Er det fritt frem for religiøse skoler?

[IHaveADream]

Hei,

 

Det er en ting jeg har tenkt litt på den siste tiden, som bekymrer meg, og jeg vet ikke om jeg har avdekket det "fulle" regleverket for å vurdere situasjonen.

 

Kort oppsummert:

Jeg har blitt fortalt at det er en religiøs skole som skal starte opp i nærheten av hvor jeg bor, som kommer til å være et slags "etter skoletid-tilbud" for deltagerne, med mulighet for overnatting/fast bosted, men innholdet i opplæringen er altså av religiøs karkater. Det er et leid lokale som skal benyttes til dette, og deltagerne vil måtte betale avgifter, og lærerne vil bli lønnet.

 

Jeg har forstått det slik at i utg.pkt. kan man jo gjøre hva man vi med sin fritid, herunder opprette skoler/fritidstilbud, inkludert "boardingskoler", og deltagerne er fri til å delta på slike tilbud/bo i slike "Institusjoner", jf. organisasjonsfriheten, religionsfriheten og ytringsfriheten.

Men er det virkelig slik at derson en slik ordning ikke erstatter alminnelig norsk skolegang, og denne skolen registrer seg som et selskap/organisasjon og betaler sin skatter og avgifter, så har ikke myndighetene noen form for mulighet til å kontrollere innholdet i dette tilbudet? Altså er det virkelig fritt frem for slike boardingskoler å starte opp, og formidle hva de selv ønsker av religiøst innhold, uten at de må fremlegge noe for myndighetene? I så fall, er ikke dette litt bekymringsverdig?

[Kikert]

Selvfølgelig har de lov til det. Bekymringsverdig at vi har et fritt land? Nei. Skal man "overvinne" religion så bruker man ikke samme strategi som de religiøse, forbud.

[Vox_populi]

Internatskoler, om det er det du mener, har vi jo hatt i alle år. Jeg har selv gått på en slik i to år, og den kunne absolutt anbefales – lærerikt på mer enn én måte. Slike må som minimum følge Statens opplegg for opplæring og propaganda for  rådende ideer, men i tillegg kan de legge vekt på egne oppfatninger om hva som er viktig å lære.

Men så vidt jeg forstår er dette et fritidstiltak, og da er saken en helt annen. Dette kan heller sammenlignes med frivillige foreninger (som AUF f.eks.) og deres tilbud: kurs, leiropphold o.l.. Selvfølgelig kan de drive med hva de vil utenfor skoletid – skulle bare mangle. 

[toth]

 

Men er det virkelig slik at derson en slik ordning ikke erstatter alminnelig norsk skolegang, og denne skolen registrer seg som et selskap/organisasjon og betaler sin skatter og avgifter, så har ikke myndighetene noen form for mulighet til å kontrollere innholdet i dette tilbudet? 

Alle kommunale, private, religiøse og hjemmeskoler må forholde seg til  de samme lovene om opplæringen, bl.a:

 

 

§ 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa

Grunnskoleopplæringa skal omfatte kristendom, religion, livssyn og etikk, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring. Ein del av undervisningstida etter § 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetalet gitt i forskrifter etter § 2-2 skal brukast.

Grunnskolen er delt i eit barnetrinn og eit ungdomstrinn. Barnetrinnet omfattar 1.-7. årstrinn og ungdomstrinnet omfattar 8.-10. årstrinn.

Departementet gir forskrifter om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa. Departementet gir forskrifter om aktivitetar som ikkje er opplæring i fag. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar og privatistar og om klage på vurderinga, om eksamen og om dokumentasjon.

Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med § 1-1 og forskrifter etter § 1-5.

Etter søknad frå kommunen kan departementet gi ein skole løyve til avvik frå første leddet og frå forskrifter om læreplanar dersom kravet til opplæringa samla ikkje blir mindre. Før slikt løyve blir gitt, må det liggje føre fråsegn frå samarbeidsutvalet.

 

Det er dog foreldrenes ansvar å tilse at barn får fullverdig utdanning:

 

 

 § 30.Innhaldet i foreldreansvaret. Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov. Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad (§§ 31-33 sier at man skal lytte til barnet før man tar avgjørelser som berører dem) (...)

 

Du kan lese mer her, selv om siden angår hjemmeundervisning er regelverket mye det samme:

http://www.nhuf.no/?q=nb/node/32

Endret 26. oktober 2016 av toth

[Bytex]

Vi har fri religion, så det er ingen skoler som er mindre lovlig å starte enn andre, uansett hvilken religion de forfekter i undervisningen.

[toffo]

Det er vel i utgangspunktet fritt frem å starte skole. Er det en grunnskole må de forholde seg til Grunnskoleloven som nevnt av toth. Forøvrig er det temmelig strenge regler for å få statsstøtte og for å bli godkjent av Lånekassen. Bl.a. har Steinerskolene måtte gjøre om på store deler av undervisningsopplegget for å beholde statsstøtten.

Dette gjelder også for evt. statsstøttede videregående skoler og folkehøgskoler.

 

Men hvis folk vil betale fullt ut kostnaden ved skoleplass ved skole som evt. ikke er godkjent for statsstøtte er det sikkert fritt frem. 

[krikkert]

 

Men er det virkelig slik at derson en slik ordning ikke erstatter alminnelig norsk skolegang, og denne skolen registrer seg som et selskap/organisasjon og betaler sin skatter og avgifter, så har ikke myndighetene noen form for mulighet til å kontrollere innholdet i dette tilbudet?

Alle kommunale, private, religiøse og hjemmeskoler må forholde seg til  de samme lovene om opplæringen, bl.a:

 

Nei, det må de ikke. Opplæringsloven gjelder kun for den offentlige skole, for friskoler som ikke får statstilskudd, og for privat hjemmeopplæring, jf. opplæringslova § 1-2. Friskoler med statstilskudd reguleres av privatskoleloven, og her er det gitt unntakshjemler (bl.a. skal man ha en "jevngod", ikke en identisk, læreplan).

 

Opplæringslova gjelder ikke for opplæringstilbud som ikke tar sikte på å fylle grunnskoleopplæringen, men er et supplement til denne. Opplæringslova gjelder ikke for søndagsskoler, og heller ikke for "etterskoletilbud" (med unntak av SFO i regi av en organisasjon loven gjelder for).

[toth]

 

 

Men er det virkelig slik at derson en slik ordning ikke erstatter alminnelig norsk skolegang, og denne skolen registrer seg som et selskap/organisasjon og betaler sin skatter og avgifter, så har ikke myndighetene noen form for mulighet til å kontrollere innholdet i dette tilbudet?

Alle kommunale, private, religiøse og hjemmeskoler må forholde seg til de samme lovene om opplæringen, bl.a:

Nei, det må de ikke. Opplæringsloven gjelder kun for den offentlige skole, for friskoler som ikke får statstilskudd, og for privat hjemmeopplæring, jf. opplæringslova § 1-2. Friskoler med statstilskudd reguleres av privatskoleloven, og her er det gitt unntakshjemler (bl.a. skal man ha en "jevngod", ikke en identisk, læreplan).

 

Opplæringslova gjelder ikke for opplæringstilbud som ikke tar sikte på å fylle grunnskoleopplæringen, men er et supplement til denne. Opplæringslova gjelder ikke for søndagsskoler, og heller ikke for "etterskoletilbud" (med unntak av SFO i regi av en organisasjon loven gjelder for).

Jeg var åpenbart for unøyaktig i svaret mitt, beklager det - hovedpoenget var at uansett hvor i Norge du får grunnskolen din, er det lovfestet at utdanningen skal være av tilsvarende kvalitet som den offentlige skole, stemmer ikke det?

 

OP var bekymret for at de ikke fikk tilstrekkelig opplæring, og at vi har null kontroll over ikke-offentlig utdanning, det var den oppfatningen jeg forsøkte å bestride.

[krikkert]

Tilsvarende, men ikke identisk. Slik det er presentert av TS fremstår uansett ikke dette som et grunnskoletilbud.