Er det bare angst?

[AnonymDiskusjon]

Okei, så i fjor gikk jeg på en "smell" etter sommerferien hvor jeg følte meg utmattet og slet med mange angstrelaterte symptomer. Ble lett svimmel, følte meg sulten hele tiden og jeg slet mye med søvnen. Var så ille at jeg måtte ta fri fra skolen det halvåret. Det bedret seg etterhvert, og etter en haug med legetimer (hvor de ikke fant noe galt) og psykologtimer hvor jeg fikk konstatert at jeg slet med angst og noe depresjon begynte jeg på skolen igjen i Januar. Har ikke følt meg helt frisk etter dette, men har fungert nogenlunde normalt på jobb og skole frem til nå. Har i den siste perioden slitt veldig med søvnen, jeg kan være utrolig trøtt, men sover kanskje bare i 3-4 timer maks, og det kan fort ta 3 timer før jeg i det hele tatt sovner. 

 

I dag på skolen, etter å ha vært på do i pausen merket jeg plutselig at jeg slet med å lese tekst. Føltes litt ut som når noen har tatt bilde med blitz/tatt et lys i øynene dine. Jeg ble umiddelbart veldig redd og kontaktet legevakten. Etter å ha nesten besvimt på vei dit kom de frem til at ingenting var galt (altså ikke slag eller lignende). De mente det skyltes mangel på søvn+angst. Så jeg lurer rett og slett på hva jeg skal gjøre? Jeg har kjæreste og har det generelt bra på skolen om dagen.. Har slitt mye med ensomhet ogsånt før, men etter å ha tatt tak i dette selv føler jeg at jeg begynner å få orden på ting, men helsa henger ikke helt med.. Sliter også mye med "leamus" i diverse muskulatur, både i ansiktet og ellers på kroppen. Har også trent en god del styrke, hvor jeg sliter med at kjeven/halsen/tunga strammer seg og får en slags krampefølelse, som er veldig ubehagelig. 

 

Det som er litt merkelig er at dama gjorde det slutt i en periode på 3 uker (vi er altså sammen igjen nå), og i denne perioden merket jeg svært lite til disse symptomene. Tror dette kan skyldes at jeg rett og slett ga litt faen i alt, mens nå er det tilbake igjen. (Vi har det veldig bra sammen, så er nok ikke det som er problemet).

 

Så det føles rett og slett ut som kroppen min er fryktelig sliten, og ikke får hentet seg inn igjen fordi jeg ikke klarer å sove. Spurte legen om å prøve melatonin, men dette hadde han ikke noe tro på.. Har kun fått allergitabletter, men føler ikke disse hjelper noe særlig på søvnen. Begynner å bli litt "desperat" etter å få sovet, da jeg allerede har vært gjennom en periode hvor jeg ikke fungerte, og har virkelig ikke lyst til å gå gjennom dette igjen.. Så da lurer jeg egentlig på hva jeg skal gjøre? Er det noe mer å sjekke? Bør jeg gå til psykolog igjen? Jeg er jo ikke spesielt redd for angsten i seg selv, men er fryktelig ubehagelig når man blir svimmel og vimsete når man er ute blant folk..

Anonymous poster hash: 3f29c...610

[Kakofoni]

Bør jeg gå til psykolog igjen?

Anonymous poster hash: 3f29c...610

Ja. Høres ut som at angsten har kommet litt tilbake igjen, og det er det naturlig at det gjør og ingen stor katastrofe. Men i og med at du måtte droppe et halvår av skolen sist gang, er det kanskje greit å komme i gang med dette litt før denne gangen? Det er nå bare mine tanker.

[AnonymDiskusjon]

Bumper denne litt jeg. Har nå gått over en mnd hvor jeg ikke har følt meg bra og jeg føler egentlig bare at det blir verre. Har tatt diverse blodprøver av stoffskifte osv. T4 var noe høy (21), men utenom dette var de fleste prøvene fine utenom at noen indikerte noe dehydrering, samt at kreatinin lå på "maks" av referanseområdet. Jeg går til psykolog, som jeg gikk til sist gang jeg følte meg dårlig, men føler ikke at dette hjelper så mye, da jeg egentlig bare føler meg fysisk syk, og sliter strengt talt ikke med så mye annet enn nettopp dette.

Så da lurer jeg egentlig på hva jeg skal gjøre.. Jeg er ung og når jeg knapt orker å komme meg på skolen og være der i 3 timer blir jeg ganske fortvilet. ME er noe som stadig dukker opp i hodet mitt, men dette er jo ikke noe som kan "påvises" ved prøver o.l. og det er vel litt rart at jeg følte meg relativt fin i en periode på ca. 10mnd, og plutselig er dårlig igjen nå dersom det skulle være ME. Jeg har hatt kyssesyken tidligere, men jeg aner ikke når dette var.

Jeg har slitt mye med irritabel tarm og tenker å prøve fodmap-dietten, da jeg leser at IBS og utmattelse i mange tilfeller henger sammen.

Går også til naprapat, da jeg sliter mye med nakken og jeg har en dårlig rygg+dårlig holdning som sikkert sprer seg oppover til hals/hode og gir mye hodepine. 

 

Vil det være hensiktsmessig å be om flere undersøkelser hos legen? MR av hode eller noe annet? Tok revmatiske prøver for 1 år siden som var fine.

En annen ting er at plagene ofte "flytter" seg, enten er jeg slapp som en pudding, forferdelig stiv i nakke/hals/kjeve eller så har jeg kraftig hodepine. Er liksom enten det ene eller det andre. Jeg har også mye leamus over alt i kroppen og er mye kvalm så føler ofte jeg må svelge hele tiden for å ikke gulpe.

Anonymous poster hash: 3f29c...610

[heblilla]

Problemet er kanskje at du får for lite mosjon? Du sier ikke noe om du trener eller beveger deg fysisk på annen måte så vidt jeg så da jeg leste fort igjennom. En kropp trenger å få kjørt seg litt. Med en moderne livsstil er det lett å glemme. Er ganske sikker på at for lite bevegelse kan skape spenninger både i hals, hode og alle steder ellers. Problemer med søvn (som du også har) kommer gjerne også av spenninger i kroppen. Om du får løst opp spenninger i kroppen, er mye vunnet.

Nb. Et liv skal ikke være uten problemer. Lykke er den følelsen man får når man har klart å løse ett av dem.

 

Lykke til

[00034343]

Prøv å snu situasjonen på hodet, og innse at adrenalinet gjør at du strammer muskler og tar bort blod i fra magen og er klar og evner farlige ting mye fortere. Hvis du får småangst av å gå inn i en by, eller en "village" så er det ikke nødvendigvis en dårlig ting?

 

Sett faenskapet til å jobbe for deg positivt.

Endret 11. desember 2016 av Dr. Jones

[dag1234]

Hvilken type psykologbehandling får du? 

Har dere en felles forståelse av hva problemene dine bunner og og hvilket mål dere skal jobbe mot?
Jeg får mistanke om at det er noe der som ikke matcher plagene dine, og kanskje heller ikke din personlighet.

[Pære-]

Jeg er en veldig aktiv person i utgangspunktet, og har trente mye opp gjennom årene. Nå i det siste har jeg rett og slett ikke klart å trene noe særlig, både pga. den stramme halsen som til tider gjør at jeg f.eks. sliter med å svelge vann under trening og får krampetendenser i halsen, samt at jeg føler meg helt kake..

Jeg går til en psykolog som hovedsakelig prater om diverse ting i livet mitt, hva jeg tenker og føler og hvor jeg ønsker at kropp/sjel skal være. Han er overbevist om at det er angst jeg sliter med, da det har vært mye sykdom i familie, samt at jeg har slitt med en irritabel tarm i 6-7 år nå, som har gjort at jeg til tider har tenkt at det kan være kreft eller lignende. Han har også fokus på avspenning og pusteteknikker. 

Jeg merker heller ikke spesielt stor forskjell om jeg sover i 5 timer eller 10 timer, og jeg føler meg unormalt mye sulten. 

For å være ærlig føler jeg meg som en person med høyt stoffskifte ut i fra de beskrivelsene jeg har lest om det, men prøvene viser da ikke dette. Samsvarer også med veldig mange av symptomene på ME, men det er det jo veldig mye som gjør og det er litt merkelig hvis jeg plutselig skulle få dette etter en relativt rolig, men aktiv sommer.

[Mia2]

Uff, dette hørtes ikke godt ut! Uansett om det er det ene eller det andre er du jo skikkelig syk!

 

Jeg er ikke lege, men jeg synes ikke det høres ut som du får riktig oppfølging. Du kommer jo ingen vei.... Symptomene du opplever kan godt skyldes angst. Psykosomatiske lidelser kan være ganske betydelige. Men da er det jo lett å tenke at det ligger alvorlige ting bak. Ut ifra det du skriver høres det ikke ut som om du helt tror på angst selv... Du kan også få angst av de symptomene du har. Du tenker på alvorlige diagnoser som kreft og ME, og det kan skremme livskiten ut av de friskeste av oss.

 

Nå har du prøvd de samme tingene i lang tid, uten at ting bedrer seg. De blir derimot verre. Du, og legen din, er på feil spor! Du tenker selv på ME/CFS så jeg regner med at du har lest litt om disse sykdommene. Og da ser du jo at dine symptomer har mye til felles. Jeg synes du skal be om en utredning med tanke på dette. Hvis du ikke har det - flott! Hvis du har det, så kan du jo få hjelp.

 

Mange leger synes dette er tullediagnoser/motediagnoser som er funnet opp for å samle opp mennesker med uforklarlige symptomer. Noen mener det er psykisk. Jeg har en bekjent som er i helsevesenet, og i hennes krets er ME-pasienter "late". Hvis de bare kommer seg opp av senga og går ut og trener, vil de bli bra. Hvis fastlegen din er i en av disse kategoriene: BYTT! Dere to er uansett i en blindvei. Bytt til du finner en som vil utrede deg for dette, for inntil da mistenker jeg at denne diagnosen henger som en mørk sky over hodet ditt... Og melatonin har foresten noe for seg

[dag1234]

Er du TS?

 

Jeg ville tippe du skal ha kognitiv adferdsterapi med eksponeringstrening for angsten. Avspenning/meditasjon kan også være nyttig, men neppe som eneste terapi.

 

I gamle dager mente man at det var mye undertrykt sinne i irritabel tarm. Vet ikke om du vil kjenne deg igjen i det, men i fall, så fører undertrykt sinne ofte til depresjon.

 

ME er mer enn bare økt søvnbehov. Det mest typiske er uvanlig trøtthet etter selv små anstrengelser. Kan være en vanskelig diagnose å utrede.

 

Stoffskiftet ditt kan være i ubalanse selv om prøvene er greie, de prøvene fastlegene bruker er ofte for grove. Be om å bli henvist til spesialist (endokrinolog; hormonlege).

[00034343]

Det værste du kan ha er en psykolog som rundsnakker deg, istedet for en som fremmer din personelige fremgang. ("Jeg synes vi skal satse på å få deg videre", i stedet for å kun snakke rundt ting og essentially bare føre opp flere timer på tabellen deres)

 

Dette kan gjerne trenge en som er spesialist.

Endret 11. desember 2016 av Dr. Jones

[Pære-]

Ja, jeg er TS.

Skal til egen i morgen og er egentlig litt usikker på hva jeg skal be om. Jeg vet jo at jeg har slitt med IBS over en veldig lang periode og jeg mener jo at det vil være hensiktsmessig at jeg sendes til utredelse for dette, da ingen prøver har vist noe annet galt med magen min.

Redd dette er noe som vil ta fryktelig lang tid i det offentlige, men får se hva han sier. 

Gikk en tur på 5km idag og jeg ble ikke spesielt sliten. Så jeg klarer slike fysiske anstrengelser uten nevneverdige problemer (utenom at jeg ble pinne stiv i kjeven, men dette skyldes vel at det var litt kaldt).

Ved ME ville vel muligens dette vært mye mer krevende. Vurderer også å be om MR av hodet. 

Endret 11. desember 2016 av Pære-

[dag1234]

IBS er vel ikke så vanskelig å utrede.  http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/sykdommer/irritabel-tarm-2210.html?page=3

 

Trøttheten ved ME kan komme en god stund etter anstrengelsen. Dessverre er ME en utelukkelsesdiagnose som en ender opp med når alle andre tilstander er utelukket. Det fins spesialister på dette visse plasser i landet. Du kan eventuelt be om å bli henvist dit.

 

Hva vil du med MR av hodet?

 

Du bør vel høre med psykologen hvilken behandling du får, og hvis du ikke får kognitiv adferdsterapi med ekspoeringstrening, bør du høre om du kan få det, enten der du går eller hos en annen som kan dette.

[Pære-]

Neida, men å få oppfølgling i forhold til å finne ut hva tarmen min faktisk reagerer på. Ser de har noe på lovisenberg diakonale sykehus, men dette er for folk i arbeid med rett på sykepenger tydeligvis..Har hvertfall bestemt meg for å prøve lav fodmap nå. MR av hodet blir vel mer for å være sikker på at det ikke er noe i hodet de ikke har oppdaget. Men ja, man blir litt "desperat" når de ikke finner noe og man bare føler man blir verre (selvom jeg har hatt en slik periode for ett års tid siden også )

[dag1234]

Jeg vil anta du er grundig utredet allerede og at de ikke finner mer. MR bare for å ta MR..? Vel, ser ikke helt poenget. Det er ganske vanlig at symptomer flytter på seg når det er snakk om psykosomatiske plager.

 

Når både legen din og psykologen mener plagene dine er psykisk, ville jeg tro det er langs det sporet du bør jobbe. 

 

Ingvard Wilhelmsen kjenner du kanskje til? Les litt av det han har skrevet om helseangst og se om du kjenne deg igjen.

[Pære-]

Ja, jeg har sett foredrag av han. Jeg føler igrunn ikke at jeg går rundt og er redd for masse forskjellige sykdommer. Er vel mer det at jeg faktisk føler meg dårlig og ønsker å finne ut hva det er slik at jeg kan bli bedre.

Det som styrker at dette skulle være psykisk er det faktum at plagene ofte flytter litt på seg, og at hvis jeg har en plage, så forsvinner ofte den andre plagen litt. Men jeg har som regel en eller annen plage konstant, men det varierer jo litt i hvilken grad disse hemmer meg. 

[AnonymDiskusjon]

Det er svært vanskelig å diagnostisere via et forum.

 

Noen har faglig kunnskap, andre som meg har bare egne erfaringer å forsøke å relatere ting mot.

 

Jeg hadde også faktisk forlangt blodprøver av fastlegen på B12-vitamin, Homocystein og/eller MMA, D-vitamin, B9-vitamin, kanskje også en del andre blodprøver som er blant standardprøvene som ofte legges til for å monitorere for ymse ting.

 

Du beskriver trøtthet, svimmelhet, utmattelse, vimsete (omtåket eller kanskje distré?), angst, søvn, synsforstyrrelse/konsentrasjonsvansker, muskelrykninger, krampefølelse steder på kropp (muskulatur), T4 påvist noe høy, dehydrering, irritabel tarm, spenningshodepine, kvalm, følelse at oppstøt skal komme fra mage.

 

Det er ikke alle som reagerer like godt på allergimedisin for søvn (typisk Vallergan), det er velkjent.

 

Du tar selv tak i IBS, som jeg tror er en vesentlig observasjon mhp. en del av de andre symptomene du beskriver. Fordi IBS kan bidra til å forhindre opptak av B12, som igjen kan bidra til noen av symptomene som du beskriver. Jeg kan ikke konkludere dette for det, men håper at du tar tak i poenget og får det undersøkt.

 

Be også om de andre prøvene som omfavner et B12-underskudd, slik at du slipper å måtte ta nye prøver, og dersom du blir satt på B12-tilskudd, så kan det senere bli for sent å avdekke høyt homocystein / MMA, forstørrede røde blodlegemer (MCV).

 

Jeg ville ha startet på daglig inntak av probiotika og støttet med prebiotika i kostholdet. Forsøkt å få redusert IBS delvis på den måten.

Anonymous poster hash: c6bde...749

[AnonymDiskusjon]

https://www.google.no/search?q=b12+deficiency+symptoms&oq=b12+deficiency+symptoms

 

Ta video i spoiler med litt klype salt, selv om den poengterer hvor galt det kan bære avsted med B12-mangel. Skal ikke alltid så mye til for å få helseangst vet du  . Men, listen over symptomer fra B12-mangel ovenfor kan jo være høyst aktuell å sammenlikne i mot for det om. Anbefaler deg det som et minimum. Ble ekstrapost, siden jeg har anonyme innlegg.

 

 

 

Anonymous poster hash: c6bde...749

[Pære-]

Har b12 på rundt 500, så vet ikke om det er problemet.

[AnonymDiskusjon]

Om du har B12 på rundt 500 så er det sannsynlig liten vits å måle de andre blodprøvene som Homocystein, MCV. MMR skal vist være noe mer spesifikk enn en homocystein prøve uten at jeg kan for mye om det.

 

Verdi 500 på B12 er normalt et svært bra prøveresultat. Det kan likevel av og til hende at B12 flyter i blodet som er det blodprøven måler, mens at cellene som behøver B12 er "underernærte" på B12 for det om. Det er forskjellige transportmolekyler som må til for at utvekslingen av B12 skal gå riktig for seg. Av og til kan det hende at B12 er bundet til feil transportmolekyl.

 

Nå beveger en dessuten seg inn på fagkunnskap som mange leger kan alt for lite om. Jeg skal overhode ikke påstå at jeg kan særlig mye om det heller da.

 

Jeg vil tro at noen svar finnes her:

http://www.b12-vitamin.com/

 

Også her:

http://www.b12d.org/protocoltreatment

 

Samme organisasjons hovedside:

http://www.b12d.org/index

 

 

Uansett så har du en normalt bra B12-verdi i måling. Men, siden målingene er uspesifikke, så hender det av og til at pasienter likevel kan ha B12-mangel. Men, merk deg da ved "kan ha".

 

Et stort gyldent poeng dersom det i det hele tatt mistenkes B12-mangel, er at symptomer er viktigere enn blodmålingene som er relativt uspesifikke. En blodmåling i følge B12D.org er å regne bare som et ekstra symptom. Så en liste over symptomer er det vesentligste i å starte diagnostistikk av B12-mangel. Dersom du har 7 forskjellige symptomer som samsvarer med B12-mangel og du har en normal B12-prøve som sier at det er i orden, så blir blodprøvesvaret kun et åttende symptom om du skjønner. De 7 andre symptomene skal ikke neglisjeres.

 

Årsaken for at det bør være slik akkurat med B12, er at blodprøver er for uspesifikkt til å diagnostisere på bakgrunn av alene, og at det kan gi varige skader på kropp som er irreversible å gå for lenge med en B12-mangel. Det fornuftigste er altså å forholde seg til symptomer, som kan bidra til at lidelsen blir fanget opp tidsnok. Slik at ytterligere prøver kan iverksettes for å avdekke om det er en reell B12-mangel eller ikke.

 

Merk, deg altså at du kan ha B12-mangel på tross av at blodprøver viser noe annet. Virker sikkert helt absurd å høre, men det er derfor leger bør sette seg grundigere inn i faget omkring B12-mangelsykdom, enn det lille de har lært fra grunnutdannelsen.

 

Her er enda en grei kilde for å hente oppdatert medisinsk praksis på flere områder, inkludert B12-mangel:

 

http://bestpractice.bmj.com/best-practice/monograph/822/diagnosis/step-by-step.html

(av British Medical Journal)

Anonymous poster hash: c6bde...749

[Pære-]

Var hos legen idag og fikk bare beskjed om at jeg skulle prøve Cipralex, selvom psykologen min hadde frarådet meg dette pga. bivirkninger ( f.eks. impotens)...