Er det greit å få barn? Hvordan kan man være sikker på at barnet ønsker å bli født?

[AnonymDiskusjon]

Er det egoistisk å få barn?

 

Tenk om man får et barn som ikke ønsker å leve.

Anonymous poster hash: 7ad43...847

[Mr.Crypto]

Det å få barn er en del av naturen til oss mennesker. Dersom du selv ønsker å drive slekten din videre, burde du gjøre det dersom du har mulighet til det. Det finnes ingenting mer fantastisk her i verden enn å ha en datter eller en sønn. 

[Corp Por]

Om man spiser seg selv, blir man dobbelt så stor eller forsvinner man helt?

 

Jeg mener... det er en for abstrakt filosofering til å realistisk vurdere og langt mindre dømme noen for.

 

Det nærmeste jeg kan komme en realistisk tilnærming må være om det er egoistisk for mennesker å få barn dersom de selv ikke evner å ta vare på seg selv. Eksempelvis navere.

[AnonymDiskusjon]

Det nærmeste jeg kan komme en realistisk tilnærming må være om det er egoistisk for mennesker å få barn dersom de selv ikke evner å ta vare på seg selv. Eksempelvis navere.

Den har jeg også tenkt på. Men har også tenkt på om det er greit å få barn, om man fysisk ikke er perfekt. Nå er det jo kanskje litt vanskelig å vite om genene man fører videre er veldig gode. Men la oss si to personer med litt "dårlig gener" får et barn, er det dårlig gjort ovenfor barnet?

 

Har faktisk drevet å tenkt rundt det å få barn, og har i så fall lyst på et som er "perfekt".

 

Føler meg forsåvidt som en litt dårlig person på grunn av enkelte av mine tanker.

 

Anonymous poster hash: 7ad43...847

[Mr.Crypto]

 

Det nærmeste jeg kan komme en realistisk tilnærming må være om det er egoistisk for mennesker å få barn dersom de selv ikke evner å ta vare på seg selv. Eksempelvis navere.

 

Det utsagnet synes jeg virkelig ikke passer inn noen steder. Det at noen behøver hjelp av nav endrer ikke på noen som helst måte evnen til å ta vare på ett barn. 

[Isbilen]

Det å forplante seg er mer å betrakte som en biologisk funksjon vi er innstilt på å utfylle, enn et livsstilsvalg der man kan veie 50-50 for og imot. Det er ikke som "skal jeg kjøpe motorsykkel, eller skal jeg la være". Så nei, det er ikke egoistisk i utgangspunktet. Men vi kan jo se for oss situasjoner der det å få barn i hvert fall er lite gjennomtenkt. Uansett - klokken tikker. Det er bare en ørliten gruppe svært privilegerte menn som har hele livet på seg, resten av oss må få det unnagjort i løpet av pluss minus 40 år.

 

Med mindre man ser for seg en hypotetisk kjeltring-naver som i ond tro snylter så hardt som mulig og absolutt ikke ønsker å bidra på noen måte, er manglende evne til å ta vare på seg selv et problem samfunnet må ta mye av ansvaret for. Ressurssvake har det også med å få mange unger, så hvis dette ikke er ønskelig er beste medisin å løfte dem opp.

Endret 18. oktober 2016 av Isbilen

[Corp Por]

Jeg tror alle ønsker et barn som er "perfekt". Jeg vurderte mye gener med tidligere kjærester. Så mye trekk jeg ikke ville se i eget barn (hovedsakelig personlighetstrekk). Depresjoner, egoisme, tiltaksløshet etc. (En gneldrebikkje vil sannsynligvis få et kull med samme gemytt) men dette er tross alt veldig avhengig av miljøet du kan tilby avkommet.

 

Jeg tror nok at for de fleste av oss så er det noe som skjer i oss når vi treffer en spesiell person. Med mor til mitt barn var jeg ikke i tvil. For første gang i mitt liv var jeg sammen med en jente hvor jeg heller vil se henne i mitt barn enn meg selv. Jeg tror det er "genetisk" kjærlighet.

 

I utgangspunktet tror jeg det er veldig lite egoisme forbundet med å få barn.

Klart, det er noen som ikke innser at man begrenser mulighetene til et fremtidig barn dersom man ikke selv klarer å fungere i samfunnet men sålenge en selv har det godt så er det et vanvittig kostbart valg å ta. Man "mister" vanvittig mye når man bestemmer seg for å ta vare på en ny kar.

[23:4]

ønsker noen å bli født ? Kan ikke huske et slik ønske  Men takker Gud for livet, og gjør det beste ut av det. Barna grunnmuren i min tilværelse iallefall, det er mye ansvar og mye bekymringer men angrer ikke en eneste dag. Dette er et valg du tar, barnet har ikke noe valg like lite som du hadde det. Det er overhodet ikke egoisme i å få et barn, heller tvert om.

[€uropa]

Ja, det er egoistisk å få barn. Du gjør det i hvert fall ikke av hensyn til barnet. For hvis barnet ikke blir unnfanget, eksisterer det ikke, og da ha du heller ikke sviktet det.

 

Når det gjelder gener, er det svært få eller ingen av oss som er perfekte. Fra evolusjonens side holder det å overleve så lenge vi som art bare er akkurat gode nok til ikke å bli utryddet. Du klarer uansett ikke å plukke ut de personene som har tilnærmet perfekte gener og som derfor kvalifiserer til å få barn med.

 

Mindre egoistisk ville det vært å adoptere et barn, men det er en så lang, dyr og vanskelig prosess at det nesten ikke er et reelt alternativ. Fosterbarn kan man vurdere, men det kan innebære andre utfordringer.

 

 

Det nærmeste jeg kan komme en realistisk tilnærming må være om det er egoistisk for mennesker å få barn dersom de selv ikke evner å ta vare på seg selv. Eksempelvis navere.

 

Det utsagnet synes jeg virkelig ikke passer inn noen steder. Det at noen behøver hjelp av nav endrer ikke på noen som helst måte evnen til å ta vare på ett barn. 

 

 

Jeg ser ikke hvorfor det utsagnet er så skrekkelig. Det gjør liten forskjell hvis man tar imot støtte fra NAV i en periode mellom jobber eller liknende, men hvis det er en permanent løsning, vil man som regel ha trangere økonomi enn om man hadde jobbet. Selv om også NAV-klienter har råd til å fôre og ta vare på barna sine, er det vel ikke omstridt at god økonomi som i alt annet er en fordel når man har barn å forsørge.

 

Andre eksempler er mennesker som er hardt rammet av ulike fysiske og psykiske lidelser eller som ikke er villig til å ofre andre ting for å ta ansvaret.

[toro6]

Egoisme, altruisme, whatever.. Slapp av, naturen ser ut til å ha relativt god kontroll. Hvis barn flest hadde vokst opp til å mislike sin egen fødsel, ville vi ha dødd ut allerede..

[Zeph]

Kall det kva du vil, men mennesket, som alle andre levande organismar på jorda, er programmert til å formeire oss. Utviklinga av menneskets intelligens, spesielt dei siste hundre åra, har gjort dramatiske endringar i samfunnet der dette innsiktet blir sett på prøve.

 

Eit ufødt born kjem frå eit egg og ei sædcelle, og har ikkje noko bevissthet på eit sånt stadium. Vaksne menneske kan filosofere over om eit born ynskjer å bli født eller ei, men bornet har i utgangspunktet ikkje intelligens til å ta stilling til sånt. Bornet er i utgangspunktet programmert til i første omgang å overleve ved å innta næring og unngå ting som kan ta livet av det, og deretter formeire seg for å bringe vidare livet som oppsto på planeten for millionar av år sidan.

 

I dag kan me filosofere over om det er egoistisk å formeire seg, men i 99.999999% av tida liv har eksistert på jorda, har det ikkje fantes liv intelligent nok til å gjere den type refleksjonar. Mennesket er heilt unikt i det store biletet og kjem kanskje til å regjere på jorda heilt til den blir utsletta av sola, istider eller andre naturlege fenomen.

 

Før ein spør spørsmålet om det er egoistisk å få born bør ein kanskje sjå på definisjonen av egoisme:

 

Egoisme er en grunnleggende egenskap, og en etisk doktrine som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener den som handler.

 

I utgangspunktet er me programmert til å ta vare på oss sjølve. Skaffe mat, halde seg varm og trygg frå farar. Det kan ein sjå på som egoisme, sjølv om egoisme i dagens samfunn gjerne blir sett på som noko negativt. Å få born er sjølvsagt noko som tener ein sjølv, så det er ei egoistisk handling på lik linje med alt anna som passar med definisjonen. Sånn sett er alle levande vesen egoistiske sidan dei er interessert i å tene og ta vare på seg sjølv.

 

Ein konsekvens av vår intelligens er at me kan reflektere over livet og om ein har lyst å leve, men bornet har frå fødselen av ikkje denne type tankar, så ein nyfødd kan ikkje ha eit sånt ynskje. Bornet vil skaffe næring, blir eldre og formeire seg.

Endret 24. oktober 2016 av Zeph

[Bluehorse]

Jeg vil ikke ha barn

 

Jeg tenker hva er vitsen? Hvorfor skal jeg formere meg. Er det ikke nok mennesker der ute som får samfunnet til å gå rundt uavhengig om jeg produserer et avkom. Er det uansett i min interesse og tenke på hva som er best for flertallet? Eller er det noe jeg er hjernevasket til å tro. Det fins mange positive opplevelser og glede her i livet, men når jeg reflekterer over mitt eget liv så langt kan jeg oppsummere det som en lang skolering for å tjene kollektivet. Fra barnehage, til videregående, studier og næringsliv. Vi blir hjernevasket til å fokusere på status, og fasade, og vi motiveres av absurde idealer og desillusjonerte drømmer. Jeg har nok opplevd mer motgang enn jeg har hatt det bra og det samme gjelder for de rundt meg. Eksistensen jeg lever i i dag virker regelrett meningsløs, jeg gjør de samme tingene dag inn og dag ut kun for å overleve. Jeg hører på overfladiske mgmt presentasjoner, jeg sitter på bussen og obsererverer andres bekymringer, tanker og unødvendige mål her i livet. Vi fokuserer på hvordan vi skal fremstå for andre, som suksessfulle, flinke og gode eksempler. For hva? Vi glemmer faktisk at vi bare er mennesker. Skal jeg føde et barn inn i dette systemet? Hvor man vil oppdage den skjeve fordelingen og hvor korrupt det er etterhvert som man eldes? Og risikere at barn blir deprimerte og fyllt med angst. Du kan kalle meg egoistisk, men jeg mener det er mer egoistisk å skape et liv for å fylle tomrom, eller hva enn man motiveres av. Samfunnet dikterer oss og vi slukter det rent... 

[Skatteflyktning]

Er det egoistisk å få barn?

 

Tenk om man får et barn som ikke ønsker å leve.

 

Da vil det slutte å leve.

 

 

 

 

Er det egoistisk å IKKE få barn?

 

Tenk om man IKKE får et barn som ville ha ønsket å leve.

Endret 24. oktober 2016 av Skatteflyktning

[Kakofoni]

Jeg tenker det er barnets eget ansvar selv å forholde seg til livets realitet. Å ta slike valg på vegne av et annet menneske er umulig.

[Pusejenta]

Selvfølgelig er det egoistisk å få barn, men det betyr jo ikke at det er negativt. Det hadde kanskje vært bedre å adoptere et hjemløst barn istedetfor å føde eget barn.

 

Tror ikke at spedbarn har begrep om å ha lyst eller ikke lyst å bli født. Det at noen ikke vil leve er vel noe som man utvikler litt senere i livet. Tror jeg da

[sungun]

Hvorfor er det egoistisk å få barn?

 

-Man gir noen et liv. Største gaven av dem alle. Uten å kreve noe tilbake.

 

-Man er biologisk programert til å videreføre genene sine.

 

-Barn koster. Penger, tid og energi.

 

-Sammfunnet er avhengig av forplantning.

 

Det er uegoistisk å få barn.

[€uropa]

 

Er det egoistisk å få barn?

 

Tenk om man får et barn som ikke ønsker å leve.

Da vil det slutte å leve.

 

 

 

 

Er det egoistisk å IKKE få barn?

 

Tenk om man IKKE får et barn som ville ha ønsket å leve.

 

 

Da vil ikke det barnet eksistere og da kan du ikke ha gjort noe galt overfor det. Ulempen ved å ikke være født eksisterer ikke, men den potensielle ulempen ved å være født eksisterer.

 

Og det er ikke så enkelt som at et barn som ikke ønsker å leve bare slutter å leve. Når barnet ikke lenger vil leve, må det allerede ha hatt en ulempe ved å leve for å ta den vurderingen. Som i mye annet er det også utgangsbarrierer når man først er i live. Å forlate en jobb er ikke like enkelt som å begynne i den. Det er ikke likegyldig om man må rive et hus eller om det aldri hadde vært bygget.

 

Jeg tenker det er barnets eget ansvar selv å forholde seg til livets realitet. Å ta slike valg på vegne av et annet menneske er umulig.

 

Det samme som jeg sier til Skatteflyktning. Det er ikke et vanskelig valg hvis du baserer det på barnets interesse. Hvis ikke du får barn, har du egentlig ikke tatt et valg på vegne av et annet menneske, i hvert fall ikke et valg som det potensielle mennesket kan bry seg om, med mindre man tror på reinkarnasjon eller liknende. Hvis du derimot får barn, har du frarøvet et annet menneske et valg.

 

Dette er tanker som naturligvis vil vekke kognitiv dissonans hos mange da reproduksjon er en så naturlig del av livet og verden. Men det går ikke an å være mindre egoistisk når man får barn, enn om man ikke får barn, fordi det er et paradoks i å vurdere hva et menneske mener om ikke å være født.

 

Hvorfor er det egoistisk å få barn?

 

-Man gir noen et liv. Største gaven av dem alle. Uten å kreve noe tilbake.

 

-Man er biologisk programert til å videreføre genene sine.

 

-Barn koster. Penger, tid og energi.

 

-Sammfunnet er avhengig av forplantning.

 

Det er uegoistisk å få barn.

 

Nei, pensjonen din er avhengig av forplantning. Et liv er noe man har, men ingen gave man får, for man eksisterer ikke før man er i live. At barn koster, gjør det heller ikke mindre egoistisk. At du er villig til å ta kostnaden, reflekterer bare at det du får igjen er verdifullt for deg. Tyveri eller å kjøre en bil som forurenser er ikke noe mindre egoistisk fordi du bruker penger, tid eller energi på det.

 

Hva enn man er biologisk programmert til, ser jeg ikke hvorfor det er relevant for å vurdere egoismen. Vi er i stand til å overstyre de biologiske impulsene våre.

 

Redigert: Rettet skrivefeil.

Endret 9. november 2016 av Zarac

[sungun]

Men jeg er ikke avhengig av pensjonen min. Det burde ingen være. Pansjon er dessuten bare en av mange grunner til at samfunnet avhenger av å få tilført nye innbyggere, og en ganske ubetydelig sådan.

 

Jeg kaller det gave, jeg har gitt liv.

 

Jeg tar kostnaden for barnets skyld, det er ikke i stand til å forsørge seg selv. Jeg forventer ingen ting i retur og fikk ikke barn for å få noe igjen. Jeg tar vare på barnet, for barnets skyld.

 

Jeg kunne brukt tid, energi og penger på egne interesser som lider av utgiftene til barn.

 

Vi er ikke slaver av våre biologiske drifter, men er programert for forplantning og har (kjemiske) incentiver for det og det bidrar til en beslutning om å få avkom.

 

Å forplante seg er meningen med livet. En (obligatorisk) oppgave. Egoisten i meg foretrekker vin, raske biler, gåselever osv

Endret 9. november 2016 av sungun

[Skatteflyktning]

Da vil ikke det barnet eksistere og da kan du ikke ha gjort noe galt overfor det. Ulempen ved å ikke være født eksisterer ikke, men den potensielle ulempen ved å være født eksisterer.

Så lenge ulempen kun er potensiell så eksisterer den ikke.

 

Akkurat som du påpeker at det potensielle barnet ikke eksisterer om det ikke blir født men forblir bare potensielt.

 

To be or not to be ....

Endret 9. november 2016 av Skatteflyktning

[Kakofoni]

Det samme som jeg sier til Skatteflyktning. Det er ikke et vanskelig valg hvis du baserer det på barnets interesse. Hvis ikke du får barn, har du egentlig ikke tatt et valg på vegne av et annet menneske, i hvert fall ikke et valg som det potensielle mennesket kan bry seg om, med mindre man tror på reinkarnasjon eller liknende. Hvis du derimot får barn, har du fraværet et annet menneske et valg.

Du har ikke tatt fra et annet menneske et valg ved å bli født. Hvis barnet ikke var blitt født, hadde det ikke hatt muligheten til å velge noe som helst. Du har tross alt kun mulighet til å velge gjennom å eksistere som menneske.

 

Dette er tanker som naturligvis vil vekke kognitiv dissonans hos mange da reproduksjon er en så naturlig del av livet og verden. Men det går ikke an å være mindre egoistisk når man får barn, enn om man ikke får barn, fordi det er et paradoks i å vurdere hva et menneske mener om ikke å være født.

For meg er det helt uproblematisk at folk velger å ikke få barn. Jeg sier heller ikke at det er mindre egoistisk å få barn, jeg mener bare at det er en umulighet å ta et valg på vegne av et menneske på denne måten.