Har vi en plikt til å hjelpe mennesker i nød? Hvorfor?

[UaktuellPerson]

Jeg syns at man skal kunne bestemme selv om man vil hjelpe eller ikke. Man kan uansett ikke hjelpe alle andre her i verden, men man kan evt. velge å hjelpe de i nærheten hvis man ønsker.

Mange mennesker har nok med seg selv her i verden.

Jeg personlig er 99% atheist, og jeg gir aldri penger til tlf selgere fra hjelpeorganisasjoner, børse bærere e.l, men jeg gir alltid vekk panten til Røde Kors. Jeg gir aldri penger til tiggere, men jeg kjøper kanskje noe mat til dem.

Endret 16. juni 2018 av UaktuellPerson

[bruker-486860]

En gruppe barn og ungdommer er akkurat nå innesperret i en grotte i Thailand etter at de ble overrasket av regn og utgangen ble fylt med vann. Rundt 1000 mennesker deltar i en desperat kamp mot klokken for å redde ungene. Hvorfor gjør de det? Føler de en plikt til å hjelpe? Er det loven som krever det? Eller er det rett og slett fordi de vil at ungene skal leve. De tenker på redselen og lidelsene ungene går gjennom etter hvert som luftlommene i grotten fylles med vann, eller oksygenet tar slutt. På fjerde dagen har nok alle lamper sluknet, alt er stupende mørkt. Alt håp er egentlig ute, men folk og mannskaper gjør alt de kan for om mulig å oppleve et mirakel.

 

Det er i alle fall helt sikkert at det ikke er pliktfølelse som driver dem.

[_Jaden_]

Jeg tror svaret ligger i at det er noe svært dypt i oss som vet det er riktig, på flere måter vi ikke er bevisst over. F.eks vi forstår ikke så mye om hvorfor vi har den moralen eller samvittigheten vi har.

 

Noen gang lurt på hvorfor det føles så godt å gi til andre? Selv anonymt uten å få noe som helst tilbake? Selv uten å se noen reaksjon til mottakeren? Logisk sett gir dette nesten ikke noe mening.

 

Jeg tror årsaken ligger i at det er egentlig ikke noe forskjell på å gi til noen andre og gi til seg selv. Dette er mer tydelig med venner og familie. Når man gir bort noe, virker det, som en naturlov, at du får mer tilbake igjen i fremtiden.

Dette blir puttet på spissen når man hjelper de i nød eller de lavere i samfunnet, fordi 'tilbakebetalingen' er vanskelig å se for seg. Jeg tror i disse tilfellene at det samme prinsippet blir eskalert til et mye større nivå som dekker hele samfunnet.

Vi hjelper andre av en grunn og det føles alltid som det rette å gjøre. Det er en grunn til dette.

[ChiaroScuro]

Har vi en plikt til å hjelpe mennesker i nød? Mennesker uten den samme livskvaliteten og muligheter - sosiale som økonomiske? Mennesker i krigsherjede områder? Fattige barn i Afrika? Alkoholikeren nede på den lokale puben?

 

De fleste vil svare at ja, vi har en plikt til å hjelpe mennesker som har det verre enn oss.

 

Spørsmålet blir da; hvorfor? Hvordan kan man begrunne dette i filosofien og etikken?

 

Hvor langt strekker i så fall denne plikten seg; skal man hjelpe de i sin, familie, sitt lokalsamfunn, samme land, samme verdensdel, eller er denne plikten global?

 

Og hvor langt skal en strekke seg for å hjelpe? Hvor mye skal en selv ofre for andre?

Hvorfor forkludre en innlysende sak, ved å blande inn filosofi og etikk?

Jeg ville ha satt pris på litt bistand "in a moment of need" også.

 

Jeg vet at mine foreldre satte stor pris på Canadiere da vi kom dit,  som immigranter i 1951. For min del, som 4-åring, lærte jeg at mennesker vil helst være snille og ærlige med hverandre. 

Jeg tror ikke at innvandrer ungdom i Norge, lærer det samme.

 

Jeg vet at en pakistansk drosjesjåfør, i Oslo, satte pris på hvordan jeg snakket med ham. Han slo av taksameteret.

 

Vi har en menneskelig evne, og ønske, om å hjelpe og være hyggelige mot andre, ikke bare i nød, men i hverdagen. Det er jo det vi "forventer" av andre.

[Åsgårdsreia]

Vi har ingen juridisk plikt overhodet.

Jo.

https://lovdata.no/NL/lov/2005-05-20-28/§287

 

 

Om man har en moralsk plikt derimot kommer vel helt an på hva slags moral man følger.