Gutta, vil dere gifte dere? Hvorfor/hvorfor ikke?

[Torpedo_Peter]

For meg så er det et eller annet som virker falskt med ekteskap. Hvis man faktisk elsker hverandre til den grad at man har tenkt å leve sammen resten av livet, hvordan hjelper det å holde en seremoni med kjole og ring? Fungerer det som en offentlig deklarasjon på at man er enda mer seriøse enn tidligere?

 

Og hvis det å ikke ha den statusen er grunnlag til å slå opp med noen, hva betydde forholdet egentlig til å begynne med da?

 

Det har seg også slik at halvparten av ekteskap ender i skilsmisser, og at 70% av skilsmisser blir påbegynt av kvinner. En kan kanskje forstå at noen menn er litt skeptiske til hele greia.

 

Den eneste grunnen jeg ser til å gifte meg er de økonomiske og juridiske fordelene ved å dele etternavn, og selv disse eksisterer kun fordi staten gir deg disse fordelene.

 

Barn er et annet tema, det må naturligvis avklares.

Endret 24. november 2016 av Torpedo_Peter

[Krozmar]

Jeg kunne aldri tenkt meg å bli viet av en prest iallefall. På det grunlaget at jeg er ikke så glad i å lyve til en prest om at jeg skal ha mine kristene verdier etc etc. Vet ikke helt om jeg kan vies heller av en prest heller siden jeg ikke er medlem av den norske kirke. Men borgelig giftemål for ha skattefordeler er vel en mulighet.. Men ønsker minst muligståhei og fjas rundt noe slikt.. Koster jo flesk å arrangere bryllup også...

 

Når det er sagt har bryllup er blitt en pengemaskin som koster flesk i disse dager.. Men for all del, hvem liker vel ikke en stor fest

[Shirmah]

Hvis ekteskap er så meningsløst og ikke er noe å bry seg med, så bør man jo være villig til å gjøre det dersom det er viktig for partneren, uansett.

 

 

Tja, jeg er mer litt der at jeg nok ikke ville se på en kvinne som var veldig opptatt av å gifte seg som noen god match for meg.

[Enlightened]

 

Hvis ekteskap er så meningsløst og ikke er noe å bry seg med, så bør man jo være villig til å gjøre det dersom det er viktig for partneren, uansett.

 

 

Tja, jeg er mer litt der at jeg nok ikke ville se på en kvinne som var veldig opptatt av å gifte seg som noen god match for meg.

 

Det vet du nødvendigvis ikke før du er i forhold med henne

[Ladyleo]

Jeg ville gjort det meste for kjæresten min. Og jeg har gjort mye for han også. Han har også ofret for å være sammen med meg. 

 

Og som noen skriver over her, så hvorfor ikke? Om man elsker en person og oppriktig vil være sammen med de for alltid (i tanken hvertfall), hvorfor kan man ikke gå med på å gifte seg hvis det er så viktig for den personen? 

 

Elsker jeg noen er jeg villig til å gjøre det meste. Jeg velger faktisk bort å få flere barn, fordi jeg så gjerne vil være sammen med akkurat han. Da burde han klare èn dag med kliss, for min skyld. 

 

Spør du meg. 

[Enlightened]

Jeg ville gjort det meste for kjæresten min. Og jeg har gjort mye for han også. Han har også ofret for å være sammen med meg. 

 

Og som noen skriver over her, så hvorfor ikke? Om man elsker en person og oppriktig vil være sammen med de for alltid (i tanken hvertfall), hvorfor kan man ikke gå med på å gifte seg hvis det er så viktig for den personen? 

 

Elsker jeg noen er jeg villig til å gjøre det meste. Jeg velger faktisk bort å få flere barn, fordi jeg så gjerne vil være sammen med akkurat han. Da burde han klare èn dag med kliss, for min skyld. 

 

Spør du meg. 

Jeg er helt enig med deg.

Du får prøve å ta en alvorsprat med han egentlig. Hvis han på ingen måte bryr seg om hva som er viktig for deg, og/eller er villig til å ofre litt for deg, så er det jo lite å bygge et forhold på.

Endret 24. november 2016 av Enlightened

[fotonisse]

Er vel kanskje av den gamle skolen og ønsket å oppfylle min kones ønske den gangen vi var sammen/samboere. 

 

Det var noe hun sa helt i førsten av den tiden vi var kjærester, at hun drømte om å gifte seg og det ønsket jeg å oppfylle når jeg følte at det var henne jeg ville dele livet mitt med.

 

Det betydde ikke all verden for min del, men så ingen grunn til at vi ikke skulle gjennomføre det så lenge det var et sterkt ønske fra hennes side, slik jeg også oppfatter at det er for TS her.

Vi (ring)forlovet oss rett etter at jeg fridde til henne, og det var jo det første skrittet på veien.

 

Vi gjennomførte så giftemålet og har nå vært gift i rett over 21 år.

Men om vi måtte gifte oss eller om det har vært det som har vært årsaken til at vi fremdeles er sammen, nei selvfølgelig ikke, men det har jo ikke vært av en negativ betydning heller

 

Et giftemål kan jo gjennomføres med stor festivitas, en gedigen og kostbar bryllupsfest, men det er jo heller ikke nødvendig for et vellykket bryllup. En tur til byfogden og en bryllupsmiddag med forloverene etterpå er jo strengt tatt noe av det enkleste en kan gjøre, uten at det er feil på noen som helst måte av den grunn. 

 

Lykke til TS  

[RRhoads]

For meg er det å gifte seg bare en ring og en kontrakt med oppsigelsestid.

 

Jeg og samboeren har vært sammen i 17 år uten å gifte oss. Vi har heller ingen planer om det. Hennes foreldre er heller ikke gifte, og de er fortsatt sammen.

[Corp Por]

Giftemål betyr lite for meg.

Jeg anser det i stor grad som en unødvendighet og tullete men folk er forskjellige.

 

Min partner føler ikke det sammme som meg og vil gifte seg.

 

Jeg har fridd og fått ja så vi skal gifte oss. Hun vet at dette betyr mer for henne enn det gjør for meg.

 

Vi har også barn sammen og det er uansett den reelle forpliktelsen her. Vi er begge enige om at å være foreldre er mye mer bindende enn et papir, tomme løfter og en ring Så da er "problemet" ikke et problem. Vi har det samme målet og ingenting kommer i konflikt med hverandre.

 

Vi er ikke religiøse så det blir heller ikke en religiøs seremoni. Hadde et giftemål vært nødt til å være i religiøs regi så hadde saken, for meg, stilt seg annerledes.

[Shirmah]

 

 

Hvis ekteskap er så meningsløst og ikke er noe å bry seg med, så bør man jo være villig til å gjøre det dersom det er viktig for partneren, uansett.

 

 

Tja, jeg er mer litt der at jeg nok ikke ville se på en kvinne som var veldig opptatt av å gifte seg som noen god match for meg.

 

Det vet du nødvendigvis ikke før du er i forhold med henne

 

 

Jeg er ganske så nøye med å få avklart ting før jeg hopper inn i et forhold, (særlig spørsmålet om barn, da barnefrihet er et ufravikelig krav fra min side) så det gjør jeg nok jo.

[Corp Por]

 

 

 

 

 

Jeg er ganske så nøye med å få avklart ting før jeg hopper inn i et forhold, (særlig spørsmålet om barn, da barnefrihet er et ufravikelig krav fra min side) så det gjør jeg nok jo.

 

Men så er jo problemet at de fleste jenter i min erfaring endrer seg veldig kraftig fra innledende forhold til etablert

 

Når vi ble sammen så var hun en hundeperson og var kjempeglad i hund men etter noen år hadde jeg blitt nødt til å selge hunden og lever et sorgfylt og dyreløst liv...

 

Hadde jeg visst halvparten av hva jeg vet nå så hadde vi sikkert ikke blitt sammen engang i utgangspunktet

 

Det gjelder sikkert for alle og det er kanskje derfor jenter på død og liv vil forankre mannen økonomisk i segselv

 

Regner med at det er mange avtalte fwb forhold som utviklet seg og mannen sitter igjen noen år etter med barn og giftering og tenker "wtf happened?"

 

[Dilemma]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du, TS,  i trådtittelen etterspør meninger på hvorvidt andre ville giftet seg eller ikke. Hva giftemål betyr for andre betyr da ingening? Det kommer aldri til å bli noen unison enighet om hva som er best eller lurest.

 

Det som er viktig er jo hva du kjenner er riktig. Så får alle andre gifte seg, ligge rundt, eller være samboere så mye eller lite de bare orker. 

[Civilix]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du, TS,  i trådtittelen etterspør meninger på hvorvidt andre ville giftet seg eller ikke. Hva giftemål betyr for andre betyr da ingening? Det kommer aldri til å bli noen unison enighet om hva som er best eller lurest.

 

Det som er viktig er jo hva du kjenner er riktig. Så får alle andre gifte seg, ligge rundt, eller være samboere så mye eller lite de bare orker. 

 

Trådstarter prøver vel å forstå kjæresten sin, og ønsker å sammenligne hans meninger med de flere norske menn har.

 

Hvis du hadde lest postene ser du at hun vet hva hun vil.

[Dilemma]

 

Trådstarter prøver vel å forstå kjæresten sin, og ønsker å sammenligne hans meninger med de flere norske menn har.

 

Hvis du hadde lest postene ser du at hun vet hva hun vil.

 

Du leser utifra det jeg skrev at jeg ikke har fått med meg hva hun vil? Jeg mener bare at når hun har funnet ut at det å gifte seg er noe som er svært vikig for henne, spiller det ingen rolle om "alle andre" gutter gir like vage svar når spørsmålet om giftemål kommer opp.

 

Dersom typen i det hele tatt har oppfattet hvor viktig det er for henne, synes jeg det er respektløst å ikke kunne gi noen klare svar på hva han vil. Såpass mener jeg man bør kunne forlange etter 4 år sammen. 

[Eirik Blodøks]

 

 

MEN jeg lurer da på, dersom du ikke ønsker å gifte deg eller barn. Hvorfor vil du være i fast forhold?

 

HI

Kan jeg snu dette spørsmålet og spørre om giftermål/barn er den eneste grunnen til at di ønsker å være i fast forhold?

 

 

 

Ja, litt.  Synes det er lettere å være singel. Morsommere å date og være forelska. Enn et forhold som blir mer og mer stabilt = mindre og mindre romantikk og følelser. Og hvis det ikke skal SKJE noe de neste 70 årene liksom, så ser jeg ikke helt poenget nei. Hvis man ikke skal dele noe sammen.. 

 

 

Dersom du da ser på eit stabilt forhold som uromantisk og følelselaust, virker det da bakvendt å gifte seg? og dersom barn er meir poenget med forholdet enn forholdet i seg selv, er det vel like greitt å ta ein tur innom ein sædbank? Eg får ikkje dette til å gi heilt meinin xD

Endret 25. november 2016 av Eirik Blodøks

[€uropa]

Jeg er en mann på 23 år. Jeg har ikke kjæreste, men når/hvis jeg får det, kan jeg vanskelig se for meg at jeg skulle tatt initiativet til ekteskap. Jeg skal ikke utelukke at jeg på et tidspunkt kommer til å gifte meg likevel, men da er det nok som en del av et kompromiss jeg har inngått. Hadde jeg derimot hatt en kjæreste som mente at det å gifte seg var grunnen til å være i et fast forhold med meg, hadde det nok vært bedre om vi gikk hver vår vei.

 

Hvis ekteskap er så meningsløst og ikke er noe å bry seg med, så bør man jo være villig til å gjøre det dersom det er viktig for partneren, uansett.

Personlig er ikke jeg en veldig giftegal kar, men jeg fridde til min samboer for en uke siden, fordi jeg vet hvor viktig det er for henne at jeg gjorde det.

Virker for meg som om mange er veldig egoistiske når de har vært i forhold en stund. Folk tenker kun på seg selv, og tenker ikke at kanskje det valget du stiller deg negativ til, er veldig viktig for partneren din.
Når man når det punktet, så tror jeg forholdet er mer eller mindre dødt, så å si hvertfall.
Hvis begge derimot er enig om alt, så blir det en annen historie.

Selvsagt er det ikke slik at du skal gjøre ALT partneren din brenner for, men barn og giftermål synes jeg er innafor.
Istedet for å tenke på stakkars deg selv hele tiden, tenk hvor synd det er i feks TS som faktisk av hele sitt hjerte ønsker et frieri og et barn eller to.
Det synes jeg faktisk er litt egoistisk av hennes partner, at han ikke kan ofre litt for henne. Det er jo ikke akkurat slik at han ber henne hoppe ned i vulkanen.

 

Det er greit nok å gifte seg for å gjøre kjæresten blid, men barn bør man virkelig ikke få på det grunnlaget.

[Civilix]

Du leser utifra det jeg skrev at jeg ikke har fått med meg hva hun vil? Jeg mener bare at når hun har funnet ut at det å gifte seg er noe som er svært vikig for henne, spiller det ingen rolle om "alle andre" gutter gir like vage svar når spørsmålet om giftemål kommer opp.

 

Dersom typen i det hele tatt har oppfattet hvor viktig det er for henne, synes jeg det er respektløst å ikke kunne gi noen klare svar på hva han vil. Såpass mener jeg man bør kunne forlange etter 4 år sammen. 

 

Sannsynligvis ønsker hun ikke å forbli evig singel, og det er veldig dumt å bryte med en partner og så finne ut at alle andre på markedet hun finner har lignende tanker. 

[AnonymDiskusjon]

Jeg kommer aldri til å gifte meg. Ser ikke vitsen. Er vel nesten ingen som gifter seg lengre heller, det er en ganske død tradisjon. En av grunnene er at jeg har sett mine foreldre og mange andre gå gjennom harde skilsmisser og jeg ønsker ikke gå gjennom det samme og iallefall ikke at mine barn skal oppleve det. Det er også veldig dyrt å gifte seg. Jeg føler bryllup og giftemål er noe mannen som oftest gjør for dama sin skyld.

 

Det er som oftest dama som drømmer om et stort dyrt bryllup hele livet sitt, jeg bryr meg ikke om sånt.

 

Barn er jeg usikker på, hvis jeg møter ei dame som jeg ønsker barn med så vil jeg det, jeg må kunne se for meg at jeg ønsker å tilbringe resten av mitt liv med henne og at hun blir en god mor. Jeg må også ha hus og økonomi på plass. 

Anonymous poster hash: 42dcd...382

[Corp Por]

 

Jeg kommer aldri til å gifte meg. Ser ikke vitsen. Er vel nesten ingen som gifter seg lengre heller, det er en ganske død tradisjon.

Anonymous poster hash: 42dcd...382

Jeg ser ingen tegn til at det skal være en "død tradisjon". De fleste av mine venner og bekjente som har funnet partner har også valgt å gifte seg og lever nå i ekteskap.

 

De fleste av mine kolleger (30+) med partner er også gift.

 

For meg ser det ut til at tradisjonen fortsatt er i full sving.

 

 

Det er vel heller ikke nødvendigvis mer styr å avslutte et ekteskap enn et mangeårig samboerskap. Følelser er følelser uansett om det er rent samboerskap, borgerlig, gud, allah eller fantorangen som har "forhelliget" knuten.

[BMWCoupeFtw]

Vokste opp med skilte foreldre og har en far som har skiftet dame 3 ganger under min tid. 

Samtidig har jeg besteforeldre som i år hadde diamantbryllup. 

Konklusjonen min er da blitt at kanskje jeg gifter meg, men kun dersom jeg har vært i et forhold over en veldig lang periode.

Sånn typ 10 år

Endret 30. november 2016 av BMWcoupeftw