Bryter stortingsvedtak - går for fossilferger på E39

[torest]

Kontrakt tildelt for Norges tredje største samband.

Bryter stortingsvedtak - går for fossilferger på E39

[Kristian N]

Bjørnarfjord?

Sanvikvåg?

Har korrekturavdelingen tatt helg?

[Fri diskusjon og kunnskap]

Hvis batteridrift ikke går pga. driftslengde og/eller ladetid, og det skulle bygges nye ferger, burde Hydrogen-elektrisk  vært valgt.

 

Dette var tullete, Solvik Olsen.  Om så Hydrogen-elektrisk ikke fungerte ville det vært lettere å gå over til batteri-elektrisk en gang i fremtiden når kanskje batterier og ladetider blir bedre.

[Trestein]

Hvis batteridrift ikke går pga. driftslengde og/eller ladetid, og det skulle bygges nye ferger, burde Hydrogen-elektrisk  vært valgt.

 

Dette var tullete, Solvik Olsen.  Om så Hydrogen-elektrisk ikke fungerte ville det vært lettere å gå over til batteri-elektrisk en gang i fremtiden når kanskje batterier og ladetider blir bedre.

 

Hydrogen er vel heller dårlig så lenge den lages i all hovedsak av naturgass. Batteri er svært vanskelig da tid ved kai er typisk 5min og effekt behov 4 til 6MW.

Batteripakken måtte ha vert gigantisk for å holde 16timer.

 

Gassdrift kombinert med batteri vil gjøre at gassmotorene kan kjøres på optimal belastning hele tiden, kraft behov ved manøver i sterk vind vil kunne fordobles.

Videre vil kontinuerlig belastning gjøre bruk av ytterligere rensing av eksos mulig.

Varme fra avgass kan også brukes til kraft produksjon slik det blir gjort på fjordlines båter. Virkningsgrader på ca 50% kan oppnås.

 

HUsk at fergene har store volumer som man kan utnytte spillvarme fra motorer til å varme opp. Dette vil i vinter halvår kunne gi totalvirkningsgrader som blir svært høye.

 

Om biogass fra avfall blir tilgjengelig kan motorene fint kjøre på dette også.

 

Det er viktig å tenke på at eletrisk energi vi ikke bruker kan erstatte kullkraft andre steder i verden. Å bruke gass der det gir høy energiutnyttelse er bra klimapolitikk.

[Simen1]

Bryter stortingsvedtak - går for fossilferger på E39

 

Månelandingen på Mongstad - Har de ennå ikke lært? Politikere kan ikke vedta hva som er de beste tekniske løsningene. Det trenger vi ingeniører til å finne ut!

Endret 4. november 2016 av Simen1

[TeiteVetle]

Hva er ei "fossilferge"? Eller en "fossilbil"? Er det ei elektrisk ferge/bil, hvis batterier er ladet med europeisk restmiks, da hovedssaklig kullkraft?

Endret 4. november 2016 av TeiteVetle

[Simen1]

Tror heller det tilsvarer ungdommen som kaller foreldregenerasjonen for fossiler.

[Tastaturskriver]

Månelandingen på Mongstad - Har de ennå ikke lært? Politikere kan ikke vedta hva som er de beste tekniske løsningene. Det trenger vi ingeniører til å finne ut!

Tja, i eksempelet fra artikkelen var det nok ingeniører som satte (de dårlige) premissene for selve konkurransen og som igjen tvang frem dårlige løsninger.

[Stefse]

Dette er en ganske lang fergestrekning, med høye krav til hastighet, terminaltid og regularitet.

Synes dette valget gjenspeiler utfordringene med dagens batteriteknologi. Det er for stort energibehov til at det kan lagres så mye og lades fort nok. LNG-hybrid er da greit som nest beste valg, men hvorfor må det bygges nye ferger? De som går der nå er da fullt brukbare? Montér batteripakker i disse og benytt dem videre som LNG-hybrid. Gassmotorene vil også få mindre utslipp av bla. metan, når de jobber i parallell med batteri.

 

Så kan man heller bygge rene batteriferger til mindre og kortere strekninger.

Hydrogen.. jaja, good luck sier jeg da.

[ingemar80]

Hvorfor bruker de ikke containere med batterier som de kan bytte? Enten med eget system eller lastebil?

[Dovreekspressen]

Hva er ei "fossilferge"? Eller en "fossilbil"? Er det ei elektrisk ferge/bil, hvis batterier er ladet med europeisk restmiks, da hovedssaklig kullkraft?

 

Jeg lader "fossilbilen" min med ren kullkraft. Ikke har jeg dårlig samvittighet heller. Fikk tilbud om å bytte ut oljefyren med "ren" strøm, men jeg lar meg ikke lure så lett. Vi sparer såpass mye kullkraft med oljefyren, at vi kan lade bilen og mere til. Vurderer dieselaggregat for å lade bilen, men er litt bekymret for lyden. Målet er uansett å koble meg fra kullkraft og gå 100% for ren energi.

[Dovreekspressen]

Det er viktig å tenke på at eletrisk energi vi ikke bruker kan erstatte kullkraft andre steder i verden.

 

Det føles bra å skru av lyset på dass i trygg forvissning om spart kullkraft i Kina. Eller var det Polen?

[Trestein]

 

Månelandingen på Mongstad - Har de ennå ikke lært? Politikere kan ikke vedta hva som er de beste tekniske løsningene. Det trenger vi ingeniører til å finne ut!

Tja, i eksempelet fra artikkelen var det nok ingeniører som satte (de dårlige) premissene for selve konkurransen og som igjen tvang frem dårlige løsninger.

Skulle vert artig å høre hva en bedre løsning med dagens teknologi skulle innebære om krav til hastighet kapasitet og regularitet skulle ivaretaes. Tviler på at politikere har svaret. Tviler på at det finnes noen løsning med unntak av flytebro løsning som er praktisk gjennomførbart. Vi må innse at batteri og hydrogen løsninger på store effekt krevende transport er langt frem i tid. Batteri kommer nok først på transport ved som går over korte strekk med rikelig tid å lade. Batteri har vert brukt på busser men lav levetid har gjort dette for dyrt. Batteripakkene koster mere enn bussens drivstoff forbruk når den må skiftes etter x antal sykluser.

 

Det er også viktig å se på muligheter for å redusere energiforbruk. Oppvarming bør over på varmepumper. Spillvarme må utnyttes bedre. Transport gods må effektiviseres. Å velge noen få områder med høye kostnader som gjør at gamle forurensende ferjer får 10år lengre levetid kan bety at vinninga går opp i spinninga.

 

En 80MW batteripakke som disse ferjene ville kreve vil koste ca 150millioner. Det er godt mulig at å heller redusere utslipp på 20 andre ferger med nytt skrog og bedre motore vil senke co2 utslipp mye mere. Ofte kan nytt skrog og moderne gass motorer redusere utslipp opptil 50% i forhold til 30år gamle fartøy.

 

En eletrifisering av skips trafikken vil også kunne gi press på strøm priser. Koster strømmen over 1 krone vil mange ty til oljefyrer og det som verre er til oppvarming.

 

Å eletrifisere skipstrafikk vil heller ikke kunne gi noe særlig positiv effekt før all strømproduksjon globalt blir fornybar. Å flytte produksjon av varer til marked vil nok gi større gevinster.

 

Vi må aldri glemme at batterier og hydrogen kun er energi bærere ikke kilder. Å senke energiforbruk er eneste løsning. Flytting og lagring er ikke problemet.

[Trestein]

Hvorfor bruker de ikke containere med batterier som de kan bytte? Enten med eget system eller lastebil?

 

Lastebiler bruker for mye energi. 600l diesel er en batteripakke på 6000kwh. Selv om virkingsgraden er 40% på motoren er det fremdeles 2400kwh til fremdrift. En batteripakke på 500kw vil gi 5 batteriskift for hver dieselfylling. Et 500kw batteri vil veie flere tonn og koste en million? Levetid 4år? Tror noe av forklaringen ligger her.

Til bykjøring kan det sikkert fungere men å frakte 50tonn fra oslo til tromsø krever mye batteri og ladestopp.

[Bent Kyllesdal]

Nok en tragisk avgjørelse fra den mest miljøfarlige samferdselsminister vi har hatt på lenge. Her skulle en gått for battei. Ikke rart når han kommer fra Eksos-partiet FrP.

[Tastaturskriver]

Lastebiler bruker for mye energi. 600l diesel er en batteripakke på 6000kwh. Selv om virkingsgraden er 40% på motoren er det fremdeles 2400kwh til fremdrift. En batteripakke på 500kw vil gi 5 batteriskift for hver dieselfylling. Et 500kw batteri vil veie flere tonn og koste en million? Levetid 4år? Tror noe av forklaringen ligger her.

Til bykjøring kan det sikkert fungere men å frakte 50tonn fra oslo til tromsø krever mye batteri og ladestopp.

Virkningsgraden i en diselmotor er svært langt unna 40%.

[aanundo]

Hvorfor bruker de ikke containere med batterier som de kan bytte? Enten med eget system eller lastebil?

Ja, det har jeg også lurt på.

Da er det en fordel om fergestrekningen er lang, så er det lengre tid å lade batteriene.

Selvsagt må en ha batterikapasitet, men det er et kostnadsspørsmål.

Dieselmotor vs. elektromotor, diesel- vs. strømutgifter.

Hver ferge må da ha en lastebil, men hvor lang tid tar det før besparelsen i diesel har betalt alle ekstrautgiftene?

Plass er det nok av på en ferge og gjøres batteribytte med lastebil ville tiden for batteribytte være som iland- og ombordkjøring av fergekøen.

[TeiteVetle]

 

Lastebiler bruker for mye energi. 600l diesel er en batteripakke på 6000kwh. Selv om virkingsgraden er 40% på motoren er det fremdeles 2400kwh til fremdrift. En batteripakke på 500kw vil gi 5 batteriskift for hver dieselfylling. Et 500kw batteri vil veie flere tonn og koste en million? Levetid 4år? Tror noe av forklaringen ligger her.

Til bykjøring kan det sikkert fungere men å frakte 50tonn fra oslo til tromsø krever mye batteri og ladestopp.

Virkningsgraden i en diselmotor er svært langt unna 40%.

 

 

Det har du helt rett i. Virkningsgraden i en dieselmotor, for applikasjonen kjøretøy, er omlag 55% i norsk klima.

Definisjon av virkningsgrad er nyttiggjort effekt / tilført effekt.

Nyttiggjort eeffekt for selve motoren er mekanisk effekt levert på aksling til drivverket, og termisk eeffekt levert til oppvarming av kupe. For du sitter vel ikke med vinterjakka i kupeen å fryser, gjør du vel? Selv ikke med elbil? Varmen ønsker du å få tilført, for den nyttiggjør du deg av. Ergo skal den tas med når du regner på nyttiggjort effekt - virkningsgrad.

Endret 5. november 2016 av TeiteVetle

[Svært Undrende]

Nok en tragisk avgjørelse fra den mest miljøfarlige samferdselsminister vi har hatt på lenge. Her skulle en gått for battei. Ikke rart når han kommer fra Eksos-partiet FrP.

 

Mesteparten av døgnet vil disse fire fergene gå kontinuerlig fram og tilbake og kai-tiden i hver ende er kort. For å kunne kjøre på batteri, i hvert fall med dagens batteri-teknologi, kan en ikke basere seg på annet en vedlikeholdslading ved hvert kai-anløp, og konsekevensen av dette er at batteriene vil bli digre. Dette vil også fordre at hver ferge ligger lenge nok ved kai ila døgnet til å få gitt hovedlading til batteriet. Denne kabalen går nok neppe opp uten at en må øke antallet ferger vesentlig.

 

De fire elektriske podpropellerne som benyttes på dagens ferger yter 2750 kW og to av disse benyttes vel til framdrift under overfarten. De går neppe på full ytelse hele tiden, men la oss anta at de resulterende 5500 kW tilsvarer totalt effektforbruk for fergen underveis. Overfarten tar 40 minutter, noe som tilsvarer et energiforbruk på 3667 kWt. Dette ville tømme batteriene i over førti Tesla-biler med fulladet 90kWt batteri. For å lade opp igjen batteriene med samme effekten på ti minutters landligge må det lades med en effekt minimum 22 MW. Dette vil gi store strømmer og mye varmeutvikling og også være utfordrende ift batteriens evne til å motta lading.

 

Et lite tankekors oppe i det hele: Like ved Sandvikvåg, som er ferjestrekningens sørlige anløp, ligger en av landets største vindmølleparker med i overkant av 40 digre vindmøller. Gjennomsnittlig effekt levert fra denne parken er rundt 40 MW. Litt flåsete sagt så produserer denne vindmølleparken omtrent like mye energi som fergene benytter. Kanskje komboen ferge/vindmøllepark er noe å tenke på for framtidige anbud?

[Carpe Dam]

En løsning der man bytter batterier gjennom en luke i skipssiden kunne kanskje være mulig, men da må man enten ha batteriene godt over vannlinjen eller bruke mindre batteripakker som man løfter opp ved bytte. Det er lett å forestille seg hvordan en slik løsning skulle fungert, og all teknologien som trengs finnes allerede, men det ville blitt veldig kostbart å utvikle og bygge systemet.