FORSKNING: Forskere: Svalbard kan bli et hydrogen-samfunn

[Redaksjonen.]

Longyearbyen kan spare over 100 millioner strømkroner årlig, mener Sintef-forskere.

FORSKNING: Forskere: Svalbard kan bli et hydrogen-samfunn

[Simen1]

Har det vært vurdert lønnsomheten i å redusere energibehovet? Altså ikke som alternativ til annen kraftforsyning, men som tillegg til annen kraftforsyning. Rent intuitivt antar jeg mange av byggene der opp er ganske gamle og energikrevende og at man kunne fått ganske stor reduksjon i kraftbehovet ved å redusere kraftbehovet til disse. Man får mye isolasjon for 100 millioner kroner i året. Med drøyt 2500 innbyggere fordelt på anslagsvis 1000 boliger så skulle det bli rundt 100 000 kr per bolig per år. Det er mange måter å gjøre dette på:

 

- Etterisolering av eksisterende bygninger

- Rive og gjenoppbygge de dårligste byggene

- Bergvarmepumper eller sjøvarmepumper for større grupper av bygg (fjernvarmeanlegg)

- Til og med luft/luft-varmepumper kan redusere energiforbruket en hel del. Sist vinter var kaldeste registrerte temperatur -19 grader i Longyearbyen.

- Nå som kullkraften og støvet er på vei ut så kan det gjøres så enkle tiltak som å installere vegg til vegg-tepper for å kunne senke innetemperaturen 1-2 grader uten å miste komfort.

 

Det er sikkert flere energisparetiltak som burde vært regnet på. Jeg antar at beløpene i kostnadstabellen vil se en del annerledes ut om man klarer å senke det totale kraftbehovet med for eksempel 20% og at differansen kan forsvare ganske mange og store slike tiltak.

 

TLDR; Jeg har ikke forutsetninger for å finregne på lønnsomheten til de ulike energispare-tiltakene, men kaster bare ut utspillet om at det bør regnes på. Altså ikke se seg blind på eksisterende kraftbehov og dimensjonere ny kraftforsyning ut fra det.

Endret 20. oktober 2016 av Simen1

[likferd]

En kabel er ikke en varig løsning, men det er det å frakte hydrogen med skip in perpetuum?

 

Akkurat.

[Pål Revheim]

Synd at slike rapporter kjøres til media før de er åpne. F.eks. høres en kapasitetsfaktor for vindkraft på 4.1% (300 MW for å erstatte 108 GWh) noe spesielt ut. Er effektiviteten i hydrogen-lagringsløsningen virkelig så lav?

[aanundo]

"Longyearbyen kan spare over 100 millioner strømkroner årlig, om et helgrønt hydrogenkraftverk velges framfor fastlandskabel, viser beregninger fra SINTEF."

 

Når SINTEF stiller seg bak forskningen burde det være å stole på, men logikken i dette sier noe annet.

NordNed kabelen kostet i sin tid 4 mrd. så et kabelprosjekt til 5 mrd. høres OK ut, men hydrogenfabrikken kan neppe produsere bare når det er overskudd av vind- og solenergi.

Hydrogenfabrikken må regne med å betale prisen på Nord Pool, og strømmen kunne like gjerne vært sendt i kabelen og 5% tap.

Hydrogenfabrikk, transport og produksjon av strøm med brenselceller vil trolig ha en virkningsgrad rundt 30- 40%.

Hvordan kan dette bli billigere enn å sende strømmen i en kabel?

Jeg også reagerer på påstanden om at kabel er en mindre varig løsning enn hydrogentransport med skip, slik Likferd skriver.

En merkelig artikkel, og en sitter med en følelse av at noen har betalt godt for et bestemt resultat.

[Tordens Rebell]

Alternativet til ABB er det desidert beste. HVDC linken gir stabil og miljøvennlig kraft fra fastlandet. Med hydrogenfrakt er man avh. av båt. Og det er ikke snakk om små mengder heller. Frakte hydrogen er også svært risikabelt. Fordi hydrogen er så lite, at det penetrerer metall og skaper metallskjørhet. Det er også store lagringstap.

 

Med sjøkabel kommer det også inn et annet viktig moment. Vi viser vår eierskap til området ved å satse på grunnleggende infrastruktur. Dette er viktig i disse tider.

[Trond Strøm]

Forholdsvis enkel realitets sjekk av forslaget. Se på Naturgass til LNG. Statoil regner at man må ha over 2500 km fra et stranded asset til markedet dersom det skal være økonomisk med LNG kontra en pipeline.

 

Kostnader for å transformere og kjøle naturgass til LNG er lavere enn å ta elektrisitet til flytende Hydrogen.

Strømkabel er billigere enn en pipeline.

 

enkel logikk tilsier da at  transport av elektrisitet som flytende hydrogen er lønnsomt i forhold til en kabel først ved avstander over 2500 km

 

Avstanden fra Svalbard til fastlands Norge er?

[Simen1]

Alternativet til ABB er det desidert beste. HVDC linken gir stabil og miljøvennlig kraft fra fastlandet.

Forutsatt at kabelen ikke ryker eller anlegget svikter på andre måter. Skal man ha to kabler for å sikre seg bedre mot utfall så blir det en hel del dyrere. Som om det ikke var dyrt nok fra før med en investering på ~2 millioner kroner per innbygger.

 

Hadde klimakvotesystemet fungert så ville det vært langt mer lavthengende frukter andre steder i verden, i form av kullkraft som kunne blitt erstattet med fornybar energi. Sånn sett lyser varsellampen for symbolpolitikk fremfor klimapolitikk.

 

Avstanden fra Svalbard til fastlands Norge er?

Røft 1000 km fra Melkøya til Longyearbyen, men jeg tror du glemmer at hydrogenet skal produseres fra overskuddskraft på de tidene av døgnet/måneden der kraften er billigst.

Endret 21. oktober 2016 av Simen1

[Trond Strøm]

 

Alternativet til ABB er det desidert beste. HVDC linken gir stabil og miljøvennlig kraft fra fastlandet.

Forutsatt at kabelen ikke ryker eller anlegget svikter på andre måter. Skal man ha to kabler for å sikre seg bedre mot utfall så blir det en hel del dyrere. Som om det ikke var dyrt nok fra før med en investering på ~2 millioner kroner per innbygger.

 

Hadde klimakvotesystemet fungert så ville det vært langt mer lavthengende frukter andre steder i verden, i form av kullkraft som kunne blitt erstattet med fornybar energi. Sånn sett lyser varsellampen for symbolpolitikk fremfor klimapolitikk.

 

Avstanden fra Svalbard til fastlands Norge er?

Røft 1000 km fra Melkøya til Longyearbyen, men jeg tror du glemmer at hydrogenet skal produseres fra overskuddskraft på de tidene av døgnet/måneden der kraften er billigst.

 

Jeg tror du glemmer at elektrolyse enheten koster penger. Konseptet med å produsere når strømmen er billig trenger større forskjell på billigste x antall timer kontra full brukstid en det vi både observerer i markedet i dag og forventer i fremtiden basert på kraftftpris modeller.

 

når det gjelder avstanden til fastlandsnorge var det et retorisk spørsmål 

Endret 21. oktober 2016 av X5ZRJ7ZP

[-Night-]

Har det vært vurdert lønnsomheten i å redusere energibehovet? Altså ikke som alternativ til annen kraftforsyning, men som tillegg til annen kraftforsyning. Rent intuitivt antar jeg mange av byggene der opp er ganske gamle og energikrevende og at man kunne fått ganske stor reduksjon i kraftbehovet ved å redusere kraftbehovet til disse. Man får mye isolasjon for 100 millioner kroner i året. Med drøyt 2500 innbyggere fordelt på anslagsvis 1000 boliger så skulle det bli rundt 100 000 kr per bolig per år. Det er mange måter å gjøre dette på:

 

- Etterisolering av eksisterende bygninger

- Rive og gjenoppbygge de dårligste byggene

- Bergvarmepumper eller sjøvarmepumper for større grupper av bygg (fjernvarmeanlegg)

- Til og med luft/luft-varmepumper kan redusere energiforbruket en hel del. Sist vinter var kaldeste registrerte temperatur -19 grader i Longyearbyen.

- Nå som kullkraften og støvet er på vei ut så kan det gjøres så enkle tiltak som å installere vegg til vegg-tepper for å kunne senke innetemperaturen 1-2 grader uten å miste komfort.

 

Det er sikkert flere energisparetiltak som burde vært regnet på. Jeg antar at beløpene i kostnadstabellen vil se en del annerledes ut om man klarer å senke det totale kraftbehovet med for eksempel 20% og at differansen kan forsvare ganske mange og store slike tiltak.

 

TLDR; Jeg har ikke forutsetninger for å finregne på lønnsomheten til de ulike energispare-tiltakene, men kaster bare ut utspillet om at det bør regnes på. Altså ikke se seg blind på eksisterende kraftbehov og dimensjonere ny kraftforsyning ut fra det.

Personlig tror jeg ikke det er byggene som bruker mye strøm der oppe men heller hva som er av satellitt utstyr 

[Simen1]

Jeg tror du glemmer at elektrolyse enheten koster penger.

Jeg tror du glemmer at Statoil sammenligner LNG priser med et kraftmarked der prisene er langt lavere enn på Svalbard.

 

 

Personlig tror jeg ikke det er byggene som bruker mye strøm der oppe men heller hva som er av satellitt utstyr 

Jeg vet industrien bruker en hel del og vil gjette på at rundt 50% går til andre ting enn bygningsoppvarming. Nå var 20% energireduksjon totalt (like løst anslått -40% på bygningsoppvarming) bare et løst eksempel og ikke noe jeg har forutsetninger for å finregne på. Det vil åpenbart ikke ha så mye å si på investeringskostnadene til for eksempel sjøkabler, men skal man sette opp en vindmøllepark så vil det redusere kostnaden bortimot proporsjonalt med energireduksjonen. Som sagt, noen bør finregne på dette og sette opp en ny tabell med et realistisk anslag for energisparing for la oss si 0,5 milliard kroner og deretter beregne kostnadene til ny kraftforsyning på nytt. Kanskje er energisparetiltak kjempelønnsomt, kanskje ikke.

[Trond Strøm]

 

Jeg tror du glemmer at elektrolyse enheten koster penger.

Jeg tror du glemmer at Statoil sammenligner LNG priser med et kraftmarked der prisene er langt lavere enn på Svalbard.

 

 

Personlig tror jeg ikke det er byggene som bruker mye strøm der oppe men heller hva som er av satellitt utstyr 

Jeg vet industrien bruker en hel del og vil gjette på at rundt 50% går til andre ting enn bygningsoppvarming. Nå var 20% energireduksjon totalt (like løst anslått -40% på bygningsoppvarming) bare et løst eksempel og ikke noe jeg har forutsetninger for å finregne på. Det vil åpenbart ikke ha så mye å si på investeringskostnadene til for eksempel sjøkabler, men skal man sette opp en vindmøllepark så vil det redusere kostnaden bortimot proporsjonalt med energireduksjonen. Som sagt, noen bør finregne på dette og sette opp en ny tabell med et realistisk anslag for energisparing for la oss si 0,5 milliard kroner og deretter beregne kostnadene til ny kraftforsyning på nytt. Kanskje er energisparetiltak kjempelønnsomt, kanskje ikke.

 

 

Sammenligningen mot LNG var på ingen måte en økonomisk sammenligning av LNG kontra hydrogen. 

 

Sammenligningen var for å vise at ekstrakostnaden på  å ta naturgass, transformere til LNG for transport , så transformere tilbake til naturgass før bruk  i forhold til en pipeline er interresant på avstander over 2500 km.

 

NG->LNG->NG->bruk vs. NG->rørledning->bruk er lønnsom dersom avstand >2500 km

 

I artikkelen ville man ta elektrisitet->hydrogen->flytende hydrogen->hydrogen->bruk og mente at dette var billigere enn en strømkabel.

 

Ettersom prosessen å konvertere elektrisitet til flytende hydrogen er vanskeligere og dyrere enn NG->LNG samtidig som kabel er billigere enn rørledning kan man ganske enkelt trekke slutningen at kabel er billigere enn flytende hydrogen ved avstander under 2500 km.

 

Dette er selvfølgelig basert på at Statoil har regnet riktig på LNG og avstand, noe jeg ikke har dobbeltsjekket. 

[Jon Ivar Knarud]

Regner med at atomkraft ikke ble vurdert som vanlig da det er et tabu å nevne i Norge? Dersom en skulle hatt en energiforsyning som ikke er avhengig av regelmessige leveranser fra fastlandet, eller sårbart for sabotasje slik som sjøkabler, vil atomkraft kunne være et godt alternativ. Hvordan er samfunnssikkerheten vurdert i forhold til eventuelle konfliktscenarier for de ulike alternativene?

 

Med leveranser fra fastlandet høres hydrogen ut som en interessant løsning, spesielt siden en uansett trenger hydrogen som drivstoff i kjøretøy der oppe dersom en ønsker å fase ut fosilt drivstoff. Likvel, en kunne selvsagt ha produsert hydrogen lokalt om en hadde hatt rikelig med elektrisitet fra lokal el-produksjon.