Historie - Utvikling av politiske systemer under og etter middelalderen

[nattnatt9]

Hei 

Lurte på om noen kunne hjelpe meg litt på riktig vei med denne oppgaven?

 

Etter Vestromerrikets fall innledes den perioden som kalles middelalderen. Perioden inndeles med kaos på mange samfunnsområder, men etter hvert utkrystalliserer  det seg nye politiske, økonomiske og sosiale strukturer.

 

Gjør greie for framveksten av disse strukturene. Drøft deretter deres rolle i dannelse av stabile stater. Du kan bruke eksempler både fra norsk og europeisk middelalder for å underbygge drøftinga di....

 

Har skrevet 9 sider på fremveksten, og sliter litt med å korte det ned og hva som er "mest" viktig og ha med. Og drøfte spørsmålet, skal jeg da drøfte strukterene jeg har tatt for meg?

Læreren vil at begge "svarene" skal være på 1-3 sider  

[Larzen_91]

Moderatormelding

Trådtittel er endret til noe mer beskrivende. Kommentarer på moderering tas på PM eller i egnet tråd for tilbakemeldinger.

[Quote]

Vel, her kan du skrive svært mye. Hva har du tatt med som er "viktig"?

 

For å nevne det har du uten tvil kirken som en sentral institusjon. Som politisk endring er det også svært viktig å nevne en endring fra reisekongedømme/personforbundstat til føydalisme. På 700-tallet har du et konsolidert Europa, med Frankerne som europeisk stormakt. Karl den Store lot seg krone av paven på 800-tallet, og får dermed keisertittelen. Paven var interessert i at noen beskyttet han, i og med at Bysants etterhvert ble svekket (pavedømmet/kirkestaten). Med dette ser du en typisk dualisme mellom keiser og pave. Den ene beskytter den andre, mens den andre legitimerer den andre. Investiturstriden er et eksempel på en uunngåelig konflikt mellom pave og keiser angående hvem som hadde rett til å utnevne biskoper - noe som handler om hvem som var på topp. 

 

For å hjelpe deg litt mer konkret ville jeg sett utviklingen periodevis. Hvordan var alle disse strukturene ved tidlig middelalder? Hvordan hadde disse utviklet seg frem til tidlig middelalder? Hvordan endret dette seg igjen ved høymiddelalderen? Et svært godt tips er å se på hvordan de ulike periodene er definert. En periode markerer alltid en markant endring, både ved begynnelse og slutt - selv om det også kan være snakk om flere hendelser. 

[nattnatt9]

Moderatormelding

 

Trådtittel er endret til noe mer beskrivende. Kommentarer på moderering tas på PM eller i egnet tråd for tilbakemeldinger.

[nattnatt9]

K

Endret 25. oktober 2016 av nattnatt9

[nattnatt9]

Vel, her kan du skrive svært mye. Hva har du tatt med som er "viktig"?

 

For å nevne det har du uten tvil kirken som en sentral institusjon. Som politisk endring er det også svært viktig å nevne en endring fra reisekongedømme/personforbundstat til føydalisme. På 700-tallet har du et konsolidert Europa, med Frankerne som europeisk stormakt. Karl den Store lot seg krone av paven på 800-tallet, og får dermed keisertittelen. Paven var interessert i at noen beskyttet han, i og med at Bysants etterhvert ble svekket (pavedømmet/kirkestaten). Med dette ser du en typisk dualisme mellom keiser og pave. Den ene beskytter den andre, mens den andre legitimerer den andre. Investiturstriden er et eksempel på en uunngåelig konflikt mellom pave og keiser angående hvem som hadde rett til å utnevne biskoper - noe som handler om hvem som var på topp.

 

For å hjelpe deg litt mer konkret ville jeg sett utviklingen periodevis. Hvordan var alle disse strukturene ved tidlig middelalder? Hvordan hadde disse utviklet seg frem til tidlig middelalder? Hvordan endret dette seg igjen ved høymiddelalderen? Et svært godt tips er å se på hvordan de ulike periodene er definert. En periode markerer alltid en markant endring, både ved begynnelse og slutt - selv om det også kan være snakk om flere hendelser.

Har tatt med litt om at germanerne erobret Roma, at riket var basert på naturlig husholdning osv, byene forfalt, folkevandring, jordbruket ble utviklet, folketallet sted i høymiddelalderen, vendeplog, og jern, hesten ble et viktig trekkdyr? Rotasjonsystem, Føydalismen hvordan den ble utviklet og hva det gikk ut på. At kristendommen ble gjort til en statsreligion, og hadde stor innflytelse. Korstogene, byvekst, befolkningsvekst, strid mellom pave og keiser og svartedauden. Har fått kortet det ned en god del nå. 'En syntes drøfte delen er vanskelig, hvertfall når det bare skal være på 1-3 sider. Er et så stort område og vanskelig og vite hva man skal ta med og hva man ikke skal ta med.

Tusen takk for svar ??

[Quote]

Hele oppgaven skal altså være på 3 sider. Det er ikke særlig mye, så jeg forstår at du føler at du har lite plass. Samtidig vil jeg hevde at det er rom for større kutt. Vendeplog, hest, jern, økning i folketall, korstog o.l. ser jeg ikke det svært nyttige å bruke mye plass på.

 

Mye av dette kan summeres i et slikt avsnitt

Jernalderen medførte endringer for den økonomiske og sosiale strukturen i middelalderen. Redskaper av jern medførte endringer og en effektivisering innenfor jordbruket. I løpet av høymiddelalderen ser man en økning i folketall, noe som tyder på gode økonomiske tider. Fører til for lite mat (Malthus-fella), fører til ekspansjon og korstog (ikke bare sørover, men også østover: Danmark, Tyskromerske riket osv.) Får hungersnød på grunn av klimaforverring, og med Svartedauden blir eliten og sentralmakta svekket. 

 

Kan også nevne et viktig moment; Norge gikk fra stammesamfunn til høvdingdømme til kongedømme ved rikssamlingen. Her forsøkte etterfølgere å legitimere sin makt gjennom slektskap til Hardråde. Olav den hellige institusjonaliserte en kirke som stod under kongen - og ikke under paven. Kristendommen på denne tiden handler ikke noe særlig om religion, men gjerne mer om politikk. Det er mer sannsynlig at to herskere innenfor samme religion har et godt forhold, enn omvendt - noe man blant annet ser igjen i korstogene (+ svært mange andre konflikter). Videre handler det også om hvilken stormaktsfære man vil tilhøre: ortodoks eller katolsk.

 

Når du skal drøfte, gjør du det på bakgrunn av eksempelvis historiske hendelser. Investiturstriden viser nettopp konflikten mellom keiser og pave. Økning i folketallet viser til bedre økonomiske tider. Føydalisme er ikke nødvendigvis bare et "økonomisk system", men også et ideologisk prinsipp hvor man mentalt sett kategoriserer verden. Investiturstrien handler om hvem som får innsette biskoper (som også er lensmenn) - som da har en sammenheng med føydalisme. Vær kort og presis med fremveksten av disse strukturene. Forsøk å få med det overordnede. Når du har det på plass, drøfter du betydningen av disse strukturene - og begrunner viktigheten av dem med historiske eksempel.

 

Eksempel: I fremvekst-kapittelet skriver du om kirken og dualisme pave/keiser. De ble legitimert av kirken, mot at de gav beskyttelse. I Norge har vi konge og kirke (Innført som institusjon av Olav den Hellige). Dannet videre grunnlag som maktmiddel (misjonering på Island) - men også konflikter mellom konge og kirke. I drøftingsdelen må du forsøke å se de store linjene, og hvordan politikken, økonomien og de sosiale strukturene hengte sammen.

[nattnatt9]

Hele oppgaven skal altså være på 3 sider. Det er ikke særlig mye, så jeg forstår at du føler at du har lite plass. Samtidig vil jeg hevde at det er rom for større kutt. Vendeplog, hest, jern, økning i folketall, korstog o.l. ser jeg ikke det svært nyttige å bruke mye plass på.

 

Mye av dette kan summeres i et slikt avsnitt

Jernalderen medførte endringer for den økonomiske og sosiale strukturen i middelalderen. Redskaper av jern medførte endringer og en effektivisering innenfor jordbruket. I løpet av høymiddelalderen ser man en økning i folketall, noe som tyder på gode økonomiske tider. Fører til for lite mat (Malthus-fella), fører til ekspansjon og korstog (ikke bare sørover, men også østover: Danmark, Tyskromerske riket osv.) Får hungersnød på grunn av klimaforverring, og med Svartedauden blir eliten og sentralmakta svekket. 

 

Kan også nevne et viktig moment; Norge gikk fra stammesamfunn til høvdingdømme til kongedømme ved rikssamlingen. Her forsøkte etterfølgere å legitimere sin makt gjennom slektskap til Hardråde. Olav den hellige institusjonaliserte en kirke som stod under kongen - og ikke under paven. Kristendommen på denne tiden handler ikke noe særlig om religion, men gjerne mer om politikk. Det er mer sannsynlig at to herskere innenfor samme religion har et godt forhold, enn omvendt - noe man blant annet ser igjen i korstogene (+ svært mange andre konflikter). Videre handler det også om hvilken stormaktsfære man vil tilhøre: ortodoks eller katolsk.

 

Når du skal drøfte, gjør du det på bakgrunn av eksempelvis historiske hendelser. Investiturstriden viser nettopp konflikten mellom keiser og pave. Økning i folketallet viser til bedre økonomiske tider. Føydalisme er ikke nødvendigvis bare et "økonomisk system", men også et ideologisk prinsipp hvor man mentalt sett kategoriserer verden. Investiturstrien handler om hvem som får innsette biskoper (som også er lensmenn) - som da har en sammenheng med føydalisme. Vær kort og presis med fremveksten av disse strukturene. Forsøk å få med det overordnede. Når du har det på plass, drøfter du betydningen av disse strukturene - og begrunner viktigheten av dem med historiske eksempel.

 

Eksempel: I fremvekst-kapittelet skriver du om kirken og dualisme pave/keiser. De ble legitimert av kirken, mot at de gav beskyttelse. I Norge har vi konge og kirke (Innført som institusjon av Olav den Hellige). Dannet videre grunnlag som maktmiddel (misjonering på Island) - men også konflikter mellom konge og kirke. I drøftingsdelen må du forsøke å se de store linjene, og hvordan politikken, økonomien og de sosiale strukturene hengte sammen.

Ja, okei!    Tusen tusen takk for hjelpen