I 2018 blir dagens jernbanesviller forbudt - her legges det som kan være løsningen

[magiga]

I 2018 blir dagens jernbanesviller forbudt - her legges det som kan være løsningen

[Kåre Krigsforbryter]

Hvordan er dette opp mot betong som allerede har tatt over for sviller av tre? De er ikke engang nevnt i artikelen, men vises tydelig på bildet også. Synes dette var svært fokusert på fordelen mot en allerede utgått teknologi. Og da er det ikke vanskelig å finne fordeler.

[Gunder Valle]

Jeg er ingen ekspert, men trodde betongsviller var enerådende og har vært det i mange år allerede. Hvorfor nevnes ikke betong i artikkelen?

[aanundo]

"Jernbaneverket i dag i stor grad benytter seg av betongsviller når det skal bygges nytt."

 

Ja, jeg også reagerte på at ikke de nye svillene ble sammenlignet med betong.

En merkelig artikkel.

[MrAHB]

Jeg har ikke greie på slikt, men likevel: Hvorfor brukes ikke stål, altså H-bjelker?

[Kikert]

"Så siden levetiden er såpass mye lenger kan det være en god del penger å spare på sikt, sier han"

 

Det gir ikke mening i det hele tatt. Når begynte man å tenke slik i Norge?

[Itholia]

Til dere som lurer på de nye syntetiske vs betongsviller. Her er det snakk om forskjellige bruksområder. Gamle fagverksbruer uten gjennomgående ballast, kan ikke ha betongsviller rett og slett fordi betongsvillene ikke tåler å være vekt uten å ha jevn fordeling av vekt videre til bakken. De krever også betydelig tykkere underdekning, slik at i flere eldre tunneler brukes fremdeles tresviller, da disse krever mindre underdekning.

 

Betongsviller gjør sporet stivere og mindre påvirket av solslyng osv, mens tresviller tillater større bevegelse i sporet, noe som er en fordel på broer der sporet er låst til brukonstruksjonen.

[Itholia]

Jeg har ikke greie på slikt, men likevel: Hvorfor brukes ikke stål, altså H-bjelker?

 

Fordi det ruster, er for stivt og lydoverføringen fra skinnene vil være ekstrem.

[KWPHWF43]

Selvsagt må disse syntetiske svillene testes ut før de eventuelt kan tas i bruk. At de allerede er utbredt i vinterland som Sveits og Tyskland imponerer ikke Jernbaneverket. Og etter uttesting er det tid for å utarbeide en egen norsk kravspesifikasjon. Vi er jo så ***** spesielle her oppe i nord.

[Itholia]

Selvsagt må disse syntetiske svillene testes ut før de eventuelt kan tas i bruk. At de allerede er utbredt i vinterland som Sveits og Tyskland imponerer ikke Jernbaneverket. Og etter uttesting er det tid for å utarbeide en egen norsk kravspesifikasjon. Vi er jo så ***** spesielle her oppe i nord.

 

Det Tyskland og Sveits opplever av vintervær er ingenting i forhold til hva vi har her oppe.

[TKongen]

Selvsagt må disse syntetiske svillene testes ut før de eventuelt kan tas i bruk. At de allerede er utbredt i vinterland som Sveits og Tyskland imponerer ikke Jernbaneverket. Og etter uttesting er det tid for å utarbeide en egen norsk kravspesifikasjon. Vi er jo så ***** spesielle her oppe i nord.

 

Ikke kult med et tog som avsporer fordi Jernbaneverket "trodde" de fungerte helt ok, fordi de gjorde det i Sveits og Tyskland. Alpeklima er forskjellig fra norsk klima, og togavsporing er et reelt problem overalt i verden. Jeg synes det er bra at de tester grundig.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Til dere som lurer på de nye syntetiske vs betongsviller. Her er det snakk om forskjellige bruksområder. Gamle fagverksbruer uten gjennomgående ballast, kan ikke ha betongsviller rett og slett fordi betongsvillene ikke tåler å være vekt uten å ha jevn fordeling av vekt videre til bakken. De krever også betydelig tykkere underdekning, slik at i flere eldre tunneler brukes fremdeles tresviller, da disse krever mindre underdekning.

 

Betongsviller gjør sporet stivere og mindre påvirket av solslyng osv, mens tresviller tillater større bevegelse i sporet, noe som er en fordel på broer der sporet er låst til brukonstruksjonen.

Gode faglige opplysninger. Takk.

Nå er det vel også slik at produksjon av (betong-) sviller frigjør mye CO2, noe som blir sett på som negativt i forhold til det varmere (  ;-) ) klimaet vi har fått.  Og stålarmerte betongsviller vil jeg tro er mer resurskrevende i produksjon og frakt enn disse "syntetiske".

Dessuten om vi henter opp olje ( som  vel er en betydelig bestandel i disse nye svillene?) og lager langtidsholdbare produkter vil ikke dette være negativt i et miljøregnskap. De vil jo ikke frigjøre CO2 før de destrueres om hundre år.

Men/og i den forbindelse:Hvordan destruerer man kreosotinnsatte sviller på best mulig måte?

( Ellers burde "telefon/strøm-stolper også byttes ut  i dette nye materialet. Her burde det i sum bli betydelig mengder, som nok også reduserer pris.)

Endret 8. november 2016 av Fri diskusjon og kunnskap

[Itholia]

 

Til dere som lurer på de nye syntetiske vs betongsviller. Her er det snakk om forskjellige bruksområder. Gamle fagverksbruer uten gjennomgående ballast, kan ikke ha betongsviller rett og slett fordi betongsvillene ikke tåler å være vekt uten å ha jevn fordeling av vekt videre til bakken. De krever også betydelig tykkere underdekning, slik at i flere eldre tunneler brukes fremdeles tresviller, da disse krever mindre underdekning.

 

Betongsviller gjør sporet stivere og mindre påvirket av solslyng osv, mens tresviller tillater større bevegelse i sporet, noe som er en fordel på broer der sporet er låst til brukonstruksjonen.

Gode faglige opplysninger. Takk.

Nå er det vel også slik at produksjon av (betong-) sviller frigjør mye CO2, noe som blir sett på som negativt i forhold til det varmere (  ;-) ) klimaet vi har fått.  Og stålarmerte betongsviller vil jeg tro er mer resurskrevende i produksjon og frakt enn disse "syntetiske".

Dessuten om vi henter opp olje ( som  vel er en betydelig bestandel i disse nye svillene?) og lager langtidsholdbare produkter vil ikke dette være negativt i et miljøregnskap. De vil jo ikke frigjøre CO2 før de destrueres om hundre år.

Men/og i den forbindelse:Hvordan destruerer man kreosotinnsatte sviller på best mulig måte?

( Ellers burde "telefon/strøm-stolper også byttes ut  i dette nye materialet. Her burde det i sum bli betydelig mengder, som nok også reduserer pris.)

Vet ikke hvordan de nye komposittsvillene lages så produksjonsregnskap i forhold til CO2 skal jeg ikke gjette på. Men dersom komposittsvillene har 30-40% lenger levetid så snakker vi opp mot 140 års levetid på svillene.

Betongsviller vil fortsatt være hovedtype fordi det kun er disse som er godkjent for hastigheter 130+. Kreosotsviller lagres ofte i hauger til de råtner, da de er råteutsatt når de byttes, men de kan også brennes i spesielle anlegg der avgassene etterbehandles.

[StormEagle]

"noe Europakommisjonen ønsker å gjøre noe med."

 

Flaks at vi ikke er medlem av EU da. Eller vent nå litt....

[TKongen]

"noe Europakommisjonen ønsker å gjøre noe med."

 

Flaks at vi ikke er medlem av EU da. Eller vent nå litt....

Ja, EU er ikke veldig demokratiske. "Nei" fra Norge, betyr frivillig tvang fra EU

[asshole]

Til dere som lurer på de nye syntetiske vs betongsviller. Her er det snakk om forskjellige bruksområder. Gamle fagverksbruer uten gjennomgående ballast, kan ikke ha betongsviller rett og slett fordi betongsvillene ikke tåler å være vekt uten å ha jevn fordeling av vekt videre til bakken. De krever også betydelig tykkere underdekning, slik at i flere eldre tunneler brukes fremdeles tresviller, da disse krever mindre underdekning.

 

Betongsviller gjør sporet stivere og mindre påvirket av solslyng osv, mens tresviller tillater større bevegelse i sporet, noe som er en fordel på broer der sporet er låst til brukonstruksjonen.

 

Hvis dagens kreosotsviller snart blir forbudt og man ikke kan bruke betongsviller på bruer, er det noe annet alternativ enn syntetiske sviller?

[Itholia]

 

Til dere som lurer på de nye syntetiske vs betongsviller. Her er det snakk om forskjellige bruksområder. Gamle fagverksbruer uten gjennomgående ballast, kan ikke ha betongsviller rett og slett fordi betongsvillene ikke tåler å være vekt uten å ha jevn fordeling av vekt videre til bakken. De krever også betydelig tykkere underdekning, slik at i flere eldre tunneler brukes fremdeles tresviller, da disse krever mindre underdekning.

 

Betongsviller gjør sporet stivere og mindre påvirket av solslyng osv, mens tresviller tillater større bevegelse i sporet, noe som er en fordel på broer der sporet er låst til brukonstruksjonen.

 

Hvis dagens kreosotsviller snart blir forbudt og man ikke kan bruke betongsviller på bruer, er det noe annet alternativ enn syntetiske sviller?

Uimpregnerte bøk eller eikesviller er en mulighet, men de har ekstremt kort (20-30 år max) levetid, så litt kortere enn betongsviller (40-60 år).

Ellers så går det an å erstatte fagverksbruene som ikke er fredet, med bruer som har gjennomgående ballast, noe som mange steder uansett bør gjøres snarest på grunn av kjørekomfort og hastighet, og andre steder pga alder på fagverksbro.

[Knut Aanesen]

Da jeg jobbet i NSB for 40 år siden, skiftet vi ut tresviller med spennbetongsviller. Skinnene ble solid festet til svillene som igjen var godt festet i pukken. Skinnene ble så helsveist. Dermed forvant klikk-klakk-lyden og slitasjen på skinneendene. Sveisingen måtte skje ved en temperatur midt mellom min og maks, slik at det ble strekkspenninger ved lav temperatur og trykkspenninger ved høy temperatur. Festet i svillen var derfor viktig. At de ennå opererer med tresviller er for meg ukjent.

[Vetle Houg]

Men/og i den forbindelse:Hvordan destruerer man kreosotinnsatte sviller på best mulig måte?

 

Kreosot-impregnert treverk kan benyttes som brensel til sementproduksjon. Høy temperatur sikrer destruksjon av miljøgifter, og askerester inngår i sementen - som så kan brukes til å lage betongsviller ...