Er det vanlig å ha lyst på andre når man er i et forhold?

[AnonymDiskusjon]

Er det vanlig å ha lyst på andre personer når man er i et forhold? 

 

Jeg tar meg selv i å fantasere om jenter jeg treffer i hverdagen. Ikke nødvendigvis kun sex, men tanken på å bli bedre kjent med de. Finne ut hvem de er. Flørtingen. Forføre de. Jakten. Hele den biten. 

 

Jeg gjør ikke noe med disse impulsene og jeg kunne aldri vært utro. Har aldri vært det og kommer aldri til å bli det.

 

Kan flørte med noen av disse, men gjør ikke noen innsats for å bli bedre kjent med noen og har såpass respekt for kjæresten min at jeg ikke går over noen linje.

 

Hvordan har dere andre det i et forhold? Vil tro dette er forholdsvis normalt. Vet at minst en av mine kamerater har det slik.

 

Opplevde en gang å være så forelsket at jeg glemte andre jenter fullstendig, men har kun hendt en gang.

 

 

 

Anonymous poster hash: b701e...860

[Daxt3r]

Ja det er normalt.

[mr.wolf]

Hun jeg er sammen med nå er jeg så tiltrukket av at jeg bare fantaserer om henne. Eksen min derimot var det sånn med som du forklarer. Og det tok jo dessverre slutt en dag.

[Kablam]

Jeg fantaserer aldri om andre gutter om jeg liker en gutt, men det finnes sikkert jenter som fantaserer om andre gutter om de er i forhold. F.eks. er det jo jenter som dumper typen for en annen. Samme med gutter.

[AnnicaLikerDeg]

Åååå, jeg er så glad jeg er singel. Da kan jeg gå rundt å ha lyst på gutter uten å få dårlig samvittighet. Men det blir som regel kun i fantasiene mine.

*nårjenterfantaserer*

[Skurupu]

Ja, selvsagt. Får ikke dårlig samvittighet engang. Noen ganger forteller jeg det også til kjæresten min.

 

Hun gjør også dem samme til meg. Forteller om andre menn hun har møtt, og om hvordan hun flørtet med dem, og hvor kjekke de var.

 

Vi stoler på hverandre, så slikt er bare moro.

Endret 22. november 2016 av Skurupu

[AnonymDiskusjon]

Åååå, jeg er så glad jeg er singel. Da kan jeg gå rundt å ha lyst på gutter uten å få dårlig samvittighet. Men det blir som regel kun i fantasiene mine.

 

*nårjenterfantaserer*

si det til deg selv du. 

 

Anonymous poster hash: 017bd...ec8

[Enlightened]

Åååå, jeg er så glad jeg er singel. Da kan jeg gå rundt å ha lyst på gutter uten å få dårlig samvittighet. Men det blir som regel kun i fantasiene mine.

 

*nårjenterfantaserer*

Hørtes jo egentlig litt trasig ut xP

[AnonymDiskusjon]

Takker for svar! Det virker som om svarene spriker litt her og det er vel normalt. Men man kan trolig med trygghet si at det ikke er unormalt å fantasere om eller ha lyst på andre når man er i et forhold.

 

Men når vet man om dette er et problem? 

 

Helt ærlig skulle jeg ønske at jeg var så hodestups i det forholdet jeg er i at jeg aldri hadde slike tanker.

 

Jeg satt på en cafe for noen timer siden. To venninner satt forholdsvis opptatt med sitt på skrå omtrent 1,5 m ovenfor meg. Jeg kastet noen forsiktige blikk nå og da og det gikk ikke lang tid før jeg fikk i gang en liten kommunikasjon med hun jeg likte. En nydelig blondine. Etterhvert ble det et smil. Hun smilte tilbake. 

 

Merket at hun kikket litt nå og da. Tror det var en interesse og en nysgjerrighet der. Det hele endte med at de gikk uten at jeg gjorde noe.

 

Men lysten til å gjøre et fremstøt var veldig stor. Og jeg merket stor nysgjerrighet på henne. Begjær. Kunne gjerne tenke meg å være fri til å bli bedre kjent med henne. Men siden jeg er i et forhold gjorde jeg jo ikke noe...

 

 

Anonymous poster hash: b701e...860

[henrikwl]

Det finnes ingen regler, ut over det å behandle andre med respekt. Du lever det livet du ønsker. Hvis du ønsker friheten til å kunne oppleve spenningen ved å møte nye, samtidig som du har tryggheten i et forhold, finner du deg en partner som har de samme ønskene som deg.

 

Er ikke verre enn det.

 

Alternativt så legger du lokk på deg og forsaker denne gleden for forholdet du er i. Ditt liv - du bestemmer.

[Kablam]

Hvor gammel er du? Hvis du er 16-25, kanskje du egentlig bare burde vært singel noen år? :/

[AnonymDiskusjon]

Hvis du ønsker friheten til å kunne oppleve spenningen ved å møte nye, samtidig som du har tryggheten i et forhold, finner du deg en partner som har de samme ønskene som deg.

 

Er ikke verre enn det.

 

Er ikke verre enn det?

 

Som i åpent forhold? Eller såkalt fuck buddy?

 

Min erfaring er at det er veldig vanskelig å få til. Jenter flest vil være kjæreste.

 

Hvor gammel er du? Hvis du er 16-25, kanskje du egentlig bare burde vært singel noen år? :/

 

30. Har alt hatt en del jenter, men var kanskje nå det siste året at jeg følte jeg virkelig begynte å få draget og som sikkert er noe av grunnen til at jeg endte opp sammen med en veldig bra jente.

 

Forholdet vårt er veldig bra, tror jeg. Vi går godt overens. Krangler aldri. Og hun setter veldig pris på meg og vil være med meg (noe jeg ikke skal ta for gitt). Og jeg setter også veldig pris på henne og har blitt glad i henne. Men samtidig lokker tanken om det utenfor og ting er kanskje litt for stabilt og trygt? 

 

Tanken på å gjøre det slutt er heller ikke særlig bra, så jeg kommer nok ikke til å gjøre det med det første i så fall. 

 

Er vel best å la fantasi være fantasi inntil videre  

 

 

Anonymous poster hash: b701e...860

[henrikwl]

 

Hvis du ønsker friheten til å kunne oppleve spenningen ved å møte nye, samtidig som du har tryggheten i et forhold, finner du deg en partner som har de samme ønskene som deg.

 

Er ikke verre enn det.

 

Er ikke verre enn det?

 

Som i åpent forhold? Eller såkalt fuck buddy?

 

Min erfaring er at det er veldig vanskelig å få til. Jenter flest vil være kjæreste.

 

Jeg er ikke så fan av merkelapper, og de du brukte har konnotasjoner som impliserer overfladiskhet, noe som ikke trenger å være tilfellet. Det er fullt mulig å ha dype, meningsfulle og nære relasjoner til én eller flere partnere, i kombinasjon med mer flyktige og overfladiske relasjoner til andre - det er som sagt bare fantasien som setter grenser. 

 

At alt blir vanskeligere å få til jo lenger unna samfunnets A4-norm man beveger seg er så klart sant. Så det blir jo en avveining. Du bestemmer hvordan det livet du lever skal se ut.

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg er ikke så fan av merkelapper, og de du brukte har konnotasjoner som impliserer overfladiskhet, noe som ikke trenger å være tilfellet. Det er fullt mulig å ha dype, meningsfulle og nære relasjoner til én eller flere partnere, i kombinasjon med mer flyktige og overfladiske relasjoner til andre - det er som sagt bare fantasien som setter grenser. 

 

At alt blir vanskeligere å få til jo lenger unna samfunnets A4-norm man beveger seg er så klart sant. Så det blir jo en avveining. Du bestemmer hvordan det livet du lever skal se ut.

 

 

Jeg er ikke nødvendigvis en tilhenger av merkelapper selv, men i en skriftlig diskusjon kan det være nyttig å kunne beskrive det man snakker om på en måte alle forstår.

 

"Det er som sagt bare fantasien som setter grenser"?

 

Man må forholde seg til realitetene også. Det er mye som høres fint ut i teorien, men som er vanskelig å få til i praksis. Jeg har hatt mange jenter, men kun et marginalt fåtall har vært interessert i et uforpliktende forhold. De vil ikke bare være en "knulledokke" og er interessert i å være kjæresten min. 

 

Så det hjelper ikke meg hva slags grenseløse fantasier jeg skulle ha når jentene har en annen fantasi og en annen forventning av hva de vil med sitt liv. 

 

Har du selv erfaring med flere partnere samtidig? 

 

 

 

Anonymous poster hash: b701e...860

[henrikwl]

Jeg er ikke nødvendigvis en tilhenger av merkelapper selv, men i en skriftlig diskusjon kan det være nyttig å kunne beskrive det man snakker om på en måte alle forstår.

 

"Det er som sagt bare fantasien som setter grenser"?

 

Man må forholde seg til realitetene også. Det er mye som høres fint ut i teorien, men som er vanskelig å få til i praksis. Jeg har hatt mange jenter, men kun et marginalt fåtall har vært interessert i et uforpliktende forhold. De vil ikke bare være en "knulledokke" og er interessert i å være kjæresten min. 

 

Så det hjelper ikke meg hva slags grenseløse fantasier jeg skulle ha når jentene har en annen fantasi og en annen forventning av hva de vil med sitt liv. 

 

Har du selv erfaring med flere partnere samtidig? 

 

 

 

Anonymous poster hash: b701e...860

 

 

Jeg og min kone gjennom et tiår er polyamorøse og har begge to nytt relasjoner til andre mennesker - både dype og langvarige, og mer letthjertede og kortvarige - opp igjennom årene. Min erfaring er at det man ikke ber om, får man heller ikke. Hva folk ønsker og kunne tenke seg vil overraske en hvis en bare dropper alle antakelser om hvordan ting "skal være" og bare setter egne ord på ting.

 

For øvrig er "knulledokke vs. kjæreste" en falsk dikotomi. Det er ikke enten eller.

Endret 29. november 2016 av henrikwl

[AnonymDiskusjon]

Jeg og min kone gjennom et tiår er polyamorøse og har begge to nytt relasjoner til andre mennesker - både dype og langvarige, og mer letthjertede og kortvarige - opp igjennom årene. Min erfaring er at det man ikke ber om, får man heller ikke. Hva folk ønsker og kunne tenke seg vil overraske en hvis en bare dropper alle antakelser om hvordan ting "skal være" og bare setter egne ord på ting.

 

 

 

Interessant. Var det den ene av dere som overtalte den andre til denne ordningen eller var det noe begge ville i utgangspunktet? 

 

Har du kun positive erfaringer rundt dette?

 

Jeg har tenkt mye på polyamori selv, men vet ikke om det egentlig er noe som kunne fungert for meg. Å ha forholdsvis uforpliktende forhold til flere kvinner samtidig er en ting, men å faktisk ha en primærpartner som man på en måte deler med andre vet jeg ikke om hadde gått. Veldig usikker.

 

Jeg lurer jo også på om mitt begjær for andre kvinner nå er et symptom på at jeg kanskje ikke er helt happy i det forholdet jeg er i. Veldig usikker...

 

 

For øvrig er "knulledokke vs. kjæreste" en falsk dikotomi. Det er ikke enten eller.

 

 

 

Vel, det er ikke mine ord, men noe jeg har hørt jenter ofte bruke når jeg sier at jeg ikke er interessert i et forpliktende forhold. Har aldri sett på jenter som kun en "knulledokke". Hadde aldri orket å dele seng med en person jeg ikke hadde i det minste en liten affeksjon for. 

 

Mulig jeg burde bli flinkere til å selge meg selv og kommunisere at det ikke er "kun sex" og at hun ikke er kun en "knulledokke", men bare det at jeg ikke nødvendigvis er interessert i monogami.

 

Anonymous poster hash: b701e...860

[henrikwl]

Det var ikke snakk om noen overtaling nei, det var noe vi ble enige om. For at noe slikt skal fungere må alle parter gå inn i det med åpne øyne og av egen, fri vilje.

 

Jeg tror ikke noen har "kun positive erfaringer" med noe som helst her i livet. Det har selvsagt vært utfordringer på veien, men det er tilfellet i samtlige monogame forhold også. Det krever en del introspeksjon og at man har klart for seg hva det er man ønsker, vil og føler - eller i det minste er villig til å gjøre jobben som kreves for å finne ut av det.

 

Hvorvidt du er unhappy i forholdet du er i nå kan jeg ikke uttale meg om, men det at du føler begjær for andre kvinner betyr ikke automatisk at det er tilfellet. Det kan gjøre det, men trenger det ikke. Det er her den introspeksjonen jeg snakket om kommer inn.

 

Hvordan man kommuniserer sine tanker og følelser er selvsagt med på å påvirke hvordan det blir mottatt, og dessverre er det også slik at folk kan reagere med å sperre ut piggene når de blir presentert med noe som er forskjellig fra A4. Så det å jobbe med hvordan du legger det frem kan nok absolutt være en idé ja.

[Corp Por]

Det er nok helt vanlig, ja.

Vi er dyr og som dyr har vi impulser. Det er vår evne til å styre handlingene våre som dømmer oss... sånn ca.. (i Norge kan man straffes for "thought crime" så det kan vel diskuteres dét og).

 

Jeg er selv en person som kunne tenkt meg flere sexpartnere i tillegg til min livspartner og jeg kjenner noen få (av begge kjønn) som har det på samme måte. Det gjør ikke oss til dårlige mennesker, ei heller gjør det oss mindre glad i livspartnerene våre. Alt handler om kommunikasjon og forståelse.

 

Jenta mi vet hva jeg mener og føler og selv om hun nødvendigvis ikke føler det samme så aksepterer hun det. Fra min side vil jeg påstå at det sier noe om min kjærlighet til henne at jeg kan innrømme slikt for meg selv og allikevel trives godt innenfor hennes rammer da hun uten sammenligning er det viktigste for meg.