehe, jeg hadde faktisk o-fag på skolen, men det ble endret til samfunnsfag ganske tidlig for min generasjon. Økonomi er en del av samfunnsfaget, men i min formening burde det separeres som et eget fag og løftes. Ikke bare samfunnsøkonomi, men en del av økonomifaget burde være husholdnings/privatøkonomi slik at folk får bedre kunnskap om hvordan de kan håndtere egen økonomi når de blir slengt ut i verden. Les forøvrig posten over...

 

Det er mange grunner til at jeg synes det er viktig.

 

Hvilke modeller er det du snakker om egentlig? Posten din startet så bra med begrunnet kritikk, og så sporer du helt av på noe du virkelig ikke virker å kunne forsvare. Dette blir bare virkelig ikke troverdig. Det er mye delvis svada modeller i økonomi som bare ikke funker i praksis, med det er noe økonomiforskere er veldig klar over selv. Å studere økonomi er ikke som å studere fysikk hvor man har universelle lover.

Det var kanskje irrelevant til hva jeg snakket om, men det var relevant til tråden, og jeg ville alikevel påpeke det fordi jeg mener vi trenger et eget økonomifag i grunnskolen, og jeg ønsker ikke at det skal være et fag som gir vranglære, men som er mer basert på det praktiske, matematiske og slike ting. Angående samfunnsøkonomi kan man jo drøfte både dagens økonomiske system og et klassisk system.

 

Jeg foreslår at du retter fokuset ditt mot tema som faktisk er et problem. Studer heller globaliseringens effekt på voksende ulikheter. Eller noe som er veldig relevant nå for tiden, økonomiske effekter av økt proteksjonisme.

Kunnskap om faktisk forhold i samfunnsøkonomien som folk flest ikke er klar over er høyst relevant og basis i en problematikk som er samfunnsrelevant. Poenget var at folk flest ikke har peiling, at de ikke ser ting i perspektiv og klager over småting, mens de ignorerer elefanter i rommet samtidig.

Endret 1. desember 2016 av zeebra

[Armador]

 

Men hvordan mener du dette er et problem, trådstarter? 

 

Se på samfunnet og hvor mange som roter med økonomien.

 

 

 

Er det mange som roter med økonomien? Har du statistikk på dette?

 

Inntrykket mitt er at folk flest har en ryddig økonomi. De som ikke har det er gjerne de av oss som er mindre smarte for å si det enkelt. Ser man på Luksusfellen så er det jo tydelig at det finnes folk med enorme problemer, men i prosent eller promille, så antar jeg at dette må være et fåtall.

 

Samme gjelder jo mat og ernæring. Ikke rart folk er så feite og usunne og spiser så mye vemmelig mat.

 

Når jeg var liten var det omtrent tre sjokolader å velge mellom i butikken og godteri var forbeholdt lørdager. Jeg tror ikke folk spiser usunt fordi de ikke vet hva som er sunt. Det kommer av at vi lever i et overflodssamfunn/velferdssamfunn hvor vi har en ekstrem tilgang på godteri og penger til å bruke på dette. 

 

Bra svar det. Men jeg er uenig.

 

Angående rot med økonomien er det enormt mange inkassosaker i Norge. Jeg fant ikke noe statistikk akkurat nå, men det dreier seg om flere hundre tusen mennesker har jeg lest. Og inkassosaker er bare toppen av isberget av økonomisk husholdningsrot. Jeg vil påstår at så mange som 1/4 av befolkningen sliter med økonomiske problemer og at enda flere har en uryddig økonomi.

 

Ja, vi har til og med programmer på TV som omhandler dette temaet, så samfunns relevant er det.

 

 

Du fant ingen statistikk, og påstår at 1/4 av befolkningen sliter øknomisk? Dette er såpass sterke påstander at de har null verdi uten kilder? Hva du tror, påstår og "har lest" betyr nada og ender opp som svada...  

[Nimrad]

Hehe, jeg hadde faktisk o-fag på skolen, men det ble endret til samfunnsfag ganske tidlig for min generasjon. Økonomi er en del av samfunnsfaget, men i min formening burde det separeres som et eget fag og løftes. Ikke bare samfunnsøkonomi, men en del av økonomifaget burde være husholdnings/privatøkonomi slik at folk får bedre kunnskap om hvordan de kan håndtere egen økonomi når de blir slengt ut i verden. Les forøvrig posten over...

 

Det er mange grunner til at jeg synes det er viktig.

Helg enig i det.

 

 

Det var kanskje irrelevant til hva jeg snakket om, men det var relevant til tråden, og jeg ville alikevel påpeke det fordi jeg mener vi trenger et eget økonomifag i grunnskolen, og jeg ønsker ikke at det skal være et fag som gir vranglære, men som er mer basert på det praktiske, matematiske og slike ting. Angående samfunnsøkonomi kan man jo drøfte både dagens økonomiske system og et klassisk system.

Hva er det som er vranglære egentlig? Kan du ikke komme med et eksempel på hva slags vranglære du er redd for?

 

Kunnskap om faktisk forhold i samfunnsøkonomien som folk flest ikke er klar over er høyst relevant og basis i en problematikk som er samfunnsrelevant. Poenget var at folk flest ikke har peiling, at de ikke ser ting i perspektiv og klager over småting, mens de ignorerer elefanter i rommet samtidig.

Det er nettopp det jeg mener du gjør når du snakker om det temaet du snakker om.

[ATWindsor]

Økonomi er på en måte viktig, samtidig mener jeg det er tydelig at økonomisk teori tillegges for mye vekt i styring av feks land per i dag.

 

AtW