Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Kan politi sjekke rulleblad til venner?


AnonymDiskusjon

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Alle søk blir registret og de har ikke anledning eller lov til å søke i disse registerene om de ikke har grunn til det.

Ville en bli tatt for å ha snoket på f.eks vennene sine er det farvel til politiet for den personen.

 

De har absolutt anledning til å søke i disse registrene hvis de har lyst og har moral til det. Det blir riktig nok logget men det skal svært mye til for at noen begynner å lete i disse. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Også politiet skal vell ha ein grunn til å søke opp historiken på enkeltpersonar, men eg kan aldri tenke meg at det er krav om veldig god grunn.

 

Det er vell heilt vanlig at politiet søker etter lovbrytarar basert på kva område dei bur i. Som f.eks. etter melding om lokal kriminalitet så må det vell være vanlig prosesdyre å sjekke om det bur mulige kandidatar som politiet bør ta ein pratmed?

 

 

Det å søke opp historiken til vennar og omgangskrets vil nok føre til ein del etiske problemstillingar, men det treng ikkje nødvendigvis å være urellevant for ein politimann å vite kva typar ein omgårs med.

Det er forholdsvis vanlig at kriminelle prøver å bli venner eller på anna måte komme inn i samme omgangskrets som politiet fordi dei ønsker å skaffe 'inside-information' om kva politiet jobbar med og kva politiet veit om bestemte sakar.

Lenke til kommentar

Alle søk blir registret og de har ikke anledning eller lov til å søke i disse registerene om de ikke har grunn til det.

Ville en bli tatt for å ha snoket på f.eks vennene sine er det farvel til politiet for den personen.

 

Vel, i verste fall vil det nok føre til at denne berømte spesialenheten blir involvert.

Spesialenheten er som kjent ikke noe politiet er redd for akkurat.

Jeg har fått bekreftet av en tidligere bekjent i politiet at vedkommende søkte opp meg, det ble innlevert en anmeldelse mot vedkommende og saken endte naturligvis ikke med noen reaksjon mot vedkommende.

Den aktuelle personen hadde ingen som helst grunn til å søke opp meg annet enn at han ville tilfredsstille sin egen og hans venninnes nysgjerrighet på hvem vedkommendes venninne hadde et forhold til.

 

Det skal sies at vedkommende ikke fant noe morsomt i det hele tatt, og at grunnen til at jeg fikk vite om søket var at vedkommende var tett nok til å fortelle meg dette under sterk alkoholrus.

 

 

Det er ikke greit, og ikke akseptert. Såvidt meg bekjent registrerer systemet alle søk og hvem som har søkt på hvem. For å få tilgang til systemet må man logge seg inn med sin unike ID.

 

Det blir i noen grad akseptert blant tjenestemenn at det søkes opp uten noen god grunn.

Det forekommer også at man får kolleger til å gjøre søket for å unngå at nære personlige forbindelser blir avdekket i tilfelle det undersøkes i ettertid.

 

Det å søke opp historiken til vennar og omgangskrets vil nok føre til ein del etiske problemstillingar, men det treng ikkje nødvendigvis å være urellevant for ein politimann å vite kva typar ein omgårs med.

Det er forholdsvis vanlig at kriminelle prøver å bli venner eller på anna måte komme inn i samme omgangskrets som politiet fordi dei ønsker å skaffe 'inside-information' om kva politiet jobbar med og kva politiet veit om bestemte sakar.

Dersom polititjenestepersonen finner grunn til å undersøke hvem man omgås bør dette løses på annet vis enn at den aktuelle tjenestepersonen gjør slike søk på egenhånd. Anonymous poster hash: 9b3b5...3cf

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Slike søk er mulige for den enkelte tjenestemann, og fører sjelden til noen arbeidsrettslig reaksjon (hverken i politiet eller i andre etater) med mindre det er snakk om gjentakelser, stalking, eller misbruk av opplysningene (som for eksempel å dele dem med utenforstående, som er brudd på taushetsplikt, eller privat bruk, som er brudd på personopplysningsloven).

 

En førstegangsovertredelse vil mest sannsynlig kun bli notert av den enkeltes nærmeste leder, og fulgt opp hvis det skulle skje igjen.

 

Årsaken til at politiet ikke er "redd" for Spesialenheten er den samme som at offentlige byråkrater generelt sett ikke er særlig "redde" for politiet - folk som anmelder byråkrater har sjelden innsikt i strafferett, og bygger ofte en anmeldelse på et opplevd resultat. "Jeg liker ikke dette resultatet, derfor må det ha skjedd noe straffbart."

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det jeg har hørt er alle søk politiet gjør utenom saker de jobber med, i værste fall avskjedigelsesgrunn. Politiet skal ha strenge rutiner for søk, og har ikke en gang lov til å søke opp seg selv. Dersom de mistenker at kriminelle infiltrerer nettverket deres, har de garantert rutiner for dette.

 

Så vidt jeg har hørt har de tilgang til mer eller mindre hele databasen, og kan gjøre søket. Jeg tror også det er tilsvarende i helsevesenet ang. journaler. I værste fall, kan du bli avskjediget om du gjør søk på deg selv, eller andre pasienter enn de du "jobber med." 

 

I praksis tror jeg de fleste får en advarsel, hvis de blir oppdaget. Ved gjentakende hendelser og misbruk av informasjonen blir det nok strengere reaksjoner.

Lenke til kommentar

Årsaken til at politiet ikke er "redd" for Spesialenheten er den samme som at offentlige byråkrater generelt sett ikke er særlig "redde" for politiet - folk som anmelder byråkrater har sjelden innsikt i strafferett, og bygger ofte en anmeldelse på et opplevd resultat. "Jeg liker ikke dette resultatet, derfor må det ha skjedd noe straffbart."

Det er som regel godt belegg for det du skriver krikkert, men her mener jeg du er på feil jorde.

 

Faktum er at polititjenestepersoner i Norge skal gjøre svært grove overtredelser før det kommer noen reaksjon, og når det først kommer en reaksjon er den gjerne svært mye mildere enn for sivilister.

Dette til tross for at politiet altså bør vite bedre og være et forbilde for landets øvrige befolkning. Anonymous poster hash: 9b3b5...3cf

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Og årsaken til dette er at politiet i lovgivningen er gitt et mye større handlingsrom enn sivilister. Sivilister anmelder derfor fordi de føler de har blitt offer for en urett, og ikke nødvendigvis fordi det er blitt begått en straffbar handling.

 

Derfor er ingen "redde" for Spesialenheten.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Og årsaken til dette er at politiet i lovgivningen er gitt et mye større handlingsrom enn sivilister. Sivilister anmelder derfor fordi de føler de har blitt offer for en urett, og ikke nødvendigvis fordi det er blitt begått en straffbar handling.

 

Derfor er ingen "redde" for Spesialenheten.

Så du mener altså at håndhever av lovverket helt klart skal slippe billigere unna overtredelser som skader eller setter andre mennesker i åpenbar fare?

Politiet i Norge er jo nærmest immune mot straffeforfølgelse, kanskje vi like gjerne skal gi de immunitet og bli ferdig med greia.. ? Anonymous poster hash: 9b3b5...3cf

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det gjorde sikkert ingen skade da NAV-sjefen i saken søkte på sine naboer, og det var sikkert i mange øyner "stor ståhei for ingenting", men nå er det sånn at det offentlige har enkelte retningslinjer som skal følges og det kan være straffbart å bryte disse og i grove tilfeller ende med bøter og fengsel. I mange tilfeller må forvaltningsorgan som Datatilsynet gripe inn fordi det gjøres for lite for å verne om folks personopplysninger.

 

Enkelte, spesielt de som jobber i offentlig sektor, mener at staten aldri gjør feil og at alle som går til sak mot det offentlige enten ikke skjønner seg på lovverket eller er feilinformert. Dette er dessverre en ganske vanlig, naiv og arrogant holdning mange i det offentlige har. Selvfølgelig skal personer i etater straffes om de søker opp irrelevante personopplysninger slik vi har sett i NAV der det søkes på kjendiser og venner.

 

Om politifolk straffes eller i det hele tatt blir oppdaget ihh. til opplysningssøk som bryter med lover, regler, forskrifter eller arbeidsetikk i etaten tviler jeg på. Ihvertfall ikke av Spesialenheten for politisaker (les; bukken og havresekken)

Lenke til kommentar

Enkelte, spesielt de som jobber i offentlig sektor, mener at staten aldri gjør feil og at alle som går til sak mot det offentlige enten ikke skjønner seg på lovverket eller er feilinformert. Dette er dessverre en ganske vanlig, naiv og arrogant holdning mange i det offentlige har. Selvfølgelig skal personer i etater straffes om de søker opp irrelevante personopplysninger slik vi har sett i NAV der det søkes på kjendiser og venner.

 

Man kan ikke sammenligne disse to tilfellene. Problemstillingen her var hvorvidt politimenn har lov å søke opp venner. Det er mer relevant for en politimann å gjøre en bakgrunnssjekk på sin omgangskrets, enn det er for en NAV-ansatt å sjekke opp tilfeldige kjendisers historikk.

 

For øvrig har krikkert forklart hvor oppfatningen din av at Spesialenheten "aldri" straffer politimenn kommer fra: nemlig det at mengden med ikke-saker denne etaten mottar er enorm fordi menigmann ikke har peiling på regelverket og tenker "jeg føler meg forulempet, derfor må noe straffbart ha skjedd".

Lenke til kommentar

Det er minst like relevant og potensielt alvorlig at politifolk akkurat som NAV ansatte eller andre byråkrater misbruker sine verktøy i urelaterte saker.

 

Og jo, det er ikke uten grunn at Spesialenheten stadig får kritikk fra flere hold for å beskytte sine egne. Å skylde på mangel på kunnskap om lovverket er en forenklet unnskyldning på slett arbeid i det offentlige som ikke gjør jobben sin. Det er kanskje lettest for å unngå negativ omtale når det offentlige driter seg ut, men det skal faktisk ikke være mer beskyttelse for statsansatte enn andre ansatte.

Lenke til kommentar

For å spore litt tilbake på saken, det er slik at polititjenestepersoner har fått forelegg som følge av slike søk.

 

Spesialenhetens saker fra 2014:

Brudd på tjenesteplikt

• En polititjenesteperson ble 6. januar 2014 ilagt et forelegg på kr. 10 000 for brudd på straffeloven § 324. Grunnlaget var at han i perioden 5. mai 2010 til 31. januar 2013 fra sitt arbeidssted gjentatte ganger søkte informasjon om en person han hadde en privat relasjon til via etterretningsverktøyet Indicia, uten å ha et tjenstlig formål med søkene. Forelegget er vedtatt.

 

• En politibetjent ble 10. juni 2014 ilagt forelegg for overtredelse av straffeloven § 324 om brudd på tjenesteplikt. Personen hadde søkt i politiets registre om opplysninger vedrørende en bekjent totalt 118 ganger i løpet av 2009-2013. Søkene var ikke tjenstlig begrunnet. Boten ble satt til kr. 12 000. Forlegget er vedtatt.

 

• En sivilt ansatt i politiet ble 12. september 2014 ilagt et forelegg for overtredelse av straffeloven § 324 om brudd på tjenesteplikt. Hun hadde i en periode på to måneder foretatt 272 søk i politiets registre uten tjenstlig formål. Boten ble satt til kr. 8 000. Forelegget er vedtatt.

 

Det kan også nevnes at det i 2014 var totalt 22 saker der det kom en form for reaksjon fra spesialenheten. Anonymous poster hash: 9b3b5...3cf

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Så du mener altså at håndhever av lovverket helt klart skal slippe billigere unna overtredelser som skader eller setter andre mennesker i åpenbar fare?

Jeg mener det, Stortinget mener det, et samlet norsk politisk miljø mener det, og domstolene mener det.

 

Mens befolkningen nok er uenig..

Da tar du, stortinget, det samlede politiske miljøet OG domstolene feil. Anonymous poster hash: 9b3b5...3cf

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...