Bulimi og risiko.

[AnonymDiskusjon]

Har i noen måneder nå kasta opp (all usunn) mat jeg har fått i meg. Alltid vært veldig kroppsfokusert, men dette er altså nytt. Og det funker. Men antar det ikke er risikofritt. Har ikke egentlig lyst til å fortsette, men har ikke lyst til å risikere noe fett på kroppen heller.

Hjelp!

 

Anonymous poster hash: a37b0...9a2

[Mr.Crypto]

Kontakt psykolog. 

[Skandinav]

Og det er der er en usunn tankegang. Vi kan vel være enige om at du har en patologisk spiseforstyrrelse. Hvis du ikke klarer å slutte på egen hånd, kontakt din fastlege først, som henviser deg videre.

[Kikert]

Ta en tur til fastlegen så får du en henvisning til DPS, de har gode råd og kan henvise deg videre til spesialister på spiseforstyrrelser hvis de ikke kan hjelpe.

 

Hvis du ikke har lyst til å fortsette og ikke lyst til å få fett på kroppen så er den enkle løsningen å slutte å spise usunn mat.

[Horten Market]

Vesentlige fysiske virkninger av å kaste opp mat over tid:

- Magesyren ødelegger tennene. Skallfasetter eller kroner er ikke uvanlig for mennesker med denne lidelsen.

- Kroppen mister viktige elektrolytter, som kan føre til hjertestans.

 

De psykiske virkningene kjenner du kanskje allerede, som tendens til sosial isolasjon og skamfølelse over det du gjør.

 

Situasjonen din skyldes at du har "fått ting på hjernen". Det er dessverre ikke bare å kontakte lege/psykolog, og så blir du frisk i en fei. Slike lidelser har ofte en sammensatt årsakssammenheng som det kan ta lang tid å nøste opp i. Men det tar enda lenger tid om du utsetter å ta tak i problemet.

 

Hvis jeg oppfatter deg rett, så er dette noe du gjør bare når du spiser usunn mat. Du koser deg med maten, så får du dårlig samvittighet etterpå, fordi du frykter å legge på deg. I så fall er det to forhold å ta tak i her:

 

1. Hvorfor har du så sterkt behov for å kose deg med usunn mat?

2. Hvorfor har du et anstrengt forhold til et normalt og sunt nivå av kroppsfett?

[Dubious]

Hva med å kun spise "sunn" mat?

[jegeringenhvemerdu]

.

Endret 13. november 2016 av bleue

[AnonymDiskusjon]

Takk for råd til alle sammen. Å bare spise sunt er det jeg vil gå for. Føler meg ofte svimmel og har besvimt et par ganger etter trening. Ingen vet om dette. Som Horten Marker skriver skammer jeg meg og vil slutte. Har en dårlig følelse.

 

Anonymous poster hash: a37b0...9a2

[AnonymDiskusjon]

Horten Market: Til spørsmålene dine har jeg ikke noen gode svar egentlig. Jeg har en dyp forakt for fett på egen kropp(bryr meg ikke om andre har det) og føler meg fantastisk når det ikke er stort annet enn hud å ta i.

Det med usunn mat økte veldig sammen med oppkastinga. Da spilte det liksom ikke så stor rolle sålenge det kom opp igjen, og i tillegg får jeg en utrolig stor mestring følelse når jeg har "tømt" meg. Vanskelig å beskrive. Men takk for seriøst svar uansett.

 

Anonymous poster hash: a37b0...9a2

[BuffyAnneSummers]

Jeg henger på mange rare nettsider og på den ene så er det blant annet bilder av døde menneser (besøker veldig sjeldent denne siden, er faktisk som oftest altfor sterk kost for meg) som har dødd på forskjellige måter. Jeg kommer aldri til å glemme denne ene jenta, som hadde rett og slett spist seg til døde. Hun så supergravid ut, tynne armer, ben, alt så normalt eller tynt ut, men magen hennes var enorm. Hun ble funnet ved toalettet helt naken. Magen hennes hadde sprengt og hun hadde dødd en mest sannsynlig veldig smertefull død. Ikke end opp som henne, be om hjelp nå.

[Kakofoni]

De psykiske virkningene kjenner du kanskje allerede, som tendens til sosial isolasjon og skamfølelse over det du gjør.

I og med at trådstarter tydeligvis er ganske tynn kan man jo legge til at sult og lav metabolisme fører til nedsatte kognitive evner, inkludert konsentrasjonsvansker, "tåkete" kognisjon, som igjen reduserer evnen til impulskontroll og emosjonsregulering, slik at følelser blir sterkere og impulser mer forlokkende. Over lang tid kan en del kognitive svekkelser bli mer permanente. Vi er også satt sammen slik at hvis vi sulter, så tenker vi på mat, og har lettere for å forbinde ting vi ser med mat, og selvsagt får veldig lyst til å spise mat. Det er en overlevelsesmekanisme, men i dette tilfellet bidrar det til å gjøre alt mye, mye vanskeligere.