Eksamen Fysikk 1 - hvilke eksperiment?

[Gudsbestebarn]

Hei folkens! Jeg skal ha muntlig eksamen i Fysikk 1 nå på lørdag, og har nettopp satt meg ned for å se på forsøkene. Slik jeg forstår det er det umulig å vite hvilke av forsøkene jeg kan komme opp i, men jeg har også sett i div forum at noen har fått vite om kun 5-6 forsøk som vil bli aktuelle! Er det noen som vet noe om dette, eller hvor jeg kan finne det ut? Har ikke fått noen mail om det, og har saumfart internett.. Vil noen eventuelt dele noen forsøksrapporter med meg?   Setter ellers stor pris på tips og triks rundt eksamen! 

 

(PS: skal opp som privatist i Oslo, om dette er relevant) 

[Visum]

Lykke til!

 

Se forsøkene i boka for å tenke frem til hvilke forsøk som hjelper

Endret 9. november 2016 av Den Perfekte Jobben

[IntelAmdAti]

Jeg ville hvertall lest om elektriske kretser (seriekobling og parallellkobling) og bølger.

Noen roter litt med volt, ampere, watt og ohm.

Her er en grei sammenligning: 
Ampere er strømmen eller bilene.
Volt kan du se på som hastigheten til strømmen eller bilene
Ohm er motstand, dess større motstand dess mer energi kreves det. Tenk på en svært bratt bakke som høy ohm. Bilene må ha høy fart (høy volt) for å komme opp bakken.

 

Jeg likte å tenke på kretser og spenningsforskjeller som vann med høydeforskjeller. Et batteri blir da et vannreservoar plassert i høyden, et annet batteri med lavere spenning er et annet vannreservoar plassert lavere.
Elektrisk energi går alltid mot lavere spenninger, som tyngdekraften som alltid trekker vann nedover - aldri opp.

Du har også kirschoffs spenningslov og strømlov og begge er svært viktige.

Strømloven sier at mengden strøm inn i et knutepunkt er lik mengden strøm ut av knutepunktet. Går det 1 ampere inn i en strømforgrener så går det også 1 ampere ut av den samme forgreneren.

Spenningsloven sier at summen av alle spenningsfall i en lukket sløyfe alltid er lik 0.

Har du en lyspære koblet til 10V batteri da vil spenningsfallet over lyspæren være 10V.
Om du kobler til enda flere lyspærer vil spenningsfallet over hver enkelt lyspære synke men totalt sett blir alle spenningsfallene 10 til sammen. 
For eksempel kan du ha 5 lyspærer, hver av de med spenningsfall 2 volt. Spenning starter på 10 men synker til 8 etter første lyspære, så 6 etter neste osv og ender på 0.

Kobler du batterier i serie kan du plusse sammen spenningen på de. Kobler du de i parallell blir ikke spenningen forandret men kapasiteten økes.
Kobler du batteri med samme poler på hverandre slik -||||||||+   +||||||||-   så kan du trekke fra spenningen, batteriene vil jobbe mot hverandre.

 

 

 

 

 

Seriekobling og parallell-kobling kan du bli spurt om og det er svært enkelt å kunne svare perfekt på.
I forsøket bruker de likestrøm (batterier) så du trenger kun å bruke en formel, Volt = Ampere * Ohm
Motstand i en seriekoblet krets = Motstand nr1 + Motstand nr2 = Total motstand i kretsen.

I parallell blir det 1/(1/R1 + 1/R2 + 1/R3) osv.
Dess flere grener eller motstander du har koblet i parallell dess lavere blir spenningen. I seriekobling øker motstanden for hver motstand du legger til.

Forøvrig kan du bruke Watt = Volt * Ampere, eventuelt Ampere*Ampere*Ohm, men effekt tror jeg er utenfor pensum.

 

Det er mye du kan få i oppgaver men newtons bevegelseslover må du kunne, og begreper som treghet og friksjon.
Kjelke eller bil som ruller ned en bakke er mye brukt, det bør du kunne.




Bølger er et annet relativt greit tema.
Amplitude - avstand fra likevektslinje til bølgetopp.

Periode - avstand mellom to like punkter på linjen (når x-aksen er tid), f.eks. bølgetopper eller bølgedaler. Hvor lang tid bruker bølgen før den gjentar seg selv?

Likevektslinje - "Midten" av bølgen, plassert midt mellom bølgetopp og bølgedal.

Frekvens - i Hz (hertz), hvor mange ganger gjentar bølgen seg på ett sekund?

Interferens, to bølger som påvirker hverandre. Vannbølger er greit å bruke som eksempel, de oppfører seg make som radiobølger og andre bølger. Om to bølgetopper slår inn i hverandre får du konstruktiv interferens, bølgene forsterker hverandre. Du kan plusse sammen amplituden til begge bølgene, så stor blir den nye bølgetoppen der de møtes. To like store bølger får da en dobbelt så høy bølgetopp.

Destruktiv interferens er motsatt, bølgetopp møter bølgedal. Her kan de kansellere hverandre ut helt eller delvis.

[Gjest Bruker-239845]

Du bør kontakte eksamenskontoret direkte og høre. 

 

Jeg var privatist i Oslo og fikk vite nøyaktig hvilke forsøk som var relevante. Var vel 5-8 om jeg husker riktig. Årsaken er at det er begrenset med utstyr på skolene.

 

I mitt tilfelle hadde vaktmester låst det inne, så jeg fikk ikke engang utført forsøket. Men forklarte muntlig hvordan jeg ville gått frem. : )

[Gudsbestebarn]

Jeg ville hvertall lest om elektriske kretser (seriekobling og parallellkobling) og bølger.

Noen roter litt med volt, ampere, watt og ohm.

 

Her er en grei sammenligning: 

Ampere er strømmen eller bilene.

Volt kan du se på som hastigheten til strømmen eller bilene

Ohm er motstand, dess større motstand dess mer energi kreves det. Tenk på en svært bratt bakke som høy ohm. Bilene må ha høy fart (høy volt) for å komme opp bakken.

 

 

Jeg likte å tenke på kretser og spenningsforskjeller som vann med høydeforskjeller. Et batteri blir da et vannreservoar plassert i høyden, et annet batteri med lavere spenning er et annet vannreservoar plassert lavere.

Elektrisk energi går alltid mot lavere spenninger, som tyngdekraften som alltid trekker vann nedover - aldri opp.

 

Du har også kirschoffs spenningslov og strømlov og begge er svært viktige.

 

Strømloven sier at mengden strøm inn i et knutepunkt er lik mengden strøm ut av knutepunktet. Går det 1 ampere inn i en strømforgrener så går det også 1 ampere ut av den samme forgreneren.

 

Spenningsloven sier at summen av alle spenningsfall i en lukket sløyfe alltid er lik 0.

Har du en lyspære koblet til 10V batteri da vil spenningsfallet over lyspæren være 10V.

Om du kobler til enda flere lyspærer vil spenningsfallet over hver enkelt lyspære synke men totalt sett blir alle spenningsfallene 10 til sammen. 

For eksempel kan du ha 5 lyspærer, hver av de med spenningsfall 2 volt. Spenning starter på 10 men synker til 8 etter første lyspære, så 6 etter neste osv og ender på 0.

Kobler du batterier i serie kan du plusse sammen spenningen på de. Kobler du de i parallell blir ikke spenningen forandret men kapasiteten økes.

Kobler du batteri med samme poler på hverandre slik -||||||||+   +||||||||-   så kan du trekke fra spenningen, batteriene vil jobbe mot hverandre.

 

 

 

 

 

 

Seriekobling og parallell-kobling kan du bli spurt om og det er svært enkelt å kunne svare perfekt på.

I forsøket bruker de likestrøm (batterier) så du trenger kun å bruke en formel, Volt = Ampere * Ohm

Motstand i en seriekoblet krets = Motstand nr1 + Motstand nr2 = Total motstand i kretsen.

I parallell blir det 1/(1/R1 + 1/R2 + 1/R3) osv.

Dess flere grener eller motstander du har koblet i parallell dess lavere blir spenningen. I seriekobling øker motstanden for hver motstand du legger til.

 

Forøvrig kan du bruke Watt = Volt * Ampere, eventuelt Ampere*Ampere*Ohm, men effekt tror jeg er utenfor pensum.

 

Det er mye du kan få i oppgaver men newtons bevegelseslover må du kunne, og begreper som treghet og friksjon.

Kjelke eller bil som ruller ned en bakke er mye brukt, det bør du kunne.

 

 

 

 

Bølger er et annet relativt greit tema.

Amplitude - avstand fra likevektslinje til bølgetopp.

 

Periode - avstand mellom to like punkter på linjen (når x-aksen er tid), f.eks. bølgetopper eller bølgedaler. Hvor lang tid bruker bølgen før den gjentar seg selv?

 

Likevektslinje - "Midten" av bølgen, plassert midt mellom bølgetopp og bølgedal.

 

Frekvens - i Hz (hertz), hvor mange ganger gjentar bølgen seg på ett sekund?

 

Interferens, to bølger som påvirker hverandre. Vannbølger er greit å bruke som eksempel, de oppfører seg make som radiobølger og andre bølger. Om to bølgetopper slår inn i hverandre får du konstruktiv interferens, bølgene forsterker hverandre. Du kan plusse sammen amplituden til begge bølgene, så stor blir den nye bølgetoppen der de møtes. To like store bølger får da en dobbelt så høy bølgetopp.

 

Destruktiv interferens er motsatt, bølgetopp møter bølgedal. Her kan de kansellere hverandre ut helt eller delvis.

 

Tusen takk for langt og utfyllende svar    Føler jeg kan teorien ganske greit, men er veldig usikker på selve  utførelsen av forsøkene. Det kan være noe ganske annet å gjøre det praktisk enn å se fremgangsmåten i boka. Nå har jeg to dager igjen å lese på. Er det nå lurt å lage en slags "fremføring" til alle kap., og øve på dette? Av det jeg har skjønt blir vi trukket i et tema (f.eks Astrofysikk), der vi skal holde en liten fremføring av pensum. 

Endret 10. november 2016 av Gudsbestebarn

[Gudsbestebarn]

Du bør kontakte eksamenskontoret direkte og høre. 

 

Jeg var privatist i Oslo og fikk vite nøyaktig hvilke forsøk som var relevante. Var vel 5-8 om jeg husker riktig. Årsaken er at det er begrenset med utstyr på skolene.

 

I mitt tilfelle hadde vaktmester låst det inne, så jeg fikk ikke engang utført forsøket. Men forklarte muntlig hvordan jeg ville gått frem. : )

Får ikke svar fra dem, dessverre. Hvilket forsøk fikk du? :-) 

[IntelAmdAti]

 

Jeg ville hvertall lest om elektriske kretser (seriekobling og parallellkobling) og bølger.

Noen roter litt med volt, ampere, watt og ohm.

 

Her er en grei sammenligning: 

Ampere er strømmen eller bilene.

Volt kan du se på som hastigheten til strømmen eller bilene

Ohm er motstand, dess større motstand dess mer energi kreves det. Tenk på en svært bratt bakke som høy ohm. Bilene må ha høy fart (høy volt) for å komme opp bakken.

 

 

Jeg likte å tenke på kretser og spenningsforskjeller som vann med høydeforskjeller. Et batteri blir da et vannreservoar plassert i høyden, et annet batteri med lavere spenning er et annet vannreservoar plassert lavere.

Elektrisk energi går alltid mot lavere spenninger, som tyngdekraften som alltid trekker vann nedover - aldri opp.

 

Du har også kirschoffs spenningslov og strømlov og begge er svært viktige.

 

Strømloven sier at mengden strøm inn i et knutepunkt er lik mengden strøm ut av knutepunktet. Går det 1 ampere inn i en strømforgrener så går det også 1 ampere ut av den samme forgreneren.

 

Spenningsloven sier at summen av alle spenningsfall i en lukket sløyfe alltid er lik 0.

Har du en lyspære koblet til 10V batteri da vil spenningsfallet over lyspæren være 10V.

Om du kobler til enda flere lyspærer vil spenningsfallet over hver enkelt lyspære synke men totalt sett blir alle spenningsfallene 10 til sammen. 

For eksempel kan du ha 5 lyspærer, hver av de med spenningsfall 2 volt. Spenning starter på 10 men synker til 8 etter første lyspære, så 6 etter neste osv og ender på 0.

Kobler du batterier i serie kan du plusse sammen spenningen på de. Kobler du de i parallell blir ikke spenningen forandret men kapasiteten økes.

Kobler du batteri med samme poler på hverandre slik -||||||||+   +||||||||-   så kan du trekke fra spenningen, batteriene vil jobbe mot hverandre.

 

 

 

 

 

 

Seriekobling og parallell-kobling kan du bli spurt om og det er svært enkelt å kunne svare perfekt på.

I forsøket bruker de likestrøm (batterier) så du trenger kun å bruke en formel, Volt = Ampere * Ohm

Motstand i en seriekoblet krets = Motstand nr1 + Motstand nr2 = Total motstand i kretsen.

I parallell blir det 1/(1/R1 + 1/R2 + 1/R3) osv.

Dess flere grener eller motstander du har koblet i parallell dess lavere blir spenningen. I seriekobling øker motstanden for hver motstand du legger til.

 

Forøvrig kan du bruke Watt = Volt * Ampere, eventuelt Ampere*Ampere*Ohm, men effekt tror jeg er utenfor pensum.

 

Det er mye du kan få i oppgaver men newtons bevegelseslover må du kunne, og begreper som treghet og friksjon.

Kjelke eller bil som ruller ned en bakke er mye brukt, det bør du kunne.

 

 

 

 

Bølger er et annet relativt greit tema.

Amplitude - avstand fra likevektslinje til bølgetopp.

 

Periode - avstand mellom to like punkter på linjen (når x-aksen er tid), f.eks. bølgetopper eller bølgedaler. Hvor lang tid bruker bølgen før den gjentar seg selv?

 

Likevektslinje - "Midten" av bølgen, plassert midt mellom bølgetopp og bølgedal.

 

Frekvens - i Hz (hertz), hvor mange ganger gjentar bølgen seg på ett sekund?

 

Interferens, to bølger som påvirker hverandre. Vannbølger er greit å bruke som eksempel, de oppfører seg make som radiobølger og andre bølger. Om to bølgetopper slår inn i hverandre får du konstruktiv interferens, bølgene forsterker hverandre. Du kan plusse sammen amplituden til begge bølgene, så stor blir den nye bølgetoppen der de møtes. To like store bølger får da en dobbelt så høy bølgetopp.

 

Destruktiv interferens er motsatt, bølgetopp møter bølgedal. Her kan de kansellere hverandre ut helt eller delvis.

 

Tusen takk for langt og utfyllende svar    Føler jeg kan teorien ganske greit, men er veldig usikker på selve  utførelsen av forsøkene. Det kan være noe ganske annet å gjøre det praktisk enn å se fremgangsmåten i boka. Nå har jeg to dager igjen å lese på. Er det nå lurt å lage en slags "fremføring" til alle kap., og øve på dette? Av det jeg har skjønt blir vi trukket i et tema (f.eks Astrofysikk), der vi skal holde en liten fremføring av pensum. 

 

 

 

Jeg vil anbefale å kunne litt om mye. Når sensor spør om noe så skal du kunne si noe om det, om det så bare er 2 setninger så kan det være nok til at sensor går videre til neste spørsmål.

 

Kan du mye om et emne så har ikke sensor tid til å høre alt, så litt om mye er bedre enn mye om litt

[Larzen_91]

Moderatormelding

Trådtittel er endret til noe mer beskrivende. Kommentarer på moderering tas på PM eller i tråd for tilbakemeldinger, ikke her.

[Gudsbestebarn]

 

 

Jeg ville hvertall lest om elektriske kretser (seriekobling og parallellkobling) og bølger.

Noen roter litt med volt, ampere, watt og ohm.

 

Her er en grei sammenligning: 

Ampere er strømmen eller bilene.

Volt kan du se på som hastigheten til strømmen eller bilene

Ohm er motstand, dess større motstand dess mer energi kreves det. Tenk på en svært bratt bakke som høy ohm. Bilene må ha høy fart (høy volt) for å komme opp bakken.

 

 

Jeg likte å tenke på kretser og spenningsforskjeller som vann med høydeforskjeller. Et batteri blir da et vannreservoar plassert i høyden, et annet batteri med lavere spenning er et annet vannreservoar plassert lavere.

Elektrisk energi går alltid mot lavere spenninger, som tyngdekraften som alltid trekker vann nedover - aldri opp.

 

Du har også kirschoffs spenningslov og strømlov og begge er svært viktige.

 

Strømloven sier at mengden strøm inn i et knutepunkt er lik mengden strøm ut av knutepunktet. Går det 1 ampere inn i en strømforgrener så går det også 1 ampere ut av den samme forgreneren.

 

Spenningsloven sier at summen av alle spenningsfall i en lukket sløyfe alltid er lik 0.

Har du en lyspære koblet til 10V batteri da vil spenningsfallet over lyspæren være 10V.

Om du kobler til enda flere lyspærer vil spenningsfallet over hver enkelt lyspære synke men totalt sett blir alle spenningsfallene 10 til sammen. 

For eksempel kan du ha 5 lyspærer, hver av de med spenningsfall 2 volt. Spenning starter på 10 men synker til 8 etter første lyspære, så 6 etter neste osv og ender på 0.

Kobler du batterier i serie kan du plusse sammen spenningen på de. Kobler du de i parallell blir ikke spenningen forandret men kapasiteten økes.

Kobler du batteri med samme poler på hverandre slik -||||||||+   +||||||||-   så kan du trekke fra spenningen, batteriene vil jobbe mot hverandre.

 

 

 

 

 

 

Seriekobling og parallell-kobling kan du bli spurt om og det er svært enkelt å kunne svare perfekt på.

I forsøket bruker de likestrøm (batterier) så du trenger kun å bruke en formel, Volt = Ampere * Ohm

Motstand i en seriekoblet krets = Motstand nr1 + Motstand nr2 = Total motstand i kretsen.

I parallell blir det 1/(1/R1 + 1/R2 + 1/R3) osv.

Dess flere grener eller motstander du har koblet i parallell dess lavere blir spenningen. I seriekobling øker motstanden for hver motstand du legger til.

 

Forøvrig kan du bruke Watt = Volt * Ampere, eventuelt Ampere*Ampere*Ohm, men effekt tror jeg er utenfor pensum.

 

Det er mye du kan få i oppgaver men newtons bevegelseslover må du kunne, og begreper som treghet og friksjon.

Kjelke eller bil som ruller ned en bakke er mye brukt, det bør du kunne.

 

 

 

 

Bølger er et annet relativt greit tema.

Amplitude - avstand fra likevektslinje til bølgetopp.

 

Periode - avstand mellom to like punkter på linjen (når x-aksen er tid), f.eks. bølgetopper eller bølgedaler. Hvor lang tid bruker bølgen før den gjentar seg selv?

 

Likevektslinje - "Midten" av bølgen, plassert midt mellom bølgetopp og bølgedal.

 

Frekvens - i Hz (hertz), hvor mange ganger gjentar bølgen seg på ett sekund?

 

Interferens, to bølger som påvirker hverandre. Vannbølger er greit å bruke som eksempel, de oppfører seg make som radiobølger og andre bølger. Om to bølgetopper slår inn i hverandre får du konstruktiv interferens, bølgene forsterker hverandre. Du kan plusse sammen amplituden til begge bølgene, så stor blir den nye bølgetoppen der de møtes. To like store bølger får da en dobbelt så høy bølgetopp.

 

Destruktiv interferens er motsatt, bølgetopp møter bølgedal. Her kan de kansellere hverandre ut helt eller delvis.

 

Tusen takk for langt og utfyllende svar    Føler jeg kan teorien ganske greit, men er veldig usikker på selve  utførelsen av forsøkene. Det kan være noe ganske annet å gjøre det praktisk enn å se fremgangsmåten i boka. Nå har jeg to dager igjen å lese på. Er det nå lurt å lage en slags "fremføring" til alle kap., og øve på dette? Av det jeg har skjønt blir vi trukket i et tema (f.eks Astrofysikk), der vi skal holde en liten fremføring av pensum. 

 

 

 

Jeg vil anbefale å kunne litt om mye. Når sensor spør om noe så skal du kunne si noe om det, om det så bare er 2 setninger så kan det være nok til at sensor går videre til neste spørsmål.

 

Kan du mye om et emne så har ikke sensor tid til å høre alt, så litt om mye er bedre enn mye om litt

 

 

Okei, da satser jeg på det :-) Er det nødvendig å ha med fysikktabell på eksamen, eller har de den tilgjengelig om det skulle være nødvendig? Vet du om jeg får bruke modeller (eller boka) for å forklare ting som er tungvindt og tidkrevende å tegne? 

[IntelAmdAti]

 

 

 

 

Okei, da satser jeg på det :-) Er det nødvendig å ha med fysikktabell på eksamen, eller har de den tilgjengelig om det skulle være nødvendig? Vet du om jeg får bruke modeller (eller boka) for å forklare ting som er tungvindt og tidkrevende å tegne? 

 

 

 

Jeg vil regne med de ihvertfall har boken der og at du kan slå opp i den, tabellen er vel på siste sidene?

Det er ikke meningen at du skal memorisere tabellen, men du skal vite hva de forskjellige tallene betyr og hvordan de er gruppert. Hva er et atomnummerT

Skall-modellen og lignende bør du vite noe om, hva som gjør noen stoffer ustabile og andre stoffer stabile.

 

Jeg tviler på du vil behøve å tegne noe. Når jeg tok eksamen i faget som privatist var det en latterlig eksamen på grensen til det useriøse. Hvem som helst kunne spasert inn fra gaten og bestått. Hadde du lest dagen før så vanket det 5 eller 6.

 

Det kan ha vært en useriøs sensor, enten det eller så er faget veldig enkelt

 

 

 

http://forskning.no/fysikk-kjernefysikk-kjemi/2008/02/grunnstoffenes-periodiske-system

Den lille siden der tror jeg dekker alt du bør vite om periodiske system