Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Herregud.. hva i all verden gjør jeg med denne mannen egentlig? :(


Anbefalte innlegg

Kjæresten min har sikkert alltid vært litt drittsekk, men det er først nå (etter 3,5 år) når forelskelsen dabber litt av, at jeg virkelig ser noen ganger hvor ufattelig dust jeg synes han er. Og det er helt syyyykt turn-off. Tenker jeg på å gå fra han blir jeg mer letta enn lei meg. 

 

Så tenker du sikkert, jamen så greit! Da er det jo bare å gå. 

 

Men han er manipulerende, får det føles som om alt er min feil. Og oppfører seg selvfølgelig som drømmeprinsen når jeg prøver å gå. Da gråter han og forteller meg hvor mye han elsker meg, han får ikke sove uten meg, har ikke matlyst. bla bla. Og jeg går på det, gang på gang, begynner å gråte jeg også, vil bare være sammen med han. 

 

Jeg savner han vilt når han er borte, og kjærligheten er det ingen tvil om at er veldig sterk mellom oss. Men kommunikasjon!? Den er ordentlig DRITT. 

 

For tiden er jeg sykemeldt med lungesykdom som gjør det vanskelig for meg å puste. Han himler nesten med øynene når jeg prøver å få litt trøst. Han tror nok jeg er hypokonder.. jeg kan jo for gudsskyld ikke få oppmerksomhet for "negativ atferd". Det er typisk sånn han tenker.  Men han sier jo ikke det. 

 

Uansett. Jeg ordner "selvfølgelig" det meste hjemme, selvom jeg er fryktelig sliten noen dager jeg får lite oksygentilførsel, men gjør så godt jeg kan. 

Han kommer hjem til middag, går fra alt av oppvask, slenger fra seg ting der han føler for det, og bare går å legger seg. Jeg står igjen med oppvask, skrur av lys og sånt. Kommer jeg opp med bare drikke til meg selv, forventer han til tider at jeg skal hente til han. Det ber jeg han ta fart å drite i. 

 

I går sa jeg ifra at jeg selvom jeg synes det er rettferdig at jeg gjør mer hjemme, så synes jeg ikke det er rettferdig at du skal lage mer jobb for meg sånn og bare drite i å hjelpe til, selvom jeg går hjemme. 

 

"Fortjener ikke jeg også å slappe av?!" Får jeg først. Da har han riktig nok stått opp 5 for å dra på jobb. Jeg var oppe til 3 for jeg ikke klarte å sove pga hostingen/astmaanfall, og sto opp 430 med sykt barn. Han kom hjem, lå i senga og så to episoder med barnet før han sov i 2 timer. Kom ned å spiste og gikk opp igjen uten å hjelpe til en dritt. Sånn er det hver gang han må stå opp tidlig. Annenhver uke. Når han jobber seint, orker han jo ikke noe heller- for da er det for seint. 

 

Sporer av..

 

Anyways. Så sier jeg, at jeg med glede har tatt oppvaskmaskinen den siste måneden omtrent, selvom det egentlig er "hans" jobb. Men det hadde vært alright om han hjalp til litt. Vi bor på 120 kvm og jeg har mer enn nok annet å gjøre i tillegg til handling, matlaging, klesvask, bretting, vasking og rydding. 

 

Da presterer han å si at det er jeg og datteren min som lager mest oppvask og rot. Og at han fint kan ta oppvaska hvis jeg slutter å produsere så jævlig mye oppvask... Men han gidder faen ikke ta oppvaska når han kanskje har bidratt med 2-3 tallerkner og resten er vårt. 

 

Hva er det for en jævla dritt ting å si? 

 

Eller overdriver jeg? 

 

Er så turned off at jeg vurderer å kaste han ut. Dessverre har vi brukt 30 000 på tur i November :( Det angrer jeg veldig på akkurat nå. Akkurat nå skjønner jeg ikke hvordan jeg kan elske et sånt menneske. 



Anonymous poster hash: f7b4b...064
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ingen av dere høres modne ut.

 

høres ut som om dere må sette dere ned og snakke fornuftig sammen. Skriv ned plusser og minuser i forholdet og kommuniser.

 

Det er umulig for oss å gjøre opp en saklig mening i en sånn utblåsning om ikke du inviterer ham hit så får vi lese begge sider av saken før vi gjør opp en mening  =)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvordan er forholdet mellom datteren din og han? Jeg kan jo kun ta utgangspunkt i hva du sier og skriver, men jeg syns han virker litt umoden som han over sier. Voksne folk må da kunne dele på vanlig husarbeid. Single folk med unger, hus, full stilling og har kanskje også kjæledyr orker å lage mat og ta oppvasken, hvorfor skal ikke han klare det da? Kommer jo attpåtil hjem til ferdig dekket bord...

Lenke til kommentar

Hvordan er forholdet mellom datteren din og han? Jeg kan jo kun ta utgangspunkt i hva du sier og skriver, men jeg syns han virker litt umoden som han over sier. Voksne folk må da kunne dele på vanlig husarbeid. Single folk med unger, hus, full stilling og har kanskje også kjæledyr orker å lage mat og ta oppvasken, hvorfor skal ikke han klare det da? Kommer jo attpåtil hjem til ferdig dekket bord...

Er fremdeles slitsomt å være på jobb hele dagen, og komme hjem til masse husarbeid.

Dette høres jo egentlig ut som en standard krangel i et forhold. Sett dere ned og snakk om det. Ingen her kan løse det for dere.

Lenke til kommentar

Han virker som en ganske egoistisk ''ungkar''. Antar at han ikke er faren til ditt barn utifra den ekle kommentaren han kom med. Dere er jo en familie, ikke sant? Er det ikke det som er poenget med hele greia? Ett forhold burde ikke være 50/50, det burde være 100/100, altså at man gjør alt man kan for at man skal ha en så trivelig tilværelse sammen som mulig, og det ansvaret ligger på dere begge, ikke kun deg. Er denne ''prisen'' hans for dyr for deg (for umoden, jeg hadde nok tenkt meg om om jeg hadde hørt lignende fra min forlovede) så er det jo best for både deg og ditt barn at du kommer deg videre i livet. Neste gang du skal til å forlate han så husk på at du gjør dette for barnet ditt, barnet ditt fortjener en fornøyd og noenlunde uthvilt mamma.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

barnet ditt fortjener en fornøyd og noenlunde uthvilt mamma.

Eksen min kunne sikkert funnet pa a skrive noe tilsvarende ts selv om hun var pa tiende aret paa nav, jeg var i full jobb, jeg hjalp ungene hennes med lekser, jeg fulgte dem til og med aktiviteter, jeg deltok paa foreldremotene, jeg startet opp bup oppfolging og jeg sto for alle regninger pa hus og mat. Nar jeg endelig fikk nok og avsluttet forholdet tryglet ungen om a fa bo hos meg men uten egne barn manglet jeg den ekte pappadelen og empatien som medfolger saa jeg hadde ingen interesse av aa fortsettr aa baere deres byrde. Saken har nok sannsynligvis to sider og det er det nok ingen av oss som kan vite noe om men man kan nok ganske sikkert anta at de ikke er i samme fase i livet. (baserer mye av mine personlige antagelser i at det blir nevnt at et utlegg pa 30000 er grunn til a bli sammen en stund til) (regner med at der er snakk om 15k hver her :p)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...