AnonymDiskusjon Skrevet 27. november 2016 Del Skrevet 27. november 2016 Står i loven om at utlendingen kan ikke utvises pga uforholdsmessige grunner selv om vilkårene for utvising er tilstedet. Hva er "uforholdsmessig tiltak/grunn" for det da? Hvis man har bodd i Norge halve livet og har barn med norsk statsborgerskap, er det uforholdsmessig nok til å få bli? Anonymous poster hash: 3aeff...4f1 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 27. november 2016 Forfatter Del Skrevet 27. november 2016 Kan man bli utvist/bortvist hvis man har gjort et underslag på jobben for 40-50 tusen og betalt penger tilbake, men likevel ble anmeldt? Eller er det ikke "alvorlig nok" straffbar handling til å kunne bli utvist? Strafferammen er 3 år for underslag, det vil si at man i teorien KAN bli utvist dersom man blir anmeldt og dømt, selv med permanent opphold i Norge. Noen som kan dette her så jeg slapp å ringe UDI i morgen? setter pris på svar! Anonymous poster hash: 3aeff...4f1 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 27. november 2016 Del Skrevet 27. november 2016 Det kommer an på hvor man blir utvist til, barnets omsorgssituasjon etter en eventuell utvisning, om man har midlertidig eller permanent oppholdstillatelse, og det straffbare forholdets art. For et underslag på ca 50k tviler jeg på at man utviser en utlending med permanent oppholdstillatelse. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 27. november 2016 Forfatter Del Skrevet 27. november 2016 Hvis barnet til personen er norsk statsborger og personen blir sendt ut så betyr jo det at familie blir splittet. Stod på nettet at de tenker på barnets beste i slike saker. Er det da best for barnet og bli skilt fra moren? Anonymous poster hash: 3aeff...4f1 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 27. november 2016 Forfatter Del Skrevet 27. november 2016 Barnet har jo far som er norsk statsborger, men det er vel best for barnet å ha begge foreldre? Anonymous poster hash: 3aeff...4f1 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 27. november 2016 Del Skrevet 27. november 2016 Det er ikke et hinder, barn og mor kan ha samvær i mors hjemland. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 27. november 2016 Forfatter Del Skrevet 27. november 2016 Men dersom barnet har norsk statsborgerskap, så må barnet ha visum til det landet. Kan mor besøke barnet her i landet også? Det er jo ikke det samme og "bare besøke" barnet sitt av og til. Kan man søke om opphold i senere tid? Som familiegjenforening ? Anonymous poster hash: 3aeff...4f1 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 27. november 2016 Del Skrevet 27. november 2016 Med mindre det andre landet er et unntak har barnet antagelig dobbelt statsborgerskap. Man kan søke om dispensasjon fra en utvisning, eller om at den blir opphevet. Uten dispensasjon kan man ikke reise til Norge, heller ikke på besøk. Lenke til kommentar
d'espresso Skrevet 27. november 2016 Del Skrevet 27. november 2016 Det er ikke et hinder, barn og mor kan ha samvær i mors hjemland. Det kunne vel barn og mor ha i Nunez v. Norway, også? Vet ikke om dette blir direkte sammenlignbart, men høres jo litt sånn ut. I Nunez-saken hadde til og med klager kommet tilbake til Norge etter utvisningsvedtak, denne gangen under falsk pass. Likevel ble Norge felt for brudd på EMK art. 8. Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 27. november 2016 Del Skrevet 27. november 2016 I Nunez var ett av de vesentligste forholdene som lå til grunn for fellelsen at Oslo tingrett ga far foreldreretten alene som en direkte følge av at mor ble utvist. Dette innebar at mor i realiteten ble fratatt muligheten for samvær (samværsforelder har etter norsk rett ikke noen rett til samvær i utlandet, det er fullt ut opp til den med foreldreansvaret å avgjøre, og utvisningen er til hinder for samvær i Norge). Dette gjorde at EMD mente barna ble utsatt for høy grad av usikkerhet rundt fremtidig samvær, både i den toårsperioden mor var blitt utvist, og etter dette. Nunez kan være sammenlignbar her, hvis far har foreldreansvar alene eller får det som følge av mors utvisning. Som EMD sier i Nunez var saken imidlertid eksepsjonell, det hadde tatt fire år fra bruddet på utlendingsloven til utlendingen ble utvist. Ett tilleggsmoment er at Nunez ble avgjort før TP15. TP15 introduserer at det skal legges mye større vekt på subsidiaritetsprinsippet, og at EMD i større grad vil ta for seg om de nasjonale domstoler har sett og vektlagt problemstillingene heller enn en ny materiell vurdering av de samme problemstillingene. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå