Har vi en plikt til å hjelpe mennesker i nød? Hvorfor?

[Gjest Bruker-95147]

kjære brudepar .. 

[Larzen_91]

 

Tja, plikt og plikt. For å si det sånn så vil jeg heller være medlem i et samfunn som tar seg av de svakerestilte enn ett som ikke gjør det. Grunnen er at dersom jeg havner i den kategorien får jeg det lettere i et slikt samfunn.

 

 

Hvorfor antar du at et samfunn der det ikke er en plikt å hjelpe andre, faktisk ikke hjelper andre? Det kan vel være andre motiver enn plikt som driver mennesker?

Hvordan du får det ut av det jeg skrev skjønner jeg ikke. Det er derfor jeg skriver "tja, plikt og plikt". For å understreke at jeg ikke anser det som en plikt som sådan, men en fordelaktig ting å gjøre på generell basis.

 

Men det er ikke sikkert jeg vet hva jeg prater om. #auttheism

[Sheasy]

Hvordan du får det ut av det jeg skrev skjønner jeg ikke. Det er derfor jeg skriver "tja, plikt og plikt". For å understreke at jeg ikke anser det som en plikt som sådan, men en fordelaktig ting å gjøre på generell basis.

 

Men det er ikke sikkert jeg vet hva jeg prater om. #auttheism

Innvendingen blir enda mer merkelig når spørsmålet er om vi har en moralsk plikt til å hjelpe, noe som ikke trenger bety annet enn at det er moralsk riktig å hjelpe, og galt å la være.

[IntelAmdAti]

Du definerer innkommende asylsøknader som at vi stjele mennesker ifra andre land?

 

Tror det aldri blir feil å hjelpe, det er kanskje ikke alltid man kan, men det blir uansett aldri negativt om man finner det i seg og klarer det, både på det individuelle plan og også nasjonalt.

Jeg leste nettopp at en tredjedel av hæren i Afghanistan deserterte på ett år.

Hvorfor skal soldater slåss og risikere livet for landet sitt når de bare kan søke asyl i vesten?

 

Vi ofrer Afghanistan og velger å heller innvilge asyl til de som kommer hit fordi det skal gagne oss. Og Afghanistan er ikke det eneste landet.

 

Hadde vi sluttet med asyl-million-industrien og heller fokusert på å bygge opp land kunne vi hjulpet millioner av mennesker.

 

Men så snille er vi ikke, vi vil bare hjelpe tusener imot at de lærer seg norsk.

Endret 26. oktober 2016 av IntelAmdAti

[IntelAmdAti]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/asylindustrien/slik-forklarer-listhaug-at-1-6-milliarder-har-gaatt-til-tomme-mottak/a/23830593/

 

 

Norge kastet vekk nok penger på tomme asylmottak til å avverge sultkatastrofen i Jemen, 3 millioner mennesker sulter der.

Endret 26. oktober 2016 av IntelAmdAti

[Horten Market]

Innvendingen blir enda mer merkelig når spørsmålet er om vi har en moralsk plikt til å hjelpe, noe som ikke trenger bety annet enn at det er moralsk riktig å hjelpe, og galt å la være.

Tullprat. Spørsmålet til TS er om vi har en plikt, og i så fall, hvordan vi kan begrunne den etisk og filosofisk. Spørsmålet er altså ikke om vi har en moralsk plikt, men dersom vi har en plikt, om den da kan begrunnes moralsk.

 

Svaret mitt er at nei, vi har ingen plikt. Det skal jeg utdype her, for jeg skjønner at indoktrinerte mennesker ikke har så lett for å forstå slike tanker.

 

Gjør din plikt, krev din rett. Den kjenner du nok igjen fra indoktrineringen. En handling som springer ut av plikt, mangler nestekjærlighet. Disse to er gjensidig utelukkende. En handling av kjærlighet kommer av at du har kjærlighet, intet annet. Ikke fordi du synes synd på noen, eller fordi du forventer at andre gjør det samme mot deg, eller at du har en plikt. Kjærlighet er kjærlighetens egen beveggrunn. Det er en gave. Det må stå klart for å forstå dette.

 

En plikt er en byrde. Den som får hjelp etter plikt, ligger andre til byrde. Det skjønte også de gamle sosialdemokrater, for begrunnelsen  for å lovfeste rettigheter er å løfte denne børen fra skuldrene til den som mottar almisser. Det skulle ikke være nødvendig å stå med lua i hånda og vise takknemlighet. Det er din rett, mann!

 

Den sosialdemokratiske ideen er på en måte at vi alle ligger hverandre til byrde når vi avkreves skatt, men trenger ikke å vise noen vår takknemlighet når det er fellesskapet som står for hjelpen.

 

Men dette er altså et samfunn som overflødiggjør nestekjærlighet. I motsetning til liberalismen, som er avhengig av nestekjærlighet, og ansporer til at mennesker dyrker den, så erstattes nestekjærlighet med rettigheter og plikter i sosialdemokratiet. Hvis samfunnet har behov for nestekjærlighet, så viser det svakheter ved sosialdemokratiet som må utbedres prompte. Private hjelpeorganisasjoner er et eksempel på hull i sosialdemokratiet som de gamle kjempene snur seg i graven over.

 

Så er da kardinalspørsmålet om et samfunn basert på rettigheter og plikter er bedre enn et som er basert på nestekjærlighet. Det er nok en lang debatt, men la meg bare trekke frem at sosialdemokratiet har maktet å overleve fordi ikke alle har krevd sin rett, for da hadde det kollapset, og fordi det ikke har lykkes med å erstatte all nestekjærlighet, for da hadde landet vært et kjølig sted ingen ville være.

 

For å oppsummere: Å hjelpe andre må springe ut av nestekjærlighet, ikke plikt. Når hjelpen er en gave, er den ingen byrde for den som gir, og den som mottar ligger følgelig heller ingen til byrde.

[Skatteflyktning]

... hvordan skal man forvente å få om man ikke er villig til å gi?

Hvorfor skulle man forvente å få?

 

Ellers påpeke at villighet og plikt er like forskjellige som spleiselag og skatteetaten.

[Thoto79]

 

... hvordan skal man forvente å få om man ikke er villig til å gi?

Hvorfor skulle man forvente å få?

 

Ellers påpeke at villighet og plikt er like forskjellige som spleiselag og skatteetaten.

 

 

Nå må du være litt grei, det er ikke alle som kan ligge å mele sin egen kake i ett skatteparadis og både sippe på cocktails og av prinsippsaker

 

Det som er så fint med slike plikter, er at også dere liberalister må med, noe dere aldri hadde vært i nærheten av å vurdere engang om det skulle være frivillig. Det er nå ihvertfall min lille hypotese

[Larzen_91]

Moderatormelding

Vennligst hold fast ved trådens tema. Vi har mange tråder som omfavner innvandringspolitikk der dette spørsmålet er relevant. Men denne tråden handler om det rent filosofiske aspektet om å hjelpe folk i nød. Altså ikke en politisk debatt.

[Gjest Bruker-95147]

Tenkte denne nyheten kunne være nyttig for debatten her:

 

 

But it is the kindness of Iraqis and Libyans to complete strangers in the face of years of conflict and terrible violence which stands out in the list.

BBC correspondents are unsurprised by the findings, as both countries have long traditions of hospitality to those they don't know.

 

[t_o_m_m_y]

fordi det ligger et instinkt i mennesket(unntak er sosiopater) som har behov for å beskytte sin egen art,
og da snakker vi om evolusjons instinkter.
men mennesker strekker seg mye lengre også,
fordi vi har også et behov for å redde andre arter,-fordi vi vår empati kan strekke seg abstrakt ut til andres smerte også(noen dyre arter som for eksempel hund kan også slikt i minimal grad).

alt i alt så føler man behov for å redde sin egen og andres art fordi man biologisk og evolusjons utviklende er bygd opp slik,
der empati er evnene til å føle på andre sin smerte ergo ha behov for å beskytte dem vis vondt.
man subjektivt personifiserer slike behov med å ego fremstille noe som "godt" og "dårlig" innenfor moral og etikk.

en apekatt har like mye behov for å ofre sitt liv til sin baby eller sin egen stamme,
så egentlig er ikke mennesket noe mer nobelt enn apekatten

men som sagt så finnes det unntak i mennesker;
sosiopater; psykopater og narsissister,-der empati er nærmest borte eller nesten ikke tilstede.
man må huske på at empati er grunnkjernen til selvinnsikt og omsorg,
så uten empati så er man nærmere psykologisk en katt som bryr seg kun om seg selv og sine behov.

det finnes alltid en grense for hvor mye empati og redning man kan tåle før destruktivitet oppstår,
og den grensen når strikket når redningen ikke fører til et sterkere solidaritet i sin egen "klan" eller samfunn,-eller andre sitt samfunn man kjemper med,
slik for eksempel Norge kan ha empati for flyktninger i Syria dog kan ikke ta alle inn i Norge fordi det er ikke kapasitet til slikt samt altfor mange krigs rammede flyktninger ødelegger på sikt en solidaritet og trygghet som nordmenn har til hverandre.

Endret 29. oktober 2016 av t_o_m_m_y

[ChiaroScuro]

Har vi en plikt? Kanskje ikke en plikt, men jeg tror at både sekulær og kristen moral betinger et ønske om å bistå.

[Anatman]

Har vi en plikt til å hjelpe mennesker i nød? Mennesker uten den samme livskvaliteten og muligheter - sosiale som økonomiske? Mennesker i krigsherjede områder? Fattige barn i Afrika? Alkoholikeren nede på den lokale puben?

 

De fleste vil svare at ja, vi har en plikt til å hjelpe mennesker som har det verre enn oss.

 

Spørsmålet blir da; hvorfor? Hvordan kan man begrunne dette i filosofien og etikken?

 

Hvor langt strekker i så fall denne plikten seg; skal man hjelpe de i sin, familie, sitt lokalsamfunn, samme land, samme verdensdel, eller er denne plikten global?

 

Og hvor langt skal en strekke seg for å hjelpe? Hvor mye skal en selv ofre for andre?

Hvorfor? Fordi en dag er det en selv, ens famille/venner, eller ens eget land som trenger hjelp. Derfor ønsker de fleste at å hjelpe andre er en selvfølge. Det er den rent logiske tanken bak. Så har vi jo det med empati Endret 9. november 2016 av Anatman

[Horten Market]

Hvorfor? Fordi en dag er det en selv, ens famille/venner, eller ens eget land som trenger hjelp. Derfor ønsker de fleste at å hjelpe andre er en selvfølge. Det er den rent logiske tanken bak. Så har vi jo det med empati

Du begrunner plikten med at vi har nytte av det selv. Mener du da at dersom vi ikke ser en egennytte i å hjelpe andre, da har vi heller ingen plikt?

 

I motsatt fall må du komme opp med en bedre begrunnelse.

 

Det blir som du ser problematisk å begrunne uegennyttige handlinger med plikt. Du kan velge å se plikt som en begrunnelse i seg selv, men da får du problemer med å begrense hva som er plikt. Akkurat som trådstarter.

 

Mitt standpunkt er at vi hjelper andre fordi vi er snille, og ikke ønsker at andre skal lide. Det er ingen egennyttig begrunnelse bak. Det handler ene og alene om nestekjærlighet. Derfor reagerer vi også kraftig når noen utnytter hjelpetrengende mennesker til egen vinning.

 

Plikt og nestekjærlighet er to motsetninger. Når noen har gjort en heltedåd, hører vi ofte helten sier at "det var bare min plikt", som å redusere storheten i handlingen. Men var det en plikt, så var det heller ingen dåd, og ingenting å takke for. Å bringe inn plikt er en måte å være beskjeden på, som samtidig reduserer følelsen av takknemlighet hos den som ble reddet. Det var jo bare hans plikt, hvorfor takke?

 

Ser du handlingen på bakgrunn av nestekjærlighet, blir bildet et annet: Den som hjelper deg gjorde det fordi han har kjærlighet, og du anerkjenner hans kjærlighetshandling ved å vise takknemlighet. Men dersom du mistenker at han gjorde det for å tjene noe selv, så blir din takknemlighet ikke like ektefølt. Du må tro at han gjorde det av nestekjærlighet for at takknemligheten skal bli ekte og fullkommen. Og her ligger sammenhengen mellom tro og kjærlighet: Du kan ikke ta imot andres kjærlighet uten tro.

Endret 10. november 2016 av Horten Market

[RWS]

 

 

at vi hjelper andre fordi vi er snille, og ikke ønsker at andre skal lide. Det er ingen egennyttig begrunnelse bak. Det handler ene og alene om nestekjærlighet.

Er nok ikke så enkelt....

 

Vi håper jo alle om å få gjengjeldt hjelpen om det er oss som står der... Eller at vi gjør det fordi det gir en god følelse å hjelpe andre, det er allikevel ikke uten egen nytte.. Du kjenner deg jo som et godt menneske etter å ha hjulpet noen, ikke sant? Er ikke det egennyttig? 

 

 

 

Den som hjelper deg gjorde det fordi han har kjærlighet, og du anerkjenner hans kjærlighetshandling ved å vise takknemlighet. Men dersom du mistenker at han gjorde det for å tjene noe selv, så blir din takknemlighet ikke like ektefølt. Du må tro at han gjorde det av nestekjærlighet for at takknemligheten skal bli ekte og fullkommen. Og her ligger sammenhengen mellom tro og kjærlighet: Du kan ikke ta imot andres kjærlighet uten tro.

Selvfølgelig kan jeg det. Sto på hytta på fjellet i romjula engang for noen år siden med flatt batteri på bilen  (og INGEN av hytte naboene var på hytta) da en bonde i en snømåkende traktor dukket opp etter noen timer. Selvsagt kunne jeg takke ham oppriktig selv om han bare kjørte tilfeldig forbi og ikke hadde en anelse om at han kom til å hjelpe meg den dagen. Det hadde ingenting med nestekjærlighet i altruismens navn å gjøre... For når jeg koblet fra kablene fra traktoren og takket ham får "lånet" av strøm gned han fingrene sammen i den verdens kjente "jeg vil ha penger" gesturen og jeg latet som jeg ikke så det og tok han i hånden og takket ham en gang til. Unnskyldningen hans er at han var halling og alle vet at det er vakuum i lommebøkene til hallinger fordi de er så glade i penger... og han tenkte sikkert at den strømmen og at han hadde stoppet var nok for å motta penger, men jeg hverken betaler for å få hjelp fra andre veifarende (NAF er noe annet..) eller tar betalt av andre veifarende for å hjelpe dem, det skulle da bare mangle at vi ikke kan hjelpe hverandre uten å måtte betale for det. En annen gang kunne det være at han sto der og jeg som hjalp ham og alle vet selvsagt at hallinger har meget vanskelig for å få pengene opp igjen av lomme bøkene sine, grunnet vakuumet der eller noe slikt..

 

Man har jo dessuten plikt til å hjelpe folk langs veien, men det har jeg faktisk aldri tenkt over, da det for meg er selvsagt å hjelpe folk som har problemer... 

 

Så vi kan godt innbille oss at vi hjelper andre uten egennytte, men slik er det ikke. Vi har evolvert som sosiale dyr der vi skjønner nytten av å hjelpe andre for selv å få hjelp når vi måtte trenge det. I tilfelle over er det mest sannsynlig at jeg aldri noen gang kommer til å hjelpe den bonden i den traktoren, men dette er større enn det, det handler om prinsippet å hjelpe hverandre selv om vi ikke får igjen den hjelpen av akkurat de menneskene vi hjalp... 

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

at vi hjelper andre fordi vi er snille, og ikke ønsker at andre skal lide. Det er ingen egennyttig begrunnelse bak. Det handler ene og alene om nestekjærlighet.

Er nok ikke så enkelt....

 

Vi håper jo alle om å få gjengjeldt hjelpen om det er oss som står der... Eller at vi gjør det fordi det gir en god følelse å hjelpe andre, det er allikevel ikke uten egen nytte.. Du kjenner deg jo som et godt menneske etter å ha hjulpet noen, ikke sant? Er ikke det egennyttig? 

 

Det jeg uthever er logisk nok den beste årsaken for at det mest riktige er å være ubetinget hjelpsom - man får belønning der og da, og det er hipp som happ om man selv får noe annet tilbake i tillegg. Vi her i vesten har ikke peiling på hjelpsomhet, vi er mer sånn byttehandel-hjelpsomme, du tar og får, noe som er betimnget og egentlig en kjip tankegang hvis man kjenner etter i egen bevissthet

 

Jeg er mye sammen med folk som er oppdratte til å bare gi uten tanke for å få noe tilbake, og jeg misunner dem den ekte gleden og energien de får ved å bare gi. Skulle ønske jeg hadde fått like god oppdragelse av mine foreldre og min kultur

 

Og mulig jeg misforstår deg, men mener du at det liksom er ugreit at dette er nyttig for en selv, skal man skamme seg litt over at dette gavner en selv?

 

Hva annet er verden enn akkurat det du til enhver tid erfarer, og hva kan bli feil ved å reagere med ubetinget generøsitet overfor det du faktisk skaper deg selv inn i, nemlig din egen verden?

[RWS]

 

 

Og mulig jeg misforstår deg, men mener du at det liksom er ugreit at dette er nyttig for en selv, skal man skamme seg litt over at dette gavner en selv?

Du misforsto

 

Er ikke unyttig å føle seg hjelpsom og snill, tvert i mot en meget nyttig ting, da det oppfordrer deg til å hjelpe andre igjen  

 

Det jeg ville frem til er at ingen hjelper andre helt uten egennytte.. 

 

Hjalp for noen år siden en kompis med å flytte tre ganger etter hverandre, av forskjellige årsaker. Så en dag trengte jeg hjelp til noe (og tro meg når jeg sier at jeg ikke ringer etter hjelp hvis det ikke er absolutt nødvendig, klarer jeg det selv så gjør jeg det selv...). Jeg må si at jeg ble skuffet da han heller ville se den siste episoden i et program på TV'n enn å komme ned å hjelpe meg, noe som ville tatt ham knappe to minutter å gjøre... Jeg respekterte selvsagt hans valg selv om jeg aldri ville valgt det samme, men jeg var ikke den første på pletten når han spurte om hjelp etterpå, jeg må innrømme det.... Ellers ikke noe særlig for dette med å skylde noen en tjeneste, var mer grunnen til at han ikke ville hjelpe meg som bet meg der og da.. 

[Thoto79]

 

Nei

 

Du er den eneste som har skjønt dette.

 

 

Eller bare den eneste du fant som var like jævla kynisk som deg selv? Men husk nå, at det er kun du som samtidig med å fremme denne umoralen hevder å være religiøs og dermed bedre enn oss andre vanlige dødelige.... Og med det skapte du brått nok en voldsom fallhøyde for deg selv her igjen, lærer du aldri nok til å heve deg over egen dumskap? Vil du fortsette med å nedsnakke andre og samtidig hevde moralsk overlegenhet på tross av at du feiler jevnt over i alt du kommenterer?

 

Du er faenmeg en levende komedie som naturlig nok ingen tar seriøst.

[Skatteflyktning]

Det som er så fint med slike plikter, er at også dere liberalister må med, noe dere aldri hadde vært i nærheten av å vurdere engang om det skulle være frivillig. Det er nå ihvertfall min lille hypotese

Det som er så fint med frivillighet er at dere sosialister blir avkledd og vist frem som egoistene dere egentlig er, dere hadde aldri vært i nærheten av å vurdere å hjelpe andre om det skulle være frivillig, og det var av deres egne penger dere måtte bruke for å hjelpe andre.

 

Det er nå ihvertfall min lille hypotese

Endret 10. november 2016 av Skatteflyktning

[Anatman]

 

Hvorfor? Fordi en dag er det en selv, ens famille/venner, eller ens eget land som trenger hjelp. Derfor ønsker de fleste at å hjelpe andre er en selvfølge. Det er den rent logiske tanken bak. Så har vi jo det med empati

Du begrunner plikten med at vi har nytte av det selv. Mener du da at dersom vi ikke ser en egennytte i å hjelpe andre, da har vi heller ingen plikt?

 

I motsatt fall må du komme opp med en bedre begrunnelse.

 

Det blir som du ser problematisk å begrunne uegennyttige handlinger med plikt. Du kan velge å se plikt som en begrunnelse i seg selv, men da får du problemer med å begrense hva som er plikt. Akkurat som trådstarter.

 

Mitt standpunkt er at vi hjelper andre fordi vi er snille, og ikke ønsker at andre skal lide. Det er ingen egennyttig begrunnelse bak. Det handler ene og alene om nestekjærlighet. Derfor reagerer vi også kraftig når noen utnytter hjelpetrengende mennesker til egen vinning.

 

Plikt og nestekjærlighet er to motsetninger. Når noen har gjort en heltedåd, hører vi ofte helten sier at "det var bare min plikt", som å redusere storheten i handlingen. Men var det en plikt, så var det heller ingen dåd, og ingenting å takke for. Å bringe inn plikt er en måte å være beskjeden på, som samtidig reduserer følelsen av takknemlighet hos den som ble reddet. Det var jo bare hans plikt, hvorfor takke?

 

Ser du handlingen på bakgrunn av nestekjærlighet, blir bildet et annet: Den som hjelper deg gjorde det fordi han har kjærlighet, og du anerkjenner hans kjærlighetshandling ved å vise takknemlighet. Men dersom du mistenker at han gjorde det for å tjene noe selv, så blir din takknemlighet ikke like ektefølt. Du må tro at han gjorde det av nestekjærlighet for at takknemligheten skal bli ekte og fullkommen. Og her ligger sammenhengen mellom tro og kjærlighet: Du kan ikke ta imot andres kjærlighet uten tro.

Pliktfølelsen tar vel utgangspunkt i det jeg sier. Vi har plikt til å hjelpe hverandre fordi de fleste føler at det burde være slik pga det jeg sa. Det er ikke så mye vanskeligiere en det.

 

Dersom en velger å fristille seg fra denne plikten er det også en annen menneskelig følese som slår inn for de fleste, nemlig behovet for å høre til felleskapet. Handler vel mye om det samme, trygghetsfølelse. Likt som om hver en forsåvidt kan velge å fristille seg fra denne plikten så må vel andre ha rett til å misslike en person som gjør nettop det