Problemer med min samboer, føler meg kvelt i forholdet

[AnonymDiskusjon]

Har en samboer som er veldig krevende mtp. oppmerksomhet. La meg bare begynne med å si at jeg gjør mye sammen med henne, koselige kvelder, turer til utlandet, etc. Her er det bare fint. Men: 

 

Noen eksempler:

- Jeg har en bestevenn som bor i en annen by i Norge, og jeg prøver å dra på besøk dit i alle fall 2 ganger i året. Hvis jeg skal dra på besøk en helg så er det hver gang en lang prosess med at hun gir meg dårlig samvittighet for at jeg "forlater henne", og når jeg først er der, så må jeg tekste og snakke med henne hele tiden. Om ikke så føler hun seg forlatt.. Så da er jeg på besøk hos bestevennen min, som jeg ser noen ganger i året, men må sitte på telefonen og tekste hele tiden, og snakke i timesvis på kvelden ellers så føler hun seg forlatt.. Sukk. Og prøver jeg å ta opp at dette er problematisk for meg, så sier hun bare at jeg ignorerer følelsene hennes. 

 

- Hun misliker sterkt at jeg er så interessert i poker. Jeg liker å spille det med venner iblant (ca en gang i måneden), og av og til drar jeg noen få turneringer andre steder. Dette liker hun ikke, og når jeg ville dra til NM neste måned fordi jeg hadde fått gratis billett, så var ikke det noe hun var komfortabel med. Selv når jeg sier at dette er veldig viktig for meg, så svarer hun bare med at hun ikke vil være alene, og at jeg ikke bryr meg om henne om jeg drar. "Er poker viktigere enn oss?" Hvorfor må det være enten eller?..    

 

- Jeg var med hennes familie i jula i fjor, og i år vil jeg hjem til min familie. Virker fair spør du meg. Dette liker hun virkelig ikke. Hun sier jula er helt ødelagt uten meg. Men hun vil ikke være hos min familie i jula.. Ikke at hun ikke liker dem, men moren hennes har kreft (men har vært stabil på medisinen i flere år) så hun vil være hjemme. Forståelig nok, i år feirer vi jul hos hver vår familie, det er jo helt vanlig. Enkelt og greit, ikke sant? Not so much.. Med mindre jeg også er der så er jula ødelagt. Så jeg får aldri være med min familie i jula? Bør jeg bare godta dette?.. 

 

Er glad i henne så klart, men alt er bare så utrolig slitsomt. Alt er en kamp når jeg skal gjøre noe uten henne. Dra på guttetur til England? Det virker utenkelig at jeg kunne dratt på uten at hun hadde gjort hele den "forlater", "du bryr deg ikke om meg" lista. 

 

tldr: Hun vil aldri at jeg skal dra plasser uten henne. Og gjør jeg det så blir det alltid dårlig stemning og bråk, og virker som at jeg har brukt opp "kvota" for en lang tid om jeg gjør det.. 

Anonymous poster hash: 0dff6...d1d

[Enlightened]

 

Har en samboer som er veldig krevende mtp. oppmerksomhet. La meg bare begynne med å si at jeg gjør mye sammen med henne, koselige kvelder, turer til utlandet, etc. Her er det bare fint. Men: 

 

Noen eksempler:

- Jeg har en bestevenn som bor i en annen by i Norge, og jeg prøver å dra på besøk dit i alle fall 2 ganger i året. Hvis jeg skal dra på besøk en helg så er det hver gang en lang prosess med at hun gir meg dårlig samvittighet for at jeg "forlater henne", og når jeg først er der, så må jeg tekste og snakke med henne hele tiden. Om ikke så føler hun seg forlatt.. Så da er jeg på besøk hos bestevennen min, som jeg ser noen ganger i året, men må sitte på telefonen og tekste hele tiden, og snakke i timesvis på kvelden ellers så føler hun seg forlatt.. Sukk. Og prøver jeg å ta opp at dette er problematisk for meg, så sier hun bare at jeg ignorerer følelsene hennes. 

 

- Hun misliker sterkt at jeg er så interessert i poker. Jeg liker å spille det med venner iblant (ca en gang i måneden), og av og til drar jeg noen få turneringer andre steder. Dette liker hun ikke, og når jeg ville dra til NM neste måned fordi jeg hadde fått gratis billett, så var ikke det noe hun var komfortabel med. Selv når jeg sier at dette er veldig viktig for meg, så svarer hun bare med at hun ikke vil være alene, og at jeg ikke bryr meg om henne om jeg drar. "Er poker viktigere enn oss?" Hvorfor må det være enten eller?..    

 

- Jeg var med hennes familie i jula i fjor, og i år vil jeg hjem til min familie. Virker fair spør du meg. Dette liker hun virkelig ikke. Hun sier jula er helt ødelagt uten meg. Men hun vil ikke være hos min familie i jula.. Ikke at hun ikke liker dem, men moren hennes har kreft (men har vært stabil på medisinen i flere år) så hun vil være hjemme. Forståelig nok, i år feirer vi jul hos hver vår familie, det er jo helt vanlig. Enkelt og greit, ikke sant? Not so much.. Med mindre jeg også er der så er jula ødelagt. Så jeg får aldri være med min familie i jula? Bør jeg bare godta dette?.. 

 

Er glad i henne så klart, men alt er bare så utrolig slitsomt. Alt er en kamp når jeg skal gjøre noe uten henne. Dra på guttetur til England? Det virker utenkelig at jeg kunne dratt på uten at hun hadde gjort hele den "forlater", "du bryr deg ikke om meg" lista. 

 

tldr: Hun vil aldri at jeg skal dra plasser uten henne. Og gjør jeg det så blir det alltid dårlig stemning og bråk, og virker som at jeg har brukt opp "kvota" for en lang tid om jeg gjør det.. 

 

Anonymous poster hash: 0dff6...d1d

 

Sykelig oppmerksomhetsbehov høres det ut som. Hun lider nok av ekstrem sjalusi, og det er selvsagt ikke greit at hun krever at du skal være med henne hele tiden.

 

Det er dog veldig forståelig at hun vil være med moren sin siden hun har kreft, og det synes jeg egentlig at du bør være med på. Ville ikke du vært hjemme i julen om du ikke visste hvor lenge moren din har igjen?

Endret 18. oktober 2016 av Enlightened

[G27]

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1743985&do=findComment&comment=23518921

 

Verdt å lese her. Samme problemstilling.

 

Likte tipset hvor du bør prøve å gjøre noe spesielt for henne innimellom. Vise hvor mye hun betyr for deg. Det vil gjøre at hun får større tillit til deg, og større tro på at du virkelig elsker henne. Da blir hun nok ikke så 'bekymret' og usikker når du drar på turer alene osv.

[Løgn]

Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom kjærlighet og skyldfølelse. Det siste er hva som kveler deg.

Er du sammen med henne fordi du virkelig vil?

Eller er det mest fordi du føler at du må?

[Gjest Bruker-239845]

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1743985&do=findComment&comment=23518921

 

Verdt å lese her. Samme problemstilling.

 

Likte tipset hvor du bør prøve å gjøre noe spesielt for henne innimellom. Vise hvor mye hun betyr for deg. Det vil gjøre at hun får større tillit til deg, og større tro på at du virkelig elsker henne. Da blir hun nok ikke så 'bekymret' og usikker når du drar på turer alene osv.

 

Jeg likte også det rådet og skal ta det til etterretning selv. Ikke fordi jeg har problemer som trådstarter, men fordi det var et godt råd i seg selv.

 

Jeg synes trådstarter kan forsøke noe slikt, men når jeg leser det han beskriver, så virker det som en håpløs situasjon. Det er dog vel verdt å prøve.