Har vi en plikt til å hjelpe mennesker i nød? Hvorfor?

[Neibæk]

Restarter en litt gammel tråd her, da den ikke har kommet til noe endelig svar.

 

For å komme videre må en del ting defineres; hva mener man her egentlig med plikt? Og hvem har man en plikt til å hjelpe? Og hvem har denne plikten til å gi hjelp?

 

Dersom med plikt dette gjelder å hjelpe noen andre som er i nød eller har en svært vanskelig situasjon, så er det logisk å tenke seg at denne plikten i så fall måtte gjelde det å hjelpe alle andre i hele verden. Det er vanskelig å forvare at plikten bare skal gjelde for de som er i umiddelbar nærheten, som f.eks. ved en bilulykke. Det er mange andre som også er i stor nød uti verdenen, og i dag er det ingen praktiske hinder for å hjelpe disse ved å overføre penger til en hjelpeorganisasjon.

 

Hvor omfattende er plikten, dvs hvor mye hjelp kan man si at en person skal være pliktig til å gi? I tilfellet med bilulykken, så vil plikten trolig ikke ha noe kostnad annet en å ringe etter hjelp og etter beste evne hjelpe skadelidende. Men i andre tilfeller vil plikten påkreve at man gir et bidrag, og da går dette som regel på pengestøtte. 

 

Siden det til enhver tid finnes utallige mange mennesker som som er i nød, enten pga sult, kulde, krig eller mangel på helsehjelp og medisiner, så vil dette kreve store mengder hjelp og pengestøtte. Ergo man må gi fra seg alle sine penger.  Men i valget om å ha flott dyr bil, eller at et annet menneske dør pga det ikke har råd til en behandling, så vil det jo også være umoralsk å ikke selge bilen for å kunne hjelpe dette mennesket.

 

Dersom det virkelig finnes en moralsk plikt til å hjelpe enhver person i verden som er i nød, så følger det også at det er umoralsk å bruke penger på seg selv når andre er i nød. Egentlig burde vi derfor nøye oss med et skur for å overleve og gitt alt vi tjener til å hjelpe andre.

 

Hvem har plikt til å hjelpe? Det måtte i så fall bli alle. Dersom bare noen hadde denne plikten til å hjelpe, ville det kreve subjektive kriterier for hvem som har plikt til å hjelpe, og hvem som ikke har.

 

Med andre ord, dersom det finnes en plikt til å hjelpe, så ville det medføre at vi alle måtte ofre oss og bo ganske kummerlig for å kunne gi mest mulig penger og støtte til andre, både innland og utland. Jeg tror mange vil være enig at det må være en logisk brist her.

[IHS]

Har vi en plikt til å hjelpe mennesker i nød? Mennesker uten den samme livskvaliteten og muligheter - sosiale som økonomiske? Mennesker i krigsherjede områder? Fattige barn i Afrika? Alkoholikeren nede på den lokale puben?

 

De fleste vil svare at ja, vi har en plikt til å hjelpe mennesker som har det verre enn oss.

 

Spørsmålet blir da; hvorfor? Hvordan kan man begrunne dette i filosofien og etikken?

 

Hvor langt strekker i så fall denne plikten seg; skal man hjelpe de i sin, familie, sitt lokalsamfunn, samme land, samme verdensdel, eller er denne plikten global?

 

Og hvor langt skal en strekke seg for å hjelpe? Hvor mye skal en selv ofre for andre?

Du skal som Jesus Kristus gi ditt liv for verden, for du får det du gir. Hvis du ikke gir ditt liv, mister du ditt liv

[Neibæk]

 

Har vi en plikt til å hjelpe mennesker i nød? Mennesker uten den samme livskvaliteten og muligheter - sosiale som økonomiske? Mennesker i krigsherjede områder? Fattige barn i Afrika? Alkoholikeren nede på den lokale puben?

 

De fleste vil svare at ja, vi har en plikt til å hjelpe mennesker som har det verre enn oss.

 

Spørsmålet blir da; hvorfor? Hvordan kan man begrunne dette i filosofien og etikken?

 

Hvor langt strekker i så fall denne plikten seg; skal man hjelpe de i sin, familie, sitt lokalsamfunn, samme land, samme verdensdel, eller er denne plikten global?

 

Og hvor langt skal en strekke seg for å hjelpe? Hvor mye skal en selv ofre for andre?

Du skal som Jesus Kristus gi ditt liv for verden, for du får det du gir. Hvis du ikke gir ditt liv, mister du ditt liv

 

 

Forankring av moral til Bibelen, blir bare gyldig dersom man tror på Gud og det som forkynnes i Den hellige skrift. Men den tid er forbi, og vi forstå nå at menneskes opprinnelse er fra naturen, og ikke fra Gud.

 

Vi behøver en mer rasjonell og filosofisk begrunnelse for en eventuell "plikt til å hjelpe".

[Taurean]

Har vi en plikt til å hjelpe mennesker i nød? Mennesker uten den samme livskvaliteten og muligheter - sosiale som økonomiske? Mennesker i krigsherjede områder? Fattige barn i Afrika? Alkoholikeren nede på den lokale puben?

 

De fleste vil svare at ja, vi har en plikt til å hjelpe mennesker som har det verre enn oss.

 

Spørsmålet blir da; hvorfor? Hvordan kan man begrunne dette i filosofien og etikken?

 

Hvor langt strekker i så fall denne plikten seg; skal man hjelpe de i sin, familie, sitt lokalsamfunn, samme land, samme verdensdel, eller er denne plikten global?

 

Og hvor langt skal en strekke seg for å hjelpe? Hvor mye skal en selv ofre for andre?

Det enkle svaret blir at, selv om verden er stor og mangfoldig, så er vi alle oppstått av amøbene. Hvis vi noen gang skal komme oss videre og fremover som menneskehet, så -må- vi samarbeide. Et lag er bare så sterkt som det svakeste leddet, dette gjelder også i verdenssamfunnet.

 

Men det som er vanskelig, er å definére -hvordan- man skal hjelpe mennesker i nød. Først må man forstå situasjonen, årsakssammenhengen. For å ta et par eksempler fra ditt innlegg:

 

 

- Fattige barn i Afrika: Det er jo blitt beskrevet gang på gang at jo mer penger vi sender dit, jo verre blir problemene, fordi samfunnet der er korrupt. Kanskje en bitteliten brøkdel kommer frem dit det skal, og da skaper det mer misunnelse og bråk. Derfor er, som jeg ser det, den eneste langsiktig bærekraftige løsningen å gå inn med militærmakt, ta inn lokalt valgte mennesker, lære dem opp i demokratisk styresett, og opprettholde denne løsningen over lang tid. Men så igjen, er det etisk forsvarlig å bryte med tradisjoner, uansett hvor fæle dem er, som har vært der siden tidenes morgen?

 

For å si det på en veldig objektiv og rett og slett kynisk måte - Det er i-landene som har gjort handelsavtaler med Afrika. Dette handler jo om utdannelse og kunnskapsnivå angående global- og handelsøkonomi. Dette er ting "alle" kan lære seg, i dagens "moderne" verden. Da har jo Afrika og landene der kun seg selv å skylde, fordi de ikke forstår situasjonen godt nok, og ikke forhandler frem gode nok avtaler for seg selv og landet sitt. Jeg mener selv at dette er avskyelig og uetisk så det holder, men verden fungerer sånn i dag. Selv Statoil har vært i media og sagt at "det er sånn kulturen er der", så de godtar også "tradisjonen".

 

Komplisert tema. Helt på bunnen, så er den eneste måten jeg ser å hjelpe Afrika på, å bli en selvstendig suksessfull investor selv, og deretter begynne å drive virksomheter i Afrika, selv. Ta kontroll på egen hånd. Men da må man jo være flinkere og forstå nødhjelp bedre enn Røde kors og alle andre hjelpeorganisasjoner...

 

 

- Alkoholikeren på den lokale puben: Ingen blir frivillig alkoholikere, mener nå jeg. Det er heller manglende støtte fra hjemmet og autoritetspersoner i livet. Manglende fundamental forståelse av oppdragelse og lederskap. Jeg har ofte spurt meg selv: Hvis jeg tilbød en narkoman eller alkoholiker, en skikkelig fin jobb, tilpasset stressnivå og oppgaver, med en superlønn på 2 millioner i året, resten av livet, med mulighet for å avslutte og fortsette løpet når de selv ville - ville de fleste da tatt den muligheten? Er penger og økonomi en stor faktor til livsstilen? Hvor er det skoen trykker? Ingen påfører seg selv lidelse uten at det er en grunn som skaper trangen til det.

 

Så jeg mener at psykologi kan forklare alle slags typer lidelser.

 

 

Men hvor plikten til å hjelpe kommer inn under begge disse eksemplene - Noen ganger kan man ikke hjelpe. Noen ganger kan man faktisk gjøre vondt verre, hvis man ikke forstår situasjonen og vet hva man gjør. Da er det bedre å heller i det minste ikke gjøre livet verre til den det gjelder, og holde avstand. Passe på seg og sitt.

 

Hvis man ikke kan fundamentalt forandre livet til personen det gjelder, så bør man ikke bryte inn. La personen finne rutiner og veien på egen hånd. Gi et støttende smil og en klapp på skulderen, dét er ofte alt som skal til for å gjøre dagen litt bedre.

 

Man må jo selv også ha ressurser til å hjelpe, ellers kan det hende at personen oppfatter det som et tillitsbrudd den dagen man ikke har ressurser. Sårbare situasjoner krever mye ressurser, og "vanlige" folk har oftest nok med å opprettholde sin egen livsstil, jobbe 8 timer om dagen 5 dager i uka, og betale skatt - som jo skal sørge for å hjelpe de som havner utenfor...

 

Et komplekst tema, og veldig interessant. Det siste fra meg blir det vanlige: Få inn økonomi og psykologi som fag i barne- og ungdomsskolene, og borgerlønn fra tidlig alder, sånn at vi fjerner oss fra slavementalitet og desperasjon, som skaper så mye friksjoner og problemer psykososialt.

Endret 10. april 2017 av Taurean

[Thoto79]

 

Har vi en plikt til å hjelpe mennesker i nød? Mennesker uten den samme livskvaliteten og muligheter - sosiale som økonomiske? Mennesker i krigsherjede områder? Fattige barn i Afrika? Alkoholikeren nede på den lokale puben?

 

De fleste vil svare at ja, vi har en plikt til å hjelpe mennesker som har det verre enn oss.

 

Spørsmålet blir da; hvorfor? Hvordan kan man begrunne dette i filosofien og etikken?

 

Hvor langt strekker i så fall denne plikten seg; skal man hjelpe de i sin, familie, sitt lokalsamfunn, samme land, samme verdensdel, eller er denne plikten global?

 

Og hvor langt skal en strekke seg for å hjelpe? Hvor mye skal en selv ofre for andre?

Du skal som Jesus Kristus gi ditt liv for verden, for du får det du gir. Hvis du ikke gir ditt liv, mister du ditt liv

 

 

Hmm, catch 22? Damned if you do, damned if you don`t.

 

Det å gi sitt liv basert på høyere fantasifulle makter er det vel stort sett radikale terrorister som driver med om dagen og altså ikke noe vi burde rose noen for å bedrive.

[misanthrope]

Vi har ingen juridisk plikt overhodet.

Mange, meg inkludert, vil dog si var en moralsk plikt.

Når det er sagt, så er jeg helt imot asylinstituttet og måten det fungerer på.

Og ekte krigsofre er enige. De er sinte på asylsøkerne som ødelegger i vesten og suger til seg ressurser som burde vært brukt på å hjelpe ekte flyktninger.
 

[IHS]

 

Hmm, catch 22? Damned if you do, damned if you don`t.

 

Det å gi sitt liv basert på høyere fantasifulle makter er det vel stort sett radikale terrorister som driver med om dagen og altså ikke noe vi burde rose noen for å bedrive.

Terroristenes mål er å ta andres liv, ikke å gi sitt liv for at andre skal kunne leve. Det er ikke kjærlighet som driver dem men hat, de er mordere.

 

1 Joh 3,13 "Bli ikke forundret om verden hater dere, søsken. Vi vet jo at vi er gått over fra døden til livet, for vi elsker våre søsken. Den som ikke elsker, blir værende i døden. Den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv i seg. Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken"

[Neibæk]

 

Det enkle svaret blir at, selv om verden er stor og mangfoldig, så er vi alle oppstått av amøbene. Hvis vi noen gang skal komme oss videre og fremover som menneskehet, så -må- vi samarbeide. Et lag er bare så sterkt som det svakeste leddet, dette gjelder også i verdenssamfunnet.

...

 

Jeg klarer ikke se noen sammenheng mellom vår opprinnelse/ønske om videre utvikling og begrunnelsen om at dette medfører en plikt til å hjelpe andre i nød.

 

Du kommer med mange interessante betraktninger fra verden omkring nød, men ingen direkte begrunnelse for hvorfor vi har en plikt til å hjelpe.

[Neibæk]

Vi har ingen juridisk plikt overhodet.

Mange, meg inkludert, vil dog si var en moralsk plikt.

 

Ja mange har kommer med denne påstanden om at vi har en moralske plikten til å hjelpe. Men ingen har, så langt jeg har sett, kommet med en gyldig begrunnelse.

 

Saken er at vi ikke har noe moralsk plikt til å hjelpe andre mennesker i nød. En slik plikt ville medføre at vi blir slaver for alle andre som ikke respekterer plikten, enten bevist eller ubevist, eller som har havnet i nød pga andres dårlige valg igjen. Et menneske som prøver å konsekvent utføre en slik plikt, ville måtte kjempe mot menneskets natur, og vil derfor ikke kunne leve som et fritt menneske i harmoni med seg selv.

 

For, som jeg skrev lenger oppe i tråden, om vi har en plikt til å hjelpe andre i nød, vil denne plikten gjelde ovenfor alle andre i hele verden. Og plikten ville kreve at vi ofrer oss totalt, så lenge noen andre står i fare for å dø av nesten uansett grunn. Det vil alltids være noen i en slum som ikke får nødvendig behandling pga mangel på penger. Vi ville derfor måtte leve som slaver, uten eiendomsrett til vårt eget arbeidsresultat. Med andre ord, vi vil ikke kunne leve et fritt liv og ta frie valg, og vil derfor heller ikke ha muligheten til å styrke vår egen sikkerhet til livet på en optimal måte. Det betyr at vi ofrer oss selv for andre.

 

I et slikt samfunn der mennesker ofrer seg selv ved å være en slave, ville man måtte kjempe mot sin egen menneskelige natur. Og menneskets natur er styrt av genene og det som prioriteres for å overleve og føre genene videre. Det er å sikre og hjelpe seg selv og sine barn først. Det er dette som gir lykke og derfor mening med livet.

 

Dette er også grunne til at sosialismen som levesett er moralsk feil. Sosialismen er egentlig det samme som vi diskuterer her, å hjelpe andre ved omfordeling. Men alle forsøk på å skape et slikt sosialistisk samfunn har feilet. Som kjent er Sovjetunionen og dagens Venezuela eksempel på det. Sosialismen strider mot menneskets natur og er derfor umoralsk.

 

Men selv om det ikke finnes noe plikt til å hjelpe andre, så synes jeg likevel subjektivt at det er bra å hjelpe andre. Og å hjelpe andre kan også gagne meg selv ved at den som hjelpes er mer villig til å gi hjelp tilbake. Som frie mennesker står vi fritt til å velge hvordan vi vil bruker vårt kapasitet og arbeidsresultat (lønn), og vi står derfor fritt til å gi dette i form av hjelp til andre.

 

Med andre ord: Vi har en rett til å kunne hjelpe andre, men ingen plikt.

[Thoto79]

Om vi ser helt bort ifra moral, flokkdyr innstinkter, evolusjon og alt som tilsier at det er lurt for menneskehetens progresjon at vi hjelper hverandre, så har vi allikevel lover å forholde oss til. Her i Norge så har man en plikt å hjelpe medmennesker i nød ellers så blir du kastet i fengsel, og det fullt fortjent i min bok.

[Skatteflyktning]

Hvor hjelpsomt er det å kaste andre i fengsel?

 

Burde du ikke heller hjelpe vedkommende til å se at han burde også burde hjelpe?

Endret 12. april 2017 av Skatteflyktning

[Thoto79]

Hvor hjelpsomt er det å kaste andre i fengsel?

 

Burde du ikke heller hjelpe vedkommende til å se at han burde også burde hjelpe?

 

To late, det toget har da gått. Du klarte ikke din medmenneskelige plikt og får nå bare stå det ut og ta det som en mann. Straff er ikke for moro skyld eller kun i henhold til gjengjeldelsesprinsippet, men for at man skal lære og nettopp derfor regner man med at en tur innomhus vil hjelpe vedkommende med å huske alvoret til neste gang.

 

Det er ikke verre enn det, man kan ikke både være rasshøl og slippe unna med det samtidig.

Endret 12. april 2017 av Thoto79

[Larzen_91]

Nå handler vel denne debatten mer om det filosofiske og moralske, og ikke det juridiske.

[Thoto79]

Nå handler vel denne debatten mer om det filosofiske og moralske, og ikke det juridiske.

 

Det henger da i hop får man håpe

[Larzen_91]

Nei, ikke nødvendigvis. At noe er forbudt betyr ikke at det er umoralsk. Røyking av cannabis er forbudt, men jeg ser ikke på det som noe mer umoralsk enn å ta seg en styrt av flaska.

[ildsint]

Det er virkelig stort behov for at hungeren blir fjernet. Men vil det skje. Ja, menneskets skaper, Jehova Gud har til hensikt å fjerne hungeren. Esaias profeti forteller for eksempel om et verdensomfattende gjestebud hvor alle vil få nok å spise. Vi leser: Jehova, hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk. ( Es 25:6 )

 

For alle de millioner av mennesker som sulter, kan et slikt løfte kanskje høres utrolig ut. De tror kanskje at jorden ikke kan frambringe nok til alle. Men det er ikke tilfelle. Scientific American sa: Jorden og teknologien kan sannsynligvis skaffe til veie mat mellom 40 og 50 milliarder. Hvorfor er det da så mange som sulter. Mangel på samarbeid menneskene imellom, økonomiske systemer som er basert på å gi store fortjenester og sløsning med jordens ressurser som har bidratt til å skape den sørgelige situasjonen i vår tid.

 

Alt dette skyldes igjen menneskenes mangel på interesse for sine medmenneskers velferd. En slik innstilling er i strid med det Guds Sønn Jesus kristus sa: Alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem. ( Matt 7:12 ) Ettersom det Jesus lærte, skrev seg fra Hans Far Jehova, er det tydelig at hungerproblemet til syvende og sist skyldes mangel på respekt for Guds lov. ( Joh 7:16 ) Det er interssant å merke seg at Jehova Gud for mange hundre år siden sa til israelittene at de måtte adlyde hans bud for ikke å komme til å lide hunger. Det ble sagt til dem: Dersom I nå er lydige mot mine bud, som jeg gir eder i dag, så I elsker Jehova, eders Gud og tjener ham skal du ete og bli mett. ( 5 Mos 11:13-15 )

[Thoto79]

Og jeg som trodde Larzen var litt usakelig og kverrulerende her nå.... Det kan tydeligvis alltid bli enormt mye verre^^

[Larzen_91]

Jeg vil ikke si det er usaklig å understreke forskjellen på juridisk riktige og moralsk riktige valg.

[Thoto79]

Jeg vil ikke si det er usaklig å understreke forskjellen på juridisk riktige og moralsk riktige valg.

 

Neida, det er igrunn ganske saklig det.

 

I en verden hvor alle hadde hatt samme moralske ståsted så ville det nok vært samsvar mellom moral og strafferett, men må vel nødvendigvis bli noen avvik her da ingen tenker likt (tydeligvis), og godt er vel kanskje det.

[Larzen_91]

Joda. Og jeg prøver ikke å si at det er helt bak mål, for en sammenheng er det jo. Men det er ikke noe likhetstegn mellom jus og moral.