Fjerne en pol på magnetiseringsviklinga til generator?

[BigJackW]

Hei

 

Var borti en generator nylig som hadde fått brudd i den ene polen/spolen i statoren til magnetiseringen. Var totalt 8 spoler mener jeg å huske.

 

Hva ville resultatet vært om den ene spolen hadde blitt laska for å oppnå kontinuitet i viklinga igjen?

 

Lavere spenning på koblingsbrettet som AVR vil kompensere med å øke strømmen i magnetiseringsviklingen mer enn vanlig for å oppnå ønsket spenning?

[toreae]

Jeg klarer ikke helt se for meg denne... Mangler det noe i forklaringen? 

Magnetisering pleier vel å være i rotor?

 

Mulig at jeg ikke har skjønt tegningen.

[Twinflower]

Det er elektromagneter i stator og viklinger i rotor for magnetiseringen for børsteløse synkronmaskiner.

 

Om du fjerner en pol så blir det rippel i spenningen.

Endret 23. oktober 2016 av Twinflower

[toreae]

Er dette noe slags 2 i 1 maskin?

[Twinflower]

Ja. Alle børsteløse synkronmaskiner har en slags invertert generator på samme aksling for magnetisering.

[toreae]

Så en stator hjelpevikling DC, en stator hovedvikling AC? Hvordan er rotor konstruert?

[Twinflower]

Jeg kan legge ut noen skisser og skjemaer senere når jeg kommer hjem fra hytten.

 

Her er en kjapp oppsummering:

 

1) noen få ampere dc til en liten magnetiseringsstator bestående av 6-20 elektromagneter

 

2) en liten trefasevikling på rotor skaper magnetiseringsspenning til hovedmagnetene på rotor

 

3) før hovedmagnetene får spenningen må AC likerettes til DC. Det er alltid tre dioder til dette formålet. Ofte montert på enden av rotorakslingen i parallel med en varistor for å beskytte hovedmagnetene for overspenning

 

4) likerettet dc blir sendt til hovedmagnetene som er koblet i serie, med alternerende polaritet.

 

På denne måten får man konvertert noen få ampere fra spenningsregulator til noen hundre ampere til hovedmagneter uten bruk av børster.

 

Merk at ingen store kraftverksgeneratorer benytter seg av dette prinsippet fordi det introduserer en tidsforsinkelse i induksjonsprosessen. Kraftnettsgeneratorer har mye større thyristorbaserte spenningsregulatorer som sender inn flere hundre ampere direkte til rotor via børster som må byttes regelmessig.

Endret 23. oktober 2016 av Twinflower

[toreae]

Takker

 

Fordel: Børsteløs. Bakdel: Dyrere, noe større, tregere regulering?

[Twinflower]

Korrekt.

 

Med tregere regulering så snakker vi om ms.

 

En annen ulempe er at man ikke uten videre kan avmagnetisere den, f.eks for å hindre overspenning ved lastavslag.

[Twinflower]

Takker

 

Fordel: Børsteløs. Bakdel: Dyrere, noe større, tregere regulering?

 

 

 

Her er figuren jeg snakket om. Laget den i en annen sammenheng, men den forklarer greia ganske godt synes jeg:

(også vist i dette innlegget sammen med bilder av magnetiseringsviklinger etc)

[toreae]

Bruksområde?

[Twinflower]

Bruksområde?

 

 

Skip og småkraftverk (de regulerer* ikke).

 

Altså fra 20 MVA og nedover.

 

 

* De regulerer selvsagt seg selv, men de bidrar ikke til å regulere på nettet slik de fleste store generatorer gjør, slik at de ikke har samme krav til reguleringshastighet.

[BigJackW]

Hvor mye rippel er det snakk om?

[Twinflower]

Umulig å si. Kan være alt fra 1-10%.

 

Vill gjetning fra meg: 2-5%

[Nedward]

Jeg har sett en relativt liten generator (noen hundre kVA) som har vært synkronsert mot nettet en liten stund (typisk noen sekunder). Det var en børsteløs maskin. Slik jeg husker det var det bare et synkronoskop som synkroniserte den før innfasing på nett og utkobling. Dette var for å unngå avbrudd i strømforsyningen etter at strømmen har kommet tilbake etter utfall.

Er det mer flaks at dette har fungert, eller fungerte det fordi nettet er "stivere" enn generatoren slik at den blir tvunget til å holde seg synkronisert med nettet selv om reguleringen er noe tregere?

[Twinflower]

Alle synkrone maskiner som er koblet til hverandre er tvunget til å være synkronisert. Den magnetiske koblingen mellom de er like sterk som om de skulle vært mekanisk på samme aksling.