Gå til innhold

Ny rapport: Norge har dårligere energisikkerhet enn Zimbabwe og Nigeria


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"WEC opererer med at nordmenn betaler 0,21 dollar per kWh, mot det europeiske gjennomsnittet på 0,22 dollar."

 

"Som man roper i skogen får man svar"

Et uttrykk som passer i denne sammenheng, da det ikke er lett å se logikken i konklusjonene.

Vi kan alle kontrollere strømregningen vår, og jeg ser på meg selv som en typisk norsk strømkunde, med et årlig strømforbruk på i overkant av 20000 kWh.

Sist strømregning var på kr 1533,- for 1472 kWh, som gir en strømpris på kr 1,04/kWh.

0,21 dollar vil si kr 1,74/kWh.

Forsyningssikkerheten i Norge er nok ganske god da det er lite sannsynlig med nedbør under 100 TWh/år.

Samtidig er det også slik at utbyggingen av fornybar energi stoppet opp når markedet overtok i 1992.

Vi kan med andre ord takke besteforeldrene våre for pengemaskinene vi alle nyter godt av.

Oljen og gassen har skaffet landet store inntekter i en kort periode, men vannkraften er evigvarende. Dette aspektet burde verdsettes mer etter min mening.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Hvem er det som roter med tallene her?

 

"WEC opererer med at nordmenn betaler 0,21 dollar per kWh"

 

Dette blir en kWh pris på 1.73 kroner.

 

" Ifølge SSB betalte nordmenn i gjennomsnitt 83,7 øre/kWh i 2014, altså over 30 prosent mindre enn Eurostat-tallene tilsier."

 

83.7 øre kWh blir rundt regnet halvparten, ikke 30% mindre.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvordan i alle dager er vannkraft lite energisikkert? Nedbør vil det da alltid være, pluss at man med vannkraft kan magasinere en buffer med energi.

 

Ja men du skjønner man kan ta Brasil, som er på andre siden av jordkloden, og er på alle måter forskjellig fra Norge... og direkte sammenligne to landene og komme til konklusjonen at Norge kan teoretisk sett slite med tørke.

Jeg vil da gjerne høre om eksempler da det ikke regnet i Norge såpass lenge at det ble et problem.

 

Som det alltid er; kan man tilpasse diverse statistikk i forhold til hva man er ute etter, og for eksempel si at vannkraft er ikke pålitelig nok, eller kanskje til og med at solkraft er ikke trygt sånn i tilfellet det blir en solformørkelse som varer i flere måneder eller noe.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

"WEC opererer med at nordmenn betaler 0,21 dollar per kWh, mot det europeiske gjennomsnittet på 0,22 dollar."

 

"Som man roper i skogen får man svar"

Et uttrykk som passer i denne sammenheng, da det ikke er lett å se logikken i konklusjonene.

Vi kan alle kontrollere strømregningen vår, og jeg ser på meg selv som en typisk norsk strømkunde, med et årlig strømforbruk på i overkant av 20000 kWh.

Sist strømregning var på kr 1533,- for 1472 kWh, som gir en strømpris på kr 1,04/kWh.

0,21 dollar vil si kr 1,74/kWh.

Forsyningssikkerheten i Norge er nok ganske god da det er lite sannsynlig med nedbør under 100 TWh/år.

Samtidig er det også slik at utbyggingen av fornybar energi stoppet opp når markedet overtok i 1992.

Vi kan med andre ord takke besteforeldrene våre for pengemaskinene vi alle nyter godt av.

Oljen og gassen har skaffet landet store inntekter i en kort periode, men vannkraften er evigvarende. Dette aspektet burde verdsettes mer etter min mening.

 

Som ansatt på leverandørsiden av vannkraftsbransjen siden 2012 må jeg nesten bare skyte inn at utbyggingen stadig foregår i beste velgående. Både nye utbygginger og oppgraderinger av gamle maskiner til bedre effekt.

Lenke til kommentar

Hvem er det som roter med tallene her?

 

"WEC opererer med at nordmenn betaler 0,21 dollar per kWh"

 

Dette blir en kWh pris på 1.73 kroner.

 

" Ifølge SSB betalte nordmenn i gjennomsnitt 83,7 øre/kWh i 2014, altså over 30 prosent mindre enn Eurostat-tallene tilsier."

 

83.7 øre kWh blir rundt regnet halvparten, ikke 30% mindre.

 

Hei!

Tusen takk for konstruktivt innspill.

Det er riktig at 0,21 dollar blir rundt det dobbelte regnet i dagens kurser.

WEC tar imidlertid utgangspunkt i europrisen (0,1547 euro kW/h), konverterer den til pund, så til dollar - alt med 2014-kurser (ettersom dette er 2014-data). For å finne en reel differanse mellom prisene SSB og WEC opererer med, har vi også brukt gjennomsnittlig 2014-kurser, tatt fra Norges Bank (http://www.norges-bank.no/Statistikk/Valutakurser/valuta/EUR/). 0,1547 euro tilsvarer i 2014-valuta omtrent 1,29 kroner.

 

0,83 blir da 35,6 prosent mindre enn 1,29 kroner (Utregning: 1,29-0,83=0,46 øre. 0,46/1,29 = 0,3565 prosent), noe som er grunnlaget for slutningen. Man kan jo også si at Eurostat-prisen er omtrent 50 prosent høyere enn SSB-prisen.

 

Vennlig hilsen

Mathias Klingenberg

Journalist, Teknisk Ukeblad

Lenke til kommentar

Denne undersøkelsen er latterlig for Norges vedkommende. Jeg vil anta at vi har en meget høy forsyningssikkerhet (helt i verdenstoppen) både i teorien (som denne undesøkelsen er basert på) og i praksis. Vi har kabler både mot Sverige, Danmark og Nederland og snart Tyskland og England. I en globalisert og velregulert verden er det latterlig å ikke ta i betraktning forbindelsene til utlandet i vurderingen av forsyningssikkerhet. Norge har bare unntaksvis underskudd i strømproduksjonen og i tillegg forsterkes nettet kraftig innenlands. Det er her problemet har vært størst så langt.

 

Når man i tillegg operer med en pris som er nesten de doble av de virkelige og ikke har fått med seg at vi har noe som heter varmepumper som fra 1 kW inn gir ca 3 kW ut, så viser man sin inkompetanse i fullt dagslys. Håper at vurderingene av andre land ikke er like vanvittige.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

"WEC opererer med at nordmenn betaler 0,21 dollar per kWh, mot det europeiske gjennomsnittet på 0,22 dollar."

 

"Som man roper i skogen får man svar"

Et uttrykk som passer i denne sammenheng, da det ikke er lett å se logikken i konklusjonene.

Vi kan alle kontrollere strømregningen vår, og jeg ser på meg selv som en typisk norsk strømkunde, med et årlig strømforbruk på i overkant av 20000 kWh.

Sist strømregning var på kr 1533,- for 1472 kWh, som gir en strømpris på kr 1,04/kWh.

0,21 dollar vil si kr 1,74/kWh.

Forsyningssikkerheten i Norge er nok ganske god da det er lite sannsynlig med nedbør under 100 TWh/år.

Samtidig er det også slik at utbyggingen av fornybar energi stoppet opp når markedet overtok i 1992.

Vi kan med andre ord takke besteforeldrene våre for pengemaskinene vi alle nyter godt av.

Oljen og gassen har skaffet landet store inntekter i en kort periode, men vannkraften er evigvarende. Dette aspektet burde verdsettes mer etter min mening.

Som ansatt på leverandørsiden av vannkraftsbransjen siden 2012 må jeg nesten bare skyte inn at utbyggingen stadig foregår i beste velgående. Både nye utbygginger og oppgraderinger av gamle maskiner til bedre effekt.

 

Det er Statnett sine sider jeg har brukt som dokumentasjon på det jeg mener er bråstopp i 1992.

Noe var under bygging og kom i produksjon frem til tusenårsskiftet, men statistikken sier at vannkraftproduksjonen var rundt 120 TWh før 2000 og i årene rundt 2012, som er siste året med tall på tabellen hos Statnett var produksjonen rundt 130 TWh.

Lette litt etter statistikk for årene 2013, 2014 og 2015, men fant ikke noe i farten.

Økningen har kanskje vært 10% fra 2000 til i dag, men noe av økningen skyldes mer nedbør siste årene.

10% på 16 år er ikke mye etter min mening, tatt i betraktning at vi kunne doblet fornybar produksjonen ved å være litt mer aktive innen vind og bølger på havet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvordan i alle dager er vannkraft lite energisikkert? Nedbør vil det da alltid være, pluss at man med vannkraft kan magasinere en buffer med energi.

 

Det er då ikkje so mange år sidan Midt-Noreg sleit med kraftmangel etter ein nedbørsfattig haust og kald vinter. Det har vore ganske lite nedbør i haust òg. Heldigvis(?) var det ein veldig våt sommar.

 

Vindkraft er eit perfekt supplement til vasskraft. Vinden bles mest frå september til mars når forbruket er høgast.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Hvordan i alle dager er vannkraft lite energisikkert? Nedbør vil det da alltid være, pluss at man med vannkraft kan magasinere en buffer med energi.

 

Det er då ikkje so mange år sidan Midt-Noreg sleit med kraftmangel etter ein nedbørsfattig haust og kald vinter. Det har vore ganske lite nedbør i haust òg. Heldigvis(?) var det ein veldig våt sommar.

 

Vindkraft er eit perfekt supplement til vasskraft. Vinden bles mest frå september til mars når forbruket er høgast.

Joda, man kan ha lokale problemer og variasjoner i nedbør fra år til år, men dette kan jo løses relativt lett med et robust strømnett mellom fylkene. Det er jo ikke slik at man risikerer et helt år uten nedbør. Regnet kommer jo, bare til litt ulike tider.

 

Med vannkraft kan heller ikke havne en situasjon der man plutselig går tom for drivstoff, slik som man så f.eks i Ukraina når russland skrudde igjen gasskranen. Om man ser på forsyningssikkerhet, bør jo vannkraft ligge helt i toppen. I hvert fall norsk vannkraft som er meget desentralisert.

Lenke til kommentar

Et annet moment er tilgang på deler. Nå som vi har bestemt oss for at vi ikke gidder å holde liv i en vannkraftindustri selv, så er vi prisgitt gode venner som vil selge det til oss. Det skal ikke mer til enn at rett land nedlegger sanksjoner, så er 96% av norsk vannproduksjon uten tilgang på vannturbiner, som er en slitedel. Behovet for omstilling melder seg da meget raskt!

Lenke til kommentar

Et annet moment er tilgang på deler. Nå som vi har bestemt oss for at vi ikke gidder å holde liv i en vannkraftindustri selv, så er vi prisgitt gode venner som vil selge det til oss. Det skal ikke mer til enn at rett land nedlegger sanksjoner, så er 96% av norsk vannproduksjon uten tilgang på vannturbiner, som er en slitedel. Behovet for omstilling melder seg da meget raskt!

 

Slitedel som holder minst femti år?

Lenke til kommentar

 

Et annet moment er tilgang på deler. Nå som vi har bestemt oss for at vi ikke gidder å holde liv i en vannkraftindustri selv, så er vi prisgitt gode venner som vil selge det til oss. Det skal ikke mer til enn at rett land nedlegger sanksjoner, så er 96% av norsk vannproduksjon uten tilgang på vannturbiner, som er en slitedel. Behovet for omstilling melder seg da meget raskt!

Slitedel som holder minst femti år?

 

De gamle holdt i 50++ år. Hvorvidt de Kina-produserte som monteres i dag gjør det, gjenstår å se...

Lenke til kommentar

 

Hvordan i alle dager er vannkraft lite energisikkert? Nedbør vil det da alltid være, pluss at man med vannkraft kan magasinere en buffer med energi.

Det er då ikkje so mange år sidan Midt-Noreg sleit med kraftmangel etter ein nedbørsfattig haust og kald vinter. Det har vore ganske lite nedbør i haust òg. Heldigvis(?) var det ein veldig våt sommar.

 

Vindkraft er eit perfekt supplement til vasskraft. Vinden bles mest frå september til mars når forbruket er høgast.

 

For ikke å snakke om bølgene!

Lenke til kommentar

"WEC opererer med at nordmenn betaler 0,21 dollar per kWh, mot det europeiske gjennomsnittet på 0,22 dollar."

 

"Som man roper i skogen får man svar"

Et uttrykk som passer i denne sammenheng, da det ikke er lett å se logikken i konklusjonene.

Vi kan alle kontrollere strømregningen vår, og jeg ser på meg selv som en typisk norsk strømkunde, med et årlig strømforbruk på i overkant av 20000 kWh.

Sist strømregning var på kr 1533,- for 1472 kWh, som gir en strømpris på kr 1,04/kWh.

0,21 dollar vil si kr 1,74/kWh.

Forsyningssikkerheten i Norge er nok ganske god da det er lite sannsynlig med nedbør under 100 TWh/år.

Samtidig er det også slik at utbyggingen av fornybar energi stoppet opp når markedet overtok i 1992.

Vi kan med andre ord takke besteforeldrene våre for pengemaskinene vi alle nyter godt av.

Oljen og gassen har skaffet landet store inntekter i en kort periode, men vannkraften er evigvarende. Dette aspektet burde verdsettes mer etter min mening.

Vi produserer fornybar vannkraft til en pris av Kr. 0,2 pr. kWh, og produserer nok til hele samfunnets behov for oppvarming/kjøling , - og transport hvis vi vil. Om myndighetene tar skatt/avgifter på dette, så er det vel bare slik at man flytter penger fra forlomma til baklomma. ( Minus de 40% statlige og kommunale vesener bruker bort i administrasjon). Dette blir jo (burde være) penger fra samfunnet til samfunnet. ( Den døde staten/administrasjonen produserer ingen ting.)

I tilegg har vi skoger/biomasse nok om det skulle knipe.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...