Her installeres det første fullskala Hyperloop-anlegget

[Mathias Klingenberg]

Slik kan Hyperloop-systemet bli.

Her installeres det første fullskala Hyperloop-anlegget

[Lynxman]

Skal de bygge den over bakkenivå? Da forsvinner jo muligheten til å utnytte tyngdekraften til akselerasjon i begge ender. Hvordan løser de problemet med termisk ekspansjon i ørkenen? Det er vel ganske stor forskjell i temperatur på dag og natt, og over og underside av røret?

Endret 20. november 2016 av Lynxman

[EremittPåTur]

Skal de bygge den over bakkenivå? Da forsvinner jo muligheten til å utnytte tyngdekraften til akselerasjon i begge ender. Hvordan løser de problemet med termisk ekspansjon i ørkenen? Det er vel ganske stor forskjell i temperatur på dag og natt, og over og underside av røret?

 

Skjønner godt din skepsis til termisk ekspansjon, selv om det nok er enkelt relativt sett å løse dett i en 3km lang bane. Hvordan dette skal løses i segment etter segment i en 156km lang bane og samtidig opprettholde sikkerheten til pasasjerene i tilfelle lekasje eller brudd eller materialtretthet eller . eller eller,, det skjønner hverken jeg eller en haug andre folk. Men vi er sikkert bare dumme.

 

Men hva mente du med at det å benytte tyngdekraften kun er mulig under jorden? Det skjønte jeg ikke, det heller, men det er vel kun ett spm om formulering så skal jeg nok forstå...

[Lynxman]

 

Skal de bygge den over bakkenivå? Da forsvinner jo muligheten til å utnytte tyngdekraften til akselerasjon i begge ender. Hvordan løser de problemet med termisk ekspansjon i ørkenen? Det er vel ganske stor forskjell i temperatur på dag og natt, og over og underside av røret?

 

Skjønner godt din skepsis til termisk ekspansjon, selv om det nok er enkelt relativt sett å løse dett i en 3km lang bane. Hvordan dette skal løses i segment etter segment i en 156km lang bane og samtidig opprettholde sikkerheten til pasasjerene i tilfelle lekasje eller brudd eller materialtretthet eller . eller eller,, det skjønner hverken jeg eller en haug andre folk. Men vi er sikkert bare dumme.

 

Men hva mente du med at det å benytte tyngdekraften kun er mulig under jorden? Det skjønte jeg ikke, det heller, men det er vel kun ett spm om formulering så skal jeg nok forstå...

Tyngdekraften hjelper deg opp i fart den første halvdelen av røret og bremser deg i andre halvdelen av røret når den går under bakken i en jevn bue eller laserrett linje.

[OnetroM]

Hvordan skal de egentlig klare å tømme lufta i det enorme volumet denne rørgata har? Og ikke minst opprettholde det under drift; av- og påstigning?

 

Har lest litt om dette konseptet rundt omkring, men jeg finner ingen svar. Dukker bare opp mange nye spørsmål

[StormEagle]

3 km er jo ikke akkurat så veldig langt. Skulle ikke tru at de oppnådde en så stor toppfart på en såpass kort strekke.

[StormEagle]

Skal de bygge den over bakkenivå? Da forsvinner jo muligheten til å utnytte tyngdekraften til akselerasjon i begge ender. Hvordan løser de problemet med termisk ekspansjon i ørkenen? Det er vel ganske stor forskjell i temperatur på dag og natt, og over og underside av røret?

 

Det ligger enorme mengder rør med olje og gass i ørken i dag uten noe problemer.

[StormEagle]

Hvordan skal de egentlig klare å tømme lufta i det enorme volumet denne rørgata har? Og ikke minst opprettholde det under drift; av- og påstigning?

 

Har lest litt om dette konseptet rundt omkring, men jeg finner ingen svar. Dukker bare opp mange nye spørsmål

 

Vakuumpumper og luftsluser. Whitepapers ligger fritt ute på nett.

http://www.spacex.com/sites/spacex/files/hyperloop_alpha-20130812.pdf

[Tor C]

Det ligger enorme mengder rør med olje og gass i ørken i dag uten noe problemer.

 

I gass og oljerør er det gass/væske som blir pumpet. Disse har evnen til å transportere varmeenergi. Et nær vakuum har ikke ikke samme evnen. I tillegg er det her snakk om noen helt andre dimensjoner enn olje og gassrør. Økt diameter gjør at man i tillegg får enorme krefter å hanskes med når den ene siden av røret varmes opp. Hvis det forankres så godt at det ikke beveger seg vil man nok ganske raskt oppleve metalltretthet. Og hele systemet er konstant under ekstremt stress. Hvis en av forankringene ryker kan hele røret bli røsket opp fordi de andre forankringene må tåle dobbelt så mye stress, så kan røret bli stående i bue. Dette er ikke noe problem hvis du kommer tuslende i 40 km i timen, men her er det snakk om 1000 kmt. Treffer du en "hump" i den farta er du i trøbbel. Da vil en av to ting skje: enten er magnetene så kraftige at "toget" følger humpen. De inni blir da slengt ganske brutalt ned (hvis humpen er oppover) i gulvet/seter med g-krefter som jeg vil anta kan løsne indre organer. Eller så er magnetene ikke kraftige nok, og "toget" smeller inn i humpen så gnistene flyr. Ingen av utfallene er spesielt heldige for de inne i kapselen. Og husk at i den farten de her skal kjøre i så skal de ikke veldig mange centimeters "hump" til før det blir problemer.

[Lynxman]

 

Skal de bygge den over bakkenivå? Da forsvinner jo muligheten til å utnytte tyngdekraften til akselerasjon i begge ender. Hvordan løser de problemet med termisk ekspansjon i ørkenen? Det er vel ganske stor forskjell i temperatur på dag og natt, og over og underside av røret?

Det ligger enorme mengder rør med olje og gass i ørken i dag uten noe problemer.

Væsker har ikke samme krav til dimensjonal stabilitet eller g-krefter som en rund kapsel i et rundt rør med liten klaring.

 

Jeg er nyskjerrig på hvordan de har løst det, for det regner jeg med at de har.

Endret 21. november 2016 av Lynxman

[G]

Hvordan blir det med selvmordskandidater som tar seg inn i slike tunneller? er det nok plass til at kroppen fra en eller flere slike kan passeres rimelig greit, eller vil toget kile seg fast i veggene med en slik pakking. Eller er kroppene våre så væskefylte at det bare blir blodmos av en slik hindring?

[StormEagle]

 

Det ligger enorme mengder rør med olje og gass i ørken i dag uten noe problemer.

I gass og oljerør er det gass/væske som blir pumpet. Disse har evnen til å transportere varmeenergi. Et nær vakuum har ikke ikke samme evnen. I tillegg er det her snakk om noen helt andre dimensjoner enn olje og gassrør. Økt diameter gjør at man i tillegg får enorme krefter å hanskes med når den ene siden av røret varmes opp. Hvis det forankres så godt at det ikke beveger seg vil man nok ganske raskt oppleve metalltretthet. Og hele systemet er konstant under ekstremt stress. Hvis en av forankringene ryker kan hele røret bli røsket opp fordi de andre forankringene må tåle dobbelt så mye stress, så kan røret bli stående i bue. Dette er ikke noe problem hvis du kommer tuslende i 40 km i timen, men her er det snakk om 1000 kmt. Treffer du en "hump" i den farta er du i trøbbel. Da vil en av to ting skje: enten er magnetene så kraftige at "toget" følger humpen. De inni blir da slengt ganske brutalt ned (hvis humpen er oppover) i gulvet/seter med g-krefter som jeg vil anta kan løsne indre organer. Eller så er magnetene ikke kraftige nok, og "toget" smeller inn i humpen så gnistene flyr. Ingen av utfallene er spesielt heldige for de inne i kapselen. Og husk at i den farten de her skal kjøre i så skal de ikke veldig mange centimeters "hump" til før det blir problemer.

 

 

Jeg ser ikke hvor problemet er. Det er masser av rør og tanker av liknende dimensjoner som ligger i liknende forhold uten noe som helst problem.

[OnetroM]

 

 

Vakuumpumper og luftsluser. Whitepapers ligger fritt ute på nett.

http://www.spacex.com/sites/spacex/files/hyperloop_alpha-20130812.pdf

 

 

Lest litt i de nå uten å bli så mye klokere:

"The expected pressure inside the tube will be maintained around 0.015 psi (100 Pa, 0.75 torr), which is about 1/6 the pressure on Mars. This low pressure minimizes the drag force on the capsule while maintaining the relative ease of pumping out the air from the tube. The efficiency of industrial vacuum pumps decreases exponentially as the pressure is reduced (Figure 13), so further benefits from reducing tube pressure would be offset by increased pumping complexity."

 

Avstanden mellom Los Angeles og San Fransisco er i luftlinje 560 km. Diameteren på røret er 2,23m, hvilket ender opp i et volum på i underkant av 2,2 millioner kubikkmeter luft som skal evakureres. Riktignok ikke til 0 bar, men til 100 Pa = 0,001 Bar. Mulig de får det til, men jeg dette skal jeg se før jeg tror på det

[StormEagle]

100 Pa er null problem. De billige vakumpumpene for forbrukere som man kjøper for en tusenlapp kommer som regel helt ned i 2-10 Pa. Til et så slappt vakuum som 100 Pa kan man vel bruke sentrifugalpumper som altså pumper et stort volum og kun trenge et steg for å pumpe ned hele volumet til sluttrykket.

 

Og husk at hele systemet trenger de bare å pumpe ned en gang, så om det tar noen uker så gjør det ingen ting. Til vanlig er det kun vedlikeholdspumping for evt. små lekkasjer som må til pluss nedpumping av luftslusene hver gang de brukes.