Første date på evighet......kanskje.

[Myst]

Etter mye innsats, tålmodighet, avvisninger og kritikk, ser det ut til at det kanskje blir en date på fredag. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til den.

 

Mange har sikkert lest om mine vanskeligheter i det siste, og høyt på lista står relasjoner til det motsatte kjønn. Er veldig glad for at hun gir meg en sjanse og ser fram til å møte henne, men aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til den.

 

Skal jeg bare være meg selv, og åpen om alle mine sider? Eller late som alt er perfekt og imponere henne til neste steg?

 

Jeg er kanskje sosialt tilbakestående, men ikke dum nok til å utbrodere om hele livssituasjonen på par timer. Vet at jenter liker ærlighet og at menn kan vise litt følelser, men å finne den sosiale grensen for par timers samvær er ikke lett. Umulig å vite hva som er dealbreaker for hvert individ. Blir kanskje litt turnoff å prate om psykiske vanskeligheter og diagnoser med en man vil godt inntrykk til.

 

Ja jeg vet jeg overanalyserer igjen, men er slett ikke typen til å ta ting på sparket. Hvordan ting går om dagen er fast samtaleemne. Ærlig svar er at det går opp og ned. Studiene går til helvete mens det er oppgang på det fysiske og psykiske plan.

 

Kanskje det er best å bare vise toppen av isfjellet og unngå detaljer. Å slite med vanskeligheter med studiene, sosial angst, ensomhet og Asperger er ikke akkurat det mest gale man kan dele om seg selv. Hun er sykepleier så har sikkert hørt slikt fra andre voksne menn tidligere.

 

Får vel sveve gjennom ulike emner og holde ting positivt.

[Kablam]

Jeg synes du skal fortelle om og vise frem dine mest positive sider på de første møtene. Det har jeg best erfaring med. Og da mener jeg ikke at du skal virke overlegen, men at du ikke bør fortelle om bekymringer i livet på første date. Dette er også fordi at hvis man begynner å snakke om noe negativt tar dette sannsynligvis mye tid, og da får du aldri vist frem det positive.

[BuffyAnneSummers]

Prøv å lese hva hun vil prate om. Deler hun noe personlig? Da kan du dele noe personlig tilbake. Du kan også ''teste vannet'' ved å stille mer uskyldige personlige spørsmål, for å se om det er noe hun er interessert i å prate om. Møtte en kompis en gang via en nettside, var helt fremmede, vi møttes og hang i sånn 8-9 timer og når vi skilte vei visste vi at vi helt klart måtte møtes igjen, så av og til er det OK å åpne seg opp med en gang

[Myst]

Wow, respons på sekundet her...

 

Ok, så man kan si rett ut at det og det vil man ikke prate om, la oss heller fokusere på andre ting? Altså, er jo naturlig å prate kort om nåværende situasjon, men trenger ikke å gå i detaljer selvsagt. Og så vil man helst ikke lyve heller da.

 

Lesing og testing.. Nei. Det er langt utenfor mine evner. Jeg kommer til å bli imponert om jeg kommer på noe å snakke om i det hele tatt. Heldigvis er det noen dager til så skal gjøre liten research på det.

 

Ditt tilfelle hadde nok flere faktorer. Den berømte "personlig kjemien" spiller stor rolle oftest. Man føler en visst komfort og åpner seg helt uten bekymringer for hvordan motparten vil reagere, og begge føler viss interesse for å holde samtalene gående. For en som er lite pratsom blir det stor utfordring.

[BuffyAnneSummers]

Prøv å kose deg også, du trenger ikke å si relevante eller veldig interessante ting hele tiden heller, kan jo fortelle om ting du er interessert i, som hobbyene dine og hva slags musikk du liker, filmer, serier, kan prøve litt politikk (men det kan være ett hårsårt tema for andre parten, så er risky!), og når du har fortalt hva du liker så spør du henne ''Hva med deg da?'' så hun får en sjangse til å fortelle om seg selv også.

[Myst]

Den biten er vel ganske opplagt. Er ikke så politisk interessert, men hva som vil skje med USA fremover kan man jo prate nøytralt om.

[Kikert]

Etter mye innsats, tålmodighet, avvisninger og kritikk, ser det ut til at det kanskje blir en date på fredag.

 

Skal jeg bare være meg selv, og åpen om alle mine sider? Eller late som alt er perfekt og imponere henne til neste steg?

 

Jeg er kanskje sosialt tilbakestående, men ikke dum nok til å utbrodere om hele livssituasjonen på par timer. Vet at jenter liker ærlighet og at menn kan vise litt følelser, men å finne den sosiale grensen for par timers samvær er ikke lett. Umulig å vite hva som er dealbreaker for hvert individ. Blir kanskje litt turnoff å prate om psykiske vanskeligheter og diagnoser med en man vil godt inntrykk til.

 

Gratulerer med stevnemøte!

 

Et par tanker fra en som ikke er så flink med jenter;

 

 

Du bør være ærlig og åpen, å starte med en "løgn" er ikke bra. Det som kan skje da er at det blir enda mer negativt å høre om de negative tingene senere, ingen vil bli "lurt".

 

Jeg tenker at du bør være litt overfladisk (i mangel på bedre ord) og la vær å utdype ting med en gang. Å ikke presentere hele livshistorien sin er ikke det samme som å være uærlig. Snakk løst og fast om diverse, kanskje få samtalen over på hennes liv i større grad. Snakke om interesser og fritid. Jeg vet ikke helt hvordan det er hvis du unngår å snakke om livet ditt og tydelig prøver å føre samtalen over på noe annet, sikkert ikke bra

 

Vanskelig å balansere dette her, men du er deg selv og har din historie. Det er jo greit at du får en dame som aksepterer det negative og kan se deg slik du er i dag.

 

Stort sett så vil samtalen gå fremover av seg selv, hvis det stopper og blir kleint så er det noen ganger et tegn på at du ikke er noe for henne eller omvendt.

 

 

 

Et godt råd er å ikke overtenke og overanalysere det her, da stopper hjernen brått helt opp. Jeg pleier å overanalysere ting selv og det blir bare surr

 

Lykke til!

Endret 15. november 2016 av SlikGårNoDagan

[guest_anon]

vær deg selv! vær ekte! en person som oppfattes som "polert" på utsiden blir fote dømt på overfladiske faktorer.... hvis du på ekte er en "interessant person" for din ektehet glemmes alt overfladisk og du vurderes på din egen basis..... vær alltid deg selv. 

[AnonymDiskusjon]

Smil! Vis humor! Tull iblant, ironi! Et bredt smil og godt humor/humør treffer veldig bra for de aller fleste jenter. Ikke vær redd for å si det første du kommer på, se på jenta som du er veldig interresert etc

 

funker veldig bra for meg :-)

Anonymous poster hash: 8918a...b2c

[hekomo]

Mange har sikkert lest om mine vanskeligheter i det siste, og høyt på lista står relasjoner til det motsatte kjønn. Er veldig glad for at hun gir meg en sjanse og ser fram til å møte henne, men aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til den.

 

Det du ikke må gjøre, og som det høres ut som du er i ferd med å gjøre, er å sette henne på en pidestall.

[Kablam]

Selv om han ikke skal polere sannheten det dumt å fortelle henne noen ting om problemene sine så tidlig. Selv om hun er sykepleier er hun nok ikke interessert i konseptet "dra ut for å høre om en ukjent persons sykdommer og problemer", spesielt om daten kun varer noen timer. Hvis hun blir litt glad i deg først, er det mye større sjanse for at hun bryr seg.
Det er også litt kleint hvis hun ikke vet helt hva hun skal svare og må fake medfølelse overfor en ukjent.
Når dere har blitt kjent og begynner å gå inn på dypere temaer, kanskje etter den, uhm, 10.timen dere har møttes og trivdes sammen, er det mer naturlig at hun bryr seg om dine problemer.

 

[Myst]

Det der høres veldig logisk og fornuftig ut, Kablam. Tenker selv noe i de baner. Hvordan man har det er jo uungåelig men trenger ikke fortelle alt. Det var hovedpoenget med HI. Trenger ikke si mer enn at jeg har det tøft og ting er vanskelig. Evt slenge på "trenger ikke bry oss om det nå, kan ta det siden" med glimt i øyet. Hvis hun ikke selv spør og graver da. Men nå overanalyserer jeg igjen. Hoff, nei, tror jeg bare skal se an på situasjonen og stemningen. Men takk for alle råd hittil.

[Torpedo_Peter]

 Er veldig glad for at hun gir meg en sjanse 

 

 

Tabbe å tenke på den måten. Hvorfor skal du bevise at du er verdig? Hva tror du hun synes om deg når dette smitter over i adferden din?

 

Tips: Ikke vær deg selv, det er elendig råd. Ikke prøv å være noen andre heller. Det du må gjøre er å gi slipp på alt du har av forventninger og nevroser i denne sammenhengen. Tenk, hva kan du si og gjøre på denne daten som vil more deg? Hvis hun er feil type person og ikke vil være med på leken, så ville det ikke fungert uansett.

Endret 15. november 2016 av Torpedo_Peter

[Kablam]

Tror ikke du bør si at "jeg har det tøft og ting er vanskelige" heller. Du sier jo at du sliter faglig for tiden. Si heller dét. Si for eksempel: "Jeg har planer om å studere blabla / fullføre blabla, men akkurat nå tar jeg det litt med ro, jeg føler jeg trenger litt tid på å lete etter motivasjon og tenke gjennom hva jeg vil."

Jeg selv har også noen vanskeligheter i fagene for tiden men jeg ville aldri fortalt en date om det. Om daten spurte om fag ville jeg heller fortalt:
-At fagene er vanskelige i seg selv men at jeg står på.
-Hva jeg liker med fagene mine

-Noen morsomme lyspunkter eller historier fra et fag
-Mer konkret hva jeg gjør i dem, om personen er interessert.
-Hva jeg kunne tenke meg å gjøre neste år
-Hva jeg drømmer om å gjøre

 

[Aetius]

Snakk mer om henne enn deg selv. Vis interesse for henne, og stiller hun spørsmål om deg selv, så svar på dem og del litt, men ikke gå for dypt inn i fdetaljene.

 

Skal du tenke på hvordan du fremstår, så tenk på hva du ville ønsket å se i deg, dersom du var henne.

[Myst]

Holder med råd nå.. Nesten at jeg bare gir opp hele greia hvis det skal være så vanskelig. Jeg hater virkeligheten.

[Kablam]

Holder med råd nå.. Nesten at jeg bare gir opp hele greia hvis det skal være så vanskelig. Jeg hater virkeligheten.

 

Neida, dette blir kjempelett! Husk å kose deg og ha en fin kveld for din egen del! Blir nok en super dag.

 

[Gjest Bruker-239845]

Jeg synes du alt har fått veldig mange gode råd.

 

Torpedo Petter hadde et veldig godt poeng. Når du sier at du er glad for at hun gir deg en sjanse, så mener jeg du har en innstilling som er et dårlig utgangspunkt før du alt har møtt henne.

 

Er ikke det like mye du som gir henne en sjanse? 

 

Jeg synes et bedre perspektiv er å tenke at du møter denne jenta for å se om det er en jente du kan passe sammen med eller om dere er en bra kombinasjon. Ikke for å imponere henne eller late som du er noe annet enn du er.

 

Med det sagt, så trenger man ikke servere alle sine negative sider med en gang. Hold det lett og morsomt i begynnelsen. Dere kan bli dypere kjent siden.

 

Snakk mer om henne enn deg selv. Vis interesse for henne, og stiller hun spørsmål om deg selv, så svar på dem og del litt, men ikke gå for dypt inn i detaljene.

 

Dette er egentlig min oppskrift også. Det beste jenter (og mennesker forøvrig) vet er å snakke om seg selv.

 

Og om dette er en jente du er interessert i - så ønsker du vel å vite mest mulig om henne?

 

Bare vær nysgjerrig på henne. LYTT. 

 

Ok. Så hun bor i Oslo (antar jeg). Har hun alltid bodd i Oslo? Hvis ja - har det aldri fristet å flytte til noen andre norske byer? 

 

Hvis innflytter - hvorfor akkurat Oslo? 

 

Hvis hun har bodd i andre byer, men nå er tilbake i Oslo, hvordan vurderer hun forskjellen på disse to? Hva er best?

 

Her har man plutselig drøss å snakke om kun basert på bosted.  

 

Ikke sitt og tenk på hva du skal si når hun er ferdig med setningen hun holder på med, men faktisk lytt til det hun sier akkurat NÅ. 

 

Når hun er ferdig så er det helt innenfor å ta noen sekunders pause og TENKE over det hun sa. Følg gjerne opp med oppfølgingsspørsmål:

 

"Interessant...hvordan opplevde du det?"

 

"Hmmm...noen spesiell grunn til at du gjorde det akkurat slik?"

 

Vanskelig å forklare over tekst kanskje, men håper det gir noen pekepinn og ikke ble altfor forvirrende.  

[Ljóseind]

Holder med råd nå.. Nesten at jeg bare gir opp hele greia hvis det skal være så vanskelig. Jeg hater virkeligheten.

 

Kom igjen da. Du har jo ikke møtt henne engang! Hvis du gir opp allerede nå før du har prøvd, så har du ingen rett til å klage senere. Man skal utfordre seg såpass at hjertet dunker hardt, og du har lyst til å rømme. Da vet du at du lever, og det er da du gjør fremskritt!