Hun klipte seg

[Emancipate]

Dere snakker til ham som om han velger hva han tenner på.

[tom waits for alice]

Dere snakker til ham som om han velger hva han tenner på.

 

 

Nei, vi snakker til ham som om livet ikke er en konstant "tenning", og at å jage etter det er en dårlig oppskrift på livslykke. Vi mennesker er heldigvis født med en analytisk hjerne og ikke bare instinkter, og noen ganger kan et være greit å la det store hodet bestemme, og ikke bare det lillle...

 

Geir

[hekomo]

Hun har da ikke skjult noe. Det er da ene og alene hennes valg (!)

 

Jeg ville aldri vært i et forhold der den ene parten skal spørre om de har lov til å gjøre ditten og datten. Man ble sammen med en person fordi man respekterer livsførselen deres - og deres valg. Å si i fra om at man ikke synes noe er fint er så klart greit - og er det viktig for deg så må du jo gjøre det, men ikke tenk på at hun ikke spurte deg, det burde du heller ta som et kompliment. Hun stoler på at du liker hun for den hun er.

 

Hun visste vel godt at han elsker langt hår. Da er det et dårlig tegn at hun helt ut av det blå klipper det kort.

[Horten Market]

 

Men, som alle andre har jeg ting som jeg ikke ønsker at hun skal gjøre. Om hun forsatt ønsker å gjøre det. så er det ikke en god løsning å gå bak ryggen min, så hun kan slippe å ha en diskusjon om det. Det vil bare føre til at jeg ikke stoler på henne.

 

Det er ting som fortjener en diskusjon, og krever tillit, og ting som ikke gjør det.

 

Hvem avgjør hva som fortjener en diskusjon? Etter mitt skjønn er det helt og holdent opp til TS. Det er han som må leve med en dame som tenner ham mindre i lang tid. At langt hår hos din kvinne betyr lite for deg eller andre, er knekkende likegyldig. Det du tenner på, kan godt være like fullstendig irrelevant for ham.

 

Spørsmålet til TS, slik jeg oppfatter det, er dermed ikke hvorvidt det er greit for ham at langt hår har såpass stor betydning for ham. Nei, spørsmålet er om det er greit for hans bedre halvdel å gå bak ryggen og gjøre noe vel vitende om hva dette betyr for ham. Svaret må vel være åpenbart nei. Men det er ikke åpenbart at hun var vel vitende.

[AnonymDiskusjon]

Er ganske morsomt hvordan alle tolker det som om jeg ønsker hun ber om tillatelse. Jeg ble rettere sagt skuffet over at hun ikke spurte hva jeg tenkte først, som i "hva tror du om jeg hadde klippet det kort?" hvor jeg hadde svart "det er opp til deg, men prøv det gjerne". Ikke "får jeg lov å gå ut av huset og klippe meg idag, kjære?" slik dere påstår.

 

Anonymous poster hash: 51982...370

[tom waits for alice]

Hvem avgjør hva som fortjener en diskusjon? Etter mitt skjønn er det helt og holdent opp til TS. 

 

 

De er faktisk to om akkurat det spørsmålet...

 

Det er han som må leve med en dame som tenner ham mindre i lang tid

 

Men det må han jo ikke. Han velger om han vil. Han spør i første post "Hva gjør jeg nå?", og noen av oss svarer hva vi ville gjort. Og i mitt tilfelle gjorde i den samme situasjonen. Hva han faktisk skal gjøre kan selvsagt ingen bestemme for ham.

 

Men første og fremst lurer han jo på om reaksjonen hans er rimelig: "Er det urettferdig av meg å bli skuffa at hun ikke spurte om min mening". Han vil som så mange ha en bekreftelse - eller det motsatte - på en følelsesmessig reaksjon. Igjen kan vi jo bare svare for hvordan vi oppfatter det. Er det rimelig, og burde det være det?

 

Men det kan vi ikke si noe om, for vi er ikke ham. Det vi kan si er hvordan vi synes han skal takle denne reaksjonen. Det går jo ikke på den umiddelbare skuffelsen, den kontrollerer han ikke, men på om han bør la dette "instinktet" kontrollere hans reaksjoner i ettertid.

 

Noen av oss har stor forståelse for at Magnus Carlsen stormer ut etter mandagens blemme. Men vi ser vel også at om han ikke hadde lagt det bak seg (og snudd irritasjonen til angrepsvilje) så VM vært over. Jeg tror kanskje at om han gir det litt tid, så vil TS se at forholdet ikke behøver å være over på grunn av dette.

 

Nei, spørsmålet er om det er greit for hans bedre halvdel å gå bak ryggen og gjøre noe vel vitende om hva dette betyr for ham. 

 

 

Og derom får vi strides. Men igjen hjelper det ikke hva du eller jeg mener hvis han ikke vurderer dette med fornuften i stedet for følelsene.

 

Geir

[tom waits for alice]

..., som i "hva tror du om jeg hadde klippet det kort?" hvor jeg hadde svart "det er opp til deg, men prøv det gjerne".

 

Hold på den tanken, etter at skuffelsen ha gitt seg! 

 

Geir

[Horten Market]

Jeg ble rettere sagt skuffet over at hun ikke spurte hva jeg tenkte først, som i "hva tror du om jeg hadde klippet det kort?" hvor jeg hadde svart "det er opp til deg, men prøv det gjerne".

 

Høres veldig tafatt ut med tanke på hva du åpnet med:

 

Og plutselig kommer hun hjem med hår klipt over skuldrene (altså kortere enn skuldrene) og jeg er helt paff. Jeg hater så kort hår... Hva gjør jeg nå?

 

Så om dama spør etter din mening om kort hår, og du hater det, da later som ingenting? Hvis du ikke gir uttrykk for din mening, så kan du heller ikke forvente at den blir tatt hensyn til. Og har du som vane å si "det er opp til deg", så er det ikke annet å forvente at hun slutter å spørre. Da gir du jo inntrykk av at ting ikke betyr noe for deg.

Endret 24. november 2016 av Horten Market

[Emancipate]

[Enlightened]

Merkelig at folk(med unntak av enkelte få) ikke ser problemstillingen her.

Problemet er IKKE håret i det hele tatt. Problemet er at dama hans har gjort en utseende endring, uten og i det hele tatt diskutere dette med han. Har ingenting å si om det er hår, piercing eller tatoveringer.

 

Man skal respektere hverandre i et forhold, og ikke minst være villig til å ofre litt for partneren sin. Dama til TS har tydeligvis litt mangel på respekt for han og/eller er egoistisk.

 

Hvis man sier til samboeren/kjæresten sin at man ikke liker det og det, også går samboeren etter en stund og gjør akkurat DET og DET, da har TS(som er dette tilfellet) lov å reagere på det. Det er jo egentlig helt respektløst.

 

Hadde min samboer gått og tatovert en skikkelig tatovering, så hadde det vært maksimum turn-off her i gården, og det har jeg sagt til henne. Liker heller ikke jenter med kort hår, for meg fremstår det mer maskulint/lesbisk.

 

Ser at mange blander dette med respekt for partneren, med det å befale at partneren skal gjøre sånn og sånn. Det er ikke det samme, og jeg betviler sterkt at alle de som påstår at TS er en dritt som skal kommandere dama si, har hatt et langvarig forhold. Da skjønner man det ganske så automatisk.

 

Men forklart til de som ikke forstår: TS er skuffa fordi dama hans har gjort en utseende endring han ikke liker/turn-off, og dette er noe hun burde diskutert med han først. DISKUTERT, ikke bedt om TILLATELSE.

Tenk dere heller at dama/mannen deres bare gikk og tok en kjempetatovering(eller noe annet dere ikke liker) uten å spørre dere først. Hadde vært dårlig stemning i gården da.

Endret 24. november 2016 av Enlightened

[Anatman]

Er det urettferdig av meg å bli skuffa at hun ikke spurte om min mening før hun klipte seg, at hun ikke i det minste brydde seg hva jeg mente? Hun har alltid hatt halvlangt hår til midt på ryggen nesten, og jeg har alltid påpekt hvor sexy hun er med håret på en side, hestehale, og annet man trenger langt hår til. Og plutselig kommer hun hjem med hår klipt over skuldrene (altså kortere enn skuldrene) og jeg er helt paff. Jeg hater så kort hår... Hva gjør jeg nå?Anonymous poster hash: 51982...370

Kjøp en parykk til julegave

[fotonisse]

Ser at mange blander dette med respekt for partneren, med det å befale at partneren skal gjøre sånn og sånn. Det er ikke det samme, og jeg betviler sterkt at alle de som påstår at TS er en dritt som skal kommandere dama si, har hatt et langvarig forhold. Da skjønner man det ganske så automatisk.

 

Men forklart til de som ikke forstår: TS er skuffa fordi dama hans har gjort en utseende endring han ikke liker/turn-off, og dette er noe hun burde diskutert med han først. DISKUTERT, ikke bedt om TILLATELSE.

Tenk dere heller at dama/mannen deres bare gikk og tok en kjempetatovering(eller noe annet dere ikke liker) uten å spørre dere først. Hadde vært dårlig stemning i gården da.

 

 

Jeg har absolutt erfaring med langvarig forhold, og vet godt hva en bør reagere på og ikke reagere på i et forhold.  

Synes da absolutt ikke at TS er en dritt for ikke å like den nye frisyren hennes, det står han selvfølgelig fritt til å mene hva han vil om, men hvor smart det er å si noe om det er en helt annen sak. Turn-off eller ei

 

At hun burde spurt eller i det minste sagt fra om dette først er jo det TS i første omgang reagerer på, og det kan jeg fullt ut forstå. Men det å diskutere dette, vil mest sannsynlig for henne virke som at hun må be om tillatelse til å klippe håret kort, og om hun gjør det så liker ikke partneren det.

 

Hva er resultatet av at, om du klipper håret ditt kort, så er det en turn-off for meg?

Selv om det ikke blir ordlagt slik, så føler en dame fort at det er det som blir sagt mellom linjene.

Eller slik du formulerte deg om hva du synes om kortklipte damer, hva sier du om din dame ønsker å klippe seg kort da om hun spør deg, eller bare hadde gjort det for å overraske deg.

Dama di har helt sikkert hørt meningen din om damer med kort hår vil jeg tro, men hindrer det da henne i å klippe seg kort om det er noe hun ønsker, fordi hun vet at du misliker det sterkt?

 

Om en dame ikke skal få ha den frisyren hun ønsker uten å måtte diskutere det, så er det garantert en turn-off for henne.

For en dames utseende betyr veldig mye for henne, og hun vil først og fremst være fornøyd selv og dernest at hun ser flott ut for sin partner. Så når hun da føler at hun blir forhindret av å ha frisyren/utseendet hun ønsker, fordi samboer/kjæreste/ektemann ikke liker forandringen som kommer, så står en heller ikke så høyt i kurs hos henne lenger.

 

Enkelte ting skal en så absolutt snakke om i et forhold, men av klokskap så er det ikke alle «kamper» en bør ta om en skal ha et lykkelig forhold, det er også noe en lærer etter langvarige forhold, her snakker jeg av erfaring (snart 23 år sammen og gift i 21 av dem).

At min dame klipte av sine vakre lange lokker i starten på vårt samboerskap, var veldig trist for min del og det likte jeg svært dårlig, men hva den forandringen gjorde med henne betydde så utrolig mye mer for meg når skuffelsen min hadde lagt seg. For det var en forandring hun trengte, og hadde jeg sagt at jeg liker deg best med det lange vakre håret ditt, så hadde hun mest sannsynlig ikke klippet det. Jeg hadde vært veldig fornøyd med det, men det hadde ikke hun som trengte og ønsket forandringen vært.

 

Så hva var da den beste løsningen her?

[Horten Market]

At min dame klipte av sine vakre lange lokker i starten på vårt samboerskap, var veldig trist for min del og det likte jeg svært dårlig, men hva den forandringen gjorde med henne betydde så utrolig mye mer for meg når skuffelsen min hadde lagt seg.

Så for kvinnen kan kan frisyren være en skjellsettende forandring som påvirker livsløpet, men for en mann er det ikke noe han bør diskutere? Høres veldig rart ut, altså. Og er det ikke også kjønnsdiskriminerende holdninger som kommer frem her, mon tro. Hvis frisyren kan ha så stor betydning for en kvinne, bør man ikke avfeie at menn også kan påvirkes tilsvarende.

 

Problemet til TS er at han er for sent ute. Tar han opp dette nå, blir dama bare lei seg, med god grunn. Hvorfor sa du ikke noe før? Fordi hun ikke spurte, sa du først, men sannheten var at du ikke er mann til å uttrykke dine meninger. Selv om hun hadde spurt, ville du ikke sagt noe ("opp til deg", sa du). En tøffel som mangler selvtillit.

 

Du lider under dette, og forholdet lider.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er sikkert unormal, men som en kvinne som tenner på menn med hår så falt det seg likevel ikke naturlig å spørre min, på det tidspunktet, tilkomne ektemann om han kom til få viker, tynnere hår eller bli skallet før vi giftet oss. Flere år etterpå ble det en realitet, jeg lurer på om jeg ikke skal føre dette opp som begrunnelse i skilsmissesøknaden,

 

Anonymous poster hash: 1eb64...d20

[Emancipate]

Det er forskjell på noe som er et valg, og noe som ikke er et valg.

[Civilix]

Jeg er sikkert unormal, men som en kvinne som tenner på menn med hår så falt det seg likevel ikke naturlig å spørre min, på det tidspunktet, tilkomne ektemann om han kom til få viker, tynnere hår eller bli skallet før vi giftet oss. Flere år etterpå ble det en realitet, jeg lurer på om jeg ikke skal føre dette opp som begrunnelse i skilsmissesøknaden,

 

Anonymous poster hash: 1eb64...d20

 

Nå er det å miste håret ikke en frivillig handling da...

[Gjest Bruker-239845]

Man skal respektere hverandre i et forhold, og ikke minst være villig til å ofre litt for partneren sin. Dama til TS har tydeligvis litt mangel på respekt for han og/eller er egoistisk.

 

Fordi hun klipte håret sitt?

 

Det er dette jeg ikke helt forstår. Føler denne tråden burde hatt noen før/etter bilder for å kanskje gi litt perspektiv.

[fotonisse]

 

At min dame klipte av sine vakre lange lokker i starten på vårt samboerskap, var veldig trist for min del og det likte jeg svært dårlig, men hva den forandringen gjorde med henne betydde så utrolig mye mer for meg når skuffelsen min hadde lagt seg.

Så for kvinnen kan kan frisyren være en skjellsettende forandring som påvirker livsløpet, men for en mann er det ikke noe han bør diskutere? Høres veldig rart ut, altså. Og er det ikke også kjønnsdiskriminerende holdninger som kommer frem her, mon tro. Hvis frisyren kan ha så stor betydning for en kvinne, bør man ikke avfeie at menn også kan påvirkes tilsvarende.

 

Problemet til TS er at han er for sent ute. Tar han opp dette nå, blir dama bare lei seg, med god grunn. Hvorfor sa du ikke noe før? Fordi hun ikke spurte, sa du først, men sannheten var at du ikke er mann til å uttrykke dine meninger. Selv om hun hadde spurt, ville du ikke sagt noe ("opp til deg", sa du). En tøffel som mangler selvtillit.

 

Du lider under dette, og forholdet lider.

 

 

 

Ikke livsløpet, men hun (eller han selvfølgelig) kan ha perioder i livet hvor en virkelig trenger en forandring for å komme videre og/eller over noe. Da kan en slik forandring bety veldig mye, og da måtte diskutere eller spørre hva partneren mener om det er for meg feil. MEN det er hverken en fasit eller løsning for alle, selvfølgelig ikke.

 

Når det gjelder det siste avsnittet ditt, så er jeg litt usikker på om det er TS eller meg du sikter til.

 

Men jeg kan svare for min egen del, tøffel?, nei du, så absolutt ikke.

Men som nevnt tidligere, så er dette for min del absolutt ikke en kamp eller sak jeg behøver å ha så sterke meninger om. Hverken den gangen eller i dag etter så mange år sammen. Hun har måttet takle betydelige flere avgjørelser jeg har gjort opp i gjennom uten å informere på forhånd, enn hva jeg har måttet gjort. Men aldri noen ting som er av alvorlig art, forandring av sin frisyre kan en bli skuffet over, men det er ikke noe som i mine øyne er en betydelig sak.

Selv om jeg forstår at andre kan oppfatte det helt annerledes enn hva jeg gjør, her er det jo omtrentlig like mange meninger som det er deltagere. 

Å informere om en kommende forandring eller en diskusjon om det er selvfølgelig å foretrekke, men nå spørs det jo veldig hva det kan komme ut av noe slikt om en svarer at skifter du frisyre så er det en virkelig turn-off eller så er forholdet slutt fordi jeg ikke liker kort hår......?

 

 

En kan selvfølgelig bli skuffet over noe ens partner gjør uten å si i fra, men selv om hun hadde spurt meg om frisyren den gangen, så hadde jeg sagt at jeg liker best det lange håret ditt, men det må du bestemme og avgjøre selv. Noe annet enn det er det jo helt urimelig å svare henne etter min mening, hva skal en svare uten at en skal være den som bestemmer hvilken frisyre damen skal ha? Da er det ingen diskusjon eller samtale om dette, da er det enveis kommunikasjon og det vil føles som at hun må be om tillatelse etter min mening.

 

 

Så en legger tydeligvis veldig mye forskjellig i dette, synd for TS at dette er en turn-off for hans del, men jeg er likevel veldig nysgjerrig på hva utfallet av frisyren hadde vært om hun hadde informert/spurt han på forhånd.

Om svaret hans på hennes spørsmål er at han ikke er begeistret for en kort frisyre, så det synes jeg du helst ikke bør gjøre, så skal en ikke helt se bort i fra at han hadde vært ganske upopulær i hennes øyne fordi hun ikke føler at hun kan bestemme dette selv. Hun blir garantert ikke fornøyd med svaret, og det vil merkes på en eller annen måte, den saken er helt klar.

 

Jeg lider i hvert fall ikke i forholdet, for jeg har det så bra som det er mulig og ha det, og det samme føler jeg sterkt at min kone også mener og det er også hva hun sier.

Fordi vi deler det meste her i livet, men ikke nødvendigvis hvilken hårlengde/frisyre hun ender opp neste gang hun er hos frisøren.........

Endret 24. november 2016 av fotonisse

[RRhoads]

Er det mange av gutta i denne tråden som har hatt langt hår og vet hvor mye jobb det er?

[tom waits for alice]

Nå er det å miste håret ikke en frivillig handling da...

 

Nei, men man vet at det kommer. Hårtap er arvelig. Spørsmålet er vel om det er et naturlig samtaleemne. 

 

Er det mange av gutta i denne tråden som har hatt langt hår og vet hvor mye jobb det er?

 

Jeg hadde hår langt nedover ryggen i min ungdom. Jeg ga opp å holde det i orden. Tilslutt gikk jeg til frisøren, og da var det en eneste stor floke og etter å ha kjempet med det lenge ga han opp og måtte kutte av alt sammen. (Han tok timebetaling, og jeg husker jeg måtte legge igjen klokka mi i pant fordi jeg hadde for lite penger.)

 

Så for kvinnen kan kan frisyren være en skjellsettende forandring som påvirker livsløpet, men for en mann er det ikke noe han bør diskutere? Høres veldig rart ut, altså. Og er det ikke også kjønnsdiskriminerende holdninger som kommer frem her, mon tro. Hvis frisyren kan ha så stor betydning for en kvinne, bør man ikke avfeie at menn også kan påvirkes tilsvarende.

 

Det kan vel være skjellsettende for en mann også. Selv kompenserte jeg for hårtåpet ved å anlegge skjegg en stund. Neppe konas favorittlook. Selv synes jeg at jeg så ut som Professor Badass... Hverken når jeg anla skjegget eller når jeg raket det av igjen hadde vi noen diskusjon om det. Mitt ansikt, mitt skjegg, mitt valg. Det respekterte hun, om enn motvillig, akkurat som jeg respekterte at hennes hår var hennes valg.

 

Sånne situasjoner har man hele tiden. Som når hun finner på at hun skal slanke seg, og blir fornærmet når jeg sier at hun er fin som hun er. Hennes valg. Eller når jeg ikke slanker meg, og ikke får høre at jeg er fin som jeg er... 

 

Vi har alle våre sorger og bekymringer i løpet av et langt liv. Man får seg jobb med tilhørende stress og problemer, (eller ikke jobb og enda større problemer), man får hus og lån, man får barn og barnebarn som man også bekymrer seg for. Den største faren i den situasjonen er ikke at man endrer utseende, men at man slutter å bry seg om det og forfaller. Når min kone går til frisøren og betaler et firesifret beløp for å føle seg fin, ja så føler hun seg fin. Og det er mer verd for forholdet enn hva jeg synes om den aktuelle frisyren.

 

Så får både hun og jeg rote i fotoalbumene når vi vil mimre om den vi en gang ble forelsket i...

 

Geir

Endret 25. november 2016 av tom waits for alice