Isolert, deprimert, prøver å finne ut hva jeg skal videre

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet at denne tråden faller litt under flere temaer, men velger å poste her siden det først og fremst gjelder livssituasjonen min.

 

Jeg er totalt isolert, jeg har ingen venner, ingen familie, ingen å snakke med, og sliter mye med tankekjør. Jeg tar for tiden enkeltemner på UiO, fordi jeg hadde en idé om å kvalifisere meg til studielån så jeg kan begynne på en ny utdannelse (tidligere har jeg drevet med litt forskjellig som ikke funket).

 

Målet mitt er å drive med komedie, å lage videoer er den største interessen min. Jeg bruker all fritid på å lære om skriving, lage små historier og manuser, samt komponere musikk og lage grafikk til videoene. Problemet er at jeg har ingen å jobbe med, og det er veldig demotiverende. Å jobbe med andre og kunne vise frem det jeg har laget etterpå er viktig for meg, og slik som det er nå får jeg ikke så mye ut av det. Jeg er likevel 100% sikker på at det er dette jeg vil med livet mitt, og at jeg skal komme meg dit, jeg bare aner ikke hvor jeg skal starte.

 

Jeg har vurdert å studere kreative fag, men da jeg ikke har funnet et gratis alternativ, er jeg usikker på om en så stor investering er fornuftig. Fordelen med skole er at jeg vil kunne utvikle ferdighetene mine, bli tvunget til å jobbe og få erfaring, og møte likesinnede.

 

Jeg må bestemme meg allerede til vårsemesteret hva jeg skal drive med nå, og lurer på hvor jeg skal starte. Har perioder hvor jeg går og grubler mye og blir veldig deprimert.

 

Har noen tips?

Anonymous poster hash: b8c80...4f3

Anonymous poster hash: ebf37...bb6

[Enlightened]

Kan være lurt å bli kvitt problemene før du tar fatt på utdannelse. Depresjon har en tendens til å svekke konsentrasjon betraktelig, så du bør søke profesjonell hjelp i første omgang.

[AnonymDiskusjon]

Kan være lurt å bli kvitt problemene før du tar fatt på utdannelse. Depresjon har en tendens til å svekke konsentrasjon betraktelig, så du bør søke profesjonell hjelp i første omgang.

Jeg gikk i terapi på DPS, men etter at jeg flyttet fikk jeg beskjed om at jeg var "for frisk" til å gå under behandling. Ble bedt om å oppsøke privat psykolog. Siden jeg har tatt mange studiepoeng dette semesteret har jeg vært for opptatt til å styre med det, og kvier meg litt for å oppsøke psykolog igjen da det å åpne seg om slike ting for å så bli avslått er en ganske kjip følelse. Ventetiden for behandling er dessuten opp til et år (eller mer), og det har jeg ikke tid til, da jeg vurderer å flytte igjen før det.

 

Så har dessverre blitt nødt til å takle ting alene. Nå skal det sies at jeg har tatt emner tilsvarende mer enn et fulltidsstudie dette semesteret, så det står ingenting på konsentrasjon. Og i hvert fall ikke motivasjon, hvis jeg får studere noe jeg brenner for. Er vel mer at jeg ikke er så flink sosialt og har ingen jeg kan snakke med.

 

Anonymous poster hash: ebf37...bb6

[FrihetensRegn]

Det er ikke å bare bli kvitt problemene. Ofte blir de med deg livet ut, men du kan gjøre ting som gjør det lettere å leve med depresjon, angst og isolasjon. Det viktigste er å ha en drøm eller et mål å gå etter og aldri gi opp - uansett hva folk måtte si og mene.

[AnonymDiskusjon]

Det er ikke å bare bli kvitt problemene. Ofte blir de med deg livet ut, men du kan gjøre ting som gjør det lettere å leve med depresjon, angst og isolasjon. Det viktigste er å ha en drøm eller et mål å gå etter og aldri gi opp - uansett hva folk måtte si og mene.

Drømmen om å oppnå dette, og også den evigvarende optimismen om at jeg skal få det til, er det eneste som har holdt meg oppe når ting har vært tøft, så det er jeg enig i. Problemet mitt er at jeg vet ikke hvilke konkrete ting jeg kan gjøre nå, selv om jeg er veldig motivert.

 

Anonymous poster hash: ebf37...bb6