Støre lover skattelette til fagforeningsmedlemmer. Hvorfor?

[Gjest Slettet+2534]

Fant denne artikkelen på dn.no i dag: Støre lover skattelette til fagforeningsmedlemmer.

 

Ap-leder Jonas Gahr Støre går inn for å heve skattefradraget for fagforeningskontingenten til 4.200 kroner. Det betyr titalls millioner i samlet skattelette for fagforeningsmedlemmene.

 

Argumentet han bruker er visstnok for å stimulere flere til å organisere seg. Jeg stusset da litt på hvorfor det er så viktig for AP... helt til jeg så følgende setning:

 

Samlet bidrar LOs medlemmer med millioner i støtte til partiet Støre leder.

 

Så er det trygt å si at det bare handler om at Støre gir en gjenytelse til en av sine største bidragsytere... slik at de skal fortsette å stemme på AP? I så fall er det da ikke for ren og skjær korrupsjon å regne?

 

Det skal jo liksom være organisasjonsfrihet i dette landet, så er det ikke da litt... urettferdig... at fagforeningsmedlemmer blir dullet med på denne måten?

[krikkert]

Ikke egentlig, LO krymper i flere sektorer. Dersom Støre hadde ønsket å gi gjenytelse til LO hadde han foreslått å gjeninnføre kravet om at fagforeningen må være tilknyttet en hovedsammenslutning (LO, YS, Unio, eller Akademikerne).

 

Det er organisasjonsfrihet her i landet. Du står fritt til å ikke betale flere tusen kroner i året for å være medlem i en fagforening. At du får igjen inntil 25 % av beløpet i skattefradrag forhindrer ikke at du betaler >=75 % av beløpet selv. Den gjennomsnittlige LO-kontingenten (i Fellesforbundet) er på 1,8 % av brutto lønn, og her vil fradragsvirkningen per i dag være i gjennomsnitt 48 %. Å øke fradraget med 10 % vil ikke gjøre mye for fradragsvirkningen all den tid samlet kontingent er betydelig større enn fradraget.

 

I den grad dette er en gave til noen er det en gave til statsansatte akademikere (som har lavere kontingenter og kontingenter i nominelle kronebeløp, ergo større fradragsvirkning).

 

Et annet aspekt er at den tilsvarende kontingentregelen på arbeidsgiversiden ikke er begrenset til et kronebeløp, men til en prosentandel enn den samlede lønnsmassen (p.t. 0,2 %). Dette innebærer at arbeidsgiverorganisasjonens kontingent får samme fradragsvirkning uavhengig av lønnsutviklingen, mens arbeidstakerorganisasjonens kontingent taper fradragsvirkning.

[Gjest Slettet+2534]

Ikke egentlig, LO krymper i flere sektorer. Dersom Støre hadde ønsket å gi gjenytelse til LO hadde han foreslått å gjeninnføre kravet om at fagforeningen må være tilknyttet en hovedsammenslutning (LO, YS, Unio, eller Akademikerne).

Hvorfor ble dette kravet i sin tid avviklet?

 

Det er organisasjonsfrihet her i landet. Du står fritt til å ikke betale flere tusen kroner i året for å være medlem i en fagforening. At du får igjen inntil 25 % av beløpet i skattefradrag forhindrer ikke at du betaler >=75 % av beløpet selv. Den gjennomsnittlige LO-kontingenten (i Fellesforbundet) er på 1,8 % av brutto lønn, og her vil fradragsvirkningen per i dag være i gjennomsnitt 48 %. Å øke fradraget med 10 % vil ikke gjøre mye for fradragsvirkningen all den tid samlet kontingent er betydelig større enn fradraget.

Ja det vet jeg, jeg må ikke melde meg inn (og jeg er faktisk ikke medlem). Men hvorfor skal fagforeningsmedlemmer få fradrag i det store og det hele da? Det er jo ikke annet enn særbehandling av fagforeningene.

 

I den grad dette er en gave til noen er det en gave til statsansatte akademikere (som har lavere kontingenter og kontingenter i nominelle kronebeløp, ergo større fradragsvirkning).

Hm ja godt mulig, er ikke så inne i dette. Men uansett så vil jo alle som er medlem i en fagforening kunne nyte godt av denne "gaven" fra Støre. Når staten her "går glipp" av millioner av kroner i skatt pga dette fradraget, da vil jo dette måtte hentes inn andre plasser.

 

Et annet aspekt er at den tilsvarende kontingentregelen på arbeidsgiversiden ikke er begrenset til et kronebeløp, men til en prosentandel enn den samlede lønnsmassen (p.t. 0,2 %). Dette innebærer at arbeidsgiverorganisasjonens kontingent får samme fradragsvirkning uavhengig av lønnsutviklingen, mens arbeidstakerorganisasjonens kontingent taper fradragsvirkning.

Okei dette gikk litt over hodet på meg. Hva betyr det i praksis?

[M98kF1]

Dette betyr vel først og fremst at fagforeningene kan kreve mer i kontingent, uten at det blir særlig dyrere for medlemmene? Og mer penger til fagforeningene er vel helt innen kjerneområdet til noen som kaller seg "arbeiderpartiet"? Men i praksis blir vel rikere fagforeninger bare lengre streiker for filleting blant sykepleiere og lærere....

Endret 25. november 2016 av M98kF1

[Gjest Slettet-376f9]

Litt skummelt å tro at å pøse mer penger inn i fagforeninger løser problemer. Men: første prioritet i politikken er å skaffe velgere, koste hva det koste vil, og uansett om samfunnet blir skadelidende.

[Kikert]

Handler nok mest om å vinne stemmer, han kan ikke love en dritt fordi han ikke bestemmer alene. Det er typisk politikere å si "Jeg lover" istedenfor det mer riktige "Jeg skal arbeide for".

[krikkert]

Hvorfor ble dette kravet i sin tid avviklet?

Det ble avviklet i en tilleggsproposisjon like etter valget i 2013, hvor påtroppende regjering uttalte:

 

Regjeringen vil jobbe for et velfungerende trepartssamarbeid i arbeidslivet. En sentral forutsetning for dette er en høy andel av fagorganiserte arbeidstakere, og at fagorganisasjonene i størst mulig grad representerer arbeidstakere i de ulike delene av arbeidslivet. Fagforeningsfradraget er ment å stimulere til slik organisering. Med et arbeidsliv preget av store omstillinger og endringer vil det kunne oppstå grupper av arbeidstakere som har interesser og behov som helt eller delvis ikke ivaretas av de etablerte fagforeningene og hovedsammenslutningene. Dersom dette fører til etablering av nye, frittstående fagforeninger, vil det være best i samsvar med målet om en høy andel fagorganiserte å gi fradrag også til medlemmene av slike foreninger.

 

I Sundvolden-plattformen understrekes målet om enkeltmenneskets frihet til å styre sitt eget liv uten innblanding fra politikere og byråkrater. Etter regjeringens oppfatning tilsier også dette at støtten til fagforeningsmedlemskap gjennom medlemmenes fradragsrett bør gis til alle fagorganiserte arbeidstakere. Dette gjelder også de som velger å være medlem av en nyere fagforening som ikke er tilsluttet en hovedsammenslutning. Fradragsrett kan oppnås med gjeldende regler, men forutsetter da at det må søkes om og gis dispensasjon fra tilslutningsvilkåret.

 

Ja det vet jeg, jeg må ikke melde meg inn (og jeg er faktisk ikke medlem). Men hvorfor skal fagforeningsmedlemmer få fradrag i det store og det hele da? Det er jo ikke annet enn særbehandling av fagforeningene.

Av samme grunn som at du får fradrag for kurs til videreutdanning: Det er en utgift du pådrar deg for å sikre inntekt. Betyr det at vi særbehandler yrkesrelevante kurs sammenholdt med mer hobbypregede kurs?

 

Hm ja godt mulig, er ikke så inne i dette. Men uansett så vil jo alle som er medlem i en fagforening kunne nyte godt av denne "gaven" fra Støre. Når staten her "går glipp" av millioner av kroner i skatt pga dette fradraget, da vil jo dette måtte hentes inn andre plasser.

Det kan hypotetisk sett tenkes at en eller annen politiker vil foreslå at staten senker sine utgifter.

 

 

Okei dette gikk litt over hodet på meg. Hva betyr det i praksis?

Reglene for fradrag for arbeidstaker- og arbeidsgiverkontingent har ikke endret seg siden 2013.

 

En arbeidsgiver har 10 millioner i lønnsutgifter i 2013, og 20 millioner i lønnsutgifter i 2015. Arbeidsgiverorganisasjonen kan innkassere en kontingent på 0,2 %, det vil si 20 000 i 2013 og 40 000 i 2015 med full fradragsrett for arbeidsgiveren (100 % fradragsvirkning).

 

En arbeidstaker har 400 000 i inntekt i 2013 og 500 000 i inntekt i 2015. LO innkasserer kontingent med 7 200 kr i 2013 og 9 000 kr i 2015. Arbeidstakeren får fradrag for 3 850,- kr, noe som vil si at fradragsvirkningen er 53 % i 2013 og 43 % i 2015.

 

Mer klart nå?

[Skatteflyktning]

Det er organisasjonsfrihet her i landet. Du står fritt til å ikke betale flere tusen kroner i året for å være medlem i en fagforening.

Vel, der er en organisasjon som har tvunget medlemskap, samt "medlemsgebyr" som ofte overgår 100 000 i året for mange.

 

Så man har ikke helt "organisasjonsfrihet her i landet"

[Gjest Slettet+2534]

Av samme grunn som at du får fradrag for kurs til videreutdanning: Det er en utgift du pådrar deg for å sikre inntekt. Betyr det at vi særbehandler yrkesrelevante kurs sammenholdt med mer hobbypregede kurs?

Ja det betyr faktisk det. Når noen grupper for fradag men ikke andre, da er det særbehandling.

 

Det kan hypotetisk sett tenkes at en eller annen politiker vil foreslå at staten senker sine utgifter.

Det skal jeg tro når jeg ser det.

 

Reglene for fradrag for arbeidstaker- og arbeidsgiverkontingent har ikke endret seg siden 2013.

 

En arbeidsgiver har 10 millioner i lønnsutgifter i 2013, og 20 millioner i lønnsutgifter i 2015. Arbeidsgiverorganisasjonen kan innkassere en kontingent på 0,2 %, det vil si 20 000 i 2013 og 40 000 i 2015 med full fradragsrett for arbeidsgiveren (100 % fradragsvirkning).

 

En arbeidstaker har 400 000 i inntekt i 2013 og 500 000 i inntekt i 2015. LO innkasserer kontingent med 7 200 kr i 2013 og 9 000 kr i 2015. Arbeidstakeren får fradrag for 3 850,- kr, noe som vil si at fradragsvirkningen er 53 % i 2013 og 43 % i 2015.

 

Mer klart nå?

Ja jeg skjønner at staten har lagd noen utrolig krøkete regler for dette.

Endret 25. november 2016 av Slettet+2534

[ATWindsor]

Utrolig krøkkete er vel å ta i litt? Det ene er en ren prosent, det andre en ren sum?

 

AtW

[The Avatar]

Ja, utfordringa ligg vell i at arbeidsgivers organisasjon får betalt frå arbeidsgiver basert på lønnsugiftene, og at arbeidsgiver får full frådragsrett uavhengig av lønnsutgiftene, noke som betyr at arbeidsgiverorganisasjonane kan hente inn større utgifter utan at arbeidsgivaren som betalar kontigenten merker det på lommeboka.

Medan arbeidstakarorganisasjonen ikkje kan kreve inn for store beløp frå arbeidstakaren fordi arbeidstakaren får må betale ein forholdsmessige større andel av den delen av medlemskontigenten som ein ikkje får frådrag for jo høgare lønn arbeidstakaren har.

 

Så slik det er akkurat no, så blir arbeidsgiverorganisasjonane større og får tilgang på meir resurser og pengar, jo fleire ansatte og jo høgare lønn dei ansatte har fordi dei får fullt frådrag opp til 0,2%.

Medan fagforeningane ikkje har lik inntjening på grunn av at frådragskrensa er målt i kroner og øre.

 

Her burde sjølvsagt begge sidene av bordet hatt like økonomiske forutsettningar i form av likt skattefrådrag.