"Ulovlig" koblingssalg innført av styre for flere år siden (TV/Bredbånd)

[TeddyTheodor]

Hei. 

 

Bakgrunn:

I gården der jeg bor fikk jeg for ca 5 år siden en mail fra styre i gården der de informerte om at styret hadde signert en avtale med GET om TV og bredbånd, en såkalt minimumspakke. 

Der sa de at siden dette lønnte seg for alle hadde styret tatt denne beslutningen. Ung og dum som jeg var så signerte jeg på papirene til GET når de kom på døren (slik vi hadde fått beskjed om) i stedet for å stille spørsmålstegn om styret kunne beslutte å pålegge personer i sameiet en kostnad uten at dette var stemt på i et sameiemøte. 

 

Noe som ikke kom godt frem var at kostnadene ble lagt på sameiebrøken i gården (som er ganske skjev der jeg og en minioritet har betydelig større brøk og kostnad enn flertallet. 

I så måte betaler jeg for mitt eget bredbånd og deler av andres bredbånd siden dette er en sameiavtale som betales etter sameiebrøk. 

 

For meg ble det en ekstrautgift jeg har hatt i mange år, uten at jeg har sett på "lineær-tv", jeg har vært mer interessert i å se TV via nett-TV slik som TV2 sumo og nrk.no (selv om jeg har hatt denne pakken med leie av dekodere osv prakken på meg mot min vilje via sameiet. 

 

Så viser det seg at forbrukerombudet mener at det koblingssalget som styret i sin tid tredde over huet på meg uten avstemming er ulovlig. I hvert fall mener forbrukerombudet det,

ref:

http://www.aftenposten.no/digital/Get-gir-opp-koblingssalget---vil-la-kundene-kjope-bredband-uten-a-kreve-TV-pakker-618947_1.snd

 

GET skulle allerede ha kommet med en løsning/alternativ for dette koblingssalget, men har ennå ikke kommet med noe tilbud selv om det bare er 2 måneder igjen for å få på plass løsningen de lovde i fjor, men de skal komme med noe. 

 

Min mening rundt dette:

• Pga skjev og urettferdig sameiebrøk (som vi ikke finner i leiligheter som oppføres i dag) ønsker jeg å gå ut av denne avtalen.
• Jeg vil kutte kostnad med nesten 1000 kr måneden fra å gå fra GET til 419 kr med riks-TV (hvis jeg vil ha TV i det hele tatt) - med 4 TVer (til andre i leiligheten som bor der, men også fint kunne klart seg uten TV da de egentlig som meg ikke ser TV, i allefall ikke lineær-TV. Så skal jeg se TV vil jeg heller velge det. 
• Jeg er misfornøyd med GET og ønsker å velge en leverandør selv som jeg har tiltro til. 
• Jeg har egen internettlinje hjem betalt av jobben så internettet som ble innført i koblingssalget har aldri vært brukt av meg. 
• Jeg mener at koblingssalg generelt har bidratt til å holde både internett og TV prisene høye i norge i og med at sameieavtalene har ført til at det ikke ble noe prispress siden leverandørene startet med dette + hvis noen enkeltseksjoner er misfornøyd med leverandøren sin så er de bundet til leverandøren uansett og velger enkeltseksjoner andre så må de fortsatt betale på sin eksisterende. 
• I Sverige er bredbåndsprisen for internett mye lavere, oftest 3 ganger så lav, noe jeg mener er fordi hver enkelt har mulighet til å velge sin egen leverandør selv. 
• Koblingssalget til sameier har bidratt til å begrense utviklingen fra lineær-tv til tv-kanaler via internett (slik at man er bundet til å betale ekstra både for dekodere, tv-pakker i stedet for enkeltkanaler og internett i tillegg selv om man har det fra før eller foretrekker andre leverandører)

 

Ift min personlige situasjon så mener/tror jeg at:

• Styret i gården ikke hadde myndighet til å tegne en slik avtale som påførte folk i gården en kostnad uten at det ble tatt opp på et sameiemøte og stemt på enten ved et flertall eller kvalifisert flertall. Tror det er andre regler ift hva som kreves når nye kostnader innføres ift når de skal fjernes, endres eller opphøre.
  Så koblingssalget er vel ulovlig ift måten det ble innført på selv om ingen motsatte seg mailen da?
   
• Koblingssalget er ulovlig fra GET sin side og kan annuleres ut ifra det?

Mine spørsmål:

1. Kan jeg si at jeg ikke vedkjenner meg avtalen som er opprettet av styret pga saksbehandlingsfeil og nå nekte å betale mer på dette (anse avtalen som ulovlig opprettet fra styrets side)?
2. Kan jeg få avtalen annulert fra nå av (årsskiftet) fordi GET ennå ikke har kommet med en løsning der TV pakken og bredbånd er fraskilt?
3. Bredbånd er aldri stemt på i sameiet der jeg bor som en fellesavtale og er en ny kostnad som skal inn, krever det kvalifisert flertall (2/3) for å opprette det (hvis man ønsker sameieavtale på bredbånd etter at bredbånd er adskilt fra koblingssalget?
4. Generelt, hvilket mulighetsrom og forbrukerrettighet har jeg for å kunne velge min egen bredbåndsleverandør og TV-leverandør selv uten å få det prakket ned i halsen i en sameieavtale der jeg må betale for andres bruk over en sameiebrøk i tillegg til å være tvunget til en avtale som motvirker konkurranse og prispress?
5. Sist, men viktigst av alt: Hva kan jeg gjøre nå for å komme meg ut av denne sameieavtalen, hvis det er noen mulighet?

 

[krikkert]

Jeg forutsetter at det her er snakk om et seksjonert sameie.

 

1) Nei. For det første er det ikke din avtale å vedkjenne deg eller ikke, Get har en avtale med sameiet. Denne er du begunstiget etter, men ikke nødvendigvis part i (avhengig av avtalens konkrete utforming).

 

Styret har rett til å treffe alle vedtak som sameiermøtet kan treffe, når sameiermøtet kunne ha truffet vedtaket med vanlig flertall. Å inngå en slik avtale faller under styrets fullmakt, dette er ikke en sak av slik uvanlig art at den krever to tredjedels flertall på sameiermøtet.

 

2) Siden det er sameiet som er part i avtalen er det sameiet som må gjøre dette gjeldende, enten via flertallsvedtak i styret eller på sameiermøtet.

 

3) Nei. Inngåelse av bredbåndavtale er "vanlig forvaltning", med mindre det er noe spesielt ved avtalen (som f.eks. at den er særskilt dyr).

 

4) Ingen. Velkommen til livet i borettslag og sameier.

 

5) Skaff deg flertall på sameiermøtet, alternativt gå til sak og krev at denne felleskostnaden skal fordeles etter nytte og ikke etter sameierbrøken.

[TeddyTheodor]

Takk for godt svar. 

Jeg får forsøke til april 2017 å få gjennomslag på sameiemøte.

Å ha et ha forslag til vedtak som følges opp av sak mot sameiet hvis ikke gjennomslag er noe som virker veldig tiltalende for meg i øyeblikket ser det ut til og tydeligvis eneste mulighet. 

 

Rettferdighetssansen min synes at det er feil på lov eller tolkning av lov for å tillate sameieavtaler av denne typen, det burde vært ulovlig.

 

Bredbånd og TV er ikke det samme som et lekeområde utenfor på fellesareal, heis eller parkeringsplass. Sakens art som muliggjør ulike tilbydere og generelt prispress i samfunnet ved å gi hver enkelt individs rett til valg av leverandør bør overstyre generell tolkning om felles pakketering når det faktisk er mulig å differensiere bruk og valg av leverandør for hver enkelt sameier. 

 

Denne loven har i hvert fall skuffet meg kraftig ift hvor bra lovene vi har i Norge er. For meg har det vært en tankevekker ift at lovene i Norge ikke er ufeilbarlige og det er ikke den første loven jeg ikke forstår meg på.

 

Jo flere lover jeg opplever selv på kroppen ift sameiet og betaling etter nytte kontra brøk så virker lovene vi har i Norge mer som teologi der man baserer seg på forarbeider og dommer der loven ofte ikke gjenspeiler hva "mannen i gata" opplever som rettferdig og at sameiebrøkens integritet feilaktig trumfer og undertrykker individets rett (i stedet for å se om en 100 år gammel sameiebrøkfordeling som vi ikke lenger bruker i dag på nybygg heller burde vært endret for eksempel). Eller at individets valgmulighet og konkurranse for prispress og teknologiforandring i samfunnet er mer nyttig enn sameiebrøkens integritet. 

 

Jeg har rett og slett mistet litt av tilliten min til rettsvesenet og norges lover basert på hvordan nyttefordelingsprinsippet er i norge i dag etter en, etter min mening, feilaktig dom i 2013 (heisdom). 

 

Men mulig jeg som du sier kan gå til sak hvis jeg ikke får gjennomslag i sameiemøte, selv om nytteprinsippet har vært kraftig redusert de siste 2 årene etter en høyesterettsdom som er meget urettferdig og basert på å gjøre feil av en feil. Rettferdighetssansen min føler at det er et grovt overtramp slik ordningen er i dag slik at jeg gjerne skulle ha prøvd dette for retten, men har skjønt på høyesterettsdommen fra 2014 rundt nyttefordelingsprinsippet at man ikke nødvendigvis får rettferdighet ved å gå til sak i Norge, man får kun en dom.

 

Vi får se, takk for informasjonen og godt og presise svar. De var meget opplysende. 

Endret 1. november 2016 av Hobbygitar

[BIGG]

På stedet jeg bor nå finnes det to borettslag og fem forskjellige sameier. Jeg vet hvordan alle disse har løst tilsvarende sak, da jeg var styremedlem i det lokale kabelselskapet da avtaler om TV/internett ble inngått.

 

Ingen av disse har splittet TV og internett, da det ikke var tema. Men alle sameiene og borettslaga - og her snakker vi leiligheter fra 40 og opp til 160 kvadratmeter - har samme pris ut til beboerne. Å bruke sameiebrøken til å fastsette prisen på TV/nettilgang virker fulstendig urimelig og ulogisk for meg.

[TeddyTheodor]

På stedet jeg bor nå finnes det to borettslag og fem forskjellige sameier. Jeg vet hvordan alle disse har løst tilsvarende sak, da jeg var styremedlem i det lokale kabelselskapet da avtaler om TV/internett ble inngått.

 

Ingen av disse har splittet TV og internett, da det ikke var tema. Men alle sameiene og borettslaga - og her snakker vi leiligheter fra 40 og opp til 160 kvadratmeter - har samme pris ut til beboerne. Å bruke sameiebrøken til å fastsette prisen på TV/nettilgang virker fulstendig urimelig og ulogisk for meg.

Takk for at du forteller om det. 

Dette er også hva alle jeg kjenner som jeg har spurt som bor i både selveiersameier og borettslag/andelsleiligheter i byen sier de har hos seg.

På visninger jeg har gått på forteller også meglere og selgere meg om for eksempel borettslag på over 100 enheter har gått bort fra betaling etter brøk og der hver enkelt betaler for sin egen internett og TV (eller lik pris for alle prinsipp i avtaler som angår internett og kabel-tv). 

 

Det virker som generell praksis ut fra min opplevelse andre steder i byen der jeg bor opererer annerledes enn mitt eget sameie der praksis ut ifra tolkning av norsk lov ikke samsvarer med rettferdighetsopplevelsen til "hvermansen". 

Endret 1. november 2016 av Hobbygitar

[henrikwl]

Bredbånd og TV er ikke det samme som et lekeområde utenfor på fellesareal, heis eller parkeringsplass. Sakens art som muliggjør ulike tilbydere og generelt prispress i samfunnet ved å gi hver enkelt individs rett til valg av leverandør bør overstyre generell tolkning om felles pakketering når det faktisk er mulig å differensiere bruk og valg av leverandør for hver enkelt sameier. 

 

Det er jo dette som er ulempen ved borettslag og sameierkonstruksjoner. Man gir fra seg noen av sine individuelle rettigheter for å kunne nyte godt av det å gå sammen om noe.

 

Hvis individuelle rettigheter er det som står i høysetet, velger man bort sameier og borettslag. Jeg nekter å bo slik, nettopp av denne grunn.

[krikkert]

Bredbånd og TV er akkurat det samme som et lekeområde utenfor på fellesareal, en heis, eller en parkeringsplass. Det er et område hvor man kan velge fellestiltak, eller å overlate det til den enkelte eier/bruker. Om man bør velge det ene eller det andre er opp til fellesorganet å avgjøre (årsmøtet/sameiermøtet). Slik er det å bo i borettslag og sameier.

 

Lovene i Norge er teologi, i den forstand at lovens innhold i en konkret sak bygger på det rettsanvenderen kan avklare av hva som var lovgivers vilje. I statsvitenskapen kalles dette demokrati, og var en kampsak for veldig mange for et par hundre år siden.

 

Nytteprinsippet ble ikke "kraftig redusert" av heisdommen i Rt. 2013 s. 1508. Hverken tingretten eller lagmannsretten ga Martens medhold i at nytteprinsippet skulle anvendes. Lagmannsretten viser til flere lagmannsrettsdommer fra 1997 og fremover hvor nytteprinsippet i tilsvarende saker ikke kunne benyttes, og i relasjon til mindretallsvernet (som var det Martens vant frem på i tingretten) uttalte lagmannsretten ganske treffende:

 

I et boligsameie vil det regelmessig være felleskostnader knyttet til innretninger eller tiltak som ikke kommer alle sameiere til gode. Dette gjelder for eksempel utgifter til vedlikehold av balkonger, som også sameiere uten balkong må være med på å dekke. Et annet eksempel gjelder utgifter til reparasjon av taket på en av bygningene i et sameie med flere bygninger. Når man først har valgt å bo i et sameie, har man samtidig akseptert at fellesutgiftene ikke alltid lar seg fordele med «millimeterrettferdighet». Selv om utgifter til drift og vedlikehold av heiser i denne saken dekkes etter sameiebrøken, kan ikke lagmannsretten se at det innebærer en tilstrekkelig urimelig fordel etter eierseksjonsloven § 32 for sameierne med heis på bekostning av dem uten. Ikke minst gjelder det når det foreligger en fast og langvarig praksis for at heiskostnadene dekkes etter sameiebrøken.

Nytteprinsippet ble ikke begrenset av Høyesterett. Nytteprinsippet ble begrenset av Stortinget da eierseksjonsloven ble gitt i 1997 (før 1997 eksisterte det ikke noe nytteprinsipp).

[The Avatar]

Bredbånd og TV er ikke det samme som et lekeområde utenfor på fellesareal, heis eller parkeringsplass. Sakens art som muliggjør ulike tilbydere og generelt prispress i samfunnet ved å gi hver enkelt individs rett til valg av leverandør bør overstyre generell tolkning om felles pakketering når det faktisk er mulig å differensiere bruk og valg av leverandør for hver enkelt sameier. 

 

Det er dette som er fordelen og bakdelen av å inngå fellesavtaler.

 

Ved å inngå fellesavtaler så er det mulig å forhandle seg frem til ein meir gunstig storkundepris enn man kan få som enkeltkunde, så dersom dette er noke som flesteparten vil ha, så vil ein ved å handle saman få ein rabatt som ein ikkje får dersom ein må kjøpe enkeltvis.

Bakdelen med ein billig fellesavtale er at alle må ha den same avtalen og ikkje har den same friheita til å velge.

 

 

Og slik er det med dei fleste tinga i eit sameige. Ein kan velge ei løysning der alle må stå åleine og betale vanlig pris for alle produkter og tjenester, eller ein kan inngå ein fellesavtale for å gjere det billegare.

[BIGG]

Og slik er det med dei fleste tinga i eit sameige. Ein kan velge ei løysning der alle må stå åleine og betale vanlig pris for alle produkter og tjenester, eller ein kan inngå ein fellesavtale for å gjere det billegare.

 

I tillegg så har man den praktiske og estetiske siden av det. Tenk hvordan det ville se ut i en blokk med 20-30 seksjoner der alle skal ha egen parabol eller Riks-TV-antenne og 3-4 forskjellige leverandører av internett skal legge kabler på kryss og tvers. Da snakker vi Asia-style!!

[skripis]

Er det noe i lovverket som "beskytter" mindretallet i ett sameie mot utnyttelse fra flertallet?

Som f.eks. i dette tilfellet hvor beboerne i større leiligheter blir pådyttet kostnader som kan ansees som urimelige når de fordeles etter brøk. Jeg vil anta at stemmerett i styret ikke er fordelt etter brøk?

[krikkert]

Ja, eierseksjonsloven § 32, som forbyr et flertall å skaffe seg urimelige fordeler på bekostning av mindretallet.

 

I et sameie med bare boligseksjoner har hver seksjon én stemme. I andre seksjoner, og i kombinerte seksjoner, er stemmetallet basert på sameierbrøken.

[TeddyTheodor]

Poenget mitt var at det loven anser som rettferdig ikke stemmer overens med mine ganske uhøytidelige polling og undersøkelser av hva hvermansen/mannen i gata anser som rettferdig. Altså jeg har spurt over 20 ulike personer på jobb ift hva de mener (hvis de ikke bor i sameie) eller hvordan de har det der de bor (hvis de bor i et sameie/borettslag), da uten å fortelle mitt ståsted eller situasjon: kun ift hvordan bør eller er TV og internett fordelt hos dem, etter brøk eller etter nytte (lik pris for alle). 20 av 20 som jeg da har hørt med har da svart lik pris for alle. Samtidig skal det liksom være etter loven å ha TV-pakke og internett betalt etter sameiebrøk og ikke nytte i sameiet der jeg bor (fordi et styre og et flertall som består av 12 mindre seksjoner lemper kostnadene over på 4 store). 

 

I tillegg vil jeg bare si at ift branntekniske utbedringer som nå de neste fem årene blir et veldig fokus på i så og si hele Oslo-regionen (og ellers sikkert), der flertallet av bygg må ha nye dører for å bestå branntekniske krav. Dørene der jeg bor måtte spesialbestilles og kostet 80.000 kr, i tillegg måtte jeg betale ca 40.000 kr for andre sine dører. Dette fordi de mindre leilighetene støttet seg nettopp på heisdommen fra 2013 der i allefall tolkningen fra huseiernes landsforbund slik jeg forsto det så på dommen som en innsnevring av hva som kunne tas etter nytte. 

 

Igjen dører til hver leilighet er noe som hvermansen hvis man spør 10 vilkårlige personer om har nytte for andre enn hver seksjon og om er noe som bør betales etter nytte eller sameiebrøk, så har jeg hatt uhøytidelig polling av det også blandt folk uten å nevne mitt ståsted. 9 av 10 som jeg har spurt da igjen blandt ca 20 har ment at dører er noe hver seksjon betaler for selv (mens felles fasade, vinduer osv er andre regler på. Tas etter brøk). 

 

• OG kom ikke til meg og fortell at ikke nytteprinsippet er redusert. Dette har jeg erfart på kroppen at det er:

Tolkningen av nytteprinsippet er nemlig helt anerledes nå enn det var før 2013 og heisdommen. Hvis vi hadde utbedret dørene før 2013 hadde jeg sluppet å betale 40.000 kr for noen andres dør og de små leilighetene og samerierne som nettopp gjemmer seg bak heisdommen.

 

• Denne dommen har vært kilde til store konflikter i sameiet der jeg bor:

Alle trodde dører skulle betales etter nytte, før en fyr i en av de minste leilighetene dro opp denne heisdommen. Tok det opp med huseiernes landsforbund og fikk støtte der.

Og at dører til en seksjon skal betales etter sameiebrøk med støtte i loven lik at bredbånd og TV skal betales etter sameiebrøk og ikke nytte, er noe som kanskje teknisk lovmessig er riktig og "rettferdig" basert på forarbeider som er gjort og argumentasjonen som ligger til grunn for beslutningen, likevel blant folk flest er helt urimelig.

 

• Lovverket virker ikke for meg, når jeg forhører meg med folk, som noe som harmonerer med hva folk flest tror og mener det burde være, er ikke det litt spesielt?

 

De små leilighetene har flertallet i alt der jeg bor og kostnaden er dobbelt for de store leilighetene og min opplevelse er at alle kostnader legges på sameiebrøk. Det er spesielt at jeg må operere med 6000 kr i månedlige utgifter i husleie, mens tilsvarende leiligheter på min størrelse ligger på 4000 kr pr mnd. I tillegg til ekstrautgiftene jeg får på utskiftning av dører, som jeg mener burde vært etter nytte. Hadde det vært før 2013 hadde dørene blitt tatt etter nytte. 

 

• Den heisdommen fra 2013 var en elendig dom av høyesterett som ikke er i tråd med folk flest sin rettssans og at man overforenkler bredbånd og TV pakker (en sameiekontrakt som kan velges separat så lenge den ikke har estetiske avvik i/på fellesareal, noe det ikke har da ekstra kabler legges i samme eksisterende kabelgater/rør som ikke er synlig) til å være det samme som en lekeplass, heis og eller parkeringsplass er etter min mening like elendig lovgivning basert på overforenkling av sakens art.
  
  En tjenestepris som leveres innenfor hver enkelts privatareal er ikke det samme som fysisk fellesareal, det er/bør/burde ha vært et distinkt skille og loven som har tillatt dette har kun bidratt til å holde tilbake teknologiforandring i samfunnet i tillegg til å motvirke prispress (ja, et sameie kan få en tilsynelatende billigere avtale på kort sikt, men 3 ganger dyrere avtale på lang sikt, og loven legger opp til at slik må det være. Det er helt klart feil etter min mening.)
  
  Loven her er feil, og det gjør som sagt at min tillit til lovgivningen og dets funksjon er kraftig svekket. Den er i allefall ikke ufeilbarlig hvis noen tror det.
  
  For meg oppleves det som gjentatte overgrep der jeg bor pga flertall (som er sameiets art), men også dårlig lovgivning av høyesterett (som gjør overgrepene mulig etter heisdommen 2013 og lovgivning rundt kabel-tv). Eller, overgrepet mot meg der sameiekontrakten (som forbrukerombudet mener er ulovlig) ble gjort av et styre på 3 personer fra små leiligheter (og nå som det er på plass må det tolkes snevert og nytte ikke kunne anvendes virker det som, med mindre flertallet i små leiligheter får "change of heart"), som er not very likely.

 

Tolkningen huseiernes landsforbund tidligere hadde ute på sine sider illustrerte denne innsnevringen veldig bra der de hadde skrevet svart på hvitt at det er ganske mange forhold som må være til stede for at noe skal tas etter nytte-prinsippet og at etter heisdommen så måtte man tolke det snevert. Det ble sjekket også med andre advokater, men i bunn og grunn ble f.eks dører (som i utgangspunktet ikke er nytte for andre selv om det er fellesansvar å kjøpe inn som ekstraordinær kostnad), noe som nå tolkes som noe som skal tas etter brøk. Helt håpløst!

 

Dette da en dør etter loven er fellesansvar (og siden heisdommen (eller tolkning av heisdommen) regulerer flere forhold som må være på plass, er utskiftning av dører nå ikke lengre (ut ifra hva advokater har fortalt meg), noe som skal tas etter nytte, det skal tas etter sameiebrøk. Eller, det kunne gå begge veier, 50-50 hvis man gikk til sak. Men teologene i huseiernes landsforbund mente bestemt at kostnader etter nytte heretter skulle tolkes snevert og at det var mange forhold som måtte være til stede til at jeg gikk til sak på det med dørene. Hadde det vært over 50.000 kr i overgrep hadde jeg gått til sak, på prinsippet, selv kun med marginal prosentmulighet på å vinne frem, så urettferdig er denne tolkningen som nå er på plass basert på eldgamle forarbeider med feil konklusjoner basert på overforenklinger (etter min mening).

 

Dør er fellesansvar pga dette slik jeg forstår det:

I Stadheim (2009) på s. 243 står det vedrørende seksjonseiernes vedlikeholdsplikt:

 

«Plikten til vedlikehold omfatter blant annet:

Ytterdører tilknyttet leiligheten, men likevel ikke utskifting av hele ytterdøren»

 

Uansett, håpløs heisdom som innskrenker at dører kan tas etter nytte og like håpløst at bedrifter hatt fått lov til å lure sameier inn i kontrakter som hemmer prispress og teknologiforandring, og individs rett til å bestemme hva digitalt som skal komme ut kabelen innenfor sitt private areal i et boligsameie. 

 

Hva blir det neste, hvis for eksempel http://www.kolonial.no kommer med et minimumstilbud om sameieavtaler for hjemlevering av matkasser, presenterer dette for sameier og flertallet i de små leilighetene (eller bare hvis styre finner det for godt) da slår til, så må jeg vel betale for maten til de også på sameiebrøken...? Uten rettsvern..annet enn i teorien. Høyesterett differensierer jo tydeligvis ikke på epler og pærer? Alt i en sameieavtale er jo tydeligvis det samme som et lekestativ?

Endret 1. november 2016 av Hobbygitar

[Andreas Wold Johansen]

Jeg har mottatt et rundskriv om ordinært årsmøte 2024. Fristen for innsending av saker til sameiermøtet er satt til tirsdag 12. mars 2024. Den saken som jeg er mest opptatt av er selvfølgelig den bisarre, idiotiske, elendige og kostbare felles TV-avtalen i borettslaget eller sameiet. Jeg har tidligere ved opptil flere anledninger, senest i fjor, forsøkt å ta opp dette ved å sende en skriftlig henvendelse til sameiestyret hvor jeg anbefaler at selve den kollektive avtalen må diskuteres på møtet. Og muligheten for å avslutte denne TV-avtalen eller abonnementet. Men jeg fikk bare henvendelsen i retur. En annen ting er den årsberetningen eller årsrapporten som jeg mottar hvert år. I denne rapporten står gjerne noen kritiske innspill, kommentarer og spørsmål som sameierne har sendt inn til styret eller administrasjonen. Men det som er så merkelig eller utrolig er at det står ikke en eneste negativ eller kritisk kommentar om den kollektive TV-avtalen som sameiet har med Allente eller Telenor. Så hvordan skal vi tolke det? Betyr det at jeg er den eneste personen i hele dette digre sameiet som mener at den kabel-TV-tjenesten er gørrkjedelig å se på (eller høre på) og slett ikke verdt pengene man betaler for den? Det som jeg frykter eller mistenker er at sameiestyret har blitt nær sagt hjernevasket av Telenors folk til å løpe nettopp Telenors ærend eller Allentes ærend i alle slags saker eller klager som vedrører de tjenestene som sameiet kjøper fra Telenor. I stedet for å gjøre det som er best for beboerne eller sameierne.

[Saltkorn]

Anbefaler deg å se hvilke tilbydere som er i området og så se hva de tilby på deres hjemmesider. Kan og være en god ide å kontakte nærliggende borettslag for å få en ide om pris/tilbud som er mulig.

 

Vi hadde en 3års bindende avtale i sameiet, det ville vært dyrt å gå ut av den før tiden var gått ut.  Når ingen tok initiativ i styret etter kontrakten var utgått kontaktet jeg tilbyderen for en god pakkepris, og fikk et nummer som styreleder skulle kontakte.

Vi fikk et veldig godt tilbud med mer data, og flere kanaler til lavere pris med tv/Internett eller bare Internett. 

[Rune_says]

Stort sett de som har lagt kablene som har monopol, tydeligvis Telenor i dette tilfellet.   Ja, så kan et annet selskap kanskje grave ned sine kabler/fiber, men da blir det neppe gunstig pris om det ikke er et spesielt stort sameie og korte distanser å grave.

Basis TV+Internett pakke er veldig vanlig og sameier får gjerne gunstig pris kontra individuelle abonnement.

TV ser de fleste mindre og mindre på, men det er ikke stort en får tilbake ved å velge det bort, en får gjerne et lite gebyr i tillegg for å velge det bort.   Blir litt som diskusjonen om sport på TV der NRK betaler store penger uten at sport interesserer meg noe som helst. 

Men finner du et godt tilbud så er det ikke noe i veien for at du spiller dette inn som sak til Årsmøtet.  Ellers er folk konservative så pass på at det dekker de tjenestene som er inkl idag (f.eks. opptak liker mange)

[bo1e]

Da jeg satt i styret i en velforening med ansvar for kabeltv-nettet (hfc) i et boligfelt så var fellesavtalen langt rimeligere enn tilsvarende ville ha kostet hvis hver enkelt skulle inngått avtale selv. Problemet slik jeg ser det er at tilbyderene priser bredbåndsdelen til nesten 100% av pakken. Bredbåndet kan de aller fleste ikke være uten, men mange ønsker gjerne å velge bort tv-delen. Og et problem nummer to er prisingen av båndbredde. De aller færreste har bruk for 500mbit og mer. Bruksstatistikk på sånne fellesavtaler viser at de fleste husholdninger bruker en brøkdel av det de betaler for, og burde hatt en avtale med lavere båndbredde til lavere pris. Men det får man ikke tilbud om. Lønner seg for leverandøren å selge en husholdning en dyr avtale med 500 eller 1000mbit når de vet at de sjelden til aldri trenger å levere mer enn 50mbit i snitt og 200mbit peak noen sjeldne ganger innimellom.

Og et problem jeg merket som styremedlem var at det alltid er noen som har sterke meninger om hva som er best og riktig, men som både ikke vet hva de snakker om OG kun er i stand til å se sine egne ønsker og behov selv om det er 149 andre husholdninger som også er involvert.

Endret 8. mars av bo1e

[Trulss]

Andreas Wold Johansen skrev (10 minutter siden):

Jeg har mottatt et rundskriv om ordinært årsmøte 2024. Fristen for innsending av saker til sameiermøtet er satt til tirsdag 12. mars 2024. Den saken som jeg er mest opptatt av er selvfølgelig den bisarre, idiotiske, elendige og kostbare felles TV-avtalen i borettslaget eller sameiet. Jeg har tidligere ved opptil flere anledninger, senest i fjor, forsøkt å ta opp dette ved å sende en skriftlig henvendelse til sameiestyret hvor jeg anbefaler at selve den kollektive avtalen må diskuteres på møtet. Og muligheten for å avslutte denne TV-avtalen eller abonnementet. Men jeg fikk bare henvendelsen i retur. En annen ting er den årsberetningen eller årsrapporten som jeg mottar hvert år. I denne rapporten står gjerne noen kritiske innspill, kommentarer og spørsmål som sameierne har sendt inn til styret eller administrasjonen. Men det som er så merkelig eller utrolig er at det står ikke en eneste negativ eller kritisk kommentar om den kollektive TV-avtalen som sameiet har med Allente eller Telenor. Så hvordan skal vi tolke det? Betyr det at jeg er den eneste personen i hele dette digre sameiet som mener at den kabel-TV-tjenesten er gørrkjedelig å se på (eller høre på) og slett ikke verdt pengene man betaler for den? Det som jeg frykter eller mistenker er at sameiestyret har blitt nær sagt hjernevasket av Telenors folk til å løpe nettopp Telenors ærend eller Allentes ærend i alle slags saker eller klager som vedrører de tjenestene som sameiet kjøper fra Telenor. I stedet for å gjøre det som er best for beboerne eller sameierne.

Jeg vil tro det kan være ulovlig å inngå fellesavtaler på Tv og nett siden det ble ulovlig å gjøre det med strøm i 1991. Pr. i dag finnes jo flere alternativer enn det gjorde før, og kollektive avtaler på nett og TV gagner ikke lenger alle. Altså kan man dra flere paralleller til argumentene som den gang ble brukt på felles strømavtale for alle i boligkompleks.

Et juridisk ankepunkt er mindretallsvernet som sier det man ikke kan pålegge kostnader på et mindretall selv om det gagner de fleste og avgjøres ved valg på årsmøtet/generalforsamlingen. Det var kanskje mindre urimelig før i tiden når alt gikk via en kabel, men i dag kan man få både TV og nett via luften, og noen fellesavtale er ikke lenger påkrevd eller gunstig. En annen parallell er at det ikke lenger er lov medd felles vann og varmtvann i nybygg. Altså større medbestemmelsesrett og råderett over eget forbruk på dette punktet også.

Det er flere i vårt borettslag som har etterspurt om fiber og TV ikke burde være frivillig, så du er ikke alene. Selv om jeg setter pris på vår avtale ser jeg at den er til økonomisk ulempe for flere. Selv kan jeg fint få en like gunstig avtale for meg selv som fellesavtalen. Men da får jeg trådløst nett som jeg vet fungerer smertefritt til mitt bruk. Enkelte nerder vil hevde det er ubrukelig men streaming og TV fungerer helt fint.

Flere leverandører gir i dag fleksible løsninger med fellesavtale i bunn. Det fungerer slik at man betaler kr. 30 over felleskostnadene og så velger man sitt personlige abonnement om man ønsker dette ved siden av. Slike avtaler gir fleksibilitet både på innhold og kostnad, og bør derfor erstatte de gamle fellesavtalene. Verden har gått videre men borettslag står fortsatt igjen på 60-tallet.

[barfoo]

20 minutes ago, Trulss said:

Jeg vil tro det kan være ulovlig å inngå fellesavtaler på Tv og nett siden det ble ulovlig å gjøre det med strøm i 1991.

Irrelevant. For straum er det fastlagt i forskrift at det ikkje er lov med fellesmåling. Kan du vise til slik forskriftsheimel for internett? Nei, det kan du ikkje - den eksisterer ikkje. Så legg vekk det argumentet.

21 minutes ago, Trulss said:

Et juridisk ankepunkt er mindretallsvernet som sier det man ikke kan pålegge kostnader på et mindretall selv om det gagner de fleste og avgjøres ved valg på årsmøtet/generalforsamlingen.

Det er ikkje det mindretalsvernet seier. Det seier at du ikkje kan gi visse luteigarar fordelar framfor andre. Dvs. at du kan tvinge Olga (85) til å betale for leikeplassen ho ikkje kan bruke. Om du derimot gjerdar leikeplassen inne og nektar Olga (2 år) tilgang vil mindretallsvernet vere relevant.

I tillegg har mindretalsvernet eit kriterie om "urimeleg" som du elegant utelater.

[Cyrio]

Trulss skrev (25 minutter siden):

Jeg vil tro det kan være ulovlig å inngå fellesavtaler på Tv og nett siden det ble ulovlig å gjøre det med strøm i 1991. Pr. i dag finnes jo flere alternativer enn det gjorde før, og kollektive avtaler på nett og TV gagner ikke lenger alle. Altså kan man dra flere paralleller til argumentene som den gang ble brukt på felles strømavtale for alle i boligkompleks.

Et juridisk ankepunkt er mindretallsvernet som sier det man ikke kan pålegge kostnader på et mindretall selv om det gagner de fleste og avgjøres ved valg på årsmøtet/generalforsamlingen. Det var kanskje mindre urimelig før i tiden når alt gikk via en kabel, men i dag kan man få både TV og nett via luften, og noen fellesavtale er ikke lenger påkrevd eller gunstig. En annen parallell er at det ikke lenger er lov medd felles vann og varmtvann i nybygg. Altså større medbestemmelsesrett og råderett over eget forbruk på dette punktet også.

Det er flere i vårt borettslag som har etterspurt om fiber og TV ikke burde være frivillig, så du er ikke alene. Selv om jeg setter pris på vår avtale ser jeg at den er til økonomisk ulempe for flere. Selv kan jeg fint få en like gunstig avtale for meg selv som fellesavtalen. Men da får jeg trådløst nett som jeg vet fungerer smertefritt til mitt bruk. Enkelte nerder vil hevde det er ubrukelig men streaming og TV fungerer helt fint.

Flere leverandører gir i dag fleksible løsninger med fellesavtale i bunn. Det fungerer slik at man betaler kr. 30 over felleskostnadene og så velger man sitt personlige abonnement om man ønsker dette ved siden av. Slike avtaler gir fleksibilitet både på innhold og kostnad, og bør derfor erstatte de gamle fellesavtalene. Verden har gått videre men borettslag står fortsatt igjen på 60-tallet.

 

Angående lovligheten rundt slike avtaler har du for få timer siden fått tilbakemelding på dette i en annen tråd.
Angående mindretallsvern har du også fått tilbakemelding på dette i samme tråd
 

Dersom det nå er flere som etterspør dette i ditt borettslag er det faktisk å følge de rådene du har fått, møtt opp på generalforsamling og stem over dette. Dersom dere er mange nok så blir jo hele avtalen skrotet. 
Hvis ikke, så må du nesten godta at "slik er det", også håpe at du/dere får gjennomslag for andre ting dere ønsker å få gjennomført. 

Og ikke forsøk å komme med "det blir like billig om alle skaffer seg avtaler selv", for det stemmer rett og slett ikke. 
Borettslag/sameier har egne priser på bredbånd/TV, og det du gjerne betaler godt over tusenlappen for i en enebolig kan fort koste 400,- i et borettslag, rett og slett fordi tilbyderen er sikret x antall abonnenter. 

Godt mulig at du har en eller annen arbeidsplass eller lignende som kan skaffe "like gunstig avtale" som fellesavtalen, men det kan ikke majoriteten av alle andre i nabolaget ditt. (Med mindre samtlige av naboene dine jobber for internettleverandører osvosv)

Om det du mener er "like bra over lufta" er 4G/5G routere trenger du ikke å være "nerd" for å  forstå at dette er milevis fra samme kvalitet som fiberlinje rett inn i stua. 

Men som du har blitt anbefalt tidligere: Meld deg inn i styret og bruk din påvirkningskraft fra innsiden. 
Eller er det ikke "din jobb" kanskje..? 
Merkelig nok er det ofte de med sterkest mening som er sjeldnest aktive i styrer for borettslag og sameier.

 

[bzzlink]

Du burde bli med i styret i sameiet.