Kan styret i et boligsameie trenere mistillitsforslag til dem selv?

[vk]

Det er reist mistillitsforslag til styret og en lovlig anmodning om ekstraordinært sameiermøte er blitt overlevert styret sammen med saker som ønskes tatt opp (sak 1 - mistillitsforslag osv.). Styret svarer med at de trenger tid til å behandle dette og når de er klar så skal de kalle inn dette møtet.

 

Videre blir det sagt at møtet vil bli kalt inn "når styret selv finner det hensiktsmessig", og at det er styret som setter premisene for møtet som vil bli kalt inn.

 

Ut fra dette svaret så virker det at styret kan drøye møtet i ukevis/månedsvis fordi eierseksjonsloven kun tar stilling til forvarsel på maks 20 dager, men ikke når et slikt møte må bli kalt inn.

 

Kan dette stemme? Det er jo ikke styrets møte og spesielt siden møtet handler om mistillitsforslag blir de automatisk inhabile til å blande seg opp i når møtet blir kalt inn eller hvilke premiser som skal gjelde for dette møtet.

 

Hva er rettighetene til beboerne som har bedt om at styres kaller inn et møte på deres vegner? Hvor lenge kan styret vente med å innkalle til dette møtet?

 

[krikkert]

Det følger av eierseksjonsloven § 34 annet ledd at dersom styret forsømmer sin plikt til å innkalle til ekstraordinært sameiermøte skal tingretten innkalle til sameiermøte.

 

Kravet er at det ikke blir innkalt til sameiermøte. Hva som ligger i dette kravet vurderes konkret av tingretten. Det aksepteres noe forberedelsestid for styret, men bare så mye som saken etter sin natur trenger. Jeg vil anslå at dersom det går mer enn én måned etter at kravet er innlevert uten at styret har kommet med en innkalling eller en konkret tidsangivelse for når innkalling vil bli foretatt, vil dette anses som at det "ikke blir innkalt" til sameiermøte.

[vk]

Det følger av eierseksjonsloven § 34 annet ledd at dersom styret forsømmer sin plikt til å innkalle til ekstraordinært sameiermøte skal tingretten innkalle til sameiermøte.

 

Kravet er at det ikke blir innkalt til sameiermøte. Hva som ligger i dette kravet vurderes konkret av tingretten. Det aksepteres noe forberedelsestid for styret, men bare så mye som saken etter sin natur trenger. Jeg vil anslå at dersom det går mer enn én måned etter at kravet er innlevert uten at styret har kommet med en innkalling eller en konkret tidsangivelse for når innkalling vil bli foretatt, vil dette anses som at det "ikke blir innkalt" til sameiermøte.

 

Hjertelig takk! Loven virker litt svak her, spesielt når saken gjelder mistillitsforslag til styret. Det skulle vært klare frister og betingelser som forplikter styret til å respondere på en forutsigbar måte, men ... jeg skjønner at det er lite man kan gjøre med dette i dag.

 

Hvilken makt og myndighet har styret i slike situasjoner forresten? Har de f.eks stemmerett i saken om mistillitsforslaget mot dem selv eller andre saker som tas opp på et slikt møte som jo ikke er deres møte, ikke sant? Hva sier jussen om dette?

 

Jeg klarer ikke å finne noe relevant om styrets rolle og maktposisjon i forhold til møter som handler om mistillitsforslag m.m. Kan noen hjelpe?

[krikkert]

Styrets leder har møteplikt, øvrige styremedlemmer har møterett (esl § 33 annet ledd).

 

Forslag om mistillit er i realiteten et forslag om å tilbakekalle valget av ett eller flere styremedlemmer. Her gjelder de vanlige reglene om stemmerett på sameiermøtet, altså at alle sameiere har stemmerett (esl § 37 tredje ledd). Styremedlemmer som er sameiere har altså i utgangspunktet stemmerett. Det gjelder unntak fra stemmeretten der sameiermøtet skal vurdere om vedkommende sameier er erstatningsansvarlig overfor sameiet, men dette unntaket gjelder ikke mistillitsforslag generelt.

 

Styret har i praksis ofte stor innflytelse på et sameiermøte gjennom at styret setter agenda, velger tidspunkt, og gjennom at styrelederen er møteleder for sameiermøtet. Sameiermøtet bør velge en annen møteleder i saker om mistillitsforslag.

[vk]

Styrets leder har møteplikt, øvrige styremedlemmer har møterett (esl § 33 annet ledd).

 

Forslag om mistillit er i realiteten et forslag om å tilbakekalle valget av ett eller flere styremedlemmer. Her gjelder de vanlige reglene om stemmerett på sameiermøtet, altså at alle sameiere har stemmerett (esl § 37 tredje ledd). Styremedlemmer som er sameiere har altså i utgangspunktet stemmerett. Det gjelder unntak fra stemmeretten der sameiermøtet skal vurdere om vedkommende sameier er erstatningsansvarlig overfor sameiet, men dette unntaket gjelder ikke mistillitsforslag generelt.

 

Styret har i praksis ofte stor innflytelse på et sameiermøte gjennom at styret setter agenda, velger tidspunkt, og gjennom at styrelederen er møteleder for sameiermøtet. Sameiermøtet bør velge en annen møteleder i saker om mistillitsforslag.

 

Veldig nyttig informasjon. Tusen takk!

 

Hvis det blir reist tvil om mulig erstatningsansvar men ikke initiert noen sak på dette ennå, vil da styremedlemmer fortsatt kunne stemme? Hva hvis de har gjort noen formelle feil, f.eks i forhold til bestemmelser i sameiets vedtekter? Kan de fortsatt stemme da?

[krikkert]

Saken må direkte gjelde ansvar. For at et mistillitsforslag skal være en slik sak må mistilliten være begrunnet i at styret har grovt brutt med klare plikter som har påført sameierne et økonomisk tap.

 

I praksis er det ofte møteleder som avgjør om saken er av en slik art at noen ikke kan stemme, og i så fall hvem som ikke kan stemme. I tvilstilfeller kan det åpnes for at sameiermøtet stemmer særskilt over spørsmålet.

[vk]

Saken må direkte gjelde ansvar. For at et mistillitsforslag skal være en slik sak må mistilliten være begrunnet i at styret har grovt brutt med klare plikter som har påført sameierne et økonomisk tap.

 

I praksis er det ofte møteleder som avgjør om saken er av en slik art at noen ikke kan stemme, og i så fall hvem som ikke kan stemme. I tvilstilfeller kan det åpnes for at sameiermøtet stemmer særskilt over spørsmålet.

Loud and clear. Mange takk!

 

Jeg må ærlig innrømme at jeg er forbauset overfor hvor sterkt et styre i et boligsameie står og hvor begrensede er beboernes rettigheter (som har valgt dette styrer i god tro)... Problemet ofte er at ingen gidder å sitte i styret selv, og at man ganske lettvint stemmer på folk som melder seg til vervet. Heldigvis går det som regel bra, og folk er vanligvis skikkelige og samarbeider godt med beboerne. Men når en sjelden gang styret ikke klarer å se sine egne feil og begrensninger, og attpåtil opptrer som bedrevitende selvskrytere, da er mareritet i gang! Man lærer noe hele livet... Hjertelig takk for hjelpen og din tid!

[vk]

 

Styrets leder har møteplikt, øvrige styremedlemmer har møterett (esl § 33 annet ledd).

 

Forslag om mistillit er i realiteten et forslag om å tilbakekalle valget av ett eller flere styremedlemmer. Her gjelder de vanlige reglene om stemmerett på sameiermøtet, altså at alle sameiere har stemmerett (esl § 37 tredje ledd). Styremedlemmer som er sameiere har altså i utgangspunktet stemmerett. Det gjelder unntak fra stemmeretten der sameiermøtet skal vurdere om vedkommende sameier er erstatningsansvarlig overfor sameiet, men dette unntaket gjelder ikke mistillitsforslag generelt.

 

Styret har i praksis ofte stor innflytelse på et sameiermøte gjennom at styret setter agenda, velger tidspunkt, og gjennom at styrelederen er møteleder for sameiermøtet. Sameiermøtet bør velge en annen møteleder i saker om mistillitsforslag.

 

Veldig nyttig informasjon. Tusen takk!

 

Hvis det blir reist tvil om mulig erstatningsansvar men ikke initiert noen sak på dette ennå, vil da styremedlemmer fortsatt kunne stemme? Hva hvis de har gjort noen formelle feil, f.eks i forhold til bestemmelser i sameiets vedtekter? Kan de fortsatt stemme da?

 

 

Jeg lurer litt på hvorvidt esl § 42.Ugildhet fratar styremedlemmer stemmeretten mht mistillitsforslag til styret?

Loven sier jo at:

"Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som medlemmet selv eller nærstående har en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse i. Det samme gjelder for forretningsføreren."

 

Det er opplagt at styremedlemmene har "framtredende personlig eller økonomisk særinteresse" i forhold til et mistillitsforslag.

[henrikwl]

Det er opplagt at styremedlemmene har "framtredende personlig eller økonomisk særinteresse" i forhold til et mistillitsforslag.

 

 

Jeg er ikke jurist, men dette er da på ingen måte opplagt. "Framtredende personlig eller økonomisk særinteresse" gjelder vel saker hvor styremedlemmet enten får personlig særbehandling (eneste i blokka som får tillatelse til å utvide terrassen) eller får en særskilt stor økonomisk gevinst (eneste i blokka som får spesiell bekjentrabatt på baderomsrenoveringen).

 

Et mistillitsforslag som går på generell inkompetanse og/eller dårlige avgjørelser har ikke styremedlemmer "framtredende personlig eller økonomisk særinteresse" i.

[vk]

 

Det er opplagt at styremedlemmene har "framtredende personlig eller økonomisk særinteresse" i forhold til et mistillitsforslag.

 

 

Jeg er ikke jurist, men dette er da på ingen måte opplagt. "Framtredende personlig eller økonomisk særinteresse" gjelder vel saker hvor styremedlemmet enten får personlig særbehandling (eneste i blokka som får tillatelse til å utvide terrassen) eller får en særskilt stor økonomisk gevinst (eneste i blokka som får spesiell bekjentrabatt på baderomsrenoveringen).

 

Et mistillitsforslag som går på generell inkompetanse og/eller dårlige avgjørelser har ikke styremedlemmer "framtredende personlig eller økonomisk særinteresse" i.

 

 

Kanskje ikke direkte opplagt, men f.eks er styrehonoraret en konkret økonomisk interesse, samt at tap av styremedlemskapet medfører tap av anseelse og maktposisjon i sameiet og dessuten er et personlig nederlag og knyttet til tap av prestisje, Eller kanskje slike ting ikke betyr noe?

[krikkert]

Eierseksjonsloven § 42 gjelder styrets saksbehandling av egne saker. Bestemmelsen gjelder bare styremøter, ikke årsmøtet. For årsmøtet gjelder eierseksjonsloven § 37 tredje ledd, og denne er mindre streng.

[vk]

Eierseksjonsloven § 42 gjelder styrets saksbehandling av egne saker. Bestemmelsen gjelder bare styremøter, ikke årsmøtet. For årsmøtet gjelder eierseksjonsloven § 37 tredje ledd, og denne er mindre streng.

 

Oppklarende (som vanlig) Takk!

[krikkert]

Forskjellen skyldes at når man sitter i styret opptrer man på vegne av andre enn seg selv, mens på årsmøtet representerer man bare seg selv.

[vk]

Forskjellen skyldes at når man sitter i styret opptrer man på vegne av andre enn seg selv, mens på årsmøtet representerer man bare seg selv.

Beklager hvis jeg er litt treg nå, men kan du forklare litt er du snill? Jeg skjønte ikke helt denne her.

 

Vi snakker altså om et sameiermøte hvor styret opptrer som et styre. Saken som behandles gjelder mistillit til deres jobb som styre. Likevel sier du at de representerer bare seg selv. Betyr det at de ikke representerer deres styrejobb på vegne av alle andre som er under behandling? How come?

[krikkert]

Som styremedlem er man valgt av årsmøtet til å representere årsmøtets interesser. Derfor har man strenge regler for habilitet i styresaker, for å sikre at årsmøtets interesser ikke kommer i konflikt med personlige interesser.

 

Som sameier, derimot, er man ikke valgt av noen. Man representerer kun sine egne interesser.

 

Når en sameier deltar på årsmøtet har han rett til å fremme sine interesser (selv om man er i mindretall), men som styremedlem har man plikt til å følge flertallets vedtak.

 

Derfor er det også en forskjell. Man kan ikke ta fra en sameier rett til å hevde sine interesser fordi han er styremedlem, med mindre det er snakk om at vedkommende havner i ansvar overfor de andre sameierne. Det er en terskel loven stiller opp for å balansere sameierinteresser mot hverandre.

 

Mistillit kommer i mange former, derfor kan man ikke si at mistillit alene er nok. Sameiermøtet kan kaste et styremedlem fordi styremedlemmet røyker og kalle det mistillit. Samtidig kan sameiermøtet kaste et styre fordi styret har underslått sameiernes penger og brukt dem på heroin og horer. Begge disse tingene faller under det vide begrepet mistillit, men det er kun én av dem hvor mistilliten er så alvorlig at loven sier at vedkommende ikke får delta i avstemningen.

[vk]

Takk!