Økonomisk teori og veldedighet

[coffeee]

Situasjon 1) En person har 100 millioner og kjøper et maleri for alle pengene. Mannen som mottar 100 millioner gir så alt til veldedighet.

 

Situasjon 2) En person gir 100 millioner direkte til et veldedig formål.

 

Kan noen som har kunnskaper om økonomisk teori forklare hvorfor situasjon 2 er mer ønskelig enn situasjon 1? Når noen bruker uforholdsmessig mye penger på en gjenstand hører man stadig at man heller burde gitt pengene til de som trenger det.

 

Hvorfor er situasjon 1 dårligere enn situasjon 2? Her er det jo tre parter som vinner, og pengene forsvinner ikke på noen måte.

[Nimrad]

Først, hva er bakgrunnen til at du sier "fasit"svaret er at situasjon 1 er dårligere enn situasjon 2?

Økonomisk teori handler i stor grad om å maksimere nytte. Skal du maksimere nytte må du anslå en form for nyttefunksjon. Uten å gå for mye inn på teori og antakelser bak så må du da anslå hvilken nytte disse to valgene har.

 

For at situasjon 1 skal være dårligere må da person 1 få negativ nytte av sitt maleri. Det kan da tenkes at selv om person 1 ønsker seg maleriet, så vil han oppfattes (eller være redd for å oppfattes) som kynisk. Eller at han i etterkant ser at han heller skulle ønske seg den status person 2 får av å gi bort disse pengene og dermed angrer.

 

Det er for øvrig 2 skoler innen økonomisk teori. Normativ vs positiv; hvordan mennesker burde handle vs hvordan mennesker faktisk handler.

[Sir]

Situasjon 2 er jo halvparten av situasjon 1. Når situasjon 1 skjer, skjer også situasjon 2, så situasjon 2 skjer uansett. Da er selvfølgelig situasjon 1 best avhengig av at det i eksempelet ikke er transaksjonskostnader, siden det er noen som får gjennomført en handel de ønsker og som de ellers ikke ville ha fått gjort.

 

Egentlig har eksempelet lite for seg da det for eksempel i situasjon 3 kan foregå slik:

 

En person har 100 mill, og kjøper et maleri for alle pengene, maleriet bytter han med en annen fyr mot noen gullbarrer, og bytter igjen gullbarrene med aksjer i et selskap som går konkurs. Han som solgte aksjene gir bort pengene til veldedighet. Her er det fem parter som får det de etterspør. Sånn kan man forgreine det i det uendelige(altså spore alle transaksjonene i et marked).

[Sir]

Først, hva er bakgrunnen til at du sier "fasit"svaret er at situasjon 1 er dårligere enn situasjon 2?

Økonomisk teori handler i stor grad om å maksimere nytte. Skal du maksimere nytte må du anslå en form for nyttefunksjon. Uten å gå for mye inn på teori og antakelser bak så må du da anslå hvilken nytte disse to valgene har.

 

For at situasjon 1 skal være dårligere må da person 1 få negativ nytte av sitt maleri. Det kan da tenkes at selv om person 1 ønsker seg maleriet, så vil han oppfattes (eller være redd for å oppfattes) som kynisk. Eller at han i etterkant ser at han heller skulle ønske seg den status person 2 får av å gi bort disse pengene og dermed angrer.

 

Det er for øvrig 2 skoler innen økonomisk teori. Normativ vs positiv; hvordan mennesker burde handle vs hvordan mennesker faktisk handler.

Deskriptiv?

[Nimrad]

Deskriptiv?

Normative vs positive er det på engelsk. Bruker aldri norsk.

[aklla]

Kan noen som har kunnskaper om økonomisk teori forklare hvorfor situasjon 2 er mer ønskelig enn situasjon 1? Når noen bruker uforholdsmessig mye penger på en gjenstand hører man stadig at man heller burde gitt pengene til de som trenger det.

 

Grunnen er vel heller situasjon 3, som er langt vanligere enn alternativ 2 og antagelig 1

 

Situasjon 3: at en person kjøper ett maleri for 100 millioner, veldedighet ser aldri noe til de pengene, for de går inn på selgeren sin konto og selgerens forbruk.

 

 

Vet ikke om det var helt dette du var ute etter, men er nok dette folk mener når de sier at han heller kunne gitt pengene til veldedighet i stedet for dyre gjenstander.

[Sir]

 

Kan noen som har kunnskaper om økonomisk teori forklare hvorfor situasjon 2 er mer ønskelig enn situasjon 1? Når noen bruker uforholdsmessig mye penger på en gjenstand hører man stadig at man heller burde gitt pengene til de som trenger det.

Grunnen er vel heller situasjon 3, som er langt vanligere enn alternativ 2 og antagelig 1

 

Situasjon 3: at en person kjøper ett maleri for 100 millioner, veldedighet ser aldri noe til de pengene, for de går inn på selgeren sin konto og selgerens forbruk.

 

 

Vet ikke om det var helt dette du var ute etter, men er nok dette folk mener når de sier at han heller kunne gitt pengene til veldedighet i stedet for dyre gjenstander.

Nei de mener situasjon 1.

[aklla]

Hvor ofte skjer slikt, utenom ved f.eks veldedige auksjoner?

Som i mine øyne egentlig er likestillt med å gi penger direkte.

[Fin Skjorte]

I hvilke sammenheng kommer denne problemstillingen opp?

[coffeee]

I hvilke sammenheng kommer denne problemstillingen opp?

Problemstillingen kommer opp hele tiden. Når noen bruker penger på det som i manges øyne er tull, så virker det som enkelte tror pengene på en eller annen måte blir borte for godt. De går liksom tapt idét man bruker dem.

 

Eksempelvis at noen kjøper en svært dyr klokke. Eller kanskje enda bedre et dyrt maleri.

[Nimrad]

Problemstillingen kommer opp hele tiden. Når noen bruker penger på det som i manges øyne er tull, så virker det som enkelte tror pengene på en eller annen måte blir borte for godt. De går liksom tapt idét man bruker dem.

 

Eksempelvis at noen kjøper en svært dyr klokke. Eller kanskje enda bedre et dyrt maleri.

Det er jo veldig enkelt forklart som jeg beskrev. Hvor pengene ender opp til slutt blir sett på som irrelevant for person 1 da det er person 2 som faktisk gir penger til veldedighet. Person 1 er grisk og vil bruke 100 millioner på kunst, mens person 2 er sympatisk og vil bruke 100 millioner på veldedighet.

 

Vi mennesker tenker ikke rasjonelt, så du kan egentlig ikke forklare det med rasjonelle modeller.

Endret 25. oktober 2016 av Nimrad

[Sheasy]

Det er jo veldig enkelt forklart som jeg beskrev. Hvor pengene ender opp til slutt blir sett på som irrelevant for person 1 da det er person 2 som faktisk gir penger til veldedighet. Person 1 er grisk og vil bruke 100 millioner på kunst, mens person 2 er sympatisk og vil bruke 100 millioner på veldedighet.

 

Vi mennesker tenker ikke rasjonelt, så du kan egentlig ikke forklare det med rasjonelle modeller.

Det er ingenting irrasjonelt, hverken i samfunnøkonomisk eller hverdagslig betydning, ved å vektlegge intensjoner. Det er et moralsk spørsmål, ikke et økonomisk. Jeg tror heller ikke jeg noen gang har sett et eksempel på hva tråden handler om.

[aklla]

 

I hvilke sammenheng kommer denne problemstillingen opp?

Problemstillingen kommer opp hele tiden. Når noen bruker penger på det som i manges øyne er tull, så virker det som enkelte tror pengene på en eller annen måte blir borte for godt. De går liksom tapt idét man bruker dem.

 

Eksempelvis at noen kjøper en svært dyr klokke. Eller kanskje enda bedre et dyrt maleri.

 

Nå er jo problemstillingen at folk sier de heller kunne brukt det på veldedighet i stedet for å kjøpe noe der pengene går fra selger til veldedighet.

 

Er jo ikke akkurat hele tiden denne problemstillingen kommer opp, det er vel i praksis kun ved veldedige salg og auksjoner. Jeg må si jeg heller aldri har hørt om folk som klager på at rikinger kjøper på veldidige salg og auksjoner.

 

Det er jo ikke snakk om situasjonene der selgeren putter pengene i egen lomme, som er helt vanlig...