Utslitt student... er det på tide å innrømme at det ble for hardt i høst?

[AnonymDiskusjon]

Kort forhistorie: *langvarige problemer* - blant annet med noe som ligner på spiseforstyrrelser men ikke har blitt fullstendig utredet. Har slit med diverse siden 2008, og havnet i NAV-kverna våren 2011. Har studert, og gått på AAP siden 2013 (og aktiv behandling sommer 2014- våren 2016 når det viste seg at jeg ikke har helse til å takle studenttilværelsen.) Har strukket strikken så langt at jeg gang på gang tar meg helt ut hver eksamensperiode. Det går ikke i lengden, og jeg venter igrunn bare på at alt papirarbeidet skal være klart før jeg søker om uføretrygd. (For å illustrere hvor ille det er, overordnet sett.)

 

Nå i høst har jeg studert ganske hardt, og jeg ser det går feil vei. Allerede i slutten av oktober kjente jeg at kroppen var såpass utslitt at jeg var usikker på om jeg klarte målene i høst. Nå har jeg hatt tre fæle uker der "alt" har gått galt og det bare kjennes feil ut. Har ikke overskudd til å få gjort det jeg skal, og ikke nubbkjangs til å få repetert godt nok inn mot første eksamen neste lørdag...

 

Er nede i en BMI på 16, og akkurat nå klarer jeg ikke studere og holde vekten samtidig. Skummel kombinasjon når det nå enda gjenstår 3 beinharde uker med eksamenstid. Til sammenligning så har jeg tidligere vintre brukt å ligge på 17 i BMI etter å ha gjort meg ferdig med eksamenene til jul.

 

Tror det er på tide å snu nå, og heller godta at jeg bare får gjennomført halvparten av planlagte emner i høst. (Resten er prosjekt og/eller hjemmeeksamen, i enklere fag.)

 

Hva tror dere, høres det ut som om det er på tide å gi seg og ta tidlig juleferie? Har jo gapt over mye i høst, med det mål å bli "ferdig" med all den tunge matematikken jeg behøver å ta for å komme dit jeg vil, men det er vel kanskje viktigere å prioritere helsa når det går så dårlig som det faktisk gjør, nå?

Anonymous poster hash: 34365...235

[dag1234]

Synes du skal gå til legen din og få deg en sykemelding, slik at du ikke roter til mer i forhold til studieprogresjonen. 
Så kan det være du skal vurdere om du skal legge opp en mindre krevende løp neste semester.

Hvis du ikke alt får behandling for problemene dine, bør du også få deg en henvisning til DPS.

[AnonymDiskusjon]

Studieprogresjonen er et ikke-tema. De emnene det her er snakk om er *ikke* en del av det studieprogrammet jeg følger ellers - og jeg har allerede lagt opp en betydelig snillere plan videre med 50% deltid på det jeg "egentlig" studerer, fra våren av.

 

Behandling er ikke aktuelt. Har en kombinasjon av problemer som gjør det nesten helt umulig å få behandling. Paranoid personlighetsforstyrrelse som i seg selv gjør det vanskelig + sterke traumer helt fra barndommen av tett knyttet opp til akkurat det med å være i kontakt med helsevesenet. Om ikke det var nok, så er det også så langt til nærmeste avdeling med kompetanse på spiseforstyrrelser at behandling er 100% uaktuelt. (Tar 2 timer hver vei, minst - å komme til nærmeste post med rett kompetanse.)

 

Det jeg igrunn lurer på er om det høres fornuftig ut å gi seg nå. Jeg er ikke helt sikker, men tror jeg kan ha nådd et punkt der det er lurt. Samtidig så er det jo slik at jeg ikke helt klarer å stole på rådene verken fra fastlegen min eller rådgiveren min på NAV, så derfor spør jeg her i tillegg. (De mente jeg burde gi meg allerede før jeg begynte i høst...)

Anonymous poster hash: 34365...235

[IntelAmdAti]

 

Kort forhistorie: *langvarige problemer* - blant annet med noe som ligner på spiseforstyrrelser men ikke har blitt fullstendig utredet. Har slit med diverse siden 2008, og havnet i NAV-kverna våren 2011. Har studert, og gått på AAP siden 2013 (og aktiv behandling sommer 2014- våren 2016 når det viste seg at jeg ikke har helse til å takle studenttilværelsen.) Har strukket strikken så langt at jeg gang på gang tar meg helt ut hver eksamensperiode. Det går ikke i lengden, og jeg venter igrunn bare på at alt papirarbeidet skal være klart før jeg søker om uføretrygd. (For å illustrere hvor ille det er, overordnet sett.)

 

Nå i høst har jeg studert ganske hardt, og jeg ser det går feil vei. Allerede i slutten av oktober kjente jeg at kroppen var såpass utslitt at jeg var usikker på om jeg klarte målene i høst. Nå har jeg hatt tre fæle uker der "alt" har gått galt og det bare kjennes feil ut. Har ikke overskudd til å få gjort det jeg skal, og ikke nubbkjangs til å få repetert godt nok inn mot første eksamen neste lørdag...

 

Er nede i en BMI på 16, og akkurat nå klarer jeg ikke studere og holde vekten samtidig. Skummel kombinasjon når det nå enda gjenstår 3 beinharde uker med eksamenstid. Til sammenligning så har jeg tidligere vintre brukt å ligge på 17 i BMI etter å ha gjort meg ferdig med eksamenene til jul.

 

Tror det er på tide å snu nå, og heller godta at jeg bare får gjennomført halvparten av planlagte emner i høst. (Resten er prosjekt og/eller hjemmeeksamen, i enklere fag.)

 

Hva tror dere, høres det ut som om det er på tide å gi seg og ta tidlig juleferie? Har jo gapt over mye i høst, med det mål å bli "ferdig" med all den tunge matematikken jeg behøver å ta for å komme dit jeg vil, men det er vel kanskje viktigere å prioritere helsa når det går så dårlig som det faktisk gjør, nå?

 

Anonymous poster hash: 34365...235

 

 

 

Ta det du klarer. Om du klarer bare 1 eller 2 fag så er det mye bedre enn ingenting og du får det lettere om du går om igjen, skfiter studie eller konter de andre eksamene.

 

 

Tenk at du skal gå fra siste eksamen med god samvittighet, du kunne strøket glatt på alle 3 men nå prøver du å bestå minst 1 eksamen. Hvis du ikke klarer det så har du prøvd.

 

Og selv om du stryker så vil du ha lært litt de neste ukene som gjør det lettere å eventuelt ta opp igjen fagene.

 

 

 

Viktigste er å være snill mot deg selv, du er ikke mislykket alle har vanskelige perioder. Det som skiller suksessfulle mennesker er at de ikke gir opp like lett som andre.

Ta det i ditt tempo, hvis ikke det går så går det ikke, det er ingen skam i det. Tør å spørre om hjelp, bli en pest og en plage for foreleser

Ta deg en fullstendig fridag eller friuke hvis du trenger det, du bestemmer selv om du vil melde deg av eksamener eller gjøre et forsøk.

 

Hvis du ikke skal ta eksamner bør du melde deg av de, jeg tror fristen er senest 2 uker før for å ikke bruke opp forsøk.

[Victoria Isabell]

Det høres kjedelig ut! 

Høres ut som du kanskje har bedre av å lese "normalt" i eksamensperioden. Gå på skolen og les regelmessig, men vær også sosial, lag middag osv. men ikke vær på skolen døgnet rundt. Det kan også være en idè å ikke sette for høye forventninger til deg selv. Det er vanskelig å studere, bare gjør ditt beste. Det høres litt klisje ut, men det er sant.

 

Jeg husker selv hvor utrolig slitsom eksamensperioden var og forstår godt hvor mye press du føler. Du kan jo forsøke å gjøre ditt beste og møte opp til eksamen. Du har flere forsøk om du skulle stryke, men om du møter opp kan det godt være du består. 

Håper du kommer deg igjennom det! 

Sikker på at du er flinkere enn du tror. 

[AnonymDiskusjon]

Hmmja... Bestemte meg på fredagen, og nå har jeg vært hos fastlegen min, og fikk legeattest på dette omtrent helt uten videre...  Nesten overrasket over hvor lite som skulle til for å få legeattest.

 

IntelAmdAti:

Det å gi opp er ikke et tema engang. Jeg *skal* komme gjennom dette. Gir meg ikke før siv.ing graden er i boks. Har noen knallharde år forran meg før det blir realitet, men før eller senere skal jeg klare det. Irriterer meg litt over at det ikke gikk som planlagt i høst - det hadde vært veldig kjekt å bli ferdig med all matematikken. Men får satse på at formen er bedre i august. Jeg er nok ikke den første som konter matte 4, for å si det sånn. Men allikevel - det er for jævlig å kjenne på det at jeg ikke er i form til å få gjort det som må til for å lykkes...

 

 

 

Victoria Isabell:

 

At det er vanskelig - joda, sikkert sant? Men i mitt tilfelle er det såpass vanskelig at det er på grensen til å være ren idioti. Alt jeg har av overskudd går med på å prøve å komme meg gjennom tunge studier som jeg sannsynligvis ikke vil få brukt til noe... studietiden virker å være en evig unntakstillstand der jeg ikke har krefter/tid til noe som helst annet. (Har ikke overskudd verken til å være sosial eller til å gjøre noe særlig annet enn å studere.) Har klart meg gjennom et årsstudium i matematikk, og vet at det ikke er mulig å stå om jeg "bare" møter opp - disse to emnene jeg har igjen er så knallharde at jeg bare kan håpe på ståkarakter selv når "alt" går som forventet. Anonymous poster hash: 34365...235

[guest_anon]

spis 3 snickers hver dag.