Dette er teknologisprangene bak solcelle-revolusjonen

[Odd R. Valmot]

Prisen på solceller har falt i mange tiår. Nå skal de få høyere virkningsgrad

Dette er teknologisprangene bak solcelle-revolusjonen

[sitdown]

Hvorfor satses det ikke på kombinasjon oppvarming av vann med solcellepanel for elproduksjon. Vil tro at metaller som enkelt tar opp varmen fra panelet kunne overføres og kobles sammen i et "gridnettverk". Samtidig burde disse panelene utgjøre "topptaket" på hus, slik at man kunne unngå dobbeltkostnad på taket.

[2LK70DN1]

I syden er det helt vanlig å bruke solcellepanel til å varme vann.

 

Den raske utbyggingen av sol- og vindenergi gir masse overskuddskraft som kan brukes til hydrogenproduksjon. Dette fører oss raskt mot hydrogensamfunnet. Som det stod i TU for noen dager siden er det også mulig å lage bensin og diesel av overskuddskraft og luft. Elbiler kan vi bare glemme, da de er avhengige av strøm fra elnettet, som både er dyr og forurensende! Elnettet har også store begrensninger i overføringskapasiteten som gjør elbiler lite interessante i et samfunnsperspektiv.

 

http://www.tu.no/artikler/denne-containeren-kan-lage-bensin-av-solenergi-luft-og-vann-hvor-som-helst-i-verden/364139

 

http://www.tu.no/artikler/her-far-vindmollene-penger-for-a-skru-seg-av/358610

Endret 12. november 2016 av 2LK70DN1

[Nerowulf]

Når vi nå får større og større mengder solceller ute på marketed, hvordan ser framtiden ut for disse materialene? Er det nok materialer til at vi kan lage solceller i titalls år?

[victorosbourne]

I syden er det helt vanlig å bruke solcellepanel til å varme vann.

 

Den raske utbyggingen av sol- og vindenergi gir masse overskuddskraft som kan brukes til hydrogenproduksjon. Dette fører oss raskt mot hydrogensamfunnet. Som det stod i TU for noen dager siden er det også mulig å lage bensin og diesel av overskuddskraft og luft. Elbiler kan vi bare glemme, da de er avhengige av strøm fra elnettet, som både er dyr og forurensende! Elnettet har også store begrensninger i overføringskapasiteten som gjør elbiler lite interessante i et samfunnsperspektiv.

 

http://www.tu.no/artikler/denne-containeren-kan-lage-bensin-av-solenergi-luft-og-vann-hvor-som-helst-i-verden/364139

 

http://www.tu.no/artikler/her-far-vindmollene-penger-for-a-skru-seg-av/358610

 

Trodde det var mer vanlig med solfangere i syden til varme opp. Har slikt på taket. Minst 80% virkningsgrad, fungerer best i mars mnd. Jeg har fått minst 6000kwt i året. Så nå lader jeg elbilen fra vannkraft borti hogget her med ca 3500kwt i året på 8,5A. Endret 12. november 2016 av victorosbourne

[2LK70DN1]

 

I syden er det helt vanlig å bruke solcellepanel til å varme vann.

 

Den raske utbyggingen av sol- og vindenergi gir masse overskuddskraft som kan brukes til hydrogenproduksjon. Dette fører oss raskt mot hydrogensamfunnet. Som det stod i TU for noen dager siden er det også mulig å lage bensin og diesel av overskuddskraft og luft. Elbiler kan vi bare glemme, da de er avhengige av strøm fra elnettet, som både er dyr og forurensende! Elnettet har også store begrensninger i overføringskapasiteten som gjør elbiler lite interessante i et samfunnsperspektiv.

 

http://www.tu.no/artikler/denne-containeren-kan-lage-bensin-av-solenergi-luft-og-vann-hvor-som-helst-i-verden/364139

 

http://www.tu.no/artikler/her-far-vindmollene-penger-for-a-skru-seg-av/358610

 

Trodde det var mer vanlig med solfangere i syden til varme opp. Har slikt paa taket. Minst 80% virkningsgrad. Saa de maa slite litt mer der nede med 17% virkningsgrad for varme opp huset. Jeg har faatt minst 6000kwt i aaret. Saa lader jeg elbilen fra vannkraft borti hogget her med ca 3500kwt i aaret. Men naa sliter jeg sa jaevlig. Elbilen trekker 8,5A saa jeg bad Hafslund komme ordne opp her. Bad dem fjerne de stygge forrunsende kullfyrte elektronene som har lurt seg vekk fra polen over ukjente kraftlinjer og gi meg mer kapasitet nettet. Elbil kan vettu maa passe paa.

 

I syden bruker man solpanel til å varme vann, beklager at jeg skrev solcelle, men tror de fleste skjønte det.

 

Den største fordelen med hydrogenbiler og biler med forbrenningsmotor er at de kan bruke overskuddskraft og drivstoff fra avfall. Elbiler er avhengig av et strømnett med begrenset kapasitet og som har et stort innslag av forurensende kraft. Elbiler kan også bare brukes av middelklassen med lademulighet, og er egentlig bare tull!

Endret 12. november 2016 av 2LK70DN1

[Carpe Dam]

All den tid vi har demonstrert muligheter til å lage "tradisjonelle" hydrokarboner både gjennom direkte prosesser og via behandling av avfall blir hydrogen bare enda mer et sidespor. Stoffet er krevende å frakte og krever avansert infrastruktur for å fylle, i tillegg til laber lagringsdensitet. Det har altså ulemper fra både elbiler (kan ikke hente en kanne hydrogen...) og fra fossilbiler (kan ikke fylle tanken gjennom stikkontakten) uten å ha noen egentlige fordeler som setter den over noen av de.

 

Men til topic: Det blir interessant å se utviklingen av solkraft, for tiden ser det ut som den mest lovende teknologien for å holde samfunnet med energi i fremtiden.

[Sturle S]

Den største fordelen med hydrogenbiler og biler med forbrenningsmotor er at de kan bruke overskuddskraft og drivstoff fra avfall. Elbiler er avhengig av et strømnett med begrenset kapasitet og som har et stort innslag av forurensende kraft.

Nei, ein elbil er ikkje tilkopla straumnettet når han køyrer. Berre når han ladar. Dermed kan han bruke den same overskotskrafta som ein hydrogenbil, berre med fire gonger høgare verknadsgrad. Han kan òg lade på straum produsert av avfall. Ein elbil ladar normalt ikkje på høgare effekt enn ein vanleg panelomn når han står heime, so straumnettet er ikkje ein avgrensande faktor. Det vil det derimot vere med hydrogenstasjonar som skal produsere hydrogen lokalt, spesielt om dei berre skal produsere av overskotskraft. Med transport av hydrogen vert den totale verknadsgrada endå dårlegare, og veldig mange hydrogentankarar på vegane pga det store volumet pr energiinnhald.

 

Elbiler kan også bare brukes av middelklassen med lademulighet, og er egentlig bare tull!

Høyrt om offentlege ladestasjonar? Ikkje mange bilkjøparar oppgjev mangel på ladeplass som årsak til at dei vel eksosbil. Fattigfolk er meir opptekne av prisen, og hydrogenbilar er ikkje billigare. Elbilar er derimot billigare i drift.

[Dovreekspressen]

Når vi nå får større og større mengder solceller ute på marketed, hvordan ser framtiden ut for disse materialene? Er det nok materialer til at vi kan lage solceller i titalls år?

 

Materialet de lages av er i hovedsak sand, og det har vi nok av! https://no.wikipedia.org/wiki/Silisium "Silisium er det nest vanligste grunnstoffet i jordskorpen etter oksygen og utgjør 25,7% etter vekt."

 

Noe som er vel så interessant er miljøavtrykket til solcelleproduksjon. All produksjon koster energi og miljø, hvordan ligger solceller an? Da jeg i hine hårde dager lærte om solceller på skolen, så ble det sagt at en solcelle aldri kunne gi tilbake energien som var gått med til produksjon. Dette er åpenbart annerledes nå, men hvor mye bedre er de blitt?

[2LK70DN1]

 

Den største fordelen med hydrogenbiler og biler med forbrenningsmotor er at de kan bruke overskuddskraft og drivstoff fra avfall. Elbiler er avhengig av et strømnett med begrenset kapasitet og som har et stort innslag av forurensende kraft.

Nei, ein elbil er ikkje tilkopla straumnettet når han køyrer. Berre når han ladar. Dermed kan han bruke den same overskotskrafta som ein hydrogenbil, berre med fire gonger høgare verknadsgrad. Han kan òg lade på straum produsert av avfall. Ein elbil ladar normalt ikkje på høgare effekt enn ein vanleg panelomn når han står heime, so straumnettet er ikkje ein avgrensande faktor. Det vil det derimot vere med hydrogenstasjonar som skal produsere hydrogen lokalt, spesielt om dei berre skal produsere av overskotskraft. Med transport av hydrogen vert den totale verknadsgrada endå dårlegare, og veldig mange hydrogentankarar på vegane pga det store volumet pr energiinnhald.

 

Elbiler kan også bare brukes av middelklassen med lademulighet, og er egentlig bare tull!

Høyrt om offentlege ladestasjonar? Ikkje mange bilkjøparar oppgjev mangel på ladeplass som årsak til at dei vel eksosbil. Fattigfolk er meir opptekne av prisen, og hydrogenbilar er ikkje billigare. Elbilar er derimot billigare i drift.

Sturle S.

 

Foreslår at du leser artiklene jeg har linket, så kanskje du skjønner hva overskuddskraft er. Overskuddskraft er kraft som strømnettet ikke har kapasitet til å ta i mot, og som derfor ikke kan brukes av elbiler.

 

Du vet ellers like godt som meg at veldig mange mennesker ikke kan har mulighet til å lade elbiler.

 

Veldig kjedelig å diskutere med folk som ikke gidder å sette seg inn i fakta, og ikke minst kjedelig for dem som leser!

[sverreb]

Foreslår at du leser artiklene jeg har linket, så kanskje du skjønner hva overskuddskraft er. Overskuddskraft er kraft som strømnettet ikke har kapasitet til å ta i mot, og som derfor ikke kan brukes av elbiler.

Hvis du så antar at du skal kunne ha en elektrolysør med tilstrekkelig kapasitet til å ta unna nær kraftproduksjonen har du imidlertid en del ekstra problemer. Elektrolysøren må dimensjoneres for topplasten den skal ta unna, men kan ikke påregne å bruke kapasiteten sin annet enn unntaksvis. Dette blir kostnadsdrivende, spesielt når vi vet at effektive elektrolysører trenger høy temperatur og dermed ikke uten videre kan reguleres raskt.

 

Videre forutsetter du at det er bedre å transportere det produserte hydrogenet enn å skalere opp kapasiteten til å transportere elektrisiteten. Nå kan det godt hende at dette vil være billigere en del plasser kraftledninger er ikke billig, men det åpner en del praktisk problemer like vel. Hydrogen har veldig lite energi pr. volum. Så om du skal transportere med tankbiler blir det veldig mye trafikk, og dette er trafikk med farlig last under høyt trykk. Sikkerhetsmessig er ikke dette ideellt og siden man får med seg så mye mindre energi pr. last enn med flytende hydrokarboner blir kostnadene ved transporten mye høyere.

 

Jeg tror at om man går denne ruten kan man like godt ta skrittet videre og sette opp en sabatierreaktor pluss videre forming av lengre hydrokarboner slik at produksjonen kan gå inn i allerede eksisterende infrastruktur for flytende brennstoff.

 

Kostnadsmessig er det likevel mye mye mer attraktivt å kunne bruke energien som elektrisitet direkte, så jeg ser ingen grunn til å tro at ikke batterier vil være dominerende for privatbilisme innen overskuelig fremtid. Den ekstra lasten elbilene representerer på strømnettet er ikke dramatisk.

 

Du vet ellers like godt som meg at veldig mange mennesker ikke kan har mulighet til å lade elbiler.

Det gjelder i hovedsaklig tettbygde urbane strøk hvor både muligheten og det typiske behovet for å ha bil (Uansett drivstoff) er begrenset.

[Ketill Jacobsen]

 

 

Den største fordelen med hydrogenbiler og biler med forbrenningsmotor er at de kan bruke overskuddskraft og drivstoff fra avfall. Elbiler er avhengig av et strømnett med begrenset kapasitet og som har et stort innslag av forurensende kraft.

Nei, ein elbil er ikkje tilkopla straumnettet når han køyrer. Berre når han ladar. Dermed kan han bruke den same overskotskrafta som ein hydrogenbil, berre med fire gonger høgare verknadsgrad. Han kan òg lade på straum produsert av avfall. Ein elbil ladar normalt ikkje på høgare effekt enn ein vanleg panelomn når han står heime, so straumnettet er ikkje ein avgrensande faktor. Det vil det derimot vere med hydrogenstasjonar som skal produsere hydrogen lokalt, spesielt om dei berre skal produsere av overskotskraft. Med transport av hydrogen vert den totale verknadsgrada endå dårlegare, og veldig mange hydrogentankarar på vegane pga det store volumet pr energiinnhald.

 

Elbiler kan også bare brukes av middelklassen med lademulighet, og er egentlig bare tull!

Høyrt om offentlege ladestasjonar? Ikkje mange bilkjøparar oppgjev mangel på ladeplass som årsak til at dei vel eksosbil. Fattigfolk er meir opptekne av prisen, og hydrogenbilar er ikkje billigare. Elbilar er derimot billigare i drift.

Sturle S.

 

Foreslår at du leser artiklene jeg har linket, så kanskje du skjønner hva overskuddskraft er. Overskuddskraft er kraft som strømnettet ikke har kapasitet til å ta i mot, og som derfor ikke kan brukes av elbiler.

 

Du vet ellers like godt som meg at veldig mange mennesker ikke kan har mulighet til å lade elbiler.

 

Veldig kjedelig å diskutere med folk som ikke gidder å sette seg inn i fakta, og ikke minst kjedelig for dem som leser!

Veldig kjedelig å lese folk som gjentar seg selv stadig vekk (du skrev akkurat det samme litt lengre opp)!

[Sturle S]

Foreslår at du leser artiklene jeg har linket, så kanskje du skjønner hva overskuddskraft er. Overskuddskraft er kraft som strømnettet ikke har kapasitet til å ta i mot, og som derfor ikke kan brukes av elbiler.

Det kallast stranda kraft, og er ei delmengd av all overskotskraft. Mesteparten av overskotskrafta går ut på nettet og medfører at kraftprisen går under marginalkostnaden for produksjon. Elbilar som er knytt til kraftnettet kan bruke den overskotskrafta til lading.

 

Slik kraft er det forsvinnande lite av i verda, samanlikna med den energien som trengst for å drive ein hydrogenbil. Om vi skiftar ut alle norske bilar med elbilar, aukar kraftforbruket med ca 5%. Skiftar vi dei ut med hydrogenbilar i staden, aukar forbruket med meir enn 20% (du må ta høgde for transport av hydrogen i tillegg). Det er mykje meir enn det som er realistisk å skaffe frå stranda kraft.

 

Dessutan er batteri no sopass billige at produsentar med stranda energi i staden investerer i batterilagring. Resultatet er mindre stranda kraft. Då kan dei installere fleire vindturbinar eller solcellepanel enn nettet kan handtere under full produksjon, og/eller flytte leveringa av det overskytande til eit seinare tidspunkt når prisen er høgare og nettet har kapasitet. Mange stader er slik lagring med minimalt tap og god regulering ein føresetnad for å kunne skifte til 100% fornybar energi:

http://www.powerengineeringint.com/articles/print/volume-24/issue-9/features/battery-storage-on-existing-renewable-sites.html

http://www.powerengineeringint.com/articles/2016/09/e-on-wins-milestone-uk-battery-storage-deal.html

 

Du vet ellers like godt som meg at veldig mange mennesker ikke kan har mulighet til å lade elbiler.

Det er ikkje sant. Nemn eitt døme. Nokon som har bil, men ikkje kan lade ein elbil privat eller på offentleg ladestasjon, og kvifor det er eit vanskelegare problem å løyse enn til dømes hydrogenfylling.

 

Veldig kjedelig å diskutere med folk som ikke gidder å sette seg inn i fakta, og ikke minst kjedelig for dem som leser!

 

Det er heilt sant.

[Kalle K]

 

Noe som er vel så interessant er miljøavtrykket til solcelleproduksjon. All produksjon koster energi og miljø, hvordan ligger solceller an? Da jeg i hine hårde dager lærte om solceller på skolen, så ble det sagt at en solcelle aldri kunne gi tilbake energien som var gått med til produksjon. Dette er åpenbart annerledes nå, men hvor mye bedre er de blitt?

 

 

Det er helt klart at enorm økning i virkningsgrad og mer effektive produksjonsmetoder de siste tiårene har endret dette fullstendig. I dag kan solceller ha en tilbakebetalingstid på energien under to år. Lykkes det å løse problemene med rundt holdbarhet for Perovskitt baserte celler vil det være et eneormt sprang på dette området. De krever mye mindre energi å produsere og kan få en tilbakebetalings tid på 2-3 måneder. I tillegg kan det også gi flerlags celler med mye høyere virkningsgrad.

[Karl Arne Andreassen]

Det er fantastisk at se hvordan TU kun kan fokusere på fortidens teknologi når der skrives artikler om solceller i Norge.

Troede egentligt at TU var et magasin som beskæftigede sig med fremtidens teknologier.

c-Si solceller er ikke bedst mulig teknologi i et land som Norge, det er CIGS .

[Simen1]

Hvorfor satses det ikke på kombinasjon oppvarming av vann med solcellepanel for elproduksjon. Vil tro at metaller som enkelt tar opp varmen fra panelet kunne overføres og kobles sammen i et "gridnettverk". Samtidig burde disse panelene utgjøre "topptaket" på hus, slik at man kunne unngå dobbeltkostnad på taket.

Fordi det tenkes for tradisjonelt. Det tenkes at hvis man skal varme vann direkte med temperaturen fra solcellene og forventer å kunne tappet varmt tappevann så synker effektiviteten og levetiden til solcellene drastisk. Solceller liker ikke høye temperaturer. Jeg kan presentere min egen løsning på det problemet:

1. Bruk elektrisiteten fra solcellene (ca 20% av innstrålt energi) til å drive en tilpasset varmepumpe (DC-motorer).

2. Kjøl solcellene med vannkjøling (med glykol) og bruk denne vannkretsen som kald side på varmepumpa. Ca 80% av den innstålte energien blir til varme. Varmepumpa kjøler solcellene og øker effektiviteten, samtidig som den elektriske kraften fra solcellene utnyttes ekstremt effektivt sammenlignet med solceller + varmeovn og litt mer effektivt enn solfanger.

 

Når vi nå får større og større mengder solceller ute på marketed, hvordan ser framtiden ut for disse materialene? Er det nok materialer til at vi kan lage solceller i titalls år?

Den øverste kilometeren av jordskorpa inneholder nok silisium til å kunne dekke hele jordas overflate ca en million ganger.

 

Noe som er vel så interessant er miljøavtrykket til solcelleproduksjon. All produksjon koster energi og miljø, hvordan ligger solceller an? Da jeg i hine hårde dager lærte om solceller på skolen, så ble det sagt at en solcelle aldri kunne gi tilbake energien som var gått med til produksjon. Dette er åpenbart annerledes nå, men hvor mye bedre er de blitt?

For å ta de to spørsmålene hver for seg:

 

- Miljø er en utfordring for solceller siden det er ganske skumle stoffer som inngår i raffineringen og har potensiale for å slippe ut og noen kan gjøre skade på nærmiljøet mens andre gir klimaeffekt. Reduksjonsprosessen har litt klimautslipp, men det er lite sammenlignet med energien som produseres gjennom solcellenes levetid. Ellers så er gruvedriften ganske ren (sammenlignet med for eksempel kull eller litium).

 

- Energiregnskapet er heldigvis veldig langt unna den eldgamle myten jeg også hørte for noen tiår siden. Så vidt jeg husker fra sist jeg så den myten avlivet var at energiregnskapet gikk i pluss etter få måneder.

[2LK70DN1]

 

Foreslår at du leser artiklene jeg har linket, så kanskje du skjønner hva overskuddskraft er. Overskuddskraft er kraft som strømnettet ikke har kapasitet til å ta i mot, og som derfor ikke kan brukes av elbiler.

Det kallast stranda kraft, og er ei delmengd av all overskotskraft. Mesteparten av overskotskrafta går ut på nettet og medfører at kraftprisen går under marginalkostnaden for produksjon. Elbilar som er knytt til kraftnettet kan bruke den overskotskrafta til lading.

 

Slik kraft er det forsvinnande lite av i verda, samanlikna med den energien som trengst for å drive ein hydrogenbil. Om vi skiftar ut alle norske bilar med elbilar, aukar kraftforbruket med ca 5%. Skiftar vi dei ut med hydrogenbilar i staden, aukar forbruket med meir enn 20% (du må ta høgde for transport av hydrogen i tillegg). Det er mykje meir enn det som er realistisk å skaffe frå stranda kraft.

 

Dessutan er batteri no sopass billige at produsentar med stranda energi i staden investerer i batterilagring. Resultatet er mindre stranda kraft. Då kan dei installere fleire vindturbinar eller solcellepanel enn nettet kan handtere under full produksjon, og/eller flytte leveringa av det overskytande til eit seinare tidspunkt når prisen er høgare og nettet har kapasitet. Mange stader er slik lagring med minimalt tap og god regulering ein føresetnad for å kunne skifte til 100% fornybar energi:

http://www.powerengineeringint.com/articles/print/volume-24/issue-9/features/battery-storage-on-existing-renewable-sites.html

http://www.powerengineeringint.com/articles/2016/09/e-on-wins-milestone-uk-battery-storage-deal.html

 

Du vet ellers like godt som meg at veldig mange mennesker ikke kan har mulighet til å lade elbiler.

Det er ikkje sant. Nemn eitt døme. Nokon som har bil, men ikkje kan lade ein elbil privat eller på offentleg ladestasjon, og kvifor det er eit vanskelegare problem å løyse enn til dømes hydrogenfylling.

 

Veldig kjedelig å diskutere med folk som ikke gidder å sette seg inn i fakta, og ikke minst kjedelig for dem som leser!

 

Det er heilt sant.

Ingen tvil om at batteribiler er hot på dette forumet, men ærlig talt folkens. Dere må innse at svært mange mennesker har små muligheter til å lade elbiler og at drivstoff laget av avfall og overskuddskraft er genialt. Er dere ingeniører eller elbilselgere? Jeg bare spør... ;-)

[Carpe Dam]

Om man bor slik til at man har sin faste parkeringsplass, er det bare et spørsmål om å få knotpeisene i borettslaget/sameiet/whatever med på å legge inn opplegg for lading. I alle andre tilfeller (carport og garasje) løses det hele med en telefon til elektriker. Bor man slik til at man ikke har egen parkeringsplass, er det veldig sannsynlig at man vil klare seg veldig godt med å overføre bilbudsjettet til drosje- og leiebilbudsjettet. Og om man bor slik til og på død og liv må ha egen bil, så får man basere seg på ladestasjoner rundt omkring (mange steder finnes det på arbeidsplasser, blant annet).

Det mange glemmer er å sammenligne elbilen med en drivstoffbil med liten tank. Den vil ha nøyaktig de samme utfordringene som en elbil i de situasonene der man ikke har garasje med lader.

 

Det trenger ikke være så veldig vanskelig. Folk tilpasser seg eller velger noe som passer.

[sverreb]

Ingen tvil om at batteribiler er hot på dette forumet, men ærlig talt folkens. Dere må innse at svært mange mennesker har små muligheter til å lade elbiler og at drivstoff laget av avfall og overskuddskraft er genialt. Er dere ingeniører eller elbilselgere? Jeg bare spør... ;-)

Hvis du har nye faglige argumenter må du gjerne komme med de. Å bare hevde at du har rett fordiatte kommer du ingen vei med, ei heller er tendensiøse utsagn som de du kommer med ovenfor noe som gir deg kredibilitet.

 

Du bør heller vurdere å svare på motargumentene du har fått, du har en hel del å ta tak i.

Endret 12. november 2016 av sverreb

[Espen Hugaas Andersen]

Ingen tvil om at batteribiler er hot på dette forumet, men ærlig talt folkens. Dere må innse at svært mange mennesker har små muligheter til å lade elbiler og at drivstoff laget av avfall og overskuddskraft er genialt.

I Norge bor 60% av befolkningen i enebolig. Disse kan lade elbil uten nevneverdig problem. 20% bor i tomannsbolig, rekkehus e.l. De fleste av disse kan lade elbil uten nevneverdig problem. De siste 20% er blokkbeboerne, av disse er det en del som sliter med å få ladet elbil, men det er ting som taler mot at det er et enormt problem:

 

1. De som bor i blokk er de som bruker mest kollektivtransport, og er de som eier færrest biler.

2. Det er et økende antall blokker som tilbyr lading av elbil og ladehybrider i sine garasjeanlegg.

3. De som bor i blokk bor sentralt, der det som regel er offentlige ladestasjoner.

4. En del av de som ikke kan lade hjemme kan lade på jobb.

 

Man må nesten forvente at et sted i området av 90% av Norges befolkning kan ordne lading av elbil til en kostnad under 20.000 kroner. Da er ikke lading ett spesielt nevneverdig problem. I elektrifiseringen av bilparken så kan man begynne med de 90% som ikke har problemer med lading, og så etter hvert kan man sørge for at de 10% som sliter med lading får tilgang på lading der de parkerer.