Er vi for forskjellige?

[AnonymDiskusjon]

Hei. Jeg lurer på om jeg og dama egentlig passer sammen, og om det er vits å fortette. Vi har snart vært sammen i 1 år, men jeg føler allikevel at vi er for forskjellige. 

Om kveldene liker hun å se på serier. Jeg er ikke like opptatt av TV som det hun er. Jeg er en som heller foretrekker å spille PC/TV-spill, se på sport og surfe nettet generelt.

Jeg gjør ikke disse tingene hver kveld selvfølgelig. Jeg ser ofte på "hennes" filmer/serier om kveldene, mest for hennes skyld. Det hender at vi ser på TV flere dager på rad. Men hvis jeg sitter med PC'en for 2. kveld på rad sier hun: "Åh, men du satt jo med PC'en i går også jo!"

 

Jeg har forklart henne at jeg ønsker å bedrive kveldene med hva jeg vil uten å få dårlig samvittighet, og jeg mener at det er bra at vi kan gjøre ting litt hver for oss. Det er hun ikke enig i. Ender oftest med at jeg kjeder meg, hvis vi gjør "hennes" ting flere kvelder på rad...

 

I helgene har jeg lyst til å dra ut på byen i ny og ne, mens hun heller vil være hjemme. Sexen har også dabbet av Vi har kanskje sex 0-2 ganger i måneden. Jeg har behov for masse sex, mens hun ikke har behov for like mye sex. Når vi har sex føler jeg at hun gjør det kun for min skyld. Ingen innlevelse eller noen ting. Hun vil aldri gjøre jobben selv lenger. Det foregår mest i misjonær. Jeg maser ikke på henne heller, for jeg respekterer et nei.

 

Vet ikke helt hvor mye sex det er vanlig å ha når man har vært sammen i nesten 1 år. Dette er selvfølgelig individuelt. Men jeg og exen som var sammen i 4 år hadde sex flere ganger i måneden.

 

Jeg lurer rett og slett på om vi er for forskjellige. Ble et langt innlegg dette...

Anonymous poster hash: 31fba...23c

Anonymous poster hash: 31fba...23c

[Anderspr0]

Din situasjon er nok ganske normal, folk er forskjellig, og det er bra. Jeg er i akkurat samme situasjon, bortsett fra den siste delen. Snakk om det, og hør hvorfor hun ikke er like interessert i det, og prøv andre måter. Jeg har behov (lyst er nok det rette ordet) for hver dag, hun har mindre behov. Det er forskjell på kvinner og menn på dette området. 

[Kikert]

Dere er ikke for forskjellige, ingen er egentlig det. Problemet med forskjellige interesser og personligheter ligger i viljen, viljen til å gi av seg selv og forandre seg/ tilpasse seg den andre.

 

Det at hun ikke viser vilje til å gjøre ting du liker sammen med deg eller "klage" når du gjør dine ting er problemet. Etter hva du skriver så har du gitt av deg selv i forhold til å gjøre hennes ting uten å få noe tilbake. Det er ikke rettferdig. Det minste hun kan gjøre er å la deg være deg.

 

Sexen er et problem for deg, men det kan også være et tegn på at hun er "ferdig med deg". Mange folk starter å gi f og bare venter på at den andre parten skal avslutte.

 

Jeg vil si at det ikke er verdt å fortsette forholdet, men hvis du er glad i henne så er det vel verdt et siste forsøk. Med andre ord still henne et ultimatum. "Jeg liker ikke hvordan det er nå og hvis det ikke blir noen forbedring så tror jeg ikke dette vil fungere", så legger du frem dine ting og hva du trenger. Er hun glad i deg så burde det ikke være et problem å tilpasse seg en smule, det er jo ikke snakk om at hun skal bli en annen person.

[RRhoads]

Vært sammen i ett år og nå har dere sex 0-2 ganger i måneden? Det er ekstremt lite etter så kort tid sammen. Jeg vil tro det er forskjellig hvor mye sex man har etter ett år sammen, men jeg og samboeren hadde sex omtrent hver dag etter ett år sammen.

[AnonymDiskusjon]

 

 

 

Jeg har forklart henne at jeg ønsker å bedrive kveldene med hva jeg vil uten å få dårlig samvittighet, og jeg mener at det er bra at vi kan gjøre ting litt hver for oss. Det er hun ikke enig i. Ender oftest med at jeg kjeder meg, hvis vi gjør "hennes" ting flere kvelder på rad...

 

I helgene har jeg lyst til å dra ut på byen i ny og ne, mens hun heller vil være hjemme. Sexen har også dabbet av Vi har kanskje sex 0-2 ganger i måneden. Jeg har behov for masse sex, mens hun ikke har behov for like mye sex. Når vi har sex føler jeg at hun gjør det kun for min skyld. Ingen innlevelse eller noen ting. Hun vil aldri gjøre jobben selv lenger. Det foregår mest i misjonær. Jeg maser ikke på henne heller, for jeg respekterer et nei.

 

 

 

 

Det høres ut som du forteller om mitt forhold, som hun avsluttet for noen uker siden. Jeg kjedet meg mye med dama mi. Jeg prøvde veldig hardt en periode å få hun til å bli med på ting, men det kom alltid en unnskyldning. Så etterhvert så sluttet jeg å spørre, og det endte opp med at jeg dro ut av huset til kompiser, aktiviteter osv, så fort jeg fikk muligheten, ellers så satt jeg å spilte data. VI hadde sex rundt 2 ganger i mnd, og det er akkurat som du forklarer. Jeg ble så lei på slutten av dårlig sex, så jeg heller tok "saken i egne hender". 

 

Jeg prøvde å involvere meg i hennes liv, var med på x antall familiebesøk, prøvde hennes hobbyer. Til gjengjeld var hun aldri med meg på det jeg virkelig ville og drev med, vi var sammen i over 3 år og hun ble aldri med på å prøve min store lidenskap og min største hobby her i livet, alltid en unnskyldning, og viss vi skulle møtes på midten med en felles aktivitet ble det krangling. 

 

 

 

 

Det at hun ikke viser vilje til å gjøre ting du liker sammen med deg eller "klage" når du gjør dine ting er problemet. Etter hva du skriver så har du gitt av deg selv i forhold til å gjøre hennes ting uten å få noe tilbake. Det er ikke rettferdig. Det minste hun kan gjøre er å la deg være deg.

 

Sexen er et problem for deg, men det kan også være et tegn på at hun er "ferdig med deg". Mange folk starter å gi f og bare venter på at den andre parten skal avslutte.

 

Jeg var den som ga faen på slutten, sa nei til alt dama foreslo og "melka" ut forholdet, jeg følte at jeg gjorde det slutt før hun, bare jeg ikke sa noe. Er det noe jeg angrer mest på nå, så er det at jeg ikke gjorde det slutt før, jeg ble ekstremt negativ og irritert hele tiden, og jeg følte at jeg hadde eksen min oppover halsen. Fikk aldri fred og mye krangling fordi jeg ble sær.

 

Jeg har ikke vært sånn hele tiden, men det har skjedd veldig gradvis, og jeg har ikke merket det før etter det ble slutt. Jeg føler meg mer positiv nå, selv om jeg fordøyer bruddet og det er relativt ferskt. 

 

Jeg ringte eksen min ett par uker etter det ble slutt og sa unnskyld for oppførselen min de siste 2 - 3mnd av forholdet. Veldig lite stolt av hvordan jeg ble som person.  

Men, det som overrasket meg, var at hun fortsatt mente at grunnen til at forholdet gikk dårlig var min feil. Hun kalte meg selvopptatt og egoistisk, men har aldri innrømmet noe om seg selv, som hun kunne gjøre annerledes. Jeg sa blant annet at jeg synes det var skuffende at hun ikke ville bli med meg å prøve klatring (min lidenskap). Og til og med da, 2 uker etter det var slutt, så hadde hun en unnskyldning for hvorfor hun aldri ble med. Da gikk det opp for meg at jeg dette er noe jeg aldri skal falle tilbake til. 

 

Dette var en blanding av mine egne erfaringer og sortering av mine tanker. Jeg sier ikke at du bør gjøre det slutt, men tenke litt over hvordan du og hun er som person. Om du har forandret deg til det mer negative som person, jeg ville ihvertfall tenkt over det. 

 

 

 

Jeg har forklart henne at jeg ønsker å bedrive kveldene med hva jeg vil uten å få dårlig samvittighet, og jeg mener at det er bra at vi kan gjøre ting litt hver for oss. Det er hun ikke enig i. Ender oftest med at jeg kjeder meg, hvis vi gjør "hennes" ting flere kvelder på rad...

 

I helgene har jeg lyst til å dra ut på byen i ny og ne, mens hun heller vil være hjemme. Sexen har også dabbet av Vi har kanskje sex 0-2 ganger i måneden. Jeg har behov for masse sex, mens hun ikke har behov for like mye sex. Når vi har sex føler jeg at hun gjør det kun for min skyld. Ingen innlevelse eller noen ting. Hun vil aldri gjøre jobben selv lenger. Det foregår mest i misjonær. Jeg maser ikke på henne heller, for jeg respekterer et nei.

 

 

 

 

Det høres ut som du forteller om mitt forhold som hun avsluttet for noen uker siden. Jeg kjedet meg mye med dama mi. Jeg prøvde veldig hardt en periode å få hun til å bli med på ting, men det kom alltid en unnskyldning. Så etterhvert så sluttet jeg å spørre, og det endte opp med at jeg dro ut av huset til kompiser, aktiviteter osv, så fort jeg fikk muligheten, ellers så satt jeg å spilte data. VI hadde sex rundt 2 ganger i mnd, og det er akkurat som du forklarer. Jeg ble så lei på slutten av dårlig sex, så jeg heller tok "saken i egne hender". 

 

Jeg prøvde å involvere meg i hennes liv, var med på x antall familiebesøk, prøvde hennes hobbyer. Til gjengjeld var hun aldri med meg på det jeg virkelig ville og drev med, vi var sammen i over 3 år og hun ble aldri med på å prøve min store lidenskap og min største hobby her i livet, alltid en unnskyldning, og viss vi skulle møtes på midten med en felles aktivitet ble det krangling. 

 

 

 

 

Det at hun ikke viser vilje til å gjøre ting du liker sammen med deg eller "klage" når du gjør dine ting er problemet. Etter hva du skriver så har du gitt av deg selv i forhold til å gjøre hennes ting uten å få noe tilbake. Det er ikke rettferdig. Det minste hun kan gjøre er å la deg være deg.

 

Sexen er et problem for deg, men det kan også være et tegn på at hun er "ferdig med deg". Mange folk starter å gi f og bare venter på at den andre parten skal avslutte.

 

Jeg var den som ga faen på slutten, sa nei til alt dama foreslo og "melka" ut forholdet, jeg følte at jeg gjorde det slutt før hun, bare jeg ikke sa noe. Er det noe jeg angrer mest på nå, så er det at jeg ikke gjorde det slutt før, jeg ble ekstremt negativ og irritert hele tiden, og jeg følte at jeg hadde eksen min oppover halsen. Fikk aldri fred og mye krangling fordi jeg ble sær.

 

Jeg ikke vært sånn som hele tiden, men det har skjedd veldig gradvis, og jeg har ikke merket det før etter det ble slutt. Jeg føler meg mer positiv nå, selv om jeg fordøyer bruddet og det er relativt ferskt. 

 

Jeg ringte eksen min ett par uker etter det ble slutt og sa unnskyld for oppførselen min de siste 2 - 3mnd av forholdet. Veldig lite stolt av hvordan jeg ble som person.  

Men, det som overrasket meg, var at hun fortsatt mente at grunnen til at forholdet gikk dårlig var min feil. Hun kalte meg selvopptatt og egoistisk, men har aldri innrømmet noe om seg selv, som hun kunne gjøre annerledes, jeg sa blant annet at jeg synes det var skuffende at hun ikke ville bli med meg på klatring (min lidenskap). Og til og med da, 2 uker etter det var slutt, så hadde hun en unnskyldning for det. Da gikk det opp for meg at jeg dette er noe jeg aldri skal falle tilbake til.