State of the Nation - Etterslepet på infrastruktur - Betalt som mer skatt etter nytte?

[TeddyTheodor]

State of the Nation er slik jeg forstår det en rapport over Norges tilstand når det gjelder etterslep.

En rapport som kommer ut hvert 5 år fra RIF (Rådgivende ingeniørers Forening). 

 

Første rapport kom i 2010 og har hentet følgende sitat fra www.rif.no:

 

"I 2010 ga Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) ut den første "State of the Nation"-rapporten. Den avdekket et 800 milliarder stort vedlikeholds- og oppgraderingsbehov på sentrale områder innen offentlige bygg og infrastruktur, og påviste store variasjoner mellom de kritiske samfunnsområdene.

Nå vet vi mer og har bedre datagrunnlag, derfor er tallet vesentlig høyere."

 

I 2015 rapporten var det totale vedlikeholds- og oppgraderingsbehovet er beregnet til 2600 milliarder, nesten et halvt oljefond.

 

2010-rapporten her: http://rif.no/media/1419/state-of-the-nation_2010.pdf

2015-rapporten her: http://www.rif.no/media/5486/rif_stateofthenation_2015_lavopploeselig.pdf

 

Tilbake i 2010 husker jeg at det var store oppslag i media om at Norge hadde et etterslep på både offentlige bygg, anlegg og infrastruktur på ca 4000 milliarder norske kroner, selv om ikke eksakt det var hva som ble sagt da, men poenget kom allerede da:

• Norge tjente ikke nok penger til å kunne vedlikeholde landet og det som ble bygd (evt også/eller ikke er modellert/har effektiv nok utnyttelse av ressursene de tar inn).

 

Med en 2015-rapport som grovt anslår på s.12 at ca halvparten av områdene har dårlige fremtidsutsikter, uansett 2600 milliarder i etterslep, et statsbudsjett i år som gikk en god del i underskudd (uten at jeg er uenig i det mtp Stavanger-situasjonen) og et land som pr nå ser ut til å måtte basere seg på trolig mindre inntekter i fremtiden og en eldrebølge.....

 

i have to say it:

 

..burde ikke noe av eksisterende infrastruktur som enkelte veier i større grad saneres/fjernes og man i større grad være kritisk til hvilken infrastruktur man bygger og hvor mye nytt man bygger?

 

Eventuelt kostnader i større grad forskyves over til de som bruker infratrukturen og mer betaling for nytte enn et generelt pengesluk der man ikke ser hvor mye f.eks vedlikehold av veier koster. 

 

Det virker for meg som nesten alle krangler om skatt og hvem som skal betale, mens ingen er villige til å betale skatten som trengs for å vedlikeholde AS Norge. Ref f.eks "krangling" om bompenger og elbiler og hvem som er unnasluntrere på skatten.

 

Videre sitat fra RIF sine sider:

"Kommunalt forfall

På enkelte områder er tilstanden svært alvorlig. Funksjonaliteten og påliteligheten er truet. Mest kritisk er det for jernbane, avløpsanlegg, fylkesveier og fengsler. De har oppnådd karakteren to, som betyr at anlegget er i en dårlig forfatning. Også helsebygg er preget av forfall. Vannforsyningsanleggene er i en slik tilstand at det gir økt risiko for knapphet på vann til norske husholdninger og forurenset drikkevann. Oppsummert er Staten rik, mens kommunene forfaller.

Til tross for økte midler på flere områder og at veksten i vedlikeholdsetterslepet på riksveier og jernbane har stanset, er det totale behovet enormt. Forklaringen ligger delvis i at vi nå vet mer om den reelle tilstanden til anleggene. Dels ligger også forklaringen i økte behov og krav knyttet til kapasitet og sikkerhet, samt endringer i klima og bosetning. "

 

Jeg antar at folk flest er skeptisk til skatt da det går inn i et så stort sluk der den gjennomsnittlige skattebetaler ikke har tiltro til at pengene verken forvaltes effektivt eller på en slik måte man ville gjort med sine egne penger. I forbindelse med etterslep og morgendagens utfordringer må trolig staten ta inn mer skatt flatt eller skyve kostnader inn på andre skatteposter (luksusskatt, miljøskatt, bompenger osv)

 

Så til spørsmålene mine/ diskusjonstema:

• Hvilke tiltak synes du AS Norge burde gjort for å møte etterslepet (hvis reelt) på 2600 milliarder mtp fremtidsutsikter med mindre penger inn og mer penger ut for fremtidens statsbudsjett?
• Hvis man skal utbedre dagens infrastruktur i tillegg til å bygge mer vei og bygg, hvor skal pengene hentes fra? Hvis som ny/ekstra skatt, på hvilken måte/hvilken modell?

Endret 1. november 2016 av Hobbygitar

[Skatteflyktning]

 

Hvilke tiltak synes du AS Norge burde gjort for å møte etterslepet (hvis reelt) på 2600 milliarder mtp fremtidsutsikter med mindre penger inn og mer penger ut for fremtidens statsbudsjett?

Nedleggelse, pga at den tydeligvis ikke fungerer.

 

Hvis man skal utbedre dagens infrastruktur i tillegg til å bygge mer vei og bygg, hvor skal pengene hentes fra? Hvis som ny/ekstra skatt, på hvilken måte/hvilken modell?

 

Det blir vel den sedvanlige "ta fra de rike" begrunnelsen ... og så settes momsen opp til 30%, ettersom de rike har gått lei og flyttet ut. Endret 1. november 2016 av Skatteflyktning

[IntelAmdAti]

Problemet ligger i at ingen vinner et valg med en kampanje for å overhale gamle rør-ledninger eller andre ting.

 

 

Vedlikehold blir da erstattet med svært dyr brannslukking etterhvert som kriser oppstår rundtom.

[TeddyTheodor]

Er nok slik at det faktisk lønner seg å love mer enn man kan holde noe alle partier har vist, noen mer andre etter min mening, men ja: 

Å love mer en man klarer å holde og etterpå komme med avviksforklaringer er generelt sett nok en lur, om dog trolig kortsiktig (hvis 4 år er kortsiktig) vei til makta. 

 

For å nevne noen forslag i selve rapporten da som nødvendig man kan ta tak i (ved diskusjon), så kan jeg nevne:

 

Kommunale bygg

• Å lage en strategisk nasjonal oppgraderingsplan som forankres på alle nivåer + heve kompetanse
  = investering opp 9%

Helsebygg

• Å lage en strategisk nasjonal oppgraderingsplan som forankres på alle nivåer + heve kompetanse
  = investering opp 20%

Andre statlige bygninger

• Forsvarsbygg og Statsbygg har god status på sin bygningsmasse med unntak av fengslene
  = gode forbilder innen eiendomsforvaltning
• Gjennomføre et utviklingsprosjekt for arealbruk, innovasjon i alle prosjekter og satsing på FoU-aktører
  = forankret i politiske vedtak
• Intensivere oppgradering av fengsler

Jernbane

• Teknisk levetid for store deler av anleggene er utløpt, eller i ferd med å løpe ut de neste årene
• Anbefalte satsingsområder er full dobbeltsporutbygging i InterCity-området til Halden, Skien og Lillehammer, økt kapasitet i Oslo-området, tilrettelegging for økt godstrafikk med flere kryssingsspor og terminalutbygginger, utbygging av nytt signalsystem (ERTMS), samt stasjonstiltak rundt de større byene med fokus på god tilgjengelighet
• Det bør vurderes felles transportkorridorer for vei og bane og slik at miljøpåvirkningene får fokus ved planlegging av vedlikehold, oppgradering og investeringer.

Lufthavner

• En stor del av bygningsmassen for terminaler og driftsbygg er uhensiktsmessig.
• Vi anbefaler videre effektivisering av driften, fremtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen og systematisk miljøarbeid

Riksveier

• Det er store utfordringer knyttet til riksveinettet. Det er et stort vedlikeholdsetterslep og store deler av riksveinettet har en veistandard som ikke tilfredsstiller veinormalenes krav.
• Hovedkorridorene bør fortsatt prioriteres, og gjennomføringen konsentreres på lengre, sammenhengende strekninger

Fylkesveier

• Tilstanden på fylkesveinettet vurderes som dårlig og tendensen er negativ. Det er store variasjoner fra fylke til fylke. Selv om det brukes mer penger på fylkesveinettet enn tidligere, er det ikke nok til å forhindre ytterligere forfall.
• Det er behov for økte rammetilskudd slik at fylkeskommunene er i stand til å forvalte og utvikle veinettet
• I tillegg er det viktig at fylkeskommunene legger stor vekt på å ivareta eksisterende fylkesveinett
• RIF anbefaler at Statens vegvesen tar et ansvar for en samlet utviklingsstrategi for fylkesveinettet, med særlig vekt på flaskehalser for næringslivet.

Kommunale veier

• Det har vært en positiv utvikling i midler til drift og vedlikehold de siste fire årene, men tilstanden på det kommunale veinettet vurderes som dårlig og tendensen er negativ
• Kommunesektoren må prioritere betydelig økte midler til dette feltet dersom vedlikeholdsetterslepet skal reduseres.
• Klimaendringene med mer ekstremvær skaper ytterligere utfordringer for veinettet som blant annet må håndtere mer vann
• RIF anbefaler å gjennomføre en systematisk tilstandsanalyse for å få oversikt over situasjonen som grunnlag for prioriteringer
• Kommunene må prioritere å ta vare på eksisterende veinett framfor å bygge nytt.
• I byområder bør nyinvesteringer rettes mot miljøvennlige transportformer; tilrettelegge for gang- og sykkelveier samt kollektivtransport.

Vannforsyningsanlegg

• Utskiftingstakten av ledningsnettet er for lav og det er mye lekkasjer på nettet.
• Klimaendringer, befolkningsvekst og sentralisering gir økt risiko for forurensning av vannkilder og ledningsnett, og knapphet på vann til befolkningen. Dette kan kompenseres ved å redusere antall lekkasjer, men nybygging er også nødvendig
• Dette innebærer også økt satsning på reservevannforsyning.
• Samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser vil være viktig i dette arbeidet
• Vi foreslår at vannbransjen får nasjonale planer hvor en synliggjør behovene på tvers av kommune- og fylkesgrenser. I dette ligger også tiltak for hvordan en skal styrke utdanning og rekruttering til bransjen.

Avløpsanlegg

• Dagens avløpsledninger har for dårlig tilstand og kapasitet til å ivareta økt vannføring som følge av klimaforandringene.
• Når rørsystemet ikke kan ta imot mer, finner vannet en egen vei på overflaten.
• Befolkningsvekst og urbanisering medfører økt fortetting og flere tette flater. Dette forverrer situasjonen og det blir derfor et økende behov for å redusere fremmedvannstilførseler til ledningsnett og renseanlegg slik at dagens anlegg kan oppgraderes uten behov for å håndtere de økte avløpsmengdene
• Nye metoder for å håndtere regnvann lokalt må tas i bruk i større grad for å sikre at dette ikke havner i avløpsnettet. For å bedre avløpsanleggene foreslår vi nasjonale planer og økt rekruttering

Energiproduksjon

• Omtrent halvparten av Norges energiforbruk (inkludert offshore) kommer fra fossile kilder. En utfasing av disse krever en satsning på produksjon av fornybar energi. De fornybare ressursene ligger tilgjengelige, og nasjonen må ha en samlet nasjonal satsning for å få en samfunnsnyttig utnyttelse av disse.
• RIF mener Norge bør satse sterkt på en nasjonal og langsiktig energi- og klimapolitikk, som bør fremgå i den nye energimeldingen i 2015.

Energidistribusjon

• Elektrisitetsnettet er i hovedsak tilfredsstillende. Sentralnettet holder god standard, mens regionalnett og distribusjonsnett har en noe lavere standard
• Statnett har gjennom sin nettutviklingsplan klare og langsiktige planer for både vedlikehold og oppgradering av sentralnettet. Statnett legger stor vekt på leveringssikkerhet, samt sterkere integrering til utlandet.
• Det er behov for løpende vedlikehold for å opprettholde akseptabel standard i regional- og distribusjonsnettet og det er økende behov for nyinvesteringer og rehabiliteringer
• Det er behov for en helhetlig energimelding for å møte de teknologiske og adferdsmessige endringene i energisystemet.
• Det er også behov for en langsiktig planlegging med mål om å ligge foran etterspørselen av kraft.

[TeddyTheodor]

Kun noen tanker (putting it out there):

Ser at emnet kanskje blir litt for stort og generelt, men at man får ta tak i områdene som engasjerer. 

 

Kommunale bygg:

• At kommuner bygger bygg som de ikke klarer å forvalte (generelt på landsbasis trengs 9% mer til å vedlikeholde), bør jo ikke automatisk gi kommunene mer penger fra statskassa. Er kanskje tvungen kommunesammenslåing og mer stordriftsfordel løsningen der kommuner ikke klarer å forvalte/vedlikeholde de offentlige bygningene de har som de må ha og ikke kan selges ut?

Helsebygg:

• Hvis forvaltning innenfor Statsbygg og Forsvarbygg er en syksess, kan ikke noen modeller eller kompetanse herifra inkorporeres med suksess i Helsebygg?

Andre statlige bygninger:

• Siden det var fengler det var dårlig track på under dette punktet, der fensler er angrepet av sopp og generelt trenger vedlikehold (før verdiene forvitrer helt). Så bør man vel kaste 4 milliarder på dette hvis et program der man kunne få flere av de arbeidsledige i Norge i arbeid? Ref gammel artikkel fra 2014: http://www.dagbladet.no/2014/01/22/nyheter/fengsel/soning/innenriks/kriminalomsorg/31419928/

Jernbane:

• Felles transportkorridorer er vel meg bekjent ikke noe som er så veldig utbredt eller tenkt på. Staten er vel generelt ganske silobasert der hvert departement og statlige organisasjoner kjemper mot hverandre og å få penger snarere en å se departement og utfordringer på tvers (slik som å planlegge felles korridorer). NSB og Statens veivesen er vel ikke akkuratt kjent for å komme med felles planer og jobbe samlet om felles mål.
  Egen ministerpost for å se tiltak på tvers uten å være låst i en silo og se ting i et mer helhetlig perspektiv enn perspektiv av egeninteresse?  
• Intercityplan virker jo lurt her å sette av penger til på sikt (øremerke ekstra pris på togbillett til direkte oppgradering av bane på strekning - utover drift)?

Lufthavner:

• Hvis en stor del av bygningsmassen er uhensiktsmessig, noen som vet eller kjenner artikler som beskriver dette?

 

Riksveier, Fylkesveier, Kommunale veier:

• Jeg slår disse tre sammen og lurer på følgende: kan GPS prising være en mulighet? Hvilket mulighetsrom har vi der? Det må vel være fair at bruk av vei betales i større grad av de som bruker veien, lik bruk av jernbane betales i større grad av de som bruker jernbanen(som et generelt prinsipp). På veikostnad for vedlikehold av vei kontra bruk som man bruker og pris på jernbane på billetten?
• Om man ikke ønsker umiddelbar prising av alle veier, så i hvert fall GPS prising på riksveier ift faktisk bruk (og kartlegging av hvor opphopninger i trafikken er på både riks, fylke og kommunale veier. Ville gitt mer effektiv (i form av at kartleggingen av opphopning og planlegging av ny vei samt sanering/fjerning av gammel vei ville vært enklere).
  Ikke sant?
• Kommuner burde generelt ikke bygge nye veier, men fjerne gamle kommuneveier (hvis det koster et par millioner å vedlikeholde og brøyte vei der det så og si ikke bor noen som kan forsvare utgiftsposten, kan ikke kommunene ta tøffe valg ift det (og nedleggelse)? 
• Generelt er det ikke privatbilder som "ødelegger"/er ansvarlig for nedbryting av vei (pga vekt), privatbiler har etter hva jeg har lest så og si 0% å si for nedbryting av vei. Det er tungtransporten som har skyld i dette. Å utregne denne kostnaden og forskyve det på tungtransporten, ville ikke det vært mer hensiktsmessig? Så ville jo sikkert denne kosten bli lagt på varene igjen, men bedriftene ville hatt større grunn til å ha hatt mer kortreiste varer og bedrifter i Norge (og ikke planlegge fabrikkutflagging til Sverige - som idun ketchup og lignende - for deretter å transportere det via lengre veier til Norge - og mer ødeleggelse av vei - som gjengs skattebetaler betaler for. 
• Å ha med pris for ødeleggelse av vei som tungtransporten står for ville vise særdeles annerledes business case enn hva vi opererer med i dag når vi vurderer tiltak som å overføre mer transport av varer over på båt eller bane/tog. 

Vannforsyningsanlegg/Avløpsanlegg:

• Som en person tidligere har nevnt ovenfor så er ikke anlegg og rør akkuratt noe som vinner valg, men drikkevannet er jo ekstremt viktig og med et oljefond (som jeg ikke liker at man bruker av utover handlingsregelen), så må man kanskje i en kort periode bruke mer unntaksvis kanskje innenfor å effektivisere, modernisere, digitalisere og fjerne byråkrati i dagens stat. Jeg tror dette er en særdeles undervurdert post ift hva som er mulig. Masse jobber folk gjør i staten er eldgammelt byråkrativelde (slik det blir på så stort makronivå), likevel, selv om jeg gjerne ser at man bruker penger på rør for å fjerne lekkasjer og oppretter signaliseringsmekanismer for lekkasjer på nye rør f.eks, så burde kanskje penger blitt kastet på en generell "effektiviseringsminister" før man åpner pengesekken for mye til å fikse problemer som vi egentlig ikke kan vente med?

Energiproduksjon/Energidistribusjon:

• Slik det er i dag kan energi bare sendes en vei i ledningsnettet, men med implmentering av nye signaleringsanlegg burde det vel være mulig slik jeg forstår det å sende strøm begge veier, ref overstyre strømprodusentene litt slik at de MÅ tilby å motta overskuddsstrøm fra både offentlige og private organisasjoner og privatpersoner som investerer i anlegg eller bygg som er plusshus (produserer mer strøm enn de bruker). Typiske bygg med solcellepaneler, varmepumper, vindkraft osv. 

 

Er ikke dette noen tiltak som burde vært satt i gang allerede nå?

Endret 1. november 2016 av Hobbygitar

[Gjest Bruker-95147]

 

Så til spørsmålene mine/ diskusjonstema:

• Hvilke tiltak synes du AS Norge burde gjort for å møte etterslepet (hvis reelt) på 2600 milliarder mtp fremtidsutsikter med mindre penger inn og mer penger ut for fremtidens statsbudsjett?
• Hvis man skal utbedre dagens infrastruktur i tillegg til å bygge mer vei og bygg, hvor skal pengene hentes fra? Hvis som ny/ekstra skatt, på hvilken måte/hvilken modell?

 

 

1. Definere ett nivå på standard som er realistisk i forhold til fremtidige utfordringer, og tenke godt nok fremfor beste av det beste
2. Samme sak - godt nok, ikke hva som kan være best for enda mer av det samme, og med det samme menes den tankegangen at alt peker bare oppover, og at vi skal få det bedre og bedre og bedre ad infinitum