Hvor lang tid gikk det før du sa "Jeg elsker deg" til kjæresten din?

[AnonymDiskusjon]

Har inntrykk av at noen sier dette etter en uke og kanskje misbruker ordet. Har enda ikke sagt det til kjæresten min fordi det ikke er sant. Sa ganske tidlig at jeg var glad i vedkommende og det stemte. Men å elske? Er ikke det et veldig sterkt ord? Eller legger jeg for mye i det? 

 

Men begynner å føle meg klar for det nå. Så tror kanskje det kommer snart. 

 

Vi har vært sammen rundt 7 måneder. 

Anonymous poster hash: ccc9b...ee0

[Djevelsk Faen]

Jeg mener man bør lære seg å kjenne vedkommende på flere plan før man sier det. Positive sider, negative sider, oppleve litt mer sammen enn intens intimitet og bare dere to sammen. Om man ser for seg livet med denne personen, ikke kunne tenke seg å leve uten, savner vedkommende etter veldig kort tid, det meste av fremtidsplaner har partneren involvert, ja, da er man klar til å si dette og mene det, etter min mening. Noen bruker lang tid, andre kort. Kun deg selv som kan avgjøre dette. 

 

Men om min eventuelle partner hadde ventet 7 måneder, så hadde jeg undret meg voldsomt. Litt lenge for meg.

[Kikert]

Hva er best, at kjæresten er ærlig eller at kjæresten lyver?

[ompalompa_96]

Sa det dag 1.

[Løgn]

Jeg sier det aldri uansett hvor godt jeg kjenner eller liker vedkommende. Fordi jeg vet at utsagnet enten veier uproposjonalt tungt hos mottakeren, eller ikke betyr stort i det hele tatt. Det vil enten medfølge en forventning som jeg vet at jeg ikke vil innfri, eller det vil ikke bli tatt seriøst. Dette i seg selv gjør utsagnet enten falskt, eller irrelevant. Og hva er da poenget?

 

Dermed er "jeg elsker deg" en implisitt misforståelse - et uttrykk som ikke mottas slik jeg selv ønsker å formidle det.

Endret 1. november 2016 av Løgn

[oscrue10]

Facebook-venn med en dame på over 40, som var sammen med en fyr i et par uker eller noe nå nylig. De elsket hverandre etter kanskje en uke (måtte selvsagt ha det klisset åpent på Facebook), og så ble det slutt rett etterpå. Det ser litt teit ut.

[00034343]

Jeg mener man bør lære seg å kjenne vedkommende på flere plan før man sier det. Positive sider, negative sider, oppleve litt mer sammen enn intens intimitet og bare dere to sammen. Om man ser for seg livet med denne personen, ikke kunne tenke seg å leve uten, savner vedkommende etter veldig kort tid, det meste av fremtidsplaner har partneren involvert, ja, da er man klar til å si dette og mene det, etter min mening. Noen bruker lang tid, andre kort. Kun deg selv som kan avgjøre dette. 

 

Men om min eventuelle partner hadde ventet 7 måneder, så hadde jeg undret meg voldsomt. Litt lenge for meg.

Jeg har aldri sagt det. Jeg er 25.

 

Facebook-venn med en dame på over 40, som var sammen med en fyr i et par uker eller noe nå nylig. De elsket hverandre etter kanskje en uke (måtte selvsagt ha det klisset åpent på Facebook), og så ble det slutt rett etterpå. Det ser litt teit ut.

Jeg har vært i nesten samme situasjon, hun spurte om jeg ville gifte meg med hun. Jeg klarte kun å tenke "uhm kan vi ikke se hvordan dette utfolder seg?"

[Visum]

Dag én

[Løgn]

Jeg har vært i nesten samme situasjon, hun spurte om jeg ville gifte meg med hun. Jeg klarte kun å tenke "uhm kan vi ikke se hvordan dette utfolder seg?"

Jeg har vært i samme situasjon, og svarte omtrent "Å stille dette spørsmålet etter så kort tid, er å trekke en langiktig konklusjon fra et kortsiktig grunnlag. Vi vet egentlig begge at dette ikke vil vare, og derfor er svaret nei".

 

Og riktig nok tok forholdet øyeblikkelig slutt.

[Rider of Reason]

 

Har inntrykk av at noen sier dette etter en uke og kanskje misbruker ordet. Har enda ikke sagt det til kjæresten min fordi det ikke er sant. Sa ganske tidlig at jeg var glad i vedkommende og det stemte. Men å elske? Er ikke det et veldig sterkt ord? Eller legger jeg for mye i det? 

 

Men begynner å føle meg klar for det nå. Så tror kanskje det kommer snart. 

 

Vi har vært sammen rundt 7 måneder. 

 

Anonymous poster hash: ccc9b...ee0

 

Det er helt fryktelig individuelt. Så lenge du mener det hver gang du sier det, så kan det ikke misbrukes, enten du sier det på dag 1, eller på dag 100. Hvor sterkt ordet er kommer helt an på hvor mye du legger i det, finnes ingen fasit da det handler om en personlig følelse. Det eneste jeg tenker er litt bekymringsfullt, spesielt med tanke på hvordan parforhold utvikler seg i dag, er at det å elske, og kjærligheten, har en lei tendens til å bli opphøyet noe så inn i granskauen høyt.

 

Når man legger svært høye forventninger til hva kjærligheten skal være, og hva den skal inneholde, så risikerer man å lede både seg selv og partneren inn i skuffelse, noe som igjen kan skape negativitet i noe som egentlig kan være et godt parforhold.

 

Det kan være andre opplever det annerledes enn meg, men det er min erfaring at å si "Jeg elsker deg." ikke er noen halleluja eller eureka opplevelse. Med mindre man ser på ekstreme ytterpunkter så har det engentlig ikke veldig mye å si for hva dere begge føler, eller hvordan dere fungerer sammen. For deg selv fungerer det som et uttrykk for en følelse, mens for mottaker fungerer det som en bekreftelse. Det er ikke som ekteskapsløfter du gir under en vielse, det er ikke et løfte. Å si "jeg elsker deg" betyr ikke at du elsker personen 24/7 eller at du for alltid vil gjøre det, selv om veldig mange nok mener det på den måten når de sier det. Og en gang må også være første gang man sier det, å elske er ikke en fastsatt mengde heller, så om du sier det en gang, for så å bli mer glad i personen og sier det igjen, så betyr ikke det at du ikke elsket den andre første gangen, eller sa det for tidlig, da det nok forhåpentligvis var like ektefølt begge gangene. Det handler helt om hvordan du selv føler det.

 

Jeg personlig sa det etter rundt 2 uker mener jeg å huske, og i alle årene som har gått har jeg lært henne å kjenne enda bedre, og jeg har sagt det minst flere hundre ganger til. Jeg mente det første gang, og jeg mener det enda mer nå. Prøver også å være flittig å gi uttrykk for hvor glad jeg er både i kjæresten, venner og famile. Livet er kort og man vet aldri når det er over, så sier det som bør sies mens jeg har sjansen.

 

At dere har vært sammen i 7 måneder uten å si "Jeg elsker deg." til hverandre synes for meg å være smått utrolig. Det hadde jeg aldri klart. Faktisk føler jeg at aldri helt oppriktig kan kalle noen for kjæresten min uten at vi har sagt eller gitt uttrykk for at vi elsker hverandre (viktig poeng at man ikke nødvendigvis må si det med ord, dersom man klarer å formidle det gjennom gjerninger så er det egentlig enda bedre). Men det er nå slik jeg føler det da.

 

 

Jeg mener man bør lære seg å kjenne vedkommende på flere plan før man sier det. Positive sider, negative sider, oppleve litt mer sammen enn intens intimitet og bare dere to sammen.

Både enig og uenig. Det er poengløst å si "Jeg elsker deg" til enhver person en møter, man sier det heller ikke til venner (ikke helt på den måten i alle fall), så en viss grad av nær kjennskap bør det jo være. Samtidig så vil du gjennom hele livet sammen lære nye ting om partneren din, så om man skal vente helt til man virkelig kjenner personen får man jo aldri sagt det. En gang må være første gang. Og om man etter hvert elsker partneren mer, så ugyldiggjør ikke det den første gangen man sa "Jeg elsker deg". Som nevnt tidligere så mener jeg det bare mer og mer for hver gang jeg sier det til kjæresten min.

 

 

Og hva er da poenget?

Poenget er å formidle en følelse du har. Hvordan den andre tolker utsagnet er relativt lite viktig sånn sett. Hvis du sier det, og mener det, så gjør det ikke utsagnet mindre sant uansett om motparten tenker det ene eller det andre.

[Løgn]

Poenget er å formidle en følelse du har. Hvordan den andre tolker utsagnet er relativt lite viktig sånn sett. Hvis du sier det, og mener det, så gjør det ikke utsagnet mindre sant uansett om motparten tenker det ene eller det andre.

Utsagnet blir ikke mindre sant. Men dersom jeg vet at det vil bli oppfattet og tolket feilaktig, så er utsagnet villedende.

[t_o_m_m_y]

Hva er kriteriet for å "elske" ei/en kjæreste?

Hva gjør "jeg er glad i deg" annerledes fra "jeg elsker deg"?

 

Min personlige mening er at man trenger ikke si klisjeen "Jeg elsker deg".

Mine foreldre sier ikke "jeg elsker deg" til hverandre såvidt jeg har hørt,

Men viser kjærligheten gjennom handlinger og trofasthet og tillit.

 

når et "suksessfullt" forhold må måles ut i fra hvor mye man elsker hverandre,-og fra der må praktisere romantiske og standardiserte ritualer for å vise sin kjærlighet,

så mister forholdet noe av sin oppriktige og ærlige karakter.

burde vel holde med trofasthet og tillit og ærlighet til hverandre?

 

Minner meg om simpsons episoden hvor apu hadde vært utro mot kona si og nå måtte få henne tilbake med alle slags romantiske gester,

Og alle de andre kvinnene krevde at deres menn ble like romantiske.

[AnonymDiskusjon]

Når jeg forelsker meg og det utvikler seg til et forhold.

 

Kan riktig nok ta nokså lang tid før jeg sier ordene, men jeg har til dags dato aldri vært i et forhold med mindre følelsene tilsvarer det nivået eller henger på greip, langsiktig (ellers ser jeg ingen grunn til å være i et forhold). Alle ganger det har blitt brudd (ikke mange forhold bak meg) så har det vært ytre omstendigheter som har skilt oss, ikke det følelsesmessige.

 

Før jeg går inn i et forhold så har jeg brukt god tid på å "face" mine egne følelser, beslutninger og tanker før jeg begynner å sette pris på forhold og forelskelsen.

 

Det er som regel gjennomtenkt med mange tanker inn i det, hvor jeg har landet på at jeg kan bli såpass forelsket. Det er sjeldent jeg tar store risikoer når det gjelder å gå inn i et forhold. Hjernen og hjertet krasjer ergo ofte hos meg, så det kan ta tid før jeg sier ordene eller føler at jeg kommer frem til at jeg elsker.

 

Når jeg først velger meg en partner, så går følelsene mine ganske dypt. Så lenge forholdet make any sense så har jeg som regel ingen intensjoner om at det ikke skal vare så lenge som mulig, resten av livet, og da kommer gjerne ordene "jeg elsker deg".

 

 

Anonymous poster hash: 467fa...592

[AnonymDiskusjon]

Har aldri sagt at jeg elsker noen, det er noe jeg forbinder med et forhold og jeg er ikke person til å være i et forhold. Hvis jeg hadde tatt steget dit så hadde jeg nok tillatt meg selv å føle at jeg elsker personen, men siden det ikke er aktuelt så havner jeg aldri der. 

 

Det har vel skjedd en eller to ganger at jeg har møtt noen jeg muligens kunne ha følt det for hvis jeg hadde latt det skje (romantisk), og de to gangene det har skjedd har det nok vært ganske sterkt begjær pluss sterk kjemi utenom det vanlige. Så hadde jeg bygd opp følelsene videre de gangene, hadde jeg sikkert endt opp med å elske. 

 

Så tror ikke at jeg har elsket noen i ordets rette forstand? Sist jeg kansksje kunne vært i nærheten var vel for 5 år siden.. Har følt kraftig lidenskap og begjær før men den ene gangen der var ganske spesiell fra første stund. Under a spell, rett og slett. Stirret på hverandre lenge og glemte alle de andre rundt oss.

Anonymous poster hash: 85872...882