Burde trygd/pensjon helst betales fra bedriftskatt/kapital-inntekter (ikke personskatt)?

[lada1]

Dette kan virke som et tåpelig sak uten innhold, men siden symboler/ideer kan være viktig i samfunnet, så lurer jeg på om personskatten burde forbeholdes utgifter som klart kan sees på som "felles-skapet" slik som utvikling og drift av infrastruktur. Offentlig trygd/pensjon ("sosial sikkerhet") kunne betales via inntekter fra lisenser og bedrifter/selskaper.  En prøvde i sin tid å bygge opp "folketrygda" - men den dekkes vel nå i praksis mye via staten og systemet halter?

 

Et system med klart skille mellom person-skatt og "kapital-skatt" kunne gjøre at en lettere ser på sosial-klienter som kapitalister og ikke "snyltere" på våre skattepenger. Dette ville også lettere gli inn i et globalt system der store fond betaler ut borgerlønn til den enkelte og hvor disse fondene ble dekket opp av inntekter fra lisenser og kapital-inntekter.  En ville også få en annen "budsjett-debatt" dersom det var et klart skille mellom utgifter til "sosial sikkerhet" og infra-struktur.

 

Måtte prøve meg med disse argumentene :-)

Endret 22. november 2016 av lada1

[Camlon]

Dette kan virke som et tåpelig sak uten innhold, men siden symboler/ideer kan være viktig i samfunnet, så lurer jeg på om personskatten burde forbeholdes utgifter som klart kan sees på som "felles-skapet" slik som utvikling og drift av infrastruktur. Offentlig trygd/pensjon ("sosial sikkerhet") kunne betales via inntekter fra lisenser og bedrifter/selskaper.  En prøvde i sin tid å bygge opp "folketrygda" - men den dekkes vel nå i praksis mye via staten og systemet halter?

 

Et system med klart skille mellom person-skatt og "kapital-skatt" kunne gjøre at en lettere ser på sosial-klienter som kapitalister og ikke "snyltere" på våre skattepenger. Dette ville også lettere gli inn i et globalt system der store fond betaler ut borgerlønn til den enkelte og hvor disse fondene ble dekket opp av inntekter fra lisenser og kapital-inntekter.  En ville også få en annen "budsjett-debatt" dersom det var et klart skille mellom utgifter til "sosial sikkerhet" og infra-struktur.

 

Måtte prøve meg med disse argumentene :-)

 

Hvordan en slik forandring vil føre til at vi ser på sosial-klienter som kapitalister, forstår jeg ikke. Jeg tror heller vi vil kritisere dem for å snylte på våre bedrifter, sånn at vi blir mindre konkurransedyktige.

 

Men hovedproblemet med planen er at bedriftinntekt varierer mye fra år til år. Hvem betaler trygdeutgiftene når det er finanskrise?

 

[aklla]

Blir ikke dette egentlig likt med dagens system, bare med en annen innpakning?

 

Og hva skjer den dagen inntekter fra lisenser og bedrifter/selskaper ikke dekker opp "sosial sikkerhet" eller "person-skatt" ikke dekker opp behovet for infrastruktur?

 

NAV`ere (uavhengig av årsak) får uansett penger uten å gjøre, uavhengig av om det er mine eller bedriften sine skattepenger. Tror ikke holdningene vil endres, men antagelig vil haugevis av penger forsvinne i administrasjonen av dette skillet og for å flytte penger mellom de to postene ved behov.

Endret 22. november 2016 av aklla

[Kikert]

Høres ut som en god idè på papiret, men i praksis så ville det bli kaos. Bedriftene betaler alerede skatt som går til samfunnet via staten og en ekstraskatt vil ikke falle i god jord. Som Camlon skriver så går det opp og ned, men det gjør arbeidsmarkedet også så det er ganske likt på begge sider av arbeidsgiver og arbeidstaker.

 

Det man burde ta tak i først er problemet med bedriftene som snylter på skatten, gode advokater = mindre skatt. Det er stygt å se at noen slipper unna med ca 0,- mens andre betaler det de skal uten å prøve seg på smutthull.

[Camlon]

Blir ikke dette egentlig likt med dagens system, bare med en annen innpakning?

 

Egentlig ikke, det vil skape store makroøkonomiske forskjeller. 

 

Det vil føre til dypere kriser, fordi i dårlige tider så må vi øke skattene og bedriftene må låne mye mer penger enn idag. De første årene etter krisen så vil det være lite vekst, fordi bedriftene må ta høy profitt for å betale ned sine lån. 

 

Det vil også føre til kraftigere vekst i gode tider, fordi antall som er på trygd blir redusert, og når de betaler mer i skatter så driver de opp etterspørselen. Det er egentlig ikke positivt, fordi det betyr at vi får enda større bobler enn idag. 

[krikkert]

Hva tror du arbeidsgiveravgiften er?

 

Folketrygden finansieres i dag av trygdeavgift som betales av arbeidstakere, frilansere, og selvstendig næringsdrivende og produktavgift for fiskere (ca. 132 mrd), arbeidsgiveravgift som betales av arbeidsgivere (ca. 171 mrd), og tilskudd fra staten (ca. 115 mrd) som kommer fra den alminnelige statsskatten.

[Camlon]

Hva tror du arbeidsgiveravgiften er?

 

Folketrygden finansieres i dag av trygdeavgift som betales av arbeidstakere, frilansere, og selvstendig næringsdrivende og produktavgift for fiskere (ca. 132 mrd), arbeidsgiveravgift som betales av arbeidsgivere (ca. 171 mrd), og tilskudd fra staten (ca. 115 mrd) som kommer fra den alminnelige statsskatten.

 

Arbeidsgiveravgiften er i praksis identisk med inntektskatt, det er ikke det samme som skatt på bedriftsinntekt.

 

Skatt på bedriftenes inntekt betyr at et firma som har 1 milliard i inntekt, men betaler 100 millioner i lønn til sine ansatte, vil måtte betale f.eks. 300 millioner i skatt. 

Endret 22. november 2016 av Camlon

[krikkert]

Arbeidsgiveravgiften er en skatt som ilegges en bedrift med grunnlag i bedriftens samlede lønnsutbetalinger. Det er ikke "identisk med inntektsskatt". Vanskelig å kalle det noe annet enn en "bedriftsskatt", som er uttrykket som er brukt i trådtittelen.

[Camlon]

Arbeidsgiveravgiften er en skatt som ilegges en bedrift med grunnlag i bedriftens samlede lønnsutbetalinger. Det er ikke "identisk med inntektsskatt". Vanskelig å kalle det noe annet enn en "bedriftsskatt", som er uttrykket som er brukt i trådtittelen.

 

For det første, hadde han ment arbeidsgiveravgift, så hadde han sagt arbeidsgiveravgift. Han sa også at skatten er med grunnlag i "inntekter fra lisenser og bedrifter/selskaper." Det betyr ikke "skatt på lønnsutgifter"?

 

Og når du sier at jeg sa det er "identisk med inntektskatt", så ignorerte du ordet praksis. Det er en grunn til at jeg skrev "i praksis".

Du sier: "arbeidsgiveravgiften er en skatt som ilegges en bedrift med grunnlag i bedriftens samlede lønnsutbetalinger" inntektsskatt er en skatt som bedriften betaler for deg med grunnlag i bedriftens lønnsutbetalinger.

 

Det er teoretisk forskjell, men i praksis så blir det samme. 

Endret 22. november 2016 av Camlon

[lada1]

 

Blir ikke dette egentlig likt med dagens system, bare med en annen innpakning?

 

Egentlig ikke, det vil skape store makroøkonomiske forskjeller. 

 

Det vil føre til dypere kriser, fordi i dårlige tider så må vi øke skattene og bedriftene må låne mye mer penger enn idag. De første årene etter krisen så vil det være lite vekst, fordi bedriftene må ta høy profitt for å betale ned sine lån. 

 

Det vil også føre til kraftigere vekst i gode tider, fordi antall som er på trygd blir redusert, og når de betaler mer i skatter så driver de opp etterspørselen. Det er egentlig ikke positivt, fordi det betyr at vi får enda større bobler enn idag. 

 

 

Jeg tenker meg buffring av denne innsamlede kapitalen som går til sosial sikkerhet/trygd (dette kan ligne *litt* på oljefondet).  Her kan en bruke teori/metoder fra regulerings-teknikk der en prøver å holde en mengde penger tilgjengelig. Eksempel: En (penge-)kran tapper vann (penger)  opp i en bøtte med hull i bunnen. Er det lite vann i bøtta, så renner det inn mer vann enn ut av den. Bøtta vil fylles opp til en vannstand som er mer eller mindre i balanse (kan vi anta).  Tidskonstanten i dette systemet kan være 20 år eller så. Dette gir tid til justering og en kan utvide systemet til muligheter til å justere både input og output.

 

En kan også definere moralskt/økologisk funderte beskrankninger der en setter øvre grenser for hvor mye trygde-penger det betales ut.

 

Det er et poeng ikke å leve fra hånd til munn :-)

Endret 22. november 2016 av lada1

[lada1]

 

Hvordan en slik forandring vil føre til at vi ser på sosial-klienter som kapitalister, forstår jeg ikke. Jeg tror heller vi vil kritisere dem for å snylte på våre bedrifter, sånn at vi blir mindre konkurransedyktige.

 

 

Vi ser vel ikke på kapitalister (mottagere av kapital-inntekter) som snyltere?

[Camlon]

Vi ser vel ikke på kapitalister (mottagere av kapital-inntekter) som snyltere?

Det er helt avhengig av hva slags kapitalister du snakker om.

 

Kapitalister som tjener sine inntekter med statlig korrupsjon, regnes absolutt som snyltere.

[Camlon]

Jeg tenker meg buffring av denne innsamlede kapitalen som går til sosial sikkerhet/trygd (dette kan ligne *litt* på oljefondet).  Her kan en bruke teori/metoder fra regulerings-teknikk der en prøver å holde en mengde penger tilgjengelig. Eksempel: En (penge-)kran tapper vann (penger)  opp i en bøtte med hull i bunnen. Er det lite vann i bøtta, så renner det inn mer vann enn ut av den. Bøtta vil fylles opp til en vannstand som er mer eller mindre i balanse (kan vi anta).  Tidskonstanten i dette systemet kan være 20 år eller så. Dette gir tid til justering og en kan utvide systemet til muligheter til å justere både input og output.

 

En kan også definere moralskt/økologisk funderte beskrankninger der en setter øvre grenser for hvor mye trygde-penger det betales ut.

 

Det er et poeng ikke å leve fra hånd til munn :-)

 

Er et slikt buffersystem gjennomførbart i praksis? Det er lett å si, "vi skal spare opp i gode tider", men det blir sjeldent gjort fordi politikere vinner stemmer om arbeidsledigheten går ned og lønningene går opp. 

 

Oljefondet er noe lettere å forholde seg til, fordi vi bruker bare av oljefondet om vi går i underskudd. For bedriftskatt så blir det vanskligere. Vi må lage en regel hvor mye skattene øker i gode tider og reduseres i dårlige tider. Samtidig må vi ha en regel relatert til utbetalinger. 

 

Med et så komplisert regnestykke, så må formelen forandres av og til av dyktige økonomer. Da er det lett for politikerene å forandre den, sånn at de kan få mer vekst. Vi vil ikke legge merke til problemet før vi får en krise, og da får vi store problemer.

[StormEagle]

Skatt på en bedrift som selger innenlands er ingen ting annet enn en inndirekte skatt på forbrukerene. Det blir direkte overført i dyrere produkter. Og skatt på en export bedrift gjør bare at den ikke blir konkuransedyktig på det internasjonale markedet og går konkurs.

 

En elendig ide med andre ord...

[lada1]

Skatt på en bedrift som selger innenlands er ingen ting annet enn en inndirekte skatt på forbrukerene. Det blir direkte overført i dyrere produkter. Og skatt på en export bedrift gjør bare at den ikke blir konkuransedyktig på det internasjonale markedet og går konkurs.

 

En elendig ide med andre ord...

 

Jeg antydet ikke *mer* skatt totalt da. Og opplegget "mitt" kunne inngå i et system med deregulert arbeidsliv og bedre bruk av arbeidskraft (mer fleksible former for ansettelse - ikke nødvendigvis bare "av og på" med kortvarige engasjementer).  Hvor mange milliarder går med til å finne på ting for å fylle opp faste ansettelser i dag tror du? For ikke å snakke om "omorganisering" for bl.a. å kvitte seg med faste ansatte i deres posisjoner? Jeg har sett prosesser der ansatte bruker en vesentlig del av sin arbeidskraft på "omorganisering" :-) Noen blir til og med syke av det :-) Og oppsigelse er for noen en katastrofe :-)  Helt unødvendig! Det burge ikke være grunn til depresjon om en legger opp en personlig karriere i livet - uavhengig av tilfeldige sjefer :-)

Endret 24. november 2016 av lada1