Oppfører voksne seg mer og mer som barn? Har folk stadig kortere oppmerksomhetsevne? Synker samfunnets konsentrasjonsnivå?

[knopflerbruce]

 

 

 

Før lærte alle gymnasiaster tre fremmedspråk, og det såpass bra at de uten de helt store problemer kunne begynne å følge universitetsforelesninger i utlandet: på engelsk, tysk eller fransk.

Er det derfor alle over 50 er så dårlig i engelsk? det gir vel ingen mening?

 

 

Hehe, de tre jeg har kjent av familiemedlemmer som har vært oppe i årene har knapt kunnet et kløyva ord engelsk. Tviler sterkt på at de hadde det på timeplanen. Det er over ti år siden jeg hadde tysk på ungdomsskolen, men jeg kan vel så mye tysk som de kan/kunne engelsk.

 

Jeg tror det må være mulig å få til en generell enighet på at fremmedspråkkompetansen har økt. 

Som sagt, alle som gikk gymnaset lærte minst tre fremmedspråk, og ganske bra også. Så fremmedspråkkompetansen har avgjort minket. Unntatt "kompetanse" i amerikansk søppelkultur, den har økt.

Dine familiemedlemmer gikk kanskje ikke på gymnaset? Du kan jo teste dem ved å si noe på tysk og fransk og se om de forstår. Forstår de, men kan ikke prate så godt som du, er det helt normalt, de har bare ikke praktisert lærdommen.

 

 

Dette er vanskelig. Besteforeldrene er døde, men når ikke bestefar - som var lokomotivfører - snakket engelsk nekter jeg å tro at det var mye tysk og/eller fransk å hente frem derfra, heller. Jeg har hvertfall aldri hørt snakk om noen slik kompetanse. Bestemor var husmor, og kunne sitt husstell. Tviler på husmorskolen hadde tre språkfag på timeplanen.

 

Spørsmålet er hva sammenligningsgrunnlaget må være. Jeg vil mene at det er befolkningen i VGS-alder som helhet som teller i en slik diskusjon, dermed holder det ikke å se på gymnaset alene. Da må man ta hensyn til alle de som ikke tok mer skolegang enn folkeskolen. Hvorfor? Fordi førstepost omhandler unge som helhet, og skal det sammenlignes kan ikke 90% eller noe slikt (hvor mange som gikk gymnaset den gangen vites ikke) utelukkes. Jeg kan godt gå med på at endel kompetanse har gått ned siden det var få som tok slik iutdanning, men den totale kompetansen til landets 20-åringer (eksempelvis) har neppe gått ned, all den tid mange stoppet med folkeskolen den gangen, noe som ikke er lovlig i dag.

[Noxhaven]

 

 

Har det ført til at folk ikke klarer å tenke skikkelig og ikke klarer å måle ting opp mot hverandre og kun ser ting slik som de ønsker å se dem?

 

Mulig, men om man bruker det som du tar opp her i dette utdraget opp mot trådens hoved spørsmål; 

Hvordan måler mann i så fall hvor voksen eller hvor barnslig en person er?

 

Hvordan unngår mann å gå i fella hvor man bare anser folk som er uenig med eget syn som barnslige, og folk som er enig med eget syn som voksne?

Uten å etablere det så blir "voksenheten" til folk for deg, kun slik du ønsker å kategorisere dem. Man polariserer i så fall for å forenkle eget livssyn i stede for å ta opp hva som er de konkrete feilene med gitt oppførsel/tankemåte.

 

Hva er den aller mest voksne oppførselen/tanke måten, og hva er den mest barnslige?

Eller hva er kriteriene som avgjør "voksenheten" til vedkommende?

 

Og om man kommer seg frem til en enighet om kriteriene som er avgjørende for hva vi kan anse som voksen oppførsel, eller barnslig oppførsel, er i så fall disse kriteriene konstante? Eller er de i en kontinuerlig foranderlig tilstand, der de er betinget relativt til gitt samfunn, region, kultur og miljø?

[zeebra]

Rimelig splittet avstemning her...

 

La oss for teoriens skyld anta at menneskers reduserte konsentrasjonsevne, kortere oppmerksomhetevne er et faktum og resultat av at folk "smelter" vekk hjernen ved konstant bruk av mobiler og lar datamaskiner tenke for de. Vil det isåfall gjøre folk barnsligere? At folk ikke evner å se ting overordnet, vurdere ting med konsentrasjon og vie oppmerksomhet over lengre tid..

 

Hvis det isåfall er sant, hvilke konsekvenser vil det ha for samfunnet? Splitt og hersk vil da være enklere? Noe som kan føre til økt polarisering? Folk orker ikke å konsentrere seg og se sammenhenger, oppmersomhetsevnen er omtrent 2-3 minutt heller enn 2-3 timer eller 2-3 dager eller 2-3 måneder eller 2-3 år eller 2-3 tiår. Da er det vel enklere å bare velge seg en side, uten at det er gjennomtenkt, og beskytte den side og kjempe mot den andre? Et slags skyttergravssamfunn hvor to polariserte ideer kjemper mot hverandre, heller enn at mange ideer vurderes på en saklig måte og blir vurderte separat fra skyttergravslojaliteten?

 

Kan det være slik? Rent teoretisk. Og om ting er slik, hva slags konsekvenser vil det ha for samfunnet fremover?

[Larzen_91]

Kan det være teoretisk mulig at du har rett? Joda, selvfølgelig. Har du faktisk korrekt? Mulig, hvis du kan vise til faktiske sammenhenger der du til nå synser.

[Kikert]

La oss for teoriens skyld anta at menneskers reduserte konsentrasjonsevne, kortere oppmerksomhetevne er et faktum og resultat av at folk "smelter" vekk hjernen ved konstant bruk av mobiler og lar datamaskiner tenke for de. Vil det isåfall gjøre folk barnsligere? At folk ikke evner å se ting overordnet, vurdere ting med konsentrasjon og vie oppmerksomhet over lengre tid..

 

I samfunn som vårt med datamaskiner der vi har masse forskjellige ting vi gjør samtidig så har vi kortere oppmerksomhetsevne og dårligere hukommelse. Det er bevist gjennom forskning at bruk av Internett og multitaskingen vår "ødelegger" visse ting.

 

At vi er barnslige ligger nok mye i at ansvar og levesett er forandret. Vi har barnslig underholdning og det påvirker oss. Det har blitt en trend at vi ikke er voksne før langt over 20 år mens for en stund siden så var man voksen ved 16 års alderen (etter konfirmasjon). Dra sørover der de har et annet levesett og kultur så ser man store forskjeller i forhold til tingene du tar opp.

 

Men det er selvfølgelig unntak i forhold til konsentrasjon og hukommelse. Vi konsentrerer oss på jobb og forskningen går videre. Vi har fortsatt skarpe sinn og det er fler folk som kommer inn i "riktig miljø" nå enn før. En supersmart fyr kunne være låst fast til bondegården før i tiden, men nå så kan de fleste velge å følge sine egne ønsker.

 

Et problem er tapt kunnskap og "der og da kunnskap",en del  ting som ligger tilgjengelig på Internett huskes ikke rett og slett fordi det ikke er noen vits å huske det.

 

Påstsandene dine stemmer, men det hemmer ikke samfunnet på noen måte, tvert imot så tror jeg det er veldig positivt. Jeg har hvertfall opplevd barnslighet som positivt fordi det skaper glede og å være glad gjør ofte at man fungerer bedre. "Et barnlig sinn" er en ting og jeg har aldri hørt det bli brukt i negativ sammenheng før

[zeebra]

Joda. Men barn har en tendens til å la seg styre av følelser, de polariserer naturlig, trekker ulogiske slutninger, skylder på andre, ser ikke ting helhetlig, mangler evne til rasjonell logisk tenkning som ikke overstyres av følelser og egoet og slike ting.

 

Kan ikke det føre til et samfunn med økt polarisering hvis folk blir barnsligere?

 

Et samfunn hvor logisk rasjonalitet forsvinner? Hvor folk ikke ser mønstre over tid? Og hvor folket er naive og lar seg utnytte?

[Kakofoni]

Jeg tror unge folk i dag er voksnere enn aldri før. De er også mer ansvarsfulle og tenker på fremtiden sin. Så jeg tror det er fullstendig bak-frem, og kjenner meg ikke igjen i disse observasjonene som trådstarter kommer med. Vi må gå ut fra at de "yngste" voksne representerer samfunnstendensen, men jeg har ikke vært i stand til å se om f.eks. femtiåringer blir stadig barnsligere.

Endret 29. oktober 2016 av Kakofoni

[zeebra]

Kan det være teoretisk mulig at du har rett? Joda, selvfølgelig. Har du faktisk korrekt? Mulig, hvis du kan vise til faktiske sammenhenger der du til nå synser.

 

Basert på enorme mengder observasjon i forhold til det jeg snakker om konsentrasjonsevne og manglende evne til å vie oppmerksomhet over tid. Det jeg liker å kalle destruksjon av langtidsminnet.

 

Jeg bruker ikke selv telefon på samme måte som andre. Jeg bruker den minimalt og når det er nødvendig. Jeg gidder ikke å stadig sjekke den, bruke masse tid på den og drive masse unødvendig fjas på den. Jeg har dog observert en del mennesker hvor telefonen nesten fungerer som en avhengighet som man kan sammenlikne med "crack-cocaine". Hvor de stadig ser på telefonen, gjør de samme bevegelsene på telefonen stadig vekk, uten at det er rettferdiggjort i behov eller aktivitet, at de holder på med masse unødvendig fjas som har erstattet mer normale realitetsaktiviter. Nesten til et nivå der det har blitt en slags automatisk vane hvor de drar opp telefonen, gjør samme bevegelse og legger den fra seg, for så å repetere det samme på en robotisk måte om og om igjen uten formål eller mening.

 

Hvis de er så opptatt av telefonen og så mye oppmerksomhet er rettet mot telefonen og den digitale verden, så fratar vel det folk oppmerksomhet fra den virkelige verden, eller hva? Da mener jeg verden rundt seg. Hvis man er avhengig av å holde på med en telefonprosedyre hele tiden vil vel det svekke evnen til å ressonere og oppføre seg i verden utenfor? Hadde man sett slik oppførsel for ti år siden uten å vite hva det er ville nok folk flest ha blitt sjokkert av oppførselen, en oppførsel som idag er "normal".

 

Jeg bor stort sett i store byer og når jeg oppserverer folk som er rundt i byen virker det som de ikke får med seg verden rundt. De sitter hele tiden å fikler med telefonen og følger med på den, nesten litt som en zombie. Når de er ute å reiser, bruker de ikke øynene for å observere ting rundt seg, men går rundt og tar bilder av helt alminnelige ting og mister de unike sanseinntrykkene de kunne hatt som kun sanselig observasjon muliggjør. Altså, folk som reiser en plass, men ikke får med seg det de "ser" fordi de ikke ser, men kun bruker tiden på å ta bilder av det de går glipp av å se.

 

Slike ting. Jeg vil tro en slik oppførsel påvirker folks evne til å oppfatte virkeligheten og overdriver den oppfattede betyningen av den digital verden til et slikt nivå at det minner om oppførselen til folk som er avhengige av crack-cocaine.

 

Når de ikke klarer å sitte i ro, og ikke klarer å nyte det "stille livet" eller kun forholde seg til sine egne tanker, og hele tiden må gjøre et eller annet. Jeg snakker om folk som hele tiden må "spille" på mobilen for å underholde seg selv, istedenfor å bare nyte stillheten, inaktiviteten og/eller sine egne tanker. Reduserer ikke det folks evne til å konsentrere seg i den virkelige verden? Er ikke det destruktivt for evnen til å holde oppmerksomheten oppe over tid (uten å la seg distrahere av ting, f.eks mobilen), og fører ikke det til en situasjon der deler av den mentale utviklingen skades?

[zeebra]

Jeg tror unge folk i dag er voksnere enn aldri før. De er også mer ansvarsfulle og tenker på fremtiden sin. Så jeg tror det er fullstendig bak-frem, og kjenner meg ikke igjen i disse observasjonene som trådstarter kommer med. Vi må gå ut fra at de "yngste" voksne representerer samfunnstendensen, men jeg har ikke vært i stand til å se om f.eks. femtiåringer blir stadig barnsligere.

 

Jeg er uenig i det. Før i tiden var ting langt mer seriøst, konsekvensene også. Ikke at det kun er en negativ ting, men jeg pleier å si at 50 er det nye 40, 40 det nye 30 og 30 det nye 20 osv. Ikke bare er folk barnsligere (om/nødvendigvis), men de holder seg også yngre.

 

Jeg vil tørre å påstå at unge folk før i tiden var mer ansvarsfulle enn de er idag. Før i tiden var det mange som flyttet hjemmefra og fikk seg jobb når de var 15 år gamle. Idag er det vanlig i Italia og noen andre land å bo hjemme hos foreldrene til man er 30 år gammel. Det er en del unge som tar ting svært seriøst og har et enormt press på seg, men jeg vil si at generelt sett så er unge idag mer avslappet i forhold til fremtiden, mer "tilfeldige" i sine holdninger og tar ting mer som det kommer.

 

Det er nok helt sikkert et resultat av at det er mye enklere å være ung idag enn tidligere og at samfunnet fungerer på en mer konsekvent og forutsigbar måte.

 

Iallefall vurderer jeg det slik.

[Kablam]

 

 

 

Når de ikke klarer å sitte i ro, og ikke klarer å nyte det "stille livet" eller kun forholde seg til sine egne tanker, og hele tiden må gjøre et eller annet. Jeg snakker om folk som hele tiden må "spille" på mobilen for å underholde seg selv, istedenfor å bare nyte stillheten, inaktiviteten og/eller sine egne tanker. Reduserer ikke det folks evne til å konsentrere seg i den virkelige verden? Er ikke det destruktivt for evnen til å holde oppmerksomheten oppe over tid (uten å la seg distrahere av ting, f.eks mobilen), og fører ikke det til en situasjon der deler av den mentale utviklingen skades?

 

 

Det høres mye sunnere ut å drive med små oppgaver på mobilen, altså bli utfordret av noe eksternt, enn å sitte å være mentalt inaktiv. De fleste sitter jo i egne tanker mens de driver på med mobilen også. De færreste tenker vel kun på den. 

 

 

Men, har jeg forstått det rett:

-Du mener det har oppstått en "digital verden" som ikke er den samme som den "ekte verden".

-Og at du liksom befinner deg mer i den "ekte verden" fordi du ikke bruker telefon ofte, men andre folk befinner seg mer i den "digitale verden", der hjernene deres smelter.

Interessant.... Kult for deg.

[Kablam]

Jeg vil tørre å påstå at unge folk før i tiden var mer ansvarsfulle enn de er idag. Før i tiden var det mange som flyttet hjemmefra og fikk seg jobb når de var 15 år gamle.

 

 

 

Det å flytte hjemmefra som 15-åring og få en eller annen meningsløs repetitiv jobb er da ikke nødendigvis "voksent". Det er ikke sikkert de hadde lyst heller, men var presset til å skaffe penger. Eller for dumme og lite konsentrerte til å fullføre skolen.

 

Det å tenke på fremtiden ved å ta en utdannelse og gjøre noe man trives med, er derimot voksent. Langt flere tar utdannelse i dag enn for 50 år siden.

 

[Skatteflyktning]

Langt flere tar utdannelse i dag enn for 50 år siden.

 

Ja, men mange av de som "tar utdannelse" tar ikke noen voksne valg av den grunn.

 

Mye av "utdannelsen" som tas idag er fullstendig bortkastede ressurser.

[0004]

Selv syntes jeg det er motsatt, stadig flere godt voksne som oppfører seg og resonerer som en 12-åring, om man ser på enkelte steder på facebook og i kommentarer på nettaviser er det veldig mange godt voksne oppføre seg som barn.

 

Når man snakker om "stadig flere", så må man ta i betraktning den stadig økende informasjonen om alt mulig vi mottar.

 

Og når du leser kommentarer på facebook og nettaviser, er det sannsynligvis om temaer som er diskutert gang på gang, år etter år og hvor ting fortsetter som før. Så er det din oppfatning -  avgjort i størst grad av eksterne faktorer, påvirkninger og subjektive antakelser - av deres sluttmeninger som avgjør, uavhengig av om de er faktuelle eller ikke. Hvorfor skal man hver eneste gang man vil påminne om noe, poengtere noe, skrive en avhandling i et kort kommentarfelt, hver eneste dag for å holde det vedlike? 

 

Etter min oppfatning vil jeg si du begår samme feil. Jeg ser ingen argumenter eller resonnering fra din side, jeg ser bare overfladiske og subjektive observasjoner uten noe substans annet enn at du mener det, men til forskjell under et tema som ikke er diskutert mye tidligere.

 

EDIT: Jeg kan hive ut noe, når jeg først er her. Hva vil det si å være voksen? Hva er en voksen og hva er et barn? Det er jo kun begreper vi bruker for å beskrive noe i virkeligheten, men hva beskriver det? 

 

Jeg vil si at når du sier "barn", så tenker jeg på et lite, naivt menneske som elsker alt og synes alt er en lek. Når du sier "voksen", så tenker jeg på lederskap og ansvar. Og det er vel egentlig det som skiller. Tar du ansvar for ditt eget liv i den grad du kan forsørge deg selv eller generelt sett overleve, da er du voksen. Men, vi er kun mennesker, uavhengig av alder og kjønn. Alder og kjønn har med premisser å gjøre. Hovedmålet er å overleve, uansett hva, hvor, når, hvordan. Uansett situasjon. Vi kun levende vesener på lik linje med alt annet som lever. Om det så er eukaryote eller prokaryote organismer. Om vi er 1 år eller 100 år. Verdien av våres liv er verken mer eller mindre verdt enn et hvilket som helst annet levende vesen, men hovedmålet for alle er å overleve. 

 

De som ikke er i stand til å ta ansvar for sitt eget liv kan kanskje sies å ikke være voksne, selv om de politisk og sosialt sett er voksne og myndige.

Endret 29. oktober 2016 av 0004

[Kablam]

 

Langt flere tar utdannelse i dag enn for 50 år siden.

 

Ja, men mange av de som "tar utdannelse" tar ikke noen voksne valg av den grunn.

 

Mye av "utdannelsen" som tas idag er fullstendig bortkastede ressurser.

 

 

Uenig. Jeg kjenner ingen som har angret på at de fullførte videregående og tok en utdannelse, fremfor å flytte hjemmefra som 15-åring for å jobbe og bli stuck innen det ene feltet. Som sannsynligvis er litt hjernedødt siden en 15-åring fikk jobben...

 

Jeg mener det er et veldig langsiktig og voksent valg å fullføre videregående og ta utdannelse. Også om man har lyst til å flytte fra Norge og studere eller jobbe i utlandet. Kommer ikke så langt med "jeg har ingen utdannelse og flyttet hjemmefra som 15-åring" om man har litt akademiske planer.

 

(Lurer også på om de som mener at mye av utdannelse er bortkastet, har tatt en selv...?)

[Larzen_91]

Tja, hva menes med utdannelse? Selv tok jeg yrkesfag og har derfor vært yrkesaktiv siden jeg fylte 18 hvis man teller med læretiden. Inntrykket jeg hadde i 10. klasse var at mange av de som søkte allmennfag gjorde det fordi de ikke visste hva de skulle gjøre. Og de aller fleste jeg gikk på skole med søkte allmennfag. Og selv så valgte jeg et fag med stor bredde og mulighet for videreutdanning men som samtidig er utfordrende. Så det er da mulig å være "ferdigutdannet" i et meningsfullt og utfordrende fag uten at man er langt ute i 20-åra.

 

For all del, jeg har ikke noe imot akademisk høyere utdannelse. Det er fint at man har mange kompetente folk til å tegne og tenke, men man trenger flere av de som kan utføre.

[zeebra]

 

Jeg vil tørre å påstå at unge folk før i tiden var mer ansvarsfulle enn de er idag. Før i tiden var det mange som flyttet hjemmefra og fikk seg jobb når de var 15 år gamle.

 

 

 

Det å flytte hjemmefra som 15-åring og få en eller annen meningsløs repetitiv jobb er da ikke nødendigvis "voksent". Det er ikke sikkert de hadde lyst heller, men var presset til å skaffe penger. Eller for dumme og lite konsentrerte til å fullføre skolen.

 

Det å tenke på fremtiden ved å ta en utdannelse og gjøre noe man trives med, er derimot voksent. Langt flere tar utdannelse i dag enn for 50 år siden.

 

 

 

Joda, men poenget var et annet. At folk ble tvunget til å bli voksne mye tidligere enn idag.

 

Når jeg snakker om voksne som oppfører seg som barn mener jeg ikke det du insinuerer, jeg snakker om oppførsel, mentalitet og slike ting.

[zeebra]

 

Langt flere tar utdannelse i dag enn for 50 år siden.

 

Ja, men mange av de som "tar utdannelse" tar ikke noen voksne valg av den grunn.

 

Mye av "utdannelsen" som tas idag er fullstendig bortkastede ressurser.

 

 

Du mener som i Italia, hvor store deler av landet har masterutdannelse men ikke får jobb fordi utdanningen ikke er relevant? Folk som har master i sosiologi i et land med skrikende behov for ingenører.

 

Slik f.eks?

[0004]

Barn(Få leveår) = Lite erfaring med overlevelse. Voksen(Flere leveår) = Mer erfaring med overlevelse.

 

Og så er det ikke slik at den med mest erfaring er mest voksen og på toppen av næringskjeden. 

 

Premisser.. Alder, kjønn, gener, miljø. Det er alt i ett. Alt avgjør. Dermed kan man si at den som er i best stand til å ta ansvar, uavhengig av situasjon, er mest "voksen", har størst sjanse til å overleve.

 

Så nok en gang, survival of the fittest. Vi, som bor her i nord- og vesteuropa, og som er opphavet til alle verdens mest suksessfulle nasjoner er de beste og de mest "voksne", om du vil. Derfor er det ikke et tema om en av oss må på NAV for å overleve, fordi vi generelt sett er så sterke at vi i utgangspunktet er i stand til å legge et slikt system. 

 

Det er kontroversiellt, men sant. Og da vil jeg spørre; er du voksen eller barn?

Endret 29. oktober 2016 av 0004

[Kakofoni]

Jeg er uenig i det. Før i tiden var ting langt mer seriøst, konsekvensene også. Ikke at det kun er en negativ ting, men jeg pleier å si at 50 er det nye 40, 40 det nye 30 og 30 det nye 20 osv. Ikke bare er folk barnsligere (om/nødvendigvis), men de holder seg også yngre.

Dette er jo fordi de spiser sunnere, drikker og røyker mindre, tar høyere utdannelse og får barn senere.

 

Jeg vil tørre å påstå at unge folk før i tiden var mer ansvarsfulle enn de er idag. Før i tiden var det mange som flyttet hjemmefra og fikk seg jobb når de var 15 år gamle. Idag er det vanlig i Italia og noen andre land å bo hjemme hos foreldrene til man er 30 år gammel. Det er en del unge som tar ting svært seriøst og har et enormt press på seg, men jeg vil si at generelt sett så er unge idag mer avslappet i forhold til fremtiden, mer "tilfeldige" i sine holdninger og tar ting mer som det kommer.

Det er ikke ansvarsfullt å flytte hjemmefra før videregående. At folk bor hjemme lenge enkelte steder i Europa er ikke noe grunnlag til å peke på en samfunnstendens. Mange ting kan spille inn på en slik statistikk, f.eks. utrygt boligmarked, høy arbeidsledighet, fattigdom, etc.

 

Det er nok helt sikkert et resultat av at det er mye enklere å være ung idag enn tidligere og at samfunnet fungerer på en mer konsekvent og forutsigbar måte.

Hva vil det si at det er "enklere"? Det er også langt mer komplisert å leve i verden i dag enn tidligere. At verden og relasjoner blir stadig mer digitale kan jo sies å være en negativ utvikling, men dette vil jeg si er mer krevende for hjernen, og vil bidra til at vi blir smartere. Vi blir flinkere til å balansere flere virkeligheter, flere selvbilder og arenaer på en måte som er massiv bare sett i forhold til bare tjue år siden. Det er i tillegg godt dokumentert at befolkningen blir stadig mer intelligent (Flynn-effekten). Unge i dag er mer intelligent enn eldre var på samme alder. Nå ser det riktignok ut til at denne utviklingen nærmer seg et visst tak, men det er inntil veldig nylig. Endret 29. oktober 2016 av Kakofoni

[knopflerbruce]

 

Langt flere tar utdannelse i dag enn for 50 år siden.

 

Ja, men mange av de som "tar utdannelse" tar ikke noen voksne valg av den grunn.

 

Mye av "utdannelsen" som tas idag er fullstendig bortkastede ressurser.

 

 

Vel, man kan gjerne argumentere for at vi ikke trenger ørtifjørten eksperter på Henrik Ibsen - men en ting  man IKKE kan ta fra disse som har skrevet sære masteroppgaver o.l. er at de har lagt ned stort arbeid i noe som ga en god karakter i selve fagfeltet. Den erfaringen er rimelig universiell, og langt fra bortkastet.