Syk av jobben - hva skal jeg gjøre.

[AnonymDiskusjon]

Hei alle.

 

Visste ikke helt hvor jeg skulle poste denne tråden, så prøver her.

Saken min er en ganske lang og tung historie som har utviklet seg over mange år, men jeg ønsker å holde teksten kort og håper bare på svar på mine hovedspørsmål om hva jeg bør/skal gjøre fremover mtp jobb/sykdom.

 

Jeg har vært psykisk syk siden videregående, men har holdt det mest for meg selv. Jeg er 25 nå. Har gått til lege og vært i kontakt med psykolog tidligere, der vi avsluttet våre samtaler grunnet jeg "virket" friskere der og da, følte egentlig at hun ville slutte av samtalene, så jeg sa ja til det.

 

Jeg har valgt et yrke jeg trodde skulle være noe helt annet enn det jeg opplevde, tok meg 5 år å fullføre denne utdanningen, så det er ikke så kjekt å vurdere å gå tilbake til skole igjen når man endelig tjener gode penger og kjøper seg en bolig. Men den triste sannheten er at jeg hater yrket mitt til de grader! Jeg er elektriker btw.

 

Hadde jeg visst alt jeg vet nå, så hadde jeg aldri studert elektriker yrket, eller byggbransjen generelt. Jeg hadde også ventet med boligkjøp til jeg visste jeg virkelig trivdes i yrket mitt 100%, for da blir man heller ikke sykere både fysisk/psykisk av jobben, hvis man trives i livet sitt (jobb, samliv, osv) så blir man heller friskere og gladere! Men sånn er det ikke med meg, jeg føler jeg har gått baklengs i livet mitt, jobben har gjort meg så innmari lei av alt helt siden jeg startet å jobbe etter fagbrevet (som jeg trodde skulle gi meg muligheter til tilpasset jobb som jeg trives med).

 

Jeg har vært innom 4-5 firmaer siden 2010, prøvd mye forskjellige ting innen hus, prosjekt, industri, olje osv, men jeg gruer meg til jobb nesten hver uke Alle firmaene har på en måte løyet til meg, brukt meg til dritt jobber, og ikke hørt på meg om hva jeg ønsker. Og da har jo ikke jeg akkurat gitt mye av interesse tilbake til firmaene heller.

 

Jeg er så lei av konkurranse i denne typer yrker, alt skal være så billig, effektivt osv og det skal gå ut over oss som jobber ute på anleggene, og jeg som allerede sliter med psykiske plager som tvangshandlinger/tanker, jeg takler rett og slett ikke dette presset :/ Jeg er også redd for strøm, og har fått dette i meg grunnet stress/press på jobben som har gjort at jeg har tabbet meg ut (koblet med strøm osv). Jeg liker heller ikke ansvar, liker ikke å skrive under på jobber når jeg er stresset, selv om jeg vet hvordan en jobb skal gjøres skikkelig, så blir den kanskje ikke gjort skikkelig grunnet tidspress og stress på jobb, jeg takler vertfall ikke det pga psykiske problemer, og jeg liker ikke at kunder betaler så mye og så blir jobbene gjort så kjapt og enkelt/billig pga vi skal tjene/spare penger...

 

Jeg vet jeg har et ansvar her også, men det er derfor jeg ikke liker yrket mitt fordi mine psykiske plager ødelegger for at jeg kan gjøre en skikkelig jobb innen elektro. Jeg hadde passet bedre på et kontor. Må nevne at alle firma jeg har vært borti har brukt oss faglige montører til masse dritt arbeid som ikke kan kalles faglig i det hele tatt. Er det slik byggbransjen er? 

 

Så uten å gå for dypt inn i min sykdom historie og jobb historie, så kan jeg si at jeg har ALDRI vært langtids sykemeldt, kun brukt egenmeldinger siden jeg starter arbeidslivet. Jeg er flink i yrket mitt, men jeg bruker gjerne mer tid enn andre. Jeg har brukt mye fritid på sykdommen min, ikke fått betalt for tiden jeg har vært borte i samtaler med psykolog osv.

 

 

 

Her er det jeg sitter med av tanker i hodet per dags dato, og det må nevnes at det er dårlige tider her i Rogaland nå;

 

Jeg tror sjefene mine vil kvitte seg med meg siden jeg bruker mer tid på ting, og siden jeg sier i mot dem. De har sendt meg ut på et prosjekt nå, og de vet jeg hater prosjekt, eneste jeg trives med innen elektro er hus/service. Jeg har ikke lyst å si opp grunnet økonomiske tap/boliglån, men samtidig hater jeg jo yrket... Sjefene mine er ganske frekke og tenker kun penger, bare så det er sagt.

 

1. Så bør jeg ta et møte med firma og si at jeg mistrives, spør om de kan gi meg tilpasset jobb?

 

2. Kan jeg spør om en sluttpakke hvis de ønsker å kvitte seg med ansatte?

 

3. Kan jeg si at det blir en lang sykemelding på meg om jeg ikke får tilpasset arbeidet mitt? Det er jo lovt å være sykemeldt hvis man har alvorlige psykiske lidelser?

 

 

Jeg er redd for at de sender meg på jobber jeg hater nå, slik at jeg skal drite meg ut (forsoving, jobbe sent, gjøre en feil e.l) sånn at de kan si meg opp med gyldig grunnlag

 

Har sjekket litt på NAV, og jeg vet at jeg må vente 8-12 uker før jeg får dagpenger hvis jeg sier opp selv eller hvis jeg blir oppsagt av egen grunn. Men jeg vil unngå dette, jeg må ha en inntekt hver mnd til boliglånet mitt.

Jeg tenker at enten får det bli en samtale med lege og sykemelding, evt legges inn på nav og avslutte arbeidsforholdet mens jeg er sykemeldt. Eller en sluttpakke på 2mnd lønn. Slik at jeg klarer meg frem til NAV utbetaler.

Jeg har allerede tatt meg masse fri u/lønn i firma, opp mot 30-40 timer hver mnd, fordi jeg er så lei jobben. Jeg taper allerede masse penger her! Kanskje det er bedre å sykemelde seg, jeg har tross alt jobbet og skattet i alle år siden jeg var 16år. 

 

Et siste spm, bør jeg organisere meg? Er ikke organisert per dags dato. Men vil organisering hjelpe på da? Jeg ønsker jo å komme meg vekk fra firma/yrket..

 

Håper på noen gode og kjekke svar/ tips. Beklager om det ble litt lang tekst, men tro meg når jeg sier at det ligger veldig mye bak alt dette her, det er vanskelig å forkorte. Jeg tar meg en tur til min fastlege neste uke og skal snakke med han også (få timer til psykolog igjen).

Anonymous poster hash: 2ca43...1bc

[Gjest Slettet+6132]

Si aldri opp jobben av egen fri vilje - dette er første bud.

 

Du kan fint gå å sykemelde deg en liten periode for så å komme gradvis tilbake i deltid hvor resten av arbeidstiden dekkes av sykepenger i første omgang. Deretter AAP. 

 

Det er vel noen begrensninger om at man ikke kan sies opp når man går på sykepenger, men bedriften kan omorgansiere etc. slik at man ikke slipper unna. Pga. dårlige tider kan det hende bedriften setter pris på din fleksibilitet, men i tillegg blir de tvunget til å legge tilrette ditt arbeid til noe som passer deg, som feks. kontorplass, eller andre arbeidstider osv. Det kreves dialogmøter med Nav osv. noe som en belastning i seg selv. Så det er best å passe på slik at man ikke blir enda sykere og mere stresset av å gå sykemeldt.

 

1. Så bør jeg ta et møte med firma og si at jeg mistrives, spør om de kan gi meg tilpasset jobb? Nei, sykemelding først!

 

2. Kan jeg spør om en sluttpakke hvis de ønsker å kvitte seg med ansatte? Dette får du nok ikke.

 

3. Kan jeg si at det blir en lang sykemelding på meg om jeg ikke får tilpasset arbeidet mitt? Det er jo lovt å være sykemeldt hvis man har alvorlige psykiske lidelser? Nei, du bør få dette inn i ordna forhold så du ikke plutselig for oppsigelse i posten. Start med sykemelding så blir arbeidet tilrettelagt etterhvert.

[AnonymDiskusjon]

Si aldri opp jobben av egen fri vilje - dette er første bud.

 

Du kan fint gå å sykemelde deg en liten periode for så å komme gradvis tilbake i deltid hvor resten av arbeidstiden dekkes av sykepenger i første omgang. Deretter AAP. 

 

Det er vel noen begrensninger om at man ikke kan sies opp når man går på sykepenger, men bedriften kan omorgansiere etc. slik at man ikke slipper unna. Pga. dårlige tider kan det hende bedriften setter pris på din fleksibilitet, men i tillegg blir de tvunget til å legge tilrette ditt arbeid til noe som passer deg, som feks. kontorplass, eller andre arbeidstider osv. Det kreves dialogmøter med Nav osv. noe som en belastning i seg selv. Så det er best å passe på slik at man ikke blir enda sykere og mere stresset av å gå sykemeldt.

 

1. Så bør jeg ta et møte med firma og si at jeg mistrives, spør om de kan gi meg tilpasset jobb? Nei, sykemelding først!

 

2. Kan jeg spør om en sluttpakke hvis de ønsker å kvitte seg med ansatte? Dette får du nok ikke.

 

3. Kan jeg si at det blir en lang sykemelding på meg om jeg ikke får tilpasset arbeidet mitt? Det er jo lovt å være sykemeldt hvis man har alvorlige psykiske lidelser? Nei, du bør få dette inn i ordna forhold så du ikke plutselig for oppsigelse i posten. Start med sykemelding så blir arbeidet tilrettelagt etterhvert.

TS her, kjempe fint svar fra deg. Takker for det. Tenkte egentlig noe av det samme, å bare gå til lege først, og evt. ta en sykemelding og se ting ann. Økonomisk sett er det vell alltid best å beholde jobben, slik at man beholder mange rettigheter osv.

 

Men jeg tenker stadig på boligen min, om jeg bør beholde den. Tror jeg går for utleie av den, og så bor jeg billig i en leilighet familien eier. Så lenge jeg er syk og usikker på jobb fremtiden min, vil jeg helst ikke bekymre meg over boliglån osv. Tenker utleie er bedre enn salg siden Rogaland har dårlige tider.

 

Men takk igjen for svar:) Setter veldig pris på det ^^

 

Anonymous poster hash: 2ca43...1bc

[Kikert]

Tror du at du takler utdanning i det hele tatt? Det er ikke uvanlig å utdanne seg på nytt eller for første gang opp mot 40 års alderen, selv på videregående er det en del "eldre folk". Det er ikke noe flaut eller uvanlig med det som mange tror og gjør at de vegrer seg for å starte på skole igjen. Ikke noe som er en direkte anbefaling siden du er så lei som jeg får inntrykk av, men ikke utelukk det helt.

 

Ta deg en sykemelding som nevnt over og tenk skikkelig gjennom hva du gjør videre. Ikke prøv å gå inn for noe halvhjertet slik situasjonen er for deg nå. Edit; Det kan kanskje være en idè å gå inn for noe halvhjertet så du ikke blir skuffet

 

NAV hjelper til med tilpassede jobber, men det tar tid og mange har dårlige erfaringer. Klarer du å styre unna NAV så gjør det, men ikke vent for lenge før du spør om hjelp heller.

 

Jobben er ikke livet og 100% trivsel på jobb bør ikke være et mål. Hvis du tjener gode penger så kan du veie opp det kjipe på jobb med fritidsaktiviteter du brenner for. Hvis fritidsaktivitetene er billige så trenger du ikke å tjene masse heller, kanskje en jobb i kassa på Rema 1000 er greit nok.

 

Jeg kan bare spekulere og dele mine tanker, men jeg ønsker deg lykke til!

Endret 23. oktober 2016 av SlikGårNoDagan

[toro6]

Som Nidar2 sier: IKKE bare si opp jobben!Jeg gjorde det selv, og har fått det ettertrykkelig forklart at det var helt feil fremgangsmåte.

 

Sykemelding og kanskje AAP mens du finner ut av ting. Husker ikke om du sa noe om diagnoser, men det bør man ha i forkant, eller så tror de ikke på deg..

 

Også må jeg si du har klart deg sinnsykt bra så langt. Utdanning og huslån oppi alt det fæle.

 

Synd jeg ikke har noen bedre råd.

[fotonisse]

5 års utdanning for å bli elektriker høres vel ikke så feil ut det egentlig, for det er vel gjerne VG1, VG2 og så ca 2,5 år med læretid før en kan ta fagbrev, slik er det i hvert fall i den bransjen innen elektro der jeg jobber.

 

Det du opplever i ditt yrke er dessverre ikke unikt, jeg jobber også innen el-bransjen selv om jeg holder på med noe helt annet.

Og det med lave priser, vinne anbud, jobbe fortest og smartest mulig, være effektiv, tenke i «kremmer-ånd», etc går også igjen i vår bransje.

Det som virkelig knekker oss er oppdragsgivernes utrolig korte tidsfrister, som det nesten er helt umulig å overholde og det er nesten ikke mulig å få utsettelser på noe heller, selv om vi kan få problemer leveringer av spes. bestilt materiell gjort av oppdragsgiver.

 

Alt dette fører igjen til et økt arb.press og at det ikke er så enkelt for oss å bare gjøre det vi trives best med og har best kunnskap om, så det er det nok ikke så enkelt å få gjort noe med heller vil jeg tro.

Mulig du opplever det slik at arb.giver setter deg til oppgaver du helst ikke vil gjøre bare for å gjøre livet surt for deg, men det er jo ikke dermed sagt at det er det som er fasiten. Det kan hende at det er flere som helst vil ha de oppgavene du ønsker, og at arb.giver da følger ansiennitets prinsippet, for det er sjeldent at de sist ansatte får de beste jobbene. Arb.giver fordeler gjerne også jobbene slik han mener de vil bli mest mulig effektivt utført, slik at fortjenesten kan bli størst mulig for hvert oppdrag.

 

Jeg er absolutt ikke på arb.givers side bare så det er sagt, men jeg bare forsøker å gi deg noen av årsakene til at du ikke helt får det slik du ønsker i dette firmaet. Det er heller ikke sikkert at det blir annerledes i et annet firma, for enhver arb.giver må jo tenke på hvordan du kan løse hvert enkelt oppdrag på mest mulig effektiv måte. Både når det gjelder timeforbruk, materiell, utførelse (slik at det ikke blir feil/avvik), planlegging av det praktiske arbeidet. Det er sikkert noen som har planlagt hva en skal gjøre, men hvordan en praktisk løser det, et ofte opp til hver enkelt montør.

 

Ved et evt. bytte av arb.giver, så kan det jo være en mulighet for deg å se litt etter hva de faktisk har som arb.oppdrag i stillings annonsen, for din del så er det vel helst husinstallasjon og små serviceoppdrag som er det beste muligens......? 

 

 

Når det gjelder hva du burde gjøre videre med tanke på din helsesituasjon så har du fått veldig mange gode svar her, så det er det jo ingen grunn til å gjenta flere ganger.

 

Lykke til  

[Gjest Slettet+6132]

Når det gjelder din økonomiske situasjon videre så vil du jo få 100% lønn ved sykemelding det første året. Deretter ca 67% av tidligere inntekt. Skatten går noe ned og du sparer transport.

 

Om du velger å leie ut boligen din så husk at du får skatt på overskuddet, enkelt forklart. Videre kan det jo hende at de ikke betaler og at du får kostnader med dette. Annonsering og at boligen ikke vil være utleid hele tiden må også tas med i beregningene.

 

Jeg er litt usikker på om det er lønnsomt å leie ut om man selv skal leie... men spørsmålet er jo hvor billig du kan bo i leiligheten til familien.

 

Lykke til!

[AnonymDiskusjon]

TS her. Takke alle sammen for alle svar og hjelp som kommer her:)

 

Jeg kommer uansett til å snakke med lege/sykemelde meg FØR noe annet skjer, og jeg har tidligere bevis/diagnoser på at jeg er psykisk syk, så det skal være ok.

 

Når det kommer til yrket mitt, så vet jeg hvordan det fungerer og at min arb giver kan tenke annerledes enn meg uten at det skal betyr noe mer som at de ikke liker meg osv, men de vet halvveis at jeg har psykisk problemer/tinnitus - ja, jeg har til og med permanent øresus

 

Når det kommer til boligen min, så har jeg lavt trekk i mnd grunnet jeg har betalt det godt ned + lave renter, kun 1 lån med avdrag. Boligen til familien min får jeg bo gratis i frem til utleie er underskrevet kontrakt, deretter kun 2000 i mnd. Så det er en veldig billig løsning.

 

 

 

Jeg tenker jeg kan avslutte tråden her, og vil igjen takke så mye for svarene deres. De varmer hjertet mitt ^^ 

Anonymous poster hash: 2ca43...1bc