Er det bare angst?

[AnonymDiskusjon]

Jeg kom nettopp over dette. Interessant å lese om virkningene noen med meniers har hatt av Lemon Bioflavonoid:

 

http://www.mduk.org/index.php?topic=959.0

 

Noen av symptomene minner jo bare delvis om dine, men likevel tenk om det hadde fungert. Du får evt. sette deg grundigere inn i det, dersom du får troen på noen slike tilskudd.

 

https://www.google.no/search?q=Lemon+Bioflavonoid

 

 

 

Hi, I too take lemon bioflavanids, i think they make a big difference - it doesn't stop the vertigo but stops the generall dizziness - also i'm pretty sure it's stoped my anxiety. As a bonus i never get bad colds since taking it. where do you get yours - i did buy some from the uk - but ended up paying for postage from the us when they stopped suppling it.

I have also tried the rest of his regim, but haven't noticed much difference - but from day 3 of the lemon stuff i felt better than before.

I also eat lemon drizzle cake made with lemon rind!!

 

Anonymous poster hash: c6bde...749

[Pære-]

Jeg skal altså spise sitronskall? eller? 

[dag1234]

Høres ut som good old placebo. :-)

[Pære-]

Har nå hentet Cipralex etter at legen min mente dette var det eneste han kunne gjøre nå. Har også byttet lege, men dette byttet trer ikke i kraft før etter nyttår. Legen ønsket at jeg skulle begynne med Cipralexen umidellbart, men selv er jeg litt skeptisk til å starte med dette nå midt i juletider (pga. eventuelle bivirkninger). Skal til psykologen neste uke og prate med han. 

Gikk en tur på 10km i går, så kroppen fungerer jo forsåvidt sånn sett. Eneste jeg merker er at ledd/muskulatur blir uvanlig stiv ute i kulden, men dette kan ha noe med å gjøre at den allerede er anspent fra før av.

Tenker å prøve meg på lett styrketrening på treningssenteret i morgen. Plagene mine nå er hovedsaklig muskelspenninger/leamus, samt stiv og vond rygg, nakke/hals og svimmelhet når jeg reiser meg opp (men dette skyldes vel at nakken er stiv og sirkulasjonen er ganske dårlig).

[dag1234]

Hvis du får mer angst av Cipralex - som en del gjør - hva sa legen din du skulle gjøre da?

Cipralex er et antidepressivum, og det er vel ikke åpenbart at du er deprimert. Eller?

[Pære-]

Nei, hvis ikke det fungerer vet jeg ikke hva han gjør. Nå skal jeg som sagt bytte lege.

Jeg er i utgangspunktet ikke deprimert nei, men merker jo at jeg sliter en del nå som helsen er så dårlig.

[00034343]

Hvis du får mer angst av Cipralex - som en del gjør - hva sa legen din du skulle gjøre da?

Cipralex er et antidepressivum, og det er vel ikke åpenbart at du er deprimert. Eller?

"la oss doble dosen din!"

[dag1234]

Nei, hvis ikke det fungerer vet jeg ikke hva han gjør. Nå skal jeg som sagt bytte lege.

Jeg er i utgangspunktet ikke deprimert nei, men merker jo at jeg sliter en del nå som helsen er så dårlig.

 

Ikke fungere er nå så sin sak, men slik jeg lar lest tråden og postene dine, virker det det som om du har en angsttilstand, mest sannsynlig helseangst. Da er det en viss mulighet for at du er blant dem som får mer angst av SSRI. En del gjør det de første ukene. Da er det gjerne smart å ha en plan for hvordan du forholder deg til det om så skulle skje.

 

Den psykologiske mekanismen bak dette er relativt enkel; hos et visst antall mennesker fungerer depresjonen som et forsvar mot andre, vanskeligere følelser som ligger under og som personen ikke makter å håndtere. Disse følelsene er som regel angst og sinne. Når en via kjemi letter på forsvaret som depresjonen i dette tilfellet er, oversvømmes personen av de følelsene som har vært fortrengt. 

 

I gamle dager, før SSRI, var legene flinkere til å gi antipsykotiske medisiner i tillegg til antidepressiva. Da var flere bedre beskyttet mot de sterke følelsene som gjerne kom. Eller det var vel heller sånn at fastlegene ikke skrev ut så mye antidepressiva før; psykiaterne gjorde det, og de kjente til farene ved denne type medisin og passet bedre på.

[00034343]

"Tillpasningsperiode" de første ukene, hvor du kan få så mye angst at du vil skyte deg selv for å slippe unna.

SSRI er ikike "anti-depp", det er "la oss gjøre deg om til en zombie".

Endret 17. desember 2016 av Dr. Jones

[dag1234]

Det hører selvsagt med til saken at mange tåler disse medisinene godt, og har få bivirkninger. 

Mange mennesker har fått bedre liv med SSRI enn uten. 

 

Mitt anliggende er at fastlegene skriver ut for mye SSRI til for mange, og at det er visse undergrupper av deprimerte (de med mye angst i utgangspunktet). De skal en være mer varsom over for og følge tettere opp.

[AnonymDiskusjon]

https://en.wikipedia.org/wiki/Fluoxetine

 

Jeg har selv hatt en erfaring med depresjon og angst. Mulig det var en mildere variant panikkangst. Men de anfall jeg fikk av panikk var virkelig tøffe nok de når de kom. Det gikk jo til slutt over.

 

Jeg opplever ikke trådstarters beskrivelser som om har hatt denne angstformen, men det vet jeg jo ikke så mye om. Fikk Fluoxetine som også er et SSRI, og en av de eldre medisinene som muligens ikke er like mye i bruk lengre. De fleste har kanskje hørt om "Prozac nation", da det er den første patenterte medisinen av Fluoxetine (tror jeg), og jeg fikk et senere synonympreparat Fontex med samme virkestoff.

 

Gå til virkninger på dette velkjente preparatet i lenken ovenfor, så ser dere hvor lite det virker på depressjon. Det virker bedre på panikklidelse da, vel og merke.

 

Her er mine erfaringer:

 

Fikk noen bivirkninger, spesiellt kaldsvette om natt. Madrass ble nesten gjennomvåt, og jeg måtte snu den og drikke noe vann midt på natten. Litt slitsomt, ihvertfall ubehagelig nok til at jeg mislikte det. Jeg er på linje med Dr. Jones ikke særlig glad i knaske piller. Også hadde jeg sånn hurtigvirkende piller for nødsbruk, som man virkelig kan bli avhengige av. Tror jeg spiste to-tre stykk av pakken. Jeg var vel veldig flink sånn sett.

 

Har lest journalen min, og der skrev legen at jeg i en tid jeg gikk til han at jeg var veldig skjør. Jeg merket også at jeg tålte sosialt samvær svært dårlig i en tid. Kunne gå til et dagsenter, sitte der 5 - 15 min før det bare flommet over av for mange sanseinntrykk. Så jeg måtte selvsagt gå derfra, komme meg hjem og få prøvd å hvile uroen ut av systemet igjen.

 

Det å være så skjør var det vanskeligste. At jeg da hadde de medisinene jeg fikk, tror jeg absolutt var riktig behandling. Det viktigste var likevel en støttende, lyttende og forståelsesfull lege. Etterhvert hvor jeg følte at jeg var kommet over mye av det verste så brakk jeg Fontex på delestrek, stod på halv dosering, så på null dosering etter 14 dager på halv. Det uten å konsultere lege. Det gikk veldig fint. Og jeg fikk ingen negative kommentarer i fra lege på det. Jeg tror heller han egentlig likte det. Men, jeg vet ikke helt sikkert. En psykolog fikk meg vel på tanken om å en eller annen dag få kommet meg av dem. Da psykolog fortalte at det ikke bare var positive ting med slik medisinering. Det er jeg veldig glad for.

 

Så til sin bruk, så er slik medisin veldig nyttig for noen. Andre har mindre effekt, og kommer inn i en runddans av prøv og feil medisinering på andre medisiner av samme type. Det har den farmasøytiske industrien sørget for at det er utrolig mange preparater å bytte over på, på godt og vondt.

 

Jeg hadde en klar årsak bak panikkangsten og depresjonen, som var miste jobben, arbeidsledigheten gjorde meg virkelig syk den gang. Siden har jeg vært arbeidsledig flere omganger, og det har gått mye bedre å gå ledig. Tilvenning? Er i praksisplass i øyeblikket, som jo er litt positivt.

 

Senere i livet, faktisk for et par år siden, så kjente jeg at jeg ble angstfull igjen. Men, jeg var ikke blitt så dypt deprimert. Jeg bestemte meg for å stå i mot angsten innbitt. En helt annen fastlege var en virkelig pillepusher, og jeg fikk tilbud om minst 4 forskjellige preparater. Takket høflig nei hver gang. Tror han ble frustrert. Angsten kulminerte på to tidspunkt, når den først inntraff og en gang på ny 4 mnd. senere. Måneden etter var den borte. Dette er jo en flott mestringserfaring for meg.

 

Jeg deler erfaringen fordi det er mange veier til Rom.

Anonymous poster hash: c6bde...749

[dag1234]

^ Bra beskrivelse, fint du deler.

[Pære-]

Legen sa jeg kunne forvente å føle meg verre i en ukes tid, kanskje 2, men at jeg nesten skulle se på dette som "positivt" for da mente han at medisinene faktisk hadde effekt. Han sa at etter 2 uker ville jeg sannsynligvis bli bedre, og om jeg ikke skulle ha noen god effekt av disse pillene, så skulle jeg bare slutte.

I natt hadde jeg fryktelig vondt i magen og da merket jeg ingenting til angsten nesten (utenom at jeg skalv). Det er liksom slik at angsten skrur seg av når jeg opplever smerte/ubehag som er verre enn selve angsten..

I skrivende stund har jeg ikke spesielt vondt noe sted, så nå føler jeg meg bare litt svimmel/ustø..

 

Har også en henvisning til koloskopi som jeg ikke har brukt enda, da jeg er usikker på om jeg klarer dette. Vet heller ikke hvor hensiktsmessig dette vil være da ingen avføringsprøver har vist noe som helst.. Men det kan kanskje være lurt å bare presse seg gjennom det?

 

Legen min sier også at jeg er veldig "skjør/bekymret" og at kroppen min "overragerer" på alt mulig.. Det kan vel derfor være riktig å prøve medisinering i håp om at en del av plagene blir borte slik at jeg kan komme i gang med ordentlig trening og skole, så kanskje jeg etterhvert vil føle meg "frisk" og innse at det bare er psyken som virkelig spiller meg et puss.

Endret 17. desember 2016 av Pære-

[AnonymDiskusjon]

Jeg har fått utført koloskopi en gang. Det vanskeligste med det var den saltaktige løsningen en ble gitt resept på. Den var fryktelig ekkel å svelge. Men, når man først har fått svelget det, med hensikt for å tømme tarmen helt, så er det ikke så ille. Blir jo noen hyppige dobesøk, samt litt sånn uvel av den prosessen da, men det er jo ikke så fryktelig ille egentlig.

 

Man skal la være å spise en stund før undersøkelsen. Selve undersøkelsen ble utført av dyktige folk. De fyller opp tarmen med luft under undersøkelsen slik at de får instrumentet (slangen) inn. De kan gå bittelitt inn i tynntarmen også, men ikke særlig langt opp i den. Du får anledning til å følge med, er litt artig det da. Selv om alt det andre med å få stappet ting opp bak, og at man kler av seg nedentil nok er litt rart å forholde seg til. Helt normalt og lite å grue seg til. Ville heller hatt utstyr opp i bakenden, enn i urinrør, ned svelg, kikkhullsoperasjon for å si det på den måten. Har ikke hatt noen grunn til å få undersøkt urinveier, magesekk eller kikkhull så langt.

 

Det er en litt skarp vinkel på tykktarmer litt høyere oppe. Litt fram og tilbake og de har passert den ene utfordringen som er i normale tykktarmer.

 

En av foreldrene mine døde av kreft 40 år gammel. Sted nummer to/først spredning var til tykktarm med utlagt tarm som konsekvens. Så det var uro med det fra den ene foreldren og at jeg hadde hatt noen hemorider som ledet til undersøkelsen.

 

Anbefaler å slutte å grue seg til det der, og bare få det overstått 

Jeg er sikker på at mange vil kvie seg for å bli undersøkt i endetarm. Leger har taushetsplikt, og min mening er at det er en enkel undersøkelse å gå igjennom.

Anonymous poster hash: c6bde...749

[00034343]

Er jo ikke noe stress å få en tommel opp i baken under sex, men hele prinsippet blir litt værre når man noier over at det skal stå 20 studenter og se på

 

Jeg hadde 2 som visste hva de gjorde, og en som så på når jeg måtte svelge en slange. Jeg greide å svelge/deepthroate slangen men den kom fort ut igjen. Heh.

[AnonymDiskusjon]

Da har jeg funnet enda en naturgreie, som kanskje har en mer vitenskapelig kilde enn sitronskalldiskusjonsforumet for noen innlegg siden.

 

Ginkgo biloba for å redusere generalisert angst.

Placebo eller ikke?

 

http://www.mayoclinic.org/drugs-supplements/ginkgo/evidence/hrb-20059541

Anonymous poster hash: c6bde...749

[Pære-]

Bumper opp denne litt igjen jeg.

Har nå byttet lege som har tatt en rekke blodprøver + litt utvidede blodprøver i forhold til revmatikk osv. Absolutt alle blodprøver er fine.

Var også hos ØNH-spesialist som så ned i hals, opp i nede og i ørene mine. Jeg har trange ørekanaler, men thats it.

Har også vært hos psykomotorisk fysio 3-4 ganger nå, uten noen annen effekt enn at jeg prøver å puste mer med mage, samt at jeg tenker mer over holdningen min i rygg, nakke og bekken.. Tok også røntgen av ryggen, da fysioen mente jeg hadde "sheumanns" eller hvordan det skrives.. (krokete rygg)

 

Har nå begynt med low-fodmap diett og merker at magen er bedre. Føler meg ikke lengre like sulten hele tiden og har generelt mindre smerter i magen. Har bare gjort dette i en ukes tid, så vil vel muligens merke mer effekt etterhvert.

 

Jeg har nå slått meg "til ro" med at alle smertene mine er muskulære. Og det sitter hovedsaklig i rygg+nakke, samt i kjeven og halsen.

Prøver bevisst å slappe av i disse områdene, men jeg føler meg så forferdelig stiv her.. Og det er nærmest kronisk. Fysio hjelper nesten ikke. Føler meg også fryktelig "sliten" og rar i tungen, og sliter derfor blant annet med å spise.. Dette henger vel sammen med kjeven, samt at jeg sikkert fokuserer veldig mye på tungen nå.. Er nærmest slik at jeg gruer meg til å spise..

 

Så da lurer jeg på om det er noen vei utenom medisiner som jeg ikke har prøvd enda?Jeg kan gå turer og slappe av i en god stol hjemme, og likevel føle meg pinne stiv i nakke og alt mulig. Skal få biteskinne om en ukes tid og håper denne hjelper, da jeg gnisser tenner i søvne..