Hva er FAKTA?

[Mindwheeel]

Dette er noe jeg har lurt på lenge : Hva er FAKTA?

 

Ofte hører vi det prates om fakta. Vi ser faktaspalter i avisene. Vi har "fact checkers" på slutten av politiske debatter. Vi kan ha fakta på vår side. Og noen ganger er det personer som ignorerer fakta. Og uansett hva vi skal foreta oss så vil de faktiske forhold være relevante.

 

Hvordan ville dere skribenter her inne på vitenskapsforumet definere fakta?

 

Hvordan kan vi gjenkjenne den mest pålitelige og troverdige faktainformasjonen?

 

Hvor finner vi fakta?

[rillto]

Fakta i dagligtale er en beskrivelse av det vi oppfatter som riktig. Det er en subjektiv opplysning som er basert på egen oppfatning av verden.

Noen eksempler på det vi tror er fakta i daglig tale er at solen er gul. Sett fra verdensrommet er solen helt hvit, ikke gul.

 

Vår oppfattelse av fakta er altså basert på egne erfaringer. Virkeligheten er ofte betydelig anderledes enn vi tror. Vår oppfatning er påvirket av populærkultur som tv, film og andre media. Først når man sammelikner flere personers erfaringer og observasjoner kan man definere en versjon som blir fakta.

Endret 27. november 2016 av rillto

[Gavekort]

Som rillto sier så er fakta noe vi oppfatter som riktig. Slik jeg forstår det så bærer det ingen vitenskaplig tyngde i seg selv, men er for de aller fleste et ord som er underbygget av empiriske bevis.

Endret 28. november 2016 av Gavekort

[Isbilen]

Fakta er ikke det samme som sannhet, selv om det ofte (mis)brukes synonymt. Fakta er noe som forekommer konkret. Et faktum er ikke subjektivt. Det er for eksempel ikke et faktum at vi bør ta imot flere/færre innvandrere. En mening er ikke et faktum, en spådom er ikke et faktum (selv om den viser seg å være riktig).

[G]

Om jesusen som døde på korset. Man vet jo ikke helt med sikkerhet at det var en person som døde i den plass som jesusen beskrives i bibelen. Kom til å tenke litt på det når du dro fram dette Isbilen.

 

Så jesusen sin spådom om at han kom til å dø på korset, er da pr. definisjon ikke noe faktum. hehe

[Mindwheeel]

Fakta i dagligtale er en beskrivelse av det vi oppfatter som riktig. Det er en subjektiv opplysning som er basert på egen oppfatning av verden.

Noen eksempler på det vi tror er fakta i daglig tale er at solen er gul. Sett fra verdensrommet er solen helt hvit, ikke gul.

 

Vår oppfattelse av fakta er altså basert på egne erfaringer. Virkeligheten er ofte betydelig anderledes enn vi tror. Vår oppfatning er påvirket av populærkultur som tv, film og andre media. Først når man sammelikner flere personers erfaringer og observasjoner kan man definere en versjon som blir fakta.

 

"Beskrivelse av det vi oppfatter som riktig". Dermed kan vi si at fakta baserer seg på subjektive tolkninger av sanseinntrykk og akkumulerte erfaringer opp gjennom livet. Det er noe intersubjektivt som også må være tilstede : en viss grad av samsvar mellom subjektive erfaringer fra flere forskjellige mennesker må til. Samtidig må det være noe relativt konkret og håndgripelig som er nært forbundet med den empiriske virkeligheten. Eksempelet ditt med sola kan funke uproblematisk gitt at vi har en felles oppfattelse av "Sola" og "Gul". Og gitt at vi fra vårt ståsted her på jordkula alle oppfatter synsinntrykket noenlunde likt. Samtidig kan det også være rom for å kalle sollyset hvitt. Jeg har ikke noe problem med det. Når sollyset treffer skyformasjoner fra den riktige vinkelen kan vi også se de mest herlige røde og oransje og rosa nyansene vise seg på himmelen. Vi kan kalle alt dette fakta i den grad det virkelig samsvarer med våre personlige erfaringer. 

 

Det virker da som vi har funnet en god arbeidsdefinisjon å ta utgangspunkt i. Fakta har en nær forbindelse til direkte erfaringer fra sansenes rike. De er subjektivt basert , i likhet med alt annet , og tolkes sammen med et hav av mer eller mindre unike subjektive nyanser og tolkninger og opplevelser. Samtidig er det noe intersubjektivt som er helt avgjørende for at noe skal kalles "fakta" : Det må være en viss grad av samsvar mellom de subjektive opplevelsene til mange forskjellige individer for at dette skal kalles "fakta".

 

Kanskje vi er villig til å se bort fra meningen til enkeltpersoner som mangler viktige opplysninger, eller som er forutinntatte ovenfor en bestemt konklusjon ( confirmation bias ) og som derfor velger å se bort fra realiteter som ikke støtter deres konklusjon, eller personer som bare prater tull, personer som møter spørsmålet med en useriøs holdning og ikke er oppriktig interessert i å forstå realitetene osv... Et godt eksempel kan være de som påstår at jordkloden sannsynligvis er flat. Siden dette argumentet fremstår som totalt useriøst, og siden de som legger frem argumentet ikke gir inntrykk av å være ved sine fulle fem eller engang mene det seriøst, forandrer ikke disse avvikende tolkningene at setningen "jordkloden er kuleformet" uten noen rimelig tvil kan kalles faktainformasjon. 

 

Samtidig finnes det selvfølgelig innenfor dette et hav av mysterium hvis vi graver dypere. Hva er egentlig jordkloden? Hva betyr det i praksis at noe er kuleformet? Er din opplevelse av jordklodens kuleform egentlig den samme som min? Hva er opphavet, prosessen og konsekvensene? Osv osv osv. Disse spørsmålene er veldig interessante og vel verdt å tas seriøst. Samtidig ser jeg ikke at de utgjør noe problem i forhold til faktainformasjon. Hvis vi graver dypere vil ethvert svar inneholde en verden av flere spørsmål. Dette er noe av det som gjør livet så interessant. Samtidig ser jeg ikke at dette gjør fakta mindre relevant. Uansett hvor mange skjulte uklarheter som finnes i våre tolkninger av verden, vil det fortsatt finnes visse fellesnevnere i vår erfaring som alle med rimelighet kan være enig i, og akkurat der disse fellesnevnerne eksisterer forblir FAKTA et meningsfullt begrep. Selv om vi kan finne uendelige nyanser ved å undersøke spørsmålet om jordklodens kuleform, så forandrer ikke dette at alle disse spørsmålene forutsetter en kuleform som utganspunkt, og setningen "jordkloden er kuleformet" må uten tvil kunne kalles faktainfomasjon.

 

Gir dette mening så langt?

 

Som sagt syns jeg vi har funnet frem til en fin arbeidsdefinisjon av "fakta". På mange måter fremstår fakta som en viss type informasjon, som refererer til relativt konkrete empriske realiteter, og som de fleste mennesker med rimelighet kan si seg enig i hvis de baserer seg på sin egen erfaring fra livet. Denne typen informasjon er svært verdifull og nyttig og interessant på mange måter. Vi kan skjønne at det finnes mange typer informasjon som vil havne i et grenseland der det er tvilsomt hvorvidt dette virkelig er pålitelig faktainformasjon ( svært mye av det som presenteres som fakta på internett og i media vil jeg mene havner i et sånt grenseland ). Samtidig ser vi også mange typer informasjon som med all rimelighet må kunne kalles faktainformasjon - og det er disse variantene jeg personlig er mest interessert i her.

 

Dette bringer meg til det siste spørsmålet som er min hovedinteresse for å starte denne tråden : Hvor finner vi faktainformasjon? Finnes det for eksempel en database på internett der vi kan finne virkelig pålitelig faktainformasjon om mange slags temaer av allmenn interesse? Og der denne faktainformasjonen er tilgjengelig med minimalt av spekulativ "liksom-fakta", og minimalt av teoretiske spekulasjoner?  

[-trygve]

Dette bringer meg til det siste spørsmålet som er min hovedinteresse for å starte denne tråden : Hvor finner vi faktainformasjon? Finnes det for eksempel en database på internett der vi kan finne virkelig pålitelig faktainformasjon om mange slags temaer av allmenn interesse? Og der denne faktainformasjonen er tilgjengelig med minimalt av spekulativ "liksom-fakta", og minimalt av teoretiske spekulasjoner?

 

Wikipedia prøver å være dette, og i hvertfall i mange tilfeller lykkes de godt. Men hvis noe er viktig er det en alltid en god regel å sjekke flere, uavhengige kilder.

Endret 29. november 2016 av -trygve

[Mindwheeel]

 

Dette bringer meg til det siste spørsmålet som er min hovedinteresse for å starte denne tråden : Hvor finner vi faktainformasjon? Finnes det for eksempel en database på internett der vi kan finne virkelig pålitelig faktainformasjon om mange slags temaer av allmenn interesse? Og der denne faktainformasjonen er tilgjengelig med minimalt av spekulativ "liksom-fakta", og minimalt av teoretiske spekulasjoner?

Wikipedia prøver å være dette, og i hvertfall i mange tilfeller lykkes de godt. Men hvis noe er viktig er det en alltid en god regel å sjekke flere, uavhengige kilder.

 

 

Ja de er nok noe av det nærmere vi kommer. Samtidig syns jeg wikipedia er stappfull av det samme problemet som vi finner i typiske akademiske publikasjoner : Konseptuell spekulasjon. Istdenfor å formulere ting i et enkelt hverdagslig språk som refererer til konkrete håndgripelige ting, pakkes det inn i tykke lag av teoretiske sjargonger der det antas at den underliggende sjargongen er forstått, noe den imidlertid ikke er. Jeg har en tykk bok om vitenskapsfilosofi som jeg flere ganger har prøvd å lese i for å finne ut ting jeg vil forstå klarere. Og det føles omtrent ugjennomtrengelig kryptisk å lese det siden alt bygger på konsepter som bygger på andre konsepter som bygger på atter andre konsepter og der man må sette seg inn i hele den bestemte fagtradisjonen for å forstå hvilken egen mening de tillegger dem. Og selv hvis man setter seg nærmere inn i det viser det seg snart at ulike forskere tolker de samme konseptene på vidt forskjellige måter og snakker forbi hverandre. Og hovedmotivasjonen ser ofte ut til å være å oppnå akademisk annerkjennelse, fremfor å forstå virkeligheten så nøyaktig som mulig.

 

Vi har altså å gjøre med noen merkelige typer fag-språk som gradvis utvikler seg innenfor akademiske disipliner og som er like hypnotiske for de som er innenfor spesialist-tradisjonene, som de er ubegripelige for de som er utenfor spesialist-tradisjonene. I vitenskapsfilosofi forsto jeg for eksempel etterhvert ( fordi jeg studerte det i noen år ) at ordet "vitenskap" ble forstått på vidt forskjellige måter og jevnt over ble tolket som en sosial konstruksjon med skiftende mening. Samtidig forsto jeg at vitenskapsfilosofi som fag definerte seg selv på en omtrent 100% teoretisk måte og at alle spørsmål som angår praktisk anvendighet falt utenfor. Samtidig som de virkelig dype eksistensielle spørsmålene fallt utenfor i den andre enden. Dermed ble det slik at straks man kom inn på virkelig interessante emner, så fikk du høre "dette er utenfor vårt område".

 

Og det her ser ut til å være typisk for alle slags akademiske fagdisipliner : de utvikler et eget sært stammespråk, som er tilpasset er veldig snevert fagområde og er omtrent ubegripelig for alle andre som er utenfor dette snevre fagområde

 

Hadde vitenskapen vært mer generell og situasjonell hadde dette kanskje ikke vært et så stort problem. Men nå har det seg nå engang sånn at all vitenskap i vårt samfunn finansieres av kommersielle interesser, og deles opp i snevre fagdisipliner der gamle særtradisjoner står sterkt og hovedkommunikasjonen skjer innad. Den generelle vitenskapen ser ganske enkelt ikke ut til å eksistere i vårt samfunn ( noe ihvertfall jeg syns er en stor mangel ).

 

Alt vi finner på wikipedia eller andre leksikon ser ut til å gjenspeile dette. Vi blir hele tiden møtt med en ugjennomtrengelig vag fagterminologi, fulle av konsepter som bygger på konsepter som bygger på konsepter innenfor den aktuelle akademiske tradisjonen, og som gjør det nesten praktisk umulig å forstå hva som er empirisk faktainformasjon og hva som er tildekket teoretisk spekulasjon innenfor et snevert faglig paradigme.

Endret 29. november 2016 av Mindmooover

[Kakofoni]

Om jesusen som døde på korset. Man vet jo ikke helt med sikkerhet at det var en person som døde i den plass som jesusen beskrives i bibelen. Kom til å tenke litt på det når du dro fram dette Isbilen.

 

Så jesusen sin spådom om at han kom til å dø på korset, er da pr. definisjon ikke noe faktum. hehe

Det hadde ikke vært et faktum uansett. Det som i så fall hadde vært et faktum er at Jesus spådde at han kom til å dø på korset. Uavhengig om han hadde rett eller ei.

[G]

Men siden vi ikke vet sikkert om en snål fyr ved navn Jesus og etterpå fikk tittel kristus lagt til navnet, noensinne spådde dette. Så kan selv ikke spådommen erklæres som noe faktum inntil det foreligger etterprøvbare beviser.

[rillto]

Det er farlig å stole på Wikipedia. Det er ikke alt som er like riktig der. For å vurdere om fakta er holdbare bør de måles mot flere kilder. Så for å finne fakta må man altså lete flere plasser, ikke bare en.