Sliter med angst.

[Hugo_Hardnuts]

Hei. Jeg jobber som psykolog og har hatt flere pasienter opp igjennom som har slitt med angst. Verken kan, vil eller bør drive med noe behandling via et åpent forum, men jeg kan gi deg noen generelle råd som kan hjelpe.

 

Først og fremst så er det veldig bra at du har kommet deg til lege og fått henvisning til DPS. Angstplager er veldig vanlig - det er sånn ca noe hver fjerde av oss opplever en eller annen gang i løpet av livet - og selv om det i seg selv er en liten trøst, så gjør det også at man etter hvert har fått mye erfaring med behandling av dette og dermed har utviklet metoder som fungerer. Sjansen er dermed stor for at du vil kunne få adekvat hjelp og at du vil merke effekt av behandlingen ganske raskt.

 

Dette innebærer også at det finnes en masse litteratur på området, hvorav det er mye på selvhjelpsfronten. All behandling er i siste ende læring, så det å tilegne seg kunnskap om det en sliter med er alltid nyttig. Det kan dog være vanskelig å skille mellom de enorme mengdene med informasjon som finnes der ute. Jeg vil anbefale deg å se litt på sidene til kognitiv.no, psykiskhelse.no og nhi.no. Kognitiv.no promoterer dessuten et nettbasert selvhjelpsverktøy som heter moodgym, som jeg tror man kan prøve gratis via sidene deres. Ikke personlig erfaring med dette, men kognitiv.no er en seriøs side.

 

Når det kommer til angst, så er noe av det viktigste å huske på at selv om det til tider oppleves som helt forferdelig jævlig å ha det, så er det ikke farlig! Kroppen kan sette i gang alt av varselsignaler om dødsfare (hjertebank, hyperventilering, svette, nummenhet, tørr i munnen...osv), men allikevel kan man ikke dø av angst...eller andre følelser for den del. Man kan ha en opplevelse av at man kommer til å dø ja, men det vil allikevel ikke skje.

 

Det er også greit å huske at angst, eller redsel, er en følelsesmessig opplevelse som er naturlig og som vi alle skal ha. Men når man snakker om angstlidelse så er det noe som gjør at følelsen ikke står i proposjon til den reelle faren. Det er i siste ende ikke vits å føle dødsangst fordi man ikke vet hva man skal si når man møter en bekjent på butikken eller fordi man mister tråden når man skal holde et foredrag for klassen.

 

Ellers er de generelle rådene ift. psykisk helse (og helse generelt) alltid gode å følge. Mosjon er allerede nevnt, og her er det altså slik at alle monner drar. Men klarer du å få trent på en slik måte at du faktisk blir fysisk sliten, så er det aller best - det handler litt om hva slags signalstoffer som kroppen produserer når den blir utsatt for fysiske påkjenninger. Ellers er det bra å spise sunt og variert, samt å opprettholde en så normal døgnrytme som mulig.

 

Når det gjelder medisiner, så er jeg skeptisk til bruk av Sobril (og andre former for benzodiazepiner som Valium, Rivotril etc.). De er effektive ja, men de innebærer også en høy fare for avhengighet og man tilvennes dem raskt, slik at man trenger stadig hyppigere og større doser. Regelmessig bruk vil med stor sannsynlighet medføre at angsten blir verre fordi man får abstinenssymptomer i tillegg. Dessuten behandler ikke Sobril angsten - den bare gir en midlertidig lettelse i symptomene. Jeg skal ikke si at du ikke kan bruke Sobril, men du bør være så restriktiv som mulig med inntaket og i hvert fall ikke bruke mer enn det legen har foreskrevet.

 

Til slutt vil jeg nevne at dersom du skulle få veldig lang ventetid på DPS, så kan det være aktuelt å undersøke alternativer sammen med legen din. Her er det store variasjoner i hva som finnes av tilbud i hver enkelt kommune, men et par eksempler er "Raskere tilbake" dersom du er eller står i fare for å bli sykemeldt, eller "Rask psykisk helsehjelp" som er et lavterskel (altså at man som regel ikke trenger henvising) behandlingstilbud som finnes i mange kommuner.

 

Lykke til

[jae-ols]

Hei. Jeg jobber som psykolog og har hatt flere pasienter opp igjennom som har slitt med angst. Verken kan, vil eller bør drive med noe behandling via et åpent forum, men jeg kan gi deg noen generelle råd som kan hjelpe.

 

Først og fremst så er det veldig bra at du har kommet deg til lege og fått henvisning til DPS. Angstplager er veldig vanlig - det er sånn ca noe hver fjerde av oss opplever en eller annen gang i løpet av livet - og selv om det i seg selv er en liten trøst, så gjør det også at man etter hvert har fått mye erfaring med behandling av dette og dermed har utviklet metoder som fungerer. Sjansen er dermed stor for at du vil kunne få adekvat hjelp og at du vil merke effekt av behandlingen ganske raskt.

 

Dette innebærer også at det finnes en masse litteratur på området, hvorav det er mye på selvhjelpsfronten. All behandling er i siste ende læring, så det å tilegne seg kunnskap om det en sliter med er alltid nyttig. Det kan dog være vanskelig å skille mellom de enorme mengdene med informasjon som finnes der ute. Jeg vil anbefale deg å se litt på sidene til kognitiv.no, psykiskhelse.no og nhi.no. Kognitiv.no promoterer dessuten et nettbasert selvhjelpsverktøy som heter moodgym, som jeg tror man kan prøve gratis via sidene deres. Ikke personlig erfaring med dette, men kognitiv.no er en seriøs side.

 

Når det kommer til angst, så er noe av det viktigste å huske på at selv om det til tider oppleves som helt forferdelig jævlig å ha det, så er det ikke farlig! Kroppen kan sette i gang alt av varselsignaler om dødsfare (hjertebank, hyperventilering, svette, nummenhet, tørr i munnen...osv), men allikevel kan man ikke dø av angst...eller andre følelser for den del. Man kan ha en opplevelse av at man kommer til å dø ja, men det vil allikevel ikke skje.

 

Det er også greit å huske at angst, eller redsel, er en følelsesmessig opplevelse som er naturlig og som vi alle skal ha. Men når man snakker om angstlidelse så er det noe som gjør at følelsen ikke står i proposjon til den reelle faren. Det er i siste ende ikke vits å føle dødsangst fordi man ikke vet hva man skal si når man møter en bekjent på butikken eller fordi man mister tråden når man skal holde et foredrag for klassen.

 

Ellers er de generelle rådene ift. psykisk helse (og helse generelt) alltid gode å følge. Mosjon er allerede nevnt, og her er det altså slik at alle monner drar. Men klarer du å få trent på en slik måte at du faktisk blir fysisk sliten, så er det aller best - det handler litt om hva slags signalstoffer som kroppen produserer når den blir utsatt for fysiske påkjenninger. Ellers er det bra å spise sunt og variert, samt å opprettholde en så normal døgnrytme som mulig.

 

Når det gjelder medisiner, så er jeg skeptisk til bruk av Sobril (og andre former for benzodiazepiner som Valium, Rivotril etc.). De er effektive ja, men de innebærer også en høy fare for avhengighet og man tilvennes dem raskt, slik at man trenger stadig hyppigere og større doser. Regelmessig bruk vil med stor sannsynlighet medføre at angsten blir verre fordi man får abstinenssymptomer i tillegg. Dessuten behandler ikke Sobril angsten - den bare gir en midlertidig lettelse i symptomene. Jeg skal ikke si at du ikke kan bruke Sobril, men du bør være så restriktiv som mulig med inntaket og i hvert fall ikke bruke mer enn det legen har foreskrevet.

 

Til slutt vil jeg nevne at dersom du skulle få veldig lang ventetid på DPS, så kan det være aktuelt å undersøke alternativer sammen med legen din. Her er det store variasjoner i hva som finnes av tilbud i hver enkelt kommune, men et par eksempler er "Raskere tilbake" dersom du er eller står i fare for å bli sykemeldt, eller "Rask psykisk helsehjelp" som er et lavterskel (altså at man som regel ikke trenger henvising) behandlingstilbud som finnes i mange kommuner.

 

Lykke til

Takk for gode råd. Jeg kan bare gå turer, da jeg har avstivet ankel. Kan ikke løpe. Men går fort og langt. Trapper ned på Sobril, men det er et helvete. Skal prøve uten, men hva kan man ta når det er som verst? Truxal fungerer ikke, blir bare usansynlig trøtt. Legen har skrevet at jeg kan ta en Sobril ved sterk uro, og det har det vært de siste 14 dagene. Jeg kjenner at jeg lever for å si det slik. Kjenner med en gang om morgenen hvordan dagen blir. Våkner og er veldig urolig. Så er det bare å ta seg sammen og gjøre det beste ut av det. 

Endret 18. november 2016 av jae-ols

[AnonymDiskusjon]

Jeg har selv kjent angst på kroppen. Heldigvis så ridde jeg det av meg. Jeg fikk panikkangst og hadde en periode hvor jeg ble virkelig skjør. Så kom jeg på et arbeidsmarkedstiltak som jeg virkelig mistrivdes i. Så etter 2 år der så kuttet jeg tverrt i arbeidsmarkedstiltaket, noe som ga stor økonomisk fortvilelse for AMB-tiltakarrangøren. Så responsen ble at de lette høyt og lavt etter noe negativt de kunne komme på å skrive om meg som en respons til Aetat. Patetisk, men folk gjør jo alt for å tegne et bedre bilde av seg selv, også bedrifter.

 

Det ble litt trangt økonomisk for meg også i en kort stund, men jeg fikk til slutt meg en jobb etter denne prosessen.

 

Jeg er enig med de fleste som forteller at man bør forsøke å leve uten medisin. Selv gikk jeg på Fontex (Prozac). På eget initiativ noen måneder senere (kanskje 1 til 1,5 år) så valgte jeg på eget initiativ å gå av dem. Pillene hadde delestrek. Så jeg halverte dosen i et par uker. Også sluttet jeg helt med pillene. 15-16 år senere så har jeg ikke rørt en eneste psykiatrisk medisin. Noe jeg er svært stolt av. Jeg har hatt noen omganger med angst i løpet av disse årene. Men, siden jeg gjenkjenner angsten for hva den er, så har jeg klart å ri meg igjennom det ubehaget det medfører. Jeg har aldri noensinne blitt så skjør som jeg var omkring 2000-tallet. Heldigvis. Dersom det hadde skjedd, så ville jeg takket ja til medisiner igjen, det er sikkert.

 

Jeg foreslår noen milde tiltak som sannsynligvis ikke er skadelig for deg. Er vel verdt et forsøk. Ta B12-tilskudd. Tror du får tak i 400 mikrogram reseptfritt.

 

Unngå for en hver pris B-vitamin komplekspiller. Ta så også D-vitaminer, tror du får 800 mikrogram reseptfritt. Det skader ikke å ha litt C-vitamintilskudd, men 1000 mikrogram er sannsynligvis litt høyt i lengden. Alternativt spis den maten som har C-vitaminer.

 

Ellers skal Omega-3 tilskudd være bra for alle som er friske, men det er spesiellt bra for hjernen. Det er enkelte mineraler som kan være fornuftige som støtte til vitaminene. Noen av disse kan du google deg fram til, og så spise de riktige tingene. Enkelte mineraler finnes det mindre av i jordsmonnet her i landet, uten at jeg er så belært om slikt. Og hvis-atte-dersom det, så kan det være smart å finne ut om man også skulle få i seg det mineralet som et kosttilskudd.

 

Jeg har vært mer positiv til kosttilskudd tidligere, men etterhvert som tiden har gått, så er jeg blitt mer opptatt av å være mer selektiv til hva jeg velger å ta.

 

F.eks. så har Sibirsk Ginseng noen direkte skadelige virkninger, som gjør at du senker kroppens evne til å skille ut medisiner og kosttilskudd. Det kan føre til at du får opphopning av giftige doser, eller at du kan ta medisiner og tilskudd i betydelig lavere doser 

 

Men, jeg vil ikke eksperimentere med det. Har også lest om skrekkhistorier om folk som har fått i seg feil urt, og fått betydelige organskader (det var en kinesisk urtemedisin). Så man bør alltid sjekke også på urters interaksjon og bivirkninger.

Anonymous poster hash: 9778d...6d4

[jae-ols]

Jeg har ingen tro på naturmedisiner, så der styrer jeg unna. Et normalt og sunt kosthold dekker det jeg trenger. Jeg har bare gått på Sobril en måned, så jeg er ikke hekta. Når det er som verst tar jeg 20 mg. Men mange dager greier jeg meg uten. I dag er en bra dag, gått en lang tur og det gjorde underverker. Fysisk trening hjelper godt på psyken og du blir lettere. Jeg tror ikke man skal putte i seg så mye piller, samme hva det er. Tror alt er skadelig i lengden.Trening og et godt kosthold hjelper på humøret. Så må man sove litt, jeg ligger påca. fem timer pr. døgn. Det ser ut til å være mer en nok. 

[Gjest Bruker-95147]

"trening" og "mat" er også naturmedisin

[TheKims]

D-vitamer kan være greit å ta spesielt nå som det er vinter og mørkt. Fikk påvist at jeg hadde lite D-vitaminer når jeg var hos legen for 3mnd siden, så fikk skrevet ut noe som heter Detremin, å min angst og depresjon har blitt mye bedre etter oppstart på den. Noen ekstra vitaminer er bare positivt, men man trenger ikke å overdrive inntaket av det.

[jae-ols]

Har de ikke D-vitaminer uten resept på apoteket? Må vel ikke ha resept. 

Endret 22. november 2016 av jae-ols

[jae-ols]

"trening" og "mat" er også naturmedisin

Det er også ei brødskive med leverpostei! 

[Gjest Bruker-95147]

Du tar ikke poenget, men bare glem det

[TheKims]

Har de ikke D-vitaminer uten resept på apoteket? Må vel ikke ha resept. 

Joda de har uten resept også, men de inneholder mindre doser enn det som er i Detremin.

[AnonymDiskusjon]

 

Har de ikke D-vitaminer uten resept på apoteket? Må vel ikke ha resept. 

Joda de har uten resept også, men de inneholder mindre doser enn det som er i Detremin.

 

 

 

Jeg fikk resept på Divisun selv. Også sjekket jeg styrken som var 800 IE, og det får man jo reseptfritt. Derfor valgte jeg reseptfritt framfor å betale mer penger og å støtte legemiddelindustrien mer enn nødvendig.

 

Detremin høres ut som en ekstremdosering. Man bør over lang tid være forsiktig med doseringer over 4000 IE sier legen min. Andre sier at man klarer seg med lavere doser. En lege fortalte meg at man ikke drikker tran pga. Omega-3 tilskudd, men for å få i seg D-vitaminer. Det var den største hensikten med tran. Men, jeg er litt skeptisk til alle slags meninger, selv slike rare meninger som fastleger kan ha.

 

For jeg har hørt at omega-3 er bra for hjernen det også. Legen må vel ha ment at hovedgrunnen til å drikke tran er for å få i seg D-vitamin på vinterstid.

 

Ellers så vil jeg kommentere trådstarter som er skeptisk til naturpreparater. Nå er jo vitaminer innenfor skolemedisinens vegger også da. Og vitamin B12 kan hjelpe enkelte som sliter med depresjon f.eks., så det var av slike årsaker jeg foreslo det. Ikke for at du skal bli vitamin-junkie og pillepusher. Det finnes mange pillepusher blant allmennlegene også, og de pusher ikke nødvendigvis vitaminene først for å si det på den måten. Eller ønsker jeg deg lykke til TS, og jeg anbefaler at du leser deg litt opp på disse essensielle vitaminene som kan bedre livskvaliteten til folk. Gjelder ikke bare B12 og D-vitamin, men det kan virke som om disse to er en gjenganger hos folk som får ymse symptomer på det ene med det andre.

 

Ingen av disse vitaminene er skadelige om man ikke overdriver sykt. B12 har heller ingen øvre grense, selv om enkelte i alternativleiren tenker seg at noen individer som sliter med metabolske prosesser kan få problemer med metylisering eller hva det heter.

 

D-vitamin er fettløselig, så det kan hope seg opp. Om du holder deg under 4000 IE, altså under 100 mikrogram D-vitamin så er du rimelig trygg. Om sommeren så kan du få i deg D-vitamin ved å være ute i sollyset. Om vinteren er det vanskeligere, dersom du er tvunget til å sitte inne på et kontor midt på dagen.

 

Anonymous poster hash: 9778d...6d4

[TheKims]

 

 

Har de ikke D-vitaminer uten resept på apoteket? Må vel ikke ha resept. 

Joda de har uten resept også, men de inneholder mindre doser enn det som er i Detremin.

 

 

 

Jeg fikk resept på Divisun selv. Også sjekket jeg styrken som var 800 IE, og det får man jo reseptfritt. Derfor valgte jeg reseptfritt framfor å betale mer penger og å støtte legemiddelindustrien mer enn nødvendig.

 

Detremin høres ut som en ekstremdosering. Man bør over lang tid være forsiktig med doseringer over 4000 IE sier legen min. Andre sier at man klarer seg med lavere doser. En lege fortalte meg at man ikke drikker tran pga. Omega-3 tilskudd, men for å få i seg D-vitaminer. Det var den største hensikten med tran. Men, jeg er litt skeptisk til alle slags meninger, selv slike rare meninger som fastleger kan ha.

Detremin er ikke ment for langvarig bruk. Jeg hadde veldig lave verdier når et gjaldt D-vitamin, så derfor jeg fikk skrevet ut såpass høy dose til å starte på for å komme meg opp på normalt nivå. Nå tar jeg bare reseptfrie piller for å holde meg på normal nivå, å kjenner at jeg er mye bedre nå enn det jeg var for 3-4 måneder siden.

[jae-ols]

Kan man ikke bare drikke tran da? Dekker ikke det behovet for D-viamin? Har ikke lyst til å bruke så mye penger på dette. Jeg er skeptisk til naturmedisin, har hørt mye rart om de. Man skal ikke la seg lure av kvakksalvere. 

[AnonymDiskusjon]

Jeg "er på samme side" som deg, hva gjelder kvakksalvere. Jeg er svært skeptisk, men jeg kan ikke slutte å lete etter informasjon på internett. Da får jeg heller plassere informasjon som ikke er verifiserbar i en venteboks, inntil jeg kan fordøye informasjonen.

 

Jeg har en grunnleggende forståelse av mye, så jeg kan f.eks. tro litt mer på en artikkel som denne, som forteller at om vinteren så er solstrålende av en så dårlig kvalitet at man ikke absorberer dem godt nok til å produsere D-vitamin. Sollyset må jo passere betydelig flere kilometer med luft om vinteren før det når øyet ditt, og derfor så må det nødvendigvis også bli mer rødlig, da de kortere bølgelengdene filtreres bort av de tykkere luftlagene.

 

http://www.medicalnewstoday.com/releases/88971.php

 

Jeg har ingen forhold til hvilken kvalitet overnevnte nettside bærer, men pga. den korte utdanning i f.eks. fysikk, så forstår jeg at det kan være noe i det. Derfor kan følgende kilde og informasjon havne litt høyere på akseptstigen min. Hva den måtte gjøre i din vurdering det har jeg jo ingenting med.

 

Jeg er helt enig med deg, at dersom du fordøyer tran bra og ikke har noe i mot å ha olje i munn og fordøyelse, så kjør på.

 

Ellers har det vært tatt opp at referanseverdiene for D-vitamin er noe for lave. Men, så må man motvekte det med hva norske leger mener om D-vitamin, og de setter helst en øvre grense på langvarig inntak å ligge omtrentlig på 4000 IE.

 

Jeg kunne forsøkt å lete fram det TED-foredraget som forteller om at referanseverdien for D-vitamin er for lav, men regner med det er nok å nevne at foredraget finnes. Du finner det sikkert om du er nysgjerrig nok og interessert selv. Men her er noe som kanskje klinger bedre hos en som deg, fra TED (altså jeg fant ikke vitamin D foredraget på strak arm)

 

https://www.ted.com/talks/aj_jacobs_how_healthy_living_nearly_killed_me

Anonymous poster hash: 9778d...6d4

[AnonymDiskusjon]

Kom over denne. Pusteøvelser fra yoga kan hjelpe mot depresjoner og angst:

 

http://www.medicalnewstoday.com/articles/314310.php

 

 

Jeg har tilgode å prøve ut pusteteknikker selv. Men jeg har fått råd om å prøve yoga-pusteøvelser, uten å ha gjort noe med det. Kanskje det er mer i det enn hva jeg selv har tillatt meg å tro på?

Anonymous poster hash: 9778d...6d4

[jae-ols]

Har ikke fått time på DPS, så jeg går og venter. Prøver å spise sunt og sove litt. Tar Cipralex. Den hjelper godt. Trapper ned med Sobril. Skummel medisin, blir fort avhengig. Går lange turer og ser mye på Netflix. Avslappende med gode serier f. eks. The Crown.