Har vi en plikt til å hjelpe mennesker i nød? Hvorfor?

[Amerikakoffert]

Har vi en plikt til å hjelpe mennesker i nød? Mennesker uten den samme livskvaliteten og muligheter - sosiale som økonomiske? Mennesker i krigsherjede områder? Fattige barn i Afrika? Alkoholikeren nede på den lokale puben?

 

De fleste vil svare at ja, vi har en plikt til å hjelpe mennesker som har det verre enn oss.

 

Spørsmålet blir da; hvorfor? Hvordan kan man begrunne dette i filosofien og etikken?

 

Hvor langt strekker i så fall denne plikten seg; skal man hjelpe de i sin, familie, sitt lokalsamfunn, samme land, samme verdensdel, eller er denne plikten global?

 

Og hvor langt skal en strekke seg for å hjelpe? Hvor mye skal en selv ofre for andre?

[Skatteflyktning]

Nei

[Larzen_91]

Tja, plikt og plikt. For å si det sånn så vil jeg heller være medlem i et samfunn som tar seg av de svakerestilte enn ett som ikke gjør det. Grunnen er at dersom jeg havner i den kategorien får jeg det lettere i et slikt samfunn.

[Amerikakoffert]

Nei

 

Kult, utfyllende og konstruktivt innlegg!  

[Amerikakoffert]

Tja, plikt og plikt. For å si det sånn så vil jeg heller være medlem i et samfunn som tar seg av de svakerestilte enn ett som ikke gjør det. Grunnen er at dersom jeg havner i den kategorien får jeg det lettere i et slikt samfunn.

 

Følgelig har vi som medmennesker ikke noen moralske forpliktelser ovenfor andre enn oss selv?

 

Og nevnte samfunnsstruktur, med sikkerhetsnett og støtte til svakerestilte, er kun egoistisk betinget, ikke moralsk? 

Endret 25. oktober 2016 av Amerikakoffert

[Tåkefyrste]

Kan vel si at vi har plikt til å hjelpe, under tvang.

Men nei, jeg føler ikke at vi burde ha noen forpliktelser om å redde folk i u-land som pumper ut 10+ unger hver og forventer at andre hjelper dem med å overleve.

[Larzen_91]

Jeg vil ikke se på det som en konkret moralsk plikt å hjelpe en person i nød dersom en selv ikke forårsaket den nøden for vedkommende, nei. Ville jeg gjort det allikevel? Sannsynligvis, avhengig av kontekst. For de fleste har jo empatisk kapasitet.

 

Edit: skrivefeil.

Endret 25. oktober 2016 av El-Ateisten

[Amerikakoffert]

Jeg vil ikke se på det som en konkret moralsk plikt å hjelpe en person i nød dersom en selv ikke forårsaket den nøden for vedkommende, nei. Ville jeg gjort det allikevel? Sannsynligvis, avhengig av kontekst. For de fleste har jo empatisk kapasitet.

 

Edit: skrivefeil.

 

Vil man ikke i kraft av denne empatien ha en faktisk moralsk forpliktelse til å hjelpe?

[Skatteflyktning]

 

 

Nei

 

Kult, utfyllende og konstruktivt innlegg!  

Omformuler ditt spørsmål:

 

Har mennesker i nød (eller andre som vil hjelpe disse) rett til å bruke vold, eller trusler derav, for å tvinge deg til å hjelpe om du ikke selv vil?

 

Om svaret ditt fortsatt er ja, vel da mener du at man har plikt, om svaret ditt nå ble nei så eksisterer ingen plikt til å hjelpe.

[Amerikakoffert]

 

 

Nei

 

Kult, utfyllende og konstruktivt innlegg!  

Omformuler ditt spørsmål:

 

Har mennesker i nød (eller andre som vil hjelpe disse) rett til å bruke vold, eller trusler derav, for å tvinge deg til å hjelpe om du ikke selv vil?

 

Om svaret ditt fortsatt er ja, vel da mener du at man har plikt, om svaret ditt nå ble nei så eksisterer ingen plikt til å hjelpe.

 

 

Nei, vold og trusler har ingenting med moralske plikter - eller moralsk ansvar som jeg innser er en bedre formulering for å favne om etiske retninger som ikke operer med "plikt".

 

SNL bruker for eksempel følgende definisjon av moralsk ansvar:

 

"Moralsk ansvar innebærer forpliktelsen til å forsvare eller rettferdiggjøre handlinger under henvisning til en moralsk norm, regel eller autoritet, for eksempel samvittigheten."

 

https://snl.no/ansvar

 

Men for å dra inn noe av det du skriver; etikk og moralsk ansvar handler vel mer om hvorvidt du vil eller ikke vil hjelpe og i så fall hvorfor/hvorfor ikke.

Endret 25. oktober 2016 av Amerikakoffert

[Gavekort]

Vil ikke kalle det for en plikt, men det å kunne hjelpe de som er svakere viser mye karakter i en person. Det er ingenting som hindrer deg i å være en egoistisk og misantropisk person, så lenge du holder deg innenfor lovverket, om det er å ta avstand fra mennesker i nød eller kjefte på kassedamen fordi hun ga deg feil vekslepenger.

[Skatteflyktning]

Men for å dra inn noe av det du skriver; etikk og moralsk ansvar handler vel mer om hvorvidt du vil eller ikke vil hjelpe og i så fall hvorfor/hvorfor ikke.

For å utvide horisonten noe kan spørsmålet da formuleres som:

 

Hva vil du?

Hvorfor vil du det du vil?

 

Siste er ett usedvanlig vanskelig spørsmål for oss som ikke er determinister.

[Noxhaven]

Jeg ser på plikt som en konsekvens av hva som er ansett som rett eller minst skadelig* - og for å avgjøre hva dette er så har vi laget oss felles rettsregler, regler som man er pliktig til å følge med mindre du er en fransk-importert soldat arving. -.- 

Disse reglene er direkte bundet til vold og trusler om hva som vil hende om man ikke følger satte regler. Dette er nok hva skatteflyktning fremmer med at plikt er avhengig av vold og trusler.

 

Vi er i utgangspunktet ikke pliktig til å hjelpe noen som helst som igjen skatteflyktning åpnet med. 

Men som El-ateisten er inne på så har de fleste en variert grad av empati og en forståelse for at om man selv havner i gitt situasjon hvor hjelp er nødvendig så kan et sikkerhetsnett og et samarbeid med samfunnet forøvrig være svært godt å ha. Forventer man eller ønsker man hjelp av andre så må man selv hjelpe andre som behøver hjelp.

 

Dermed har vi laget oss selv en plikt om å behandle hverandre etter hva våre regler og vår nåværende samfunns modell tilsier. Og en plikt som går på samvittigheten vår, en personlig subjektiv plikt om å hjelpe folk som vi selv anser at behøver hjelpen.

 

Begge deler er av egoistiske motiv som frarøver fellesskapet for frihet og noe som lett kan føre til en over-moraliserende trend - men de fleste er enige i at det er til en grad en nødvendig onde når man lever i et fellesskap.

 

*Noe som er interessant er fremgangsmåten vi benytter oss av for å finne ut av hva som er rett, riktig og minst samfunns skadelig. Hva som er ansett som moralsk eller etisk korrekt kolliderer i tid og utid med Norges lover og regler og når regler kan være uetisk så er måten vi har kommet oss frem til reglene flawed eller biased, det ser jeg på som et problem. Objektivitet er alltid viktig men når det kommer til plikt og etikk som omhandler et helt land så bør dette være helt sentralt.

 

 

 

Siste er ett usedvanlig vanskelig spørsmål for oss som ikke er determinister. 

 

Hva vil du definere deg som? Kompatibilist?

[Skatteflyktning]

Hva vil du definere deg som? Kompatibilist?

Jeg er tvunget til å tro på fri vilje.

[Thoto79]

Jeg er tvunget til å tro på fri vilje.

 

 

You have no choice Men å hjelpe andre i nød og se på det som en plikt burde strengt tatt være ett enda letter valg å ta for seg selv, for hvordan skal man forvente å få om man ikke er villig til å gi? Verden er kanskje ikke i utgangspunktet rettferdig, så da kan vi vel gjøre vårt for at den ihvertfall kan virke sånn for alle de som har kjent urettferdighet på kroppen.

 

Argumentet må bli at når de rundt deg er happy, så smitter gjerne det videre på deg selv. Så om en liberalist finner det i seg å gi bort ett smil og litt medfølelse sånn en gang iblandt, så skal du se det smiles tilbake

[Gjest Bruker-95147]

Siden jeg skaper min egen verden er det mest fornuftig å hjelpe så godt man kan, og hvor mye eller hvordan kan ikke bestemmes før man har nøden foran seg, så gjør man det beste ut av de forutsetningen som er der og da

 

Så det handler ikke om plikt men om ren skjær logikk, hvis man ser det logiske i å gi uten tanke for å få noe tilbake

[IntelAmdAti]

Militæret i Afghanistan deserterer for å søke asyl i blant annet Norge.

De får ikke rekruttert nok soldater, alle er opptatt med å reise til Europa.

Fienden burde takke Norge for å hjelpe til med å tynne ut rekkene.

 

 

 

Spørsmålet er litt hvem det er vi hjelper. Hjelper vi Afghanistan ved å stjele alle militærdyktige menn derfra? Eller bidrar vi til at krig og konflikt skal prege landet i overskuelig fremtid?

 

Gode intensjoner og hensikter betyr ikke gode gjerninger eller at du fortjener å bli behandlet på en vennlig måte.

Det er viktig å tenke konsekvenser av handlinger, også når du har gode intensjoner

Endret 26. oktober 2016 av IntelAmdAti

[Sheasy]

Ja, vi har en moralsk plikt til å - innenfor vagt definerte rimelige grenser - til å hjelpe folk i nød. Med de kvalifikasjonene tror jeg det er en påstand som vil følge av de fleste moralske systemer.

[Thoto79]

Militæret i Afghanistan deserterer for å søke asyl i blant annet Norge.

 

De får ikke rekruttert nok soldater, alle er opptatt med å reise til Europa.

 

Fienden burde takke Norge for å hjelpe til med å tynne ut rekkene.

 

 

 

Spørsmålet er litt hvem det er vi hjelper. Hjelper vi Afghanistan ved å stjele alle militærdyktige menn derfra? Eller bidrar vi til at krig og konflikt skal prege landet i overskuelig fremtid?

 

Gode intensjoner og hensikter betyr ikke gode gjerninger eller at du fortjener å bli behandlet på en vennlig måte.

 

Det er viktig å tenke konsekvenser av handlinger, også når du har gode intensjoner

 

Du definerer innkommende asylsøknader som at vi stjele mennesker ifra andre land?

 

Tror det aldri blir feil å hjelpe, det er kanskje ikke alltid man kan, men det blir uansett aldri negativt om man finner det i seg og klarer det, både på det individuelle plan og også nasjonalt.

[Horten Market]

Har vi en plikt til å hjelpe mennesker i nød? Mennesker uten den samme livskvaliteten og muligheter - sosiale som økonomiske? Mennesker i krigsherjede områder? Fattige barn i Afrika? Alkoholikeren nede på den lokale puben?

 

De fleste vil svare at ja, vi har en plikt til å hjelpe mennesker som har det verre enn oss.

 

 

Hvis det var en plikt å hjelpe, hvorfor skal man da være takknemlig for den hjelpen man får? Er takknemlighet i så fall ikke ektefølt?

 

Tja, plikt og plikt. For å si det sånn så vil jeg heller være medlem i et samfunn som tar seg av de svakerestilte enn ett som ikke gjør det. Grunnen er at dersom jeg havner i den kategorien får jeg det lettere i et slikt samfunn.

 

Hvorfor antar du at et samfunn der det ikke er en plikt å hjelpe andre, faktisk ikke hjelper andre? Det kan vel være andre motiver enn plikt som driver mennesker?

 

Nei

 

Du er den eneste som har skjønt dette.