Psykisk sykdom og utdannelse - hjelp?

[AnonymDiskusjon]

I høst begynte jeg på det studie og det gikk i grunn ganske greit. Har slitt mye med depresjon og angst tidligere, og spesielt det siste året. I høst har det tatt helt av og ting har vært helt jævlig. Nå tviler jeg på at jeg får tatt noen eksamener pga. jeg mangler obligatorisk oppmøte eller oppgaver i alle fagene. Jeg vet det høres helt tragisk ut. Har bestemt meg for å ikke fortsette som student etter jul, men aner ikke hva jeg skal gjøre videre nå. Jeg har fått legeerklæring som jeg kan sende til lånekassen og gi til skolen. Jeg får vel ikke tatt noen eksamener uansett nå, så er det vits å snakke med veileder? Veileder virket lite forståelsesfull ift. psykisk sykdom når jeg var i kontakt med han tidligere.

Aner ikke hvordan jeg går frem videre, hva jeg har rett på og ikke. Hjelp?

Anonymous poster hash: 71562...0ef

[IntelAmdAti]

 

I høst begynte jeg på det studie og det gikk i grunn ganske greit. Har slitt mye med depresjon og angst tidligere, og spesielt det siste året. I høst har det tatt helt av og ting har vært helt jævlig. Nå tviler jeg på at jeg får tatt noen eksamener pga. jeg mangler obligatorisk oppmøte eller oppgaver i alle fagene. Jeg vet det høres helt tragisk ut. Har bestemt meg for å ikke fortsette som student etter jul, men aner ikke hva jeg skal gjøre videre nå. Jeg har fått legeerklæring som jeg kan sende til lånekassen og gi til skolen. Jeg får vel ikke tatt noen eksamener uansett nå, så er det vits å snakke med veileder? Veileder virket lite forståelsesfull ift. psykisk sykdom når jeg var i kontakt med han tidligere.

Aner ikke hvordan jeg går frem videre, hva jeg har rett på og ikke. Hjelp?

 

Anonymous poster hash: 71562...0ef

 

 

 

Du bør melde deg av eksamener selv, jeg tror fristen er 2 uker før, da bruker du ikke opp sjansene på å ta eksamen.

 

Ligger du mer enn 60 studiepoeng etter normert progresjon mister du rett til studiestøtte, derfor bør du skaffe sykmelding for denne perioden.

Da slipper du å ødelegge mulighet for å få stipend dersom du bestemmer deg for å studere senere, om det så er ti år frem i tid.

 

Når det kommer til hva du har rett på å ville jeg snakket med Nav.

 

Det kan være lurt å ta hvertfall en eksamen, hvis du har fullført alt obligatorisk eller kan ta det opp igjen så rekker du å lese til en eksamen de neste ukene. Trenger ikke å få A, bare å bestå er bra og kan komme godt med senere. Mange ulike studier har overlappende fag, det er veldig herlig å kunne ta et "fri"-semester med bare 1 eller 2 fag istedenfor 3 som er normalt.

[Kablam]

Hva med å ta én eller to eksamener nå, og halv studiebelastning etter jul?

[AnonymDiskusjon]

Skal du virkelig gi deg allerede?

 

Regelverket du havner innom som student er meget fleksibelt, og du har plenty av tid på deg til å prøve mer, og kanskje finne fram til en måte å takle studenttilværelsen som fungerer for deg.

 

Slutter du og går på NAV, så er det et rent helvette i forhold til det å slite med studiene på egen hånd *og* forsøke litt til for å se om det er mulig å mestre problemene i en studiesituasjon. Er det aktuelt å gå ned på deltidsstudier med individuelt tilpasset studieplan og starte behandling ved siden av, så kan det være en mer behagelig vei videre - der du faktisk sitter med kontrollen.

 

Du har nesten ingen rettigheter ifra NAV så lenge du står registrert som student. Når du er ferdig som student, så er det heller ingen "trivelig" tilværelse å ende opp i NAV-systemet, de er gode på å håndtere de som sliter såpass at de ikke takler jobb / vanlig videregående, men er man kommet lenger enn det før problemene viser seg, så passer man ikke helt inn.

 

Er det sannsynlig at dine problemer kan havne inn under ordningen med arbeidsavklaringspenger - så er det en grei vei å gå. Men det blir en nedtur i forhold til å være student. Planer som må følges opp, byråkrati, og idioti. Bare glem tanken om å få hjelp til å returnere til studier i den ordningen, det er mer sannsynlig at du får lov til å spikre paller eller vaske klær i skjerma bedrift...

 

(Vil du virkelig studere, og sliter du såpass at du kan passe inn under arbeidsavklaringspenger - sørg for at du fullfører minst et år *før* du går inn i ordningen, og start dialog med fastlege + kom deg inn på et behandlingsløp allerede nå. Får du lov til å studere samtidig som du går på AAP, så har du få muligheter til å feile... så finn ut mer om hva som må til for at du skal takle studier, før du går inn i en slik ordning - i tilfelle du vil tilbake til studier senere.)

 

Det er ikke tragisk å mislykkes førstegangen man forsøker seg som student. Det er tragisk å gi opp bare fordi man mislyktes i første semester.

 

Har du lyst til å studere? I så fall: bruk de mulighetene du har i lånekassens meget fleksible regelverk rundt sykdom, finn ut av hvilke rettigheter du har ved ditt studiested - og få hjelp av studierådgiver til å se om det er mulig å gjøre noen tilpasninger som kan gjøre det gjennomførbart for deg.

 

Selv mislyktes jeg tre ganger - på tre forskjellige studier over en tidsperiode på tre år før jeg til slutt endte opp på NAV. Sta som jeg er - så har jeg enda ikke gidd meg, og på det fjerde forsøket fant jeg en studieform som passet meg. Bruker det lille jeg har av overskudd på å studere på deltid ved siden av behandling, sliter såpass mye med helsa at det etter 5 år med AAP nå går mot uføretrygd.

 

Misforstå meg rett - om du ikke ønsker å studere, så er det selvfølgelig rett å slutte og gå på NAV. Men om du vil studere, og er kommet inn på et studie du egentlig har lyst til å mestre - ikke gi deg enda, stå i det litt lenger. Det kan være siste mulighet du har til å prøve deg som student på mange-mange år.

Anonymous poster hash: 6f143...6b6

[Kakofoni]

De fleste studiesteder har gratis rådgivning, inkludert psykologer. Det tror jeg kan være en stor ressurs for deg.