Det å være singel kontra å ha dame

[AnonymDiskusjon]

Hadde dame i 4 år fra 19-23. Gått 1 år snart, og det tok meg tid å komme over det, men har det bra med meg selv igjen, endelig. Trives så godt som singel, men møtt en dame som kunne blitt dama mi. Men det er godt å være singel egentlig, hva synes dere andre? Jeg føler også det har litt med miljø å gjøre. I vennekretsen min er det mange single. Men hadde jeg vært med en gjeng som nesten alle hadde hatt dame, så hadde jeg kanskje vært mer gira på det. Men så er singellivet kanskje litt oppskrytt, men samtidig er det deilig inniblant. 

Anonymous poster hash: 515d7...141

[Kikert]

Alder har også litt å si og modenhet. De som synes forhold er oppskrytt er de som liker å være single (eller ikke får seg dame/ mann) og de som synes singellivet er oppskrytt er de som trives i et forhold.

 

Du må være selvstendig nok til å velge selv, hvordan tilstanden i vennekretsen din er bør ikke ha innvirkning på hva du velger å gjøre i forhold til forhold.

[IntelAmdAti]

Jada, å være singel er flott det.

Jeg hører det er fantastisk å være fattig også

[AnonymDiskusjon]

Har alltid pleid å være singel i 1-3 år mellom hvert forhold, det er jævlig digg å være singel når man føler man har litt draget og ikke har det travelt med å finne noen. Gjør det du føler er rett. Jeg fant dama i mitt liv etter 3 forhold og 1-3 års pause mellom hvert. Vips så var hun der og jeg er glad jeg ikke hoppet inn i det første og garantert ikke beste som de fleste andre gjør.... derfor skilsmisseraten er så høy, kun på grunn av mennesker som er redde for å være single... de går inn i forhold mindre enn 1 år etter det forrige endte og ender opp med en suboptimal partner, alle sammen. 

Anonymous poster hash: 49402...73d

[Gjest Bruker-239845]

Jada, å være singel er flott det.

 

Jeg hører det er fantastisk å være fattig også

 

Er det helt utenkelig at noen kan synes det er fint å være singel?

 

Slik trådstarter legger sin situasjon frem og slik den er for mange andre, så betyr ikke det å være singel at man ikke har kvinner i livet sitt. 

 

Man er bare ikke i et monogamt forhold med en spesifikk.  

[Enlightened]

Å ønske og leve alene er ikke noe jeg forstår meg på.

Tror nok det er en tankegang man legger seg for å prøve og motvirke redselen for å aldri finne drømmepartneren.

[IntelAmdAti]

 

Jada, å være singel er flott det.

 

Jeg hører det er fantastisk å være fattig også

 

Er det helt utenkelig at noen kan synes det er fint å være singel?

 

Slik trådstarter legger sin situasjon frem og slik den er for mange andre, så betyr ikke det å være singel at man ikke har kvinner i livet sitt. 

 

Man er bare ikke i et monogamt forhold med en spesifikk.

 

 

Det er ikke helt utenkelig men jeg tror mange egentlig ikke er så fornøyd med å være singel som de gir uttrykk for

[Enlightened]

Å være singel ender som regel opp med å være jakten på drømmedama/mannen.

Mange prøver å trøste seg selv med å si at singellivet er fantastisk.

Men det er ikke så fantastisk lengre når alle vennene har dame/mann, mens en selv har ingen.

[Gjest Slettet+3165]

Man må være passe løk for å påstå at ingen kan være lykkelig som singel. 

[Gjest Bruker-239845]

. 

Endret 8. januar 2017 av Bruker-239845

[Gjest Bruker-239845]

Ellers er det nok som mange har antydet noe som er en funksjon av flere faktorer. Personlighet. Alder. Livssituasjon. Også geografi.

 

Som enslig mann i for eksempel Oslo har man i praksis mulighet til å møte nye kvinner hver dag hele uken. Bor man på et lite tettsted vil det være svært begrensede muligheter til sammenligning. Da er det kanskje ikke like lett å være lykkelig som evig ungkar.  

[G27]

Om vi skal generalisere, så vil jeg også påstå at det er mange som lever i ulykkelige parforhold også, men holder ut av ulike årsaker. Frykt for å være alene. Sosialt press (alle andre i referansegruppen man sammenligner seg med er i parforhold).

Dette er helt korrekt. +1. 

[Gjest Slettet+3165]

For å ikke glemme at man fremstår som langt mer attraktiv når man er lykkelig som singel, som kan gjør det lettere å finne en partner.

[AnonymDiskusjon]

TS:

Mye bra innlegg her.

Jeg er 23, så føler meg ung. Men jeg har jo lyst på dame, etterhvert. Skal ikke skryte på meg noe, men jeg syns det å være ute å treffe damer er gøy og spennende. Tanken på å være fri og gjøre hva jeg vil er noe jeg liker og ikke har hatt på mange år. Men jeg vil jo ha dame, men jeg tror at jeg er litt for kresen, og ser etter drømmedama. Er en dame jeg møter litt nå som er fantastisk. Men ikke helt min type utseendemessig, men som sagt er det bare kresenheten som er der. Hun er faktisk dritpen. Samtidig som jeg er redd for at jeg angrer på å miste henne, er jeg også redd for at jeg kunne funnet en bedre - eller miste moroa med singellivet. 

Anonymous poster hash: 515d7...141

[ntls]

Sååå konklusjonen er; verken det ene eller andre er bedre enn det andre.

Det er helt subjektivt og det kommer mye på personlige omstendigheter som avgjør hva som passer deg. For noen er forhold (og etterhvert giftemål) det hellige gral og veien til et godt liv, for andre kan forhold bety noe mer spontant som de ikke så for seg dagen før. Folk forandrer seg, og det samme vil ønskene om en partner og hva partnerskap betyr for dem.

[Gjest Bruker-239845]

"Son, whenever you see a beautiful woman, remember; somewhere there's a guy who's sick of shagging her."

 

Du er 23 år. Ikke stress med dette. Du kan få i både pose og sekk. Trust me.

 

Holdningen din bør være: "Hey. Jeg liker deg veldig godt, men jeg liker å være singel akkurat nå."

 

Så får du i bøtter og spann.  

[AnonymDiskusjon]

"Son, whenever you see a beautiful woman, remember; somewhere there's a guy who's sick of shagging her."

 

Du er 23 år. Ikke stress med dette. Du kan få i både pose og sekk. Trust me.

 

Holdningen din bør være: "Hey. Jeg liker deg veldig godt, men jeg liker å være singel akkurat nå."

 

Så får du i bøtter og spann.

TS: Bra svar.

Jo, jeg har gjort det hele veien. Og det har funket. 

 

Men nå er det denne dama. Som bare er så bra. Som jeg merker at jeg liker veldig godt, og er mye av det jeg ser etter, SELV om jeg liker å være singel. Jeg er redd for å miste henne og angre i ettertid. Jeg hadde det jo bra med en dame også. Singel er gøy, men bare til tider. Har truffet noen damer og blitt så oppgitt, og bare tenkt at jeg bør bli sammen med henne her. Men friheten er deilig noen ganger, men det er mest det å dra ut, spenningen, fylla, dra steder, alltid ha muligheten osv som gjør det så morro. Jeg tror den morroa kommer til å ta slutt etterhvert, og nettopp derfor vil jeg ikke miste henne. Alt er jo opp til meg, jeg vet. Men det er deilig å få litt innspill på erfaringer osv. Jeg tror jeg bare tar det som det kommer. Om jeg ikke klarer å gi slipp på henne, så er det ikke noe spørsmål egentlig. 

 

Anonymous poster hash: 515d7...141

[Løgn]

Trives så godt som singel, men møtt en dame som kunne blitt dama mi. Men det er godt å være singel egentlig, hva synes dere andre? Jeg føler også det har litt med miljø å gjøre. I vennekretsen min er det mange single. Men hadde jeg vært med en gjeng som nesten alle hadde hatt dame, så hadde jeg kanskje vært mer gira på det.

Det er igrunn ikke mye å si om førstepost siden du mer eller mindre beskriver en situasjon som utelukkende er subjektivt forankret. Den endelige beslutningen er derfor opp til deg selv, uavhengig av hva noen svarer. Hvilken rolle spiller det for deg om en ukjent person på et forum liker, eller misliker sitt eget singelliv eller forholdet til sin eventuelle partner?

 

Dermed gir ikke førstepost grunnlag for stort annet enn ren spekulasjon, eller historier fra respondentens erfaring - noe som i og for seg er irrelevant til din spesifikke situasjon.

 

Så, med det sagt, begir jeg meg ut på spekulasjon, da jeg selv synes det er både mer interessant og mer relevant enn å prate om meg selv.

 

Førstepost illustrerer igrunn to tendenser:

 

1. Det høres ut som du har møtt ei dame du vil ha et forhold med, men likevel later som om du ikke vil ha et forhold fordi du vil passe inn sammen med vennegjengen din.

 

2. Du har plutselig oppdaget at du befinner deg i en maktposisjon, gitt at det er denne dama som initierer forhold, mens du er tilbakeholden. I så fall kan det også tenkes at du proklamerer din egen selvstendighet for din egen del, fordi det får deg til å føle deg mektigere og mer selvstendig.

 

Av de to mulighetene synes jeg den siste er mest innlysende, og jeg antar denne tråden er et slags tankeeksperiment som bare reflekterer ditt siste selvstendige sprell før du uunngåelig ender opp i et forhold med denne dama du har møtt - fordi det er det du ser ut til å ønske, selv om du fortsatt vil overbevise deg selv om at du er i tvil.

 

Herved predikerer jeg at dere er offisielt sammen senest innen utgangen av 2016.

[Løgn]

Alder har også litt å si og modenhet. De som synes forhold er oppskrytt er de som liker å være single (eller ikke får seg dame/ mann) og de som synes singellivet er oppskrytt er de som trives i et forhold.

- Eller ikke tar tar sjansen på å finne seg noe bedre enn den de har endt opp med. Merkelig hvordan du bare fant det riktig å ta forbehold om underliggende tendenser rundt det å trives med singellivet. Umiddelbart gir dette et inntrykk av fornektelse.

 

"Modenhet" er også et interessant uttrykk som ofte illustreres som noe utelukkende positivt. Det er imidlertid en sannhet med modifikasjoner. "Modenhet" reflekterer riktig nok livserfaring og selvbevissthet som fører til at man lettere kan identifisere seg med sine egne beslutninger. Dette er imidlertid bare en konsekvens av en utstrakt periode hvor en opplever et mer eller mindre konsistent narrativ: Det blir vanskeligere å "fornye" seg selv, noe som reflekterer en begrensning i mulighetsutfallet. Men siden man per definisjon identifiserer seg med sitt eget narrativ, oppleves ikke denne begrensningen som annet enn selvsikkerhet. Reellt sett er modenhet således en form for innsnevret fleksibilitet, og forankring i etablert handlingsmønster.

 

Samtidig reflekterer "modenhet" forbigått tid, noe som også betyr at situasjonen er mer presset. Individuell tid er ikke uendelig. Når ungdommen er forbi, bør man anse seg som "moden" slik at man kan slå seg til ro, og dermed unngå og oppleve sitt eget forfall på kjøttmarkedet. Således er "modenhet" en fornektelse av det faktum at tiden går, og at man ikke lenger er det man var. Det er en praktisk rasjonalisering som lar en akseptere frafallet av muligheter, men likevel holde hodet hevet.

 

Bravo

Endret 13. november 2016 av Løgn

[AnonymDiskusjon]

 

Trives så godt som singel, men møtt en dame som kunne blitt dama mi. Men det er godt å være singel egentlig, hva synes dere andre? Jeg føler også det har litt med miljø å gjøre. I vennekretsen min er det mange single. Men hadde jeg vært med en gjeng som nesten alle hadde hatt dame, så hadde jeg kanskje vært mer gira på det.

Det er igrunn ikke mye å si om førstepost siden du mer eller mindre beskriver en situasjon som utelukkende er subjektivt forankret. Den endelige beslutningen er derfor opp til deg selv, uavhengig av hva noen svarer. Hvilken rolle spiller det for deg om en ukjent person på et forum liker, eller misliker sitt eget singelliv eller forholdet til sin eventuelle partner?

 

Dermed gir ikke førstepost grunnlag for stort annet enn ren spekulasjon, eller historier fra respondentens erfaring - noe som i og for seg er irrelevant til din spesifikke situasjon.

 

Så, med det sagt, begir jeg meg ut på spekulasjon, da jeg selv synes det er både mer interessant og mer relevant enn å prate om meg selv.

 

Førstepost illustrerer igrunn to tendenser:

 

1. Det høres ut som du har møtt ei dame du vil ha et forhold med, men likevel later som om du ikke vil ha et forhold fordi du vil passe inn sammen med vennegjengen din.

 

2. Du har plutselig oppdaget at du befinner deg i en maktposisjon, gitt at det er denne dama som initierer forhold, mens du er tilbakeholden. I så fall kan det også tenkes at du proklamerer din egen selvstendighet for din egen del, fordi det får deg til å føle deg mektigere og mer selvstendig.

 

Av de to mulighetene synes jeg den siste er mest innlysende, og jeg antar denne tråden er et slags tankeeksperiment som bare reflekterer ditt siste selvstendige sprell før du uunngåelig ender opp i et forhold med denne dama du har møtt - fordi det er det du ser ut til å ønske, selv om du fortsatt vil overbevise deg selv om at du er i tvil.

 

Herved predikerer jeg at dere er offisielt sammen senest innen utgangen av 2016.

 

TS:

 

Wow. Du må være en bra menneskekjenner! Og jeg mener ikke det sarkastisk. Hahahaha helt sjukt hvor sant det du sier faktisk er... Basert på det lille jeg sa. Men ja. Jeg tror det vil skje etterhvert... Jeg tror egentlig at det er det jeg vil. Jeg har bare hatt det bra med meg selv på LENGE, etter jeg hadde det jævlig etter bruddet med ex'en. Så jeg er litt redd også. Men jeg har det godt med henne.

 

Anonymous poster hash: 515d7...141