Faste (jobb-)stillinger allerede på vei ut? Og hvor står MDG her?

[lada1]

En får nå inntrykk av at faste (job-)stillinger allerede er på veie ut:

 

http://www.dn.no/talent/2016/11/10/2055/Karriere/fastlast-uten-fast-jobb

 

Jeg trodde at denne prosessen først ble merkbar om kanskje 10-20 år eller så.

Er det noen som kan vise til statistikk på dette? Er det sant (at prosessen er godt i gang)?

Og dersom det er sant, så er min forståelse at dette kan ikke LO og Ap gjøre noe med uansett - burtsett fra å snakke bla bla. Like så med de andre partiene slik de er nå.  Og har jeg rett, så blir spørsmålet hvordan en eventuelt vil leve med slik almen usikkerhet som enklte opplever som en stor belastning.

 

AP vil sikkert argumentere med mer statlige reguleringer (som ikke virker) og andre vil argumentere for mer økonomisk vekst og forbruk (som i praksis vil komme et mindretall til gode). AP vil sikkert også fånyttes argumentere for mer økonomisk utjevning og (ofte sykdoms-fremmende) NAV-tiltak for å få folk ut i arbeidslivet samt tiltak i skolen. Dette vil selvsagt bare ha marginal effekt og være i seg selv en stressfaktor.

 

Men er det slik at MDG prøver å forme en politikk for et samfunn som ikke er bygd opp om faste lønna stillinger og "forbruks-populisme" ?  Et samfunn sosialt tuften på en liten borgerlønn som man kan overleve på?

 

Observasjon: jeg har (også) arbeidet i miljøer hvor folk var veldig trygge i sine faste stillinger - og jeg observerte at påfallende mange unge som kom inn begynte å stifte familie og få barn. Så trygghet/forutsigbarhet er tydelig viktig for mange.

Endret 11. november 2016 av lada1

[Mr.M]

En får nå inntrykk av at faste (job-)stillinger allerede er på veie ut:

 

http://www.dn.no/talent/2016/11/10/2055/Karriere/fastlast-uten-fast-jobb

 

Jeg trodde at denne prosessen først ble merkbar om kanskje 10-20 år eller så.

 

Men er det slik at MDG prøver å forme en politikk for et samfunn som ikke er bygd opp om faste lønna stillinger og "forbruks-populisme" ?  Et samfunn sosialt tuften på en liten borgerlønn som man kan overleve på?

 

Midlertidighet har vel foregått flere år allerede, men da gjennom bemanning-byråer. Vet om endel unge folk som aldri har hatt fast ansettelse, men bare gått runddans i slike opplegg. De nye endringene i Arbeidsmiljøloven vil øke forekomsten av midlertidighet, siden det blir billigere arbeidskraft når næring ansetter selv, enn å leie inn via bemanning-byrå til "dobbel pris".

 

På den annen side, den nye loven gjør vel at arbeidstakeren det gjelder kanskje får "nærere forhold" til arbeidsgiver enn om vedkommende var sendt av et byrå? Det øker kanskje sjanse for fast ansettelse senere.

 

Dette er vel kommet for å bli. I "gamle dager" da det var flust med jobber overalt var ikke fast ansettelse noe issue, siden man hadde nok å gjøre, ble "alle" fast ansatt etter en kort prøvetid, med mindre en var helt ubrukelig.

 

Såvidt jeg vet var MDG imot endringen i loven, så hvorfor rette fokuset på dem?

[lada1]

Angående MDG:

 

Som du selv nevner, så gjelder ikke dette bare lovendringer. Det er en grunnleggende endring på gang. Endringen de siste åra kan kanskje *delvis* knyttes til teknologi og globalisering på den måten at arbeidslivet egentlig kunne ha vært mer rasjonalisert allerede en stund eller "outsources" til utenlandske aktører: F.eks. langtransport (trailer/buss) er vel nå delvis tatt over av utlenlandske aktører. Tilsvarende er søppelhenting i store byer på vei til å bli "outsourcet" ? Rengjøring og byggebransjen er også mye ute. Har ikke enda hørt om større elektrikerfirma.  

 

Å fremme midlertidige ansettelser kan sies å lette inngangen til arbeidslivet for noen. Slike argumenter brukes og har sikkert noe for seg. Imidlertid så endrer ikke slike tiltak de grunnleggende forhold som inkluderer mindre forutsigbarhet og at arbeidsgivere hverken kan eller ikke vil ansette fast uansett. En kan dog definere seg ut av "problemet" ved å svekke betydningen av "fast ansettelse" :-) Tendensen til mer midlertidighet ser lett i land som USA hvor faste ansettelser har blitt ganske så skjeldent og "eksotisk" og freelands er ganske vanlig. Allerede. Og den samme prosessen er vel på gang her?  Og en kan vel ikke forklare dette ut fra nylige teknologiske endringer - men heller at en så langt har "hengt bakpå" angående rasjonalisering. Dvs at den teknologiske "revolusjonen" er kommet godt i gang der menneskelig arbeidskraft i sum reduseres i betydning. Dette er nytt.

 

MDG har prøvd seg med å diskutere hvordan en kan tilpasse seg denne prosessen der "kapital" etterhvert bli viktigere sammenlignet med menneskelig arbeidskraft.  Borgerlønn (for bl.a. å skape sosial trygghet) er da bare en del av en slik tilpasning. Å legge opp til mindre "harry" forbruk er en annen - og dette kan ikke "fikses" av politikere.  Politikerne kan dog fremme fremvekst av delings-økonomi.  Så langt er borgerlønn blitt sett på som en mulig (stor) nasjonal/statlig utgiftspost. Dette kan bli helt feil. Det kan være mye billigere enn f.eks. å finne på eller beholde uproduktive tullejobber og å hindre deligsøkonomi for slik å kamuflere en stor "arbeidsledighet". En tullejobb kan i seg selv koste mye (driftskostnader). Det legger også beslag på menneskelig tid som kunne brukes til noe nyttig og meningsfult.  Eksempel: dødtid som taxi-sjåfør i kostbare doninger koster uansett - selv om regningen for det ikke er direkte synlig for politikerne. I et superkapitalistisk samfunn som skal konkurrere i et globalt market, så er det en god ide å rasjonalisere burt slik kostnader :-)  Billigere taxi/transport kan bety muligheter for lavere lønninger. Billige levekostnader er jo en av forklaringene på at indiske ingeniører er så konkurransedyktige. Og i India trenger man ikke betale 400 kroner for en liten taxitur :-) Så da blir det mer rasonalt å styre norske oljeplattformer fra India - mens nordmenn er opptatt med å betale for tullejobber her :-)  Forresten: hvor mye skatt må en indisk ingeniør betale? Noen som vet?

Endret 13. november 2016 av lada1

[IntelAmdAti]

Arbeidsmengde kan ofte variere, i perioder med mye bestillinger trenger du ekstra folk.

Det blir mest lønnsomt å ha minst mulig faste ansatte.

Det som er i ferd med å skje er at alle i blir permanente jobbsøkere og må slåss som aldri før om de samme jobbene. Siden du ikke er fast ansatt kan du enkelt byttes ut om en dyktigere kandidat dukker opp.

[lada1]

Arbeidsmengde kan ofte variere, i perioder med mye bestillinger trenger du ekstra folk.

 

Det blir mest lønnsomt å ha minst mulig faste ansatte.

 

Det som er i ferd med å skje er at alle i blir permanente jobbsøkere og må slåss som aldri før om de samme jobbene. Siden du ikke er fast ansatt kan du enkelt byttes ut om en dyktigere kandidat dukker opp.

 

En grøftegraver kan kanskje være dobbelt så effektiv i jobben som en annen grøftegraver. En som jobber innen en bransje som krever mer fleksibilitet, kreativitet og innsikt, kan periodevis fort være 10 ganger så produktiv som en annen. Da blir det ikke rasjonelt med systemer for faste ansettelser :-)

 

Tenk deg å ansette en "blogger" i en fast stilling. Noen har kanskje mer enn 100.000 følgere mens andre kan ha mindre enn 10 :-)

Endret 14. november 2016 av lada1