Kapper ledninger for å gi lengre rekkevidde til elbiler

[Redaksjonen.]

Nytt trådløst batterisystem kan gi lengre rekkevidde og enklere batteridesign.

Kapper ledninger for å gi lengre rekkevidde til elbiler

[1P4XZQB7]

Jeg digger Linear Technology, men dette er vel litt keiserens nye klær.

Linear Technology har allerede sin multidrop IsoSPI BMS kommunikasjon gjennom f.eks. LTC6820. (Dette betyr et enkelt trådpar gjennom hele batteripakken.)

 

• http://cds.linear.com/docs/en/datasheet/6820fa.pdf

• http://cds.linear.com/docs/en/lt-journal/LTJournal-V23N1-2013-04.pdf

 

Å gå trådløst kommer ikke til å forbedre kabelkonfeksjonen mer som temmelig marginalt. Eller, det å slippe linjetransformatoren(e) er signifikant. Skjønt, der finnes billigere og mer kompakte løsninger slik som kapasitive isolatorer, som demonstrert av eksempelvis ISO1541 for tilfellet I2C protokoll:

 

• http://www.ti.com/lit/ds/symlink/iso1540.pdf

 

Nå skal vi ikke skyve under en stol at kommunikasjon mellom master og de enkelte BMS kontrollerne ikke er eneste nødvendige kabelføring. Cellebalanseringen krever også mye kabelføring, som demonstrert av eksempelvis Linear Technology sin egen Switch Mode BMS kontroller, LTC3300-2, eller Texas Instruments sin (EOL) PowerPump balancing:

 

• http://www.linear.com/product/LTC3300-2

• http://www.ti.com/lit/an/slua524b/slua524b.pdf

 

Men industrien beveger seg dessverre bort fra Switch Mode balansering og mer i retning av trasig men akk så lavkost resisiv (shunt) balansering, igjen eksempelvis demonstrert av Linear Technology sin LTC3305 (selv om denne er tiltenkt blyceller) eller kanskje mer relevant Texas Instruments sin bq76930:

 

• http://www.linear.com/product/LTC3305

• http://www.ti.com/lit/ds/symlink/bq76930.pdf

 

Og forresten, Linear Technology ble aldeles ikke etablert i 2008. Linear er en av Fairchildren, og er således etablert i 1981. Jim Williams jobbet jo der det meste av sin karriere: 

 

• https://en.wikipedia.org/wiki/Linear_Technology

• https://en.wikipedia.org/wiki/Jim_Williams_(analog_designer)

Endret 19. november 2016 av 1P4XZQB7

[Villfaren]

hvordan er det med stråling her ? er det noen fare i det hele tatt?

[1P4XZQB7]

hvordan er det med stråling her ? er det noen fare i det hele tatt?

 

Stråling? Fra ISM sendere i batteripakken? Der sitter en hundre og noe kilowatt sterk motor under bagasjerommet, med sitt massive roterende felt, matet av like massive kabler med kiloampere strømføring, og du spør om stråling fra noen lisensfrie ISM senderne i batteripakka...

 

Så over til relaterte nyheter:

 

• https://science.slashdot.org/story/16/11/18/210227/the-us-government-is-finally-telling-people-that-homeopathy-is-a-sham

Endret 19. november 2016 av 1P4XZQB7

[Frobe]

hvordan er det med stråling her ? er det noen fare i det hele tatt?

 

Jeg bekymrer meg ikke for stråling når jeg sitter i et kjøretøy som beveger seg 80 km/t, med mindre den blender meg.

[Villfaren]

Her blei det selvfølgelig kommentert i feil tråd

[nessuno]

litiumionceller

 

 

 

tok sin tid dette, TU. Bare sett en strek mellom litium og ion, og vi er der.

[Odd Solberg]

hvordan er det med stråling her ? er det noen fare i det hele tatt?

 

Ingen stråling fra noen forbrukerprodukter er farlige, med unntak fra solariumer som kan være kreftfremkallende. Dette alene forde deler av strålingen fra et solarium er ioniserende stråling, dvs bølgelengden er liten nok til å påvirke arbemateriale.

Det finnes ingen form for ioniserende stråling i noen kommunikasjonsteknologier rettet mot forbrukermarkedet.

Ikke ioniserende stråling kan også skade vev, men da bare under ekstreme sendestyrker.

Et eksempel er grillelementet i stekeovnen din hjemme, den bruker ekstreme mengder ikke ioniersernde elektromagnetisk stråling til å drepe alt liv som måtte befinne seg i maten du har i ovnen din.

[2HO32CSN]

Noen tanker rundt kommunikasjon sikkerheten i dette? Ser ut som de bruker 2.4 GHz "SmartMesh" som betyr at det ville være relativt enkelt å spoofe signalene til BCM-en så lenge som det er ikke noen form for autentisering (og nei, hardcoded password er ikke bra nok!)

Da kan du i teorien sende signal til andre biler om at temperaturen er nå 100c i alle seller og dermed tvinge dem i shutdown.

[Eivind Helle]

"Linear ble etablert i 2008"

 

Litt overraskende siden jeg har benyttet kretser fra linear i over 20 år. I følge Wikipedia ble Linear Technology etablert i 1981.

[Dovreekspressen]

 

litiumionceller

 

 tok sin tid dette, TU. Bare sett en strek mellom litium og ion, og vi er der.

Dette har vi diskutert før, og jeg er ennå ikke overbevist om at du har rett. Hvorfor vil du ha bindestrek midt inne i et ord? Hovedregelen er at grupper av ord blir skrevet i ett. Ananasringer, ikke ananas-ringer eller ananas ringer. Hvis litiumionceller skal ha bindestrek inne i ordet, så må det i så fall være pga. et unntak fra hovedregelen. Hva er begrunnelsen?

[Sturle S]

Men industrien beveger seg dessverre bort fra Switch Mode balansering og mer i retning av trasig men akk så lavkost resisiv (shunt) balansering, igjen eksempelvis demonstrert av Linear Technology sin LTC3305 (selv om denne er tiltenkt blyceller) eller kanskje mer relevant Texas Instruments sin bq76930.

 

Eg veit ikkje med dei andre produsentane, men Tesla sine batteripakkar er svært grundig undersøkt. Tesla passar på å matche celler med identiske eigenskapar når die vel ut cellene til kvar pakke, slik at dei berre treng eit minimum av balansering. Ein som lagde seg batteripakke til huset av modular frå 2,5 batteripakkar frå Tesla Model S har ca 150 fulle ladesyklusar (all lading/utlading inkludert) etter meir enn eit års drift. Cellene er framleis balansert innanfor nokre få mV, so førebels har han ikkje ein gong montert BMSet han har lagd til det. Når pakkane er so godt balansert i utgangspunktet, er det ikkje vits å bruke pengar på dyr balansering. Tesla sitt BMS balanserer heller ikkje før batteriet er ca 93% opplada, ved 4,2V cellespenning og CV lademodus.

 

Når cellene ikkje er identiske i utgangspunktet, eller degraderer ulikt, gjev ei meir effektiv balansering mykje meining. Tradisjonell balansering av blybatteri skjer ved å "koke" dei opplada cellene til alle cellene er 100% opplada. Kokinga krev mykje straum, utviklar eksplosiv gass, brukar opp vatnet osb. For blyceller har difor switch mode-balansering mykje for seg.

[G]

 

 

litiumionceller

 

 tok sin tid dette, TU. Bare sett en strek mellom litium og ion, og vi er der.

Dette har vi diskutert før, og jeg er ennå ikke overbevist om at du har rett. Hvorfor vil du ha bindestrek midt inne i et ord? Hovedregelen er at grupper av ord blir skrevet i ett. Ananasringer, ikke ananas-ringer eller ananas ringer. Hvis litiumionceller skal ha bindestrek inne i ordet, så må det i så fall være pga. et unntak fra hovedregelen. Hva er begrunnelsen?

 

 

Står jo svart på hvit slik nessune gir uttrykk for her jo:

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Lithium-ion_battery  

 

 

 

 

Selv på norsk wikipedia-side. Du får redigere Wiki da om du er misfornøyd med stavemåten Dovreekspressen. For jeg stoler mer på Wikipedia enn fremmede debattanter som deg:

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Litium-ionbatteri

Endret 21. november 2016 av G

[EremittPåTur]

He he.. Morsom artikkel dette. Ikke fordi jeg mener noe galt om artikkelen, men for noen dager siden var jeg i debatt med en kar som mente at å kjøre rundt med den ekstra vekten fra ett 75kWh batteri som var plombert til 60kWh ikke hadde noe betydning. "Den ekstra vekten på batteriet er nærmest irrelevant..." var svaret jeg fikk tilbake når jeg påstod at det ikke kunne være noe positivt for rekkevidden å drasse rundt på unyttig kapasitet. Ser imidlertid ut som om batteriprodusentene ser på batteriets vekt som alt annet enn irrelevant når det gjelder å øke rekkevidden, noe som man jo forsåvidt allerede var klar over.

 

Og det var også hoved poenget mitt når jeg mente at å plombere ett batteri til lavere kapasitet enn det det er god for ikke tjener verken miljø eller rekkevidde. Og de som mener at det å plombere batteriet fra å bli fulladet er positivt "for det forlenger batteri levetiden" kan ikke ha fått med seg at de batteriene som allerede er ute å kjører på veiene, uten denne plomberingen, holder bilens levetid og vel så det i de fleste tilfeller.

Det har til og med jeg fått med meg... (Ganske godt gjort, forresten)

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1747608&page=9'

 

Men for å holde oss til denne artikkelen. Når jeg leste innlegget hvor det var uttrykt bekymring for stråling så var min første tanke at han sikkert mente støy/(elektromag. stråling) som ville forstyrre kommunikasjonen mellom celle og sentral pga. de store strømmene og motorene i systemet. Og det er nå så sin sak men teknisk mulig å kompensere for. Mulig det var feil forstått og at det var stråleskader ala folkets strålevern han hadde i tankene. Der sliter jeg nok litt.

 

Men vedkommende (2HO32CSN) som snakker om spoofing er nå inne på noe. Har man allerede klart å hacke en tesla og ta over bremsene så er nok ikke det det vanskeligste å spoofe en batteripakke. Mine tanke er imidlertid at jo mer komplekst det blir jo mer kan gå galt, og da mener jeg galt som at doningen stopper.

 

Men kudos for at de forsøker. Går sikkert bra.

[Sturle S]

He he.. Morsom artikkel dette. Ikke fordi jeg mener noe galt om artikkelen, men for noen dager siden var jeg i debatt med en kar som mente at å kjøre rundt med den ekstra vekten fra ett 75kWh batteri som var plombert til 60kWh ikke hadde noe betydning. "Den ekstra vekten på batteriet er nærmest irrelevant..." var svaret jeg fikk tilbake når jeg påstod at det ikke kunne være noe positivt for rekkevidden å drasse rundt på unyttig kapasitet. Ser imidlertid ut som om batteriprodusentene ser på batteriets vekt som alt annet enn irrelevant når det gjelder å øke rekkevidden, noe som man jo forsåvidt allerede var klar over.

 

Då har du nok misforstått noko vesentleg. Vekt er ikkje nemnt som eit poeng i artikkelen, for det er som karen seier lite relevant for rekkjevidda. Vekt er derimot viktig for prisen sin del: Tyngre batteri = meir råmateriale = høgare kostnad.

 

Poenget her er å forenkle konstruksjonen og spare plass ved å spare eit eige leidningsnett som må innom alle modular i batteriet og vere godt isolert frå eit batteri på fleire hundre volt. Det sparer sikkert vekt òg, men det må vere bagatellmessig. Nokre meter tynn koparleidning utgjer ikkje mange gram pr kWh. Når det vert enklare og billigare å byggje større or meir modulære batteri, kan dei lage større batteri til same kostnad. Dermed aukar rekkjevidda. Dette er godt forklart i artikkelen, i avsnittet med overskrifta "Kan gi større batterikapasitet".

 

SmartMesh er sikkert om du implementerer det rett: http://www.linear.com/docs/44216

[Dovreekspressen]

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Lithium-ion_battery  

 

 

Selv på norsk wikipedia-side. Du får redigere Wiki da om du er misfornøyd med stavemåten Dovreekspressen. For jeg stoler mer på Wikipedia enn fremmede debattanter som deg:

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Litium-ionbatteri

 

 

Du burde ikke bruke hverken tilfeldige debattanter eller Wikipedia som fasit på rettskrivning. Bare det i seg selv at hvem som helst kan editere teksten gjør det håpløst. Det er masse feil på Wikipedia. Det er reglene for norsk rettskrivning som bestemmer hvordan omtalte batteri skal staves. Så jeg spør igjen: Hvilke unntak fra regelen er det som gjør at det skal være bindestrek mellom litium og ion? Hvorfor er det annerledes enn f.eks. klorion? https://snl.no/klorion

[G]

Svaret er at jeg ihvertfall ikke vet. Uansett så er språket vårt under endring stadig vekk. Og en dag så må norsk sprakrad nok se seg nødt til å endre gramatikkreglene våre også? Selvsagt svært uvisst hvor det bærer hen.

 

Les: http://www.sprakradet.no/

 

Det kan godt hende at Facebook-generasjonen får bestemme retningen. Får håpe det ikke blir SMS-språk vi ender med ihvertfall. Tilbake til ordet Litium-ion:

 

Kan det tenkes at det er en slags branding (merkevarebygging) vi ser der?

Hvorfor skulle jeg ikke stole på Wikipedia, som er betydelig mer redigert enn hva et leksikon er. Ser på det som en styrke. Folk følger med på alt mulig av feilinformering som redigeres inn i Wikipedia. Jeg er klar over at det kan forekomme feil der, og at folk er fryktelig redd for de feil som finnes der.

 

Til nå så har jeg lært veldig mye i fra Wikipedia. Derfor ser jeg på at fordelene med Wiki'er langt overveier de små fallgruvene som folk har en tendens til å skrike ut høyt om.

 

Men, om norske Wiki-sider så ser jeg på det som en stor fallitterklæring om at det norske samfunn stort sett driter i denne geniale leksikonløsningen. Fordi artikler på norsk ofte er så amputerte at det er en skam å lese. Norske Wikipedia-artikler er stort sett kun startartikler. Hvor det startes med et par-ti setninger, og kanskje til nøds et foto. Mens tilsvarende parallelle artikler på engelsk gjerne spenner over flere utskrevne A4-ark.

 

Jeg åpner alltid de engelske artiklene på Wikipedia, fordi Norge er et u-land hva gjelder bruk av internettet som hjelpemiddel/verktøy. Jeg har lært meg engelsk så godt, at jeg nå etterhvert nyter å lese Wikipedia-artikler på engelsk framfor de forferdelig dårlige norske Wikipedia-artiklene.

 

Her er et lite eksempel. Det er langt i fra den beste eksempelsiden. Men man burde forvente at en nasjon som bryr seg om f.eks. kjerneforskning ihvertfall gidder å redigere sidene ferdig og så informative som overhode mulig. Men, det skjer jo nesten ikke på noen felt, gjør det vel?

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Det_forente_instituttet_for_kjerneforskning

 

(det er den norske)

 

Her er en tilsvarende engelske utgaven. Med betydelig flere kildehenvisniger, utbroderte forklaringer og det ene med det andre:

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Joint_Institute_for_Nuclear_Research

Endret 23. november 2016 av G